Energibruk i Norge Terje Stamer Wahl, NVE Vestfold Energiforum september 2006
Disposisjon NVEs oppgaver på energibruksområdet Sektorvis stasjonær energibruk i Norge utviklingstrekk og påvirkningsfaktorer Myndighetenes virkemidler for å påvirke energibruken Fremskrivninger 2
NVEs oppgaver innen energibruk (fra OEDs tildelingsbrev) 3 Høy kompetanse Vurdere om rammebetingelsene fungerer bra God kunnskap om forbruksutviklingen og faktorene som påvirker forbruket Bidra til bedre fakta- og statistikkgrunnlag om energibruk Vurdere hvordan fremtidige endringer i energibruk vil influere på utviklingen i energisektoren Analysere hvordan sluttbrukerfleksibiliteten kan forbedres Implementere og administrere ordninger bl.a. innen energimerking hvitevarer, bygningsenergidirektivet, PFE Bestemmelser i hht energiloven, bl.a. automatisk måleravlesning, krav til forbrukerinfo på faktura
Energimixen har vært i kontinuerlig endring de siste 100 årene (nyttiggjort energi, ekskl. transportsektoren) Diagram: Nyttiggjort energi til stasjonære formål utenom kraftintensiv industri 4
5 Sektorvis sluttbruk av energi, TWh (Kilde: SSB) 250 200 150 100 50 Andre Transport Husholdninger Tjenesteytende Industri - 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 TWh
Faktorer som påvirker utviklingen i energibruken Energipriser Livsstil, adferd Teknologi Infrastruktur, fleksibilitet Endringer i markeder, konjunkturer Aktivitet Intensitet Struktur Tilgang på ulike innsatsfaktorer 6 Offentlige incentiver Klima, temperatur Offentlige pålegg
2002 2004 7 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Sluttbruk i industrien, TWh (Kilde: SSB) Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 1978 1976
Sluttbruk i industrien etter industrisektor (Kilde: IFE / Odyssee MURE) 90 Energy use (TWh) 80 70 60 50 40 30 20 Mineral mining Other Equipment Food Non metallic minerals Non ferrous metals Iron and ferroalloys Chemicals Paper, pulp, printing 10 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 8
Effekt av (endringer i) aktivitet, struktur og intensitet i industrien (kilde: IFE / Odyssee MURE) 1,25 1,20 1,15 1,10 1,05 Actual Activity Intensity Structure 1,00 0,95 0,90 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 9
Sluttbruk tjenesteytende sektor, TWh. (Kilde: SSB) 30 25 20 15 10 Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke 5 0 10 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004
Indikatorer, tjenesteytende sektor (kilde: IFE / Odyssee MURE) 1.10 1.05 1.00 0.95 0.90 0.85 0.80 energi/s yssels att energi/areal energi/bruttoprodukt 0.75 0.70 0.65 0.60 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 11
Er nye næringsbygg energieffektive? (Kilde: Enovas bygningsnettverk) 12
Formålsfordelt energibruk i næringsbygg stor usikkerhet (Kilde: Modellbyggprosjektet, Enova) 100 % 80 % 60 % Diverse Kjøling Lys Pumpe/vifter Varmtvann Ventilasjon Varme 40 % 20 % 0 % Barneskoler (7) Sykehjem (4) Kontorer (8) Skolebygg (4) 13
Andel næringsbygg med vannbåren varme, i prosent (Kilde: OED/NVE/Prognosesenteret) 70 60 50 40 30 Nye Eksisterende 20 10 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 14
15 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Sluttbruk husholdningene,twh (Kilde: SSB) Distr. Heat Electrisity Gas Petro Bio Coal, coke 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 1976
Energibruk i husholdninger 180 170 160 PJ 150 140 130 120 Final energy Final climate corrected Useful energy climate corrected 110 100 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 16 Kilde: IFE/SSB
Indikatorer, husholdningssektoren (Kilde: IFE / Odyssee MURE) 110 100 90 kwh/person kwh/hus holdning kwh/m ² 80 kwh/privat kons um 70 60 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 17
Energibruk i husholdningene dekoblet fra konsum? (index, 1976 = 100) 250 200 150 100 50 0 Konsum i husholdninger Energibruk i husholdningene 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 18
Elektrisitetspriser, husholdningene Power price to households Øre/kWh ( 2002-prices 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 Power price incl. grid tariff Electricity tax Value added tax Source: NVE 19
Formålsfordelt energibruk i husholdningene (prosent) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 41 24 31 ERÅD 1990 SSB 1990 24 19 SSB 2001 13 14 14 14 10 11 11 8 5 3 4 2 2 11 21 18 20 Romoppvarming Vannvarming Belysning Vasking Kjøling/frysing* Tørking Annet
Boliger - Oppvarmingskilder Basert på SSBs FOB 2001, % av boliger som har: Elektriske ovner eller varmekabler 97 Ovn for olje/parafin 20 Vedovn/peis 72 Felles sentralfyr 5 Fjernvarme 1 Egen sentralfyr 2 Varmepumpe 0 (5+) Annet 2 21
Ulike boligtyper ulike forutsetninger (Kilde: SSB, FoB 2001) Kun el Fjernvarme/ Sentralfyring Eneboliger/ våningshus 7 % 2 % Blokkleiligheter 49 % 22 % 22
Ved viktigste fleks.kilde i boliger 72% av boligene kan fyre med ved Andel av veden i peis/ovn Nær 20% har ved som hovedopvarmingskilde 100 Stadig flere moderne, rentbrennende ovner Moderne ovner med virkningsgrad 70 80 %, gamle med 40 50 % Moderne ovner enklere å regulere, enklere bruk, design/møbel 80 60 40 20 Peis Ovn, gml teknologi Ovn, rentbrennende 23 Vedtilfanget er begrensende? 0 2 000 2001 2 002 2003 2004 2005
Viktige offentlige virkemidler for endret/redusert energibruk 24 Skatter/avgifter, f.eks. svovelavgift, elavgift (Stortinget) Forskning (Forskningsrådet) Regelverk energi i bygninger (Bygningsteknisk etat) Tekniske forskrifter Husbanklån/ -støtte (Husbanken) Regelverk energi (NVE) Direktiver => Energimerking hvitevarer, bygninger Informasjon på faktura, aut. måleravlesning større kunder Støtteordninger (Enova) Enovas mål bl.a. knyttet til redusert energibruk og økt bruk av vannbåren varme basert på ny fornybar energi og spillvarme
Hovedpunkter i EUs direktiv om energieffektivitet i bygninger beregningsmetodikk for energibruk energibehov i nye bygg og i store bygg som renoveres energiattest (merking) for bygninger og boliger inspeksjon (ettersyn) av kjelanlegg og klima-anlegg kompetanse og uavhengighet hos aktørene ( ekspertene ) som skal utstede attester og foreta inspeksjoner 25
Relevant for Norge? Energibruk i norske bygninger er ca. 82 TWh/år, eller 38 % av total energibruk utenom energisektorene Ingen annen sektor i Norge har hatt større vekst i sin energibruk de siste 30 årene enn byggsektoren Besparelser på mer enn 10 % ofte realistisk ved beskjedne investeringer og strukturert energioppfølging 26
Hva vil vi oppnå? Redusert energibruk i nye og eksisterende bygninger Dette skjer gjennom mekanismene i direktivet: Byggeforskriftenes minimumskrav Incentiv til eiendomsmarkedet: Økt verdi ved god energistandard Veiledning til bygningseiere Forbrukerinformasjon: Økt kunnskap ved kjøp og salg Bedre kvalitet og lavere priser på varer og tjenester som kan bidra til energieffektivisering Økt bevissthet om energieffektivitet i bygningssektoren 27
www.bygningsenergidirektivet.no 28
Modeller/metoder benyttet for fremskrivning av el-/energibruk SSB benytter makro likevektsmodell MSG-6 i kombinasjon med den nordiske kraftmarkedsmodellen Normod-T (14 regioner 8 i Norge og 6 i øvrige Norden) IFE bestemmer etterspørsel etter energi sektor- /bransjevis (utenfor modell), benytter MARKAL til å velge mellom tilgjengelige teknologier for optimal sammensetning av energisystemet NVE foretar en teknisk fremskriving, modifiserte trendforlengelser av det historiske forbruket. 29
2001 2004 Fremskrivninger for 2020 IFE SSB NVE Kraftforbruk Netto totalt kraftforbruk, TWh 113,3 112,2 113,0 130,0 128,7 Kraftintensiv industri, TWh 32,8 34,0 32,2 30,0 34,0 Alminnelig forsyning, TWh 80,5 78,2 Alm fors., temp.korr, TWh 81,1 81,6 80,8 100,0 94,7 Husholdninger, TWh 36,2 35,4 38,6 48,4 38,6 Annen industri, TWh (inkl. treforedling) 16,7 16,5 15,6 19,8 20,1 Andre næringer**, TWh 28,2 29,7 26,6 31,8 36,1 Kraftpris Engrospris elektrisk kraft, faste 2005-priser, øre/kwh 19,8 24,8 25,0 25,4 25,0 Årlige vekstrater Netto totalforbruk, % 0,0 0,9 0,9 Kraftintensiv industri, % -0,3-0,8 0,0 Alminnelig forsyning, % -0,1 1,3 0,9 Husholdninger, % 0,5 2,0 0,5 30 Annen industri (inkl. treforedling), % Andre næringer, % -0,3-0,7 1,1 0,4 1,2 1,2
Fremskrivningene oppsummert 31 Ikke store forskjeller mellom SSB, IFE og NVE i forventet utvikling i underliggende etterspørsel frem mot 2020 Forutsetningene er ikke tilsvarende like, resultatene viser større forskjeller på sektornivå. IFE alene om å tydeliggjøre hvilken viktig rolle energieffektivisering og overgang til andre energibærere kan få SSB forventer langt sterkere vekst i husholdningenes elektrisitetsforbruk enn de øvrige. NVE forventer sterkere vekst enn de øvrige i annen industri, og noe sterkere vekst enn de øvrige i tjenesteytende sektor. Forståelsen (og modellering) av sammenheng mellom påvirkningsfaktorer og energibruk mangelfull hos alle Betydelig behov for bedre grunnlagsdata og analyseverktøy i arbeidet med fremskrivninger av energibruk viktig for utviklingen av energisystemet og utforming av virkemidler
Kraftbalansen 2010 2020 (Kilde: NVE 2005) 145 140 135 130 130 TWh 136 TWh 140 TWh Underbalanse Utkobling elkjel 125 120 Import TWh 115 Ny vindkraftproduksjon 110 105 100 Ny vannkraftproduksjon Gasskraft 95 Øvrig produksjon 32 90 85 Normal Tørr Normal Tørr Normal Tørr 2015 2020 Eksisterende vannkraft