Nasjonal Paramedic Utdanning Pilotkullet Høgskolen i Lillehammer 2003-2005 OPERATIV LEDER HELSE Problemformulering: Hvordan kan jeg som utdannet Nasjonal Paramedic drive veiledning og undervising i Operativ Leder Helse rollen? Avsluttende oppgave i forbindelse med ambulansepraksis av: Sindre Aslaksen 1
2
INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 INNLEDNING... 4 1.1 Bakgrunn for valg av tema... 4 1.2 Avgrensning og presisering av problemstilling... 4 1.3 Metodevalg... 5 2.0 OPERATIV LEDER HELSE... 6 2.1 Hva er operativ leder?... 6 2.2 Når er det behov for å opprette operativ leder helse?... 6 2.3 Lederegenskaper... 6 2.4 De tre K er... 7 2.4.1 Koodinering... 7 2.4.2 Kommunikasjon... 7 2.4.3 Kontroll... 7 2.5 Viktige sammarbeidspartnere til OLH og deres funksjoner... 8 2.5.1. Skadestedsleder... 8 2.5.2 Fagleder Brann... 8 2.5.3 Fagleder Helse... 8 2.5.4 AMK... 8 2.5.5 Leder samleplass ( større ulykker )... 9 2.5.6 Leder innbringertjenesten ( større ulykker )... 9 2.5.7 NK OLH ( større ulykker )... 9 2.6 Hvordan jobber en ambulansearbeider i OLH rollen?... 9 3.0 HVORDAN KAN NASJONAL PARAMEDIC UTDANNING BIDRA TIL ET LØFT I OLH ROLLEN?... 11 3.1 Undervisning... 11 3.2 Veiledning... 13 4.0 KONKLUSJON... 14 5.0 EVALUERING... 15 6.0 LITERATURLISTE... 16 3
1.0 INNLEDNING Operativ leder helse er en omfattende rolle som ambulansearbeideren må tre inn i. Det er av svært stor betydning at rett pasient blir fraktet til rett tid og rett sted. Det finnes ingen generell utdanning eller kurs i å lære opp ambulansepersonell i denne rollen i grunnutdanningen. Jeg ønsker med denne oppgaven å sette fokus på Operativ leder helse funksjonen og hvordan jeg som utdannet Nasjonal Paramedic kan bidra til opplæring i denne viktige rollen. 1.1 Bakgrunn for valg av tema I forbindelse med studiene i Nasjonal Paramedic vil min avsluttende oppgave handle om Operativ leder helse rollen, samarbeidspartnere og opplæring. Valg av tema gjorde jeg ut i fra at jeg er engasjert i OLH rollen, og fordi kollegaer har etterlyst undervisning i fagområdet. Hvordan jeg og andre som har gått Nasjonal Paramedic Utdanning løfte kompetansen hos en grunnutdannet ambulansearbeider, var et emne jeg hadde lyst til å fordype meg i. Jeg synes det er et viktig tema å sette fokus på siden det er et stort ansvar å påta seg OLH rollen. 1.2 Avgrensning og presisering av problemstilling Jeg har prøvd å få med meg det viktigste innen emnet og mest nødvendige for den daglige tjenesten. Teoridelen omhandler Operativ leder helse funksjonen, de ulike etatene og deres arbeidsoppgaver. Alle funksjonene blir ikke brukt i det daglige, men jeg har valgt å ta det med for å vise betydningen av hvordan redningstjenesten er bygd opp. Drøftingsdel beskriver hva jeg har gjort for å bidra til kompetanseheving innefor OLH funksjonen. Den skildrer kursets undervisningsplan og min funksjon. Medisinsk behandling blir omtalt i svært liten grad. Debrifing blir nevnt, men pga oppgavens omfang, har jeg ikke kunnet gå nærmere inn på hva det innebærer. Problemstilling: Hvordan kan jeg som utdannet nasjonal paramedic drive veiledning og undervisning i operativ leder helse rollen? 4
1.3 Metodevalg En metode er en framgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap (Dalland, 2001, s.71) Jeg har valgt et litteraturstudie, som jeg har knyttet opp mot mine egne erfaringer. Jeg har brukt pensumlitteratur og undervisningsmateriell fra utdanningen. 5
2.0 OPERATIV LEDER HELSE Operativ leder helse er ansvarlig for organiseringen, ledelsen og koordineringen av det operative helseapparat. Praksis har vist at fagleder helse vil være sterkt engasjert i den praktiske skadebehandlinga, slik at det blir liten tid til stabsfunksjonene. Operativ leder helse er derfor den leder på helsesiden som skadestedslederen som oftest vil ha å forholde seg til. (Direktiv for politi om redningstjenesten pkt. 3.2.1) 2.1 Hva er operativ leder? Den ledende ambulansearbeideren på første ambulanse på et skadested har i oppgave å etablere rollen som operativ leder helse (OLH) og skal samarbeide nært med Skadestedsleder. Hans viktigste oppgave i denne rollen er å styre et samspill mellom mennesker for å oppnå en rask og sikker redningsinnsats med maksimal ressursutnyttelse. Det oppnår OLH ved å ha kontroll over den medisinske innsatsen på skadestedet gjennom organisering av skadestedet, disponering og oppfølging av personell. Prioritering av egensikkerheten skal alltid komme i først rekke. En dyktig leder er forberedt, motivert og jobber målrettet for å gjøre en best mulig innsats. For å kunne utfylle rollen sin som leder på en effektiv måte må man ha kunnskaper om redningstjenestens oppbygning og lokale ressurser, iverksette effektive og riktige prioriteringer, samt ha oversikt og inneha ledelse over arbeidet. (Richardsen, 2005, Østbø, 2005) 2.2 Når er det behov for å opprette operativ leder helse? I redningsarbeid med flere etater i innsats, er det behov at alle enheter oppretter sine lederfunksjoner. Ambulansetjenesten iverksetter OLH rollen når det vil foregå redningsarbeid som omfatter to eller flere ambulanser eller samarbeid med andre etater. 2.3 Lederegenskaper Operativ leder helse må være tydelig og bevisst på sin rolle som leder og ha fokus på oppgaven. For å kunne lykkes med rollen som OLH er evnen til å tenke proaktivt en enestående egenskap. Har lederen dette karaktertrekket, har han på vei ut og ved ankomst skadestedet allerede tenkt igjennom mulige scenarier og løsninger på dem i forkant. Lederstilen er avhengig av situasjonen og det enkelte oppdrag. I den første tiden på et 6
skadested kan det være uoversiktlig og kaotisk. Operativ leder helse må ta beslutninger og legge en plan og han må stole på de beslutningene han tar. Det vil ikke være rom for drøftninger i den første akutte fasen, men det er mulig at det åpner for innspill og drøftninger med annet ambulansepersonell senere i aksjonen. En god leder kjennetegnes ved at han er synlig og tilgjengelig for sine underledere og andre samarbeidspartnere. Han må kunne gi klare ordre, motivere og gi positive tilbakemeldinger underveis til sine medarbeidere der dette er naturlig. Nonverbal kommunikasjon ved øyekontakt, kroppsbruk og direkte verbal kommunikasjon er hjelpemidler lederen kan bruke for å formidle sine kommandoer og gjøre seg forstått på og som er helt avgjørende for resultatet. (Richardsen, 2005) 2.4 De tre K er Koordinering Kommunikasjon Kontroll 2.4.1 Koodinering OLH koordinerer alt helse personell på skadested, melder til skadestedsleder ved behov for annet mannskap eks. politi, brann eller frivillig org. ( Røde Kors, Sivilforsvar ). 2.4.2 Kommunikasjon OLH må ha en god kommunikasjon med de andre faglederene, helsepersonellet og AMK. OLH må være klar og tydelig i kommunikasjonsmåten han velger. 2.4.3 Kontroll OLH skal få oversikt over skadestedet og antall skadde personer, samt grad/type skade. Dette for å legge en plan for videre redningskjede og hvilke ressurser som trengs. Her vil det være viktig å kunne se mulig problemstillinger som kan komme (proaktiv). Når OLH har fått oversikten/kontroll, er det av stor betydning å klare å beholde den. 7
2.5 Viktige sammarbeidspartnere til OLH og deres funksjoner 2.5.1. Skadestedsleder Skadestedsleder ( SKL ) politimann, er øverste sjef på skadested. SKL har kontinuerlig kontakt med Lokal redningssentral ( LRS ). Han skal i sammråd med de andre faglederne legge en strategi for det videre redningsarbeidet, samtidig som ressursbehovet kartlegges. SKL må også planlegge og tilrettelegge forholdene slik at de andre instansene skal kunne utføre sine oppgaver på en best mulig måte. Kommandoplass (SKL KO) opprettes og ledes av SKL og er et avtalt samlingssted som de ulike faglederene møtes og leder aksjonen utifra. SKL utpeker også en polititjenestebetjent til Fagleder Orden (FO), som har ansvaret for sperring, ambulansekontrollpunkt, trafikkløsninger, landingsplass for helikopter og presse. (Richardsen, 2005) 2.5.2 Fagleder Brann Fagleder Brann (FB) er SKLs sikkerhetsrådgiver. Han har ansvar for å organisere og lede brannforebyggende arbeid, frigjøring, redning og annet sikkerhetsarbeid. FB er ansvarlig for å sikre og klarere skadestedet for innsatspersonellet som for eksempel ved ulykker ved farlilg gods, brann og røykutvikling. Han er sjef på skadestedet hvis ikke politiet er ankommet. (Richardsen, 2005) 2.5.3 Fagleder Helse Fagleder helse er en lege. Dette kan være en kommunelege, lege fra sykehus eller luftambulanselege. FH har ansvaret for alt medisinsk arbeidet på skadestedet og skal påse at prioritering og evakuering foregår på en hensiktsmessig måte. FH skal rapportere til SKL og være hans rådgiver i medisinske spørsmål, samt samarbeide tett med OLH. (Richardsen, 2005) 2.5.4 AMK Akutt medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) varsler og koordinerer alle operative ambulanser, legevaktsleger, luftambulansetjenesten og sykehusressurser. AMK veileder innringer i viktige tiltak og førstehjelp i påvente av at kvalifisert personell ankommer. OLH informerer AMK kontinuerlig om skadestedets omfang, antall skadde og type skader. OLH 8
melder til AMK om behov for helseressurser. AMK imformerer fortløpende de aktuelle sykehusene som skal ta imot pasienter.(richardsen, 2005) 2.5.5 Leder samleplass ( større ulykker ) Leder samleplass har ansvaret for opprettelse og drift av samleplassen og for behandling og prioritering av de skadede som bringes dit. Denne funksjonen er underlagt FH, og rolleinnhaver samarbeider med OLH. (Direktiv 3) 2.5.6 Leder innbringertjenesten ( større ulykker ) Leder innbringertjenesten har ansvaret for å styre bårepersonell som skal frakte skadde fra skadested til samleplass. (Direktiv 3) 2.5.7 NK OLH ( større ulykker ) NK-OLH er ingen funksjon som er beskrevet i direktivene for redningstjenesten. Dette er noe OLH må ta stilling til, om det er behov og ressurser til å opprette denne funksjonen. Rollen går ut på å avlaste OLH i sine gjøremål og oppgaver. 2.6 Hvordan jobber en ambulansearbeider i OLH rollen? På vei ut til et skadested begynner OLH å samle informasjonen han får fra AMK og hvilke ressurser som er på vei ut. Ved ankomst skadested, er det viktig å bruke øynene og sansene aktivt for å hente inn informasjon om farer. Egensikkerhet er første prioritet. Ambulansen må parkeres hensiktsmessig, for å hindre at den ikke blir innestengt og hindrer brannvesenet i å kjøre frem til ulykkesstedet. (For eksempel ved hurtigfrigjøring og brann). OLH sikrer skadestedet ved å se etter eventuelle farer. Ambulansepersonell skal forholde seg til sikkerhetsanvisninger fra SKL eller FB, dersom noen av disse instansene er ankommet før. Ved større ulykker blir den første oversikten grov og basert på observasjon av ulykkesstedet og informasjon fra tilstedeværende. Hvilken type ulykke er det snakk om? Hvor mange skadde? Tilstanden til pasienten(e)? Skademekanisme? Dette er viktig informasjon som OLH bruker for å kunne håndtere situasjonen og hvilke ressurser som er nødvenige for å løse oppdraget. Det er derfor av stor betydning at AMK får en rask tilbakemelding basert på den første oversikten og antall skadde, slik at AMK kan mobilisere flere nødvendige ressurser dersom det skulle være behov for det. I den første fasen av skadestedsarbeidet starter 9
makkeren til OLH med livreddende førstehjelp som frie luftveier, stablit sideleie og stans av truende ytre blødninger. OLH skal bidra i dette arbeidet, men skal så fort det er ankommet flere helseressurser skal OLH trekke seg bort fra pasientbehandling og arbeide videre med det operative, som å ta imot ressursene som ankommer, fordele oppgaver og samarbeider med SKL. FB osv.. AMK skal så snart det er mulig få en detaljert tilbakemelding på antall involverte, deres tilstand og etter hvert som pasienten blir evakuert til sykehus eller legevakt. OLH er den av helseressursene som sist forlater skadestedet og etter aksjonen avgjør om det er behov for en eventuell debrifing. (Richardsen, 2005) 10
3.0 HVORDAN KAN JEG SOM UTDANNET NASJONAL PARAMEDIC DRIVE VEILEDNING OG UNDERVISNING I OPERATIV LEDER HELSE ROLLEN? For å lykkes i rollen som Operativ leder helse, må ambulansearbeideren ha kunnskaper om oppbygningen av redningstjenesten, hvilke funksjoner våre samarbeidsenheter har og lokale helseressurser. I oppgavens kapitel 2.0 identifiseres de ulike samarbeidsetatene og hva som er de viktigste oppgavene til OLH og egenskapene personen bør ha for å utfylle rollen sin. Jeg vil i denne delen av oppgaven belyse hva jeg som ambulansearbeider med Nasjonal Paramedic utdanning kan bidra med i veiledning og undervisning av ambulansepersonell i Operativ leder helse. Nasjonal Paramedic udanning har i sin 6. og siste modul tatt for seg operativt ambulansearbeid. Denne modulen går blant annet inn på først ambulanse på skadestedet, oppbygningen av redningstjenesten og operativ leder helse rollen. Modulen har to samlinger av 3 dager hver, med blanding av teori og praksis. Dette er en modul som gir et godt fundament for å jobbe videre med Operativ leder helse rollen og kjennskap til den norske redningstjenesten. 3.1 Undervisning I samarbeid med opplæringsleder i Prehospitale tjenester Sørlandet sykehus har jeg vært med å utarbeide et 3 dagers kurs for ambulansearbeidere i Operativ leder helse. Kurset tar utgangspunkt i å tilegne ambulansepersonell de grunnleggende egenskapene for rollen, forståelse av funksjonen og hva våre samarbeidsetater har som oppgaver og kan bidra med. Kurset innebærer teoretiske forelesninger og praktiske øvelser, hvor kursdeltagerne er inndelt i grupper. I den teoretiske delen blir deltakerne undervist av personell fra de ulike etatene. Målet med undervisningen er/har vært en aktiv forelesning, hvor enn ønsker at deltakerne deler sine tidligere erfaringer, slik at vi har kunnet lage rom for diskusjon og erfaringsutveksling. Det er et ønske er at deltakerne skal få i gang egne tanker med det å ta på seg rollen som Oprativ leder helse. Undervisnigen legger ikke opp til noen fasitsvar, men tar for seg viktige momenter deltakerne vil få bruk for når de skal ut å være Operativ leder helse i daglig tjeneste. Et viktig aspekt med kurset er å prøve å gjøre deltakerne trygge i å påta seg ansvaret som Operativ leder helse og føle det bekvemt å inneha rollen. Trygghet og følelsen 11
av mestring er en del av grunnlaget for å kunne gjøre en best mulig jobb. De to først dagene er mest teori og noen gruppeoppgaver. Siste dagen er en ren praktisk dag. Her skal deltakerne bruke det de har lært på de to første dagene. Alle deltakerne får trent på det med å ta på seg Operativ leder helse vesten og oppgaver som følger med denne. Etter hver øvelsesstasjon er det en kort evaluering. Her får den som har hatt Operativ leder helse rollen mulighet til å fortelle hvordan han opplevde situasjonen og måten han løste oppgaven på. Hans medarbeidere i gruppen kommer også med innspill. Vurdering av hvert enkelt oppdrag er essensielt fordi underviser/veileder kan få deltakerne i gruppen til å fokusere/reflektere på det som gikk bra og bygge opp dem opp. Det har vært viktig å få med forelesere fra de andre etatene. Forelesere som er i aktiv tjeneste, vet hvordan det er å arbeide ute i felten. Fra politiet har vi valgt en person som er fast oprativ uteleder for politiet i Agder (1 av 5stk). Fra brann er det en utrykningsleder. Det er valgt å få med en sentral person i NRK Sørlandets avdeling. Dette for å belyse at pressen også har en jobb å gjøre. Få pressen som en medspiller, ikke en motspiller. Lederen for beredskap for Sørlandet Sykehus forteller om det planverket sykehusene har og hva som skjer i praksis ved økt beredskap, hva sykehusene har av kapasitet og begrensninger. Debrifing har vært et tema som er tilført underveis. Dette er relevant for kurset, p.g.a. at det er et stort ansvar å ha rollen som Operativ leder helse. Enn kan ofte sitte igjen med mange og sterke inntrykk, og om man gjorde en god nok jobb. Til å snakke om dette temaet har leder for ambulansestasjonen i Kristiansand. Han er utdannet/kurset i debrifing. Dette går ikke noe på teknisk gjennom gang, men på opplevelser, sanser og inntrykk innsattspersonellet sitter igjen med, og dette er kun for ambulansepersonellet. Sivilforsvaret får snakke om hva de kan bidra med. Kurset er i deres leir, og her har de alt av utstyr og matriell. Dette blir presentert og prøvd i praksis av deltakerne. Undervisningen med Operativ leder helse rollen er det en kollega som jeg gikk sammen med på Nasjonal Paramedic ved Lillehammer og jeg som holder. Kurset er bare en begynnelse og et grunnlag for at deltakerene skal bli dyktige/flinke i rollen som Operativ leder helse. Det blir presisert tydelig til alle deltakerne at de ikke er ferdig utlært som Operativ leder helse etter endt kurs, men det er nå det starter. Øvelse gjør mester. 12
3.2 Veiledning Jeg har oppfordret alle som har vært på kurset til å være med på øvelser, hvis de får muligheten. Ved større øvelser har jeg hatt en kontroller-funksjon. Her går jeg inn og følger den som har Operativ leder helse-jobben. Min oppgave er å observere, støtte og veilede denne personen slik at han skal få mest mulig utbytte av øvelsen. I den dagelige tjenesten går jeg inn for å veilede den jeg kjører sammen med i operativ leder helse rollen, hvis situasjonen tillater det. Jeg gjør mitt i å støtte og bidra til at denne personen lykkes med oppgaven. Vi evaluerer oppdraget rett etter aksjonens slutt. Her, som på kurset, er det viktig å få personen til å fokusere på det som gikk bra, samtidig som man ser alternative løsninger og eventuelle negative utfall. Andre utdanningsmodeller som finnes i Ambulanse Norge er tjenester hvor det utpekes fast Operativ leder helse personell, som feks Helse Bergen. Samvirkekurset til Sivilforsvaret har et bra fokus på etatenes samvirke på skadested. Her er det blanding av teori forelesninger og bra øvelser. Deltakere fra forskjellige tjenester/steder i landet deltar, noe som kan føre gode erfaringsutvekslinger. I Agder har vi holdt et samvirkeseminar. Dette er et kurs som det også er fokus på samvirke på skadested og er et samarbeid med Politi, Brann, Ambulanse og Sivilforsvaret. Kurset varer i 2 dager. Det er lagt opp til mye gruppe oppgaver der de forskjellige etater sitter sammen og finner løsninger. Seminaret ble etterfulgt av en fullskala øvelse med togulykke på Sørlandsbanen. 13
4.0 KONKLUSJON Min problemstilling spør: Hvordan kan jeg som utdannet Nasjonal Paramedic bidra til veiledning og undervisning i OLH rollen? Jeg føler jeg har fått satt fokus på min problemstilling. Operativ leder helse funksjonen er en omfattende rolle hvor det av praktiske konsekvenser og ikke minst tryggheten på seg selv, er viktig å inneha kunnskaper om ressurser, etatenes ulike funksjoner og egenskaper rolleinnhaver kan bruke i en betydelig rolle som OLH, hvor man har mange ulike oppgaver å koordinere. Trygghet og kompetanse er stikkord her som er svært elementære. Føler vi oss trygge på oss selv og den oppgaven vi gjør, vil dette mest sannsynlig også smitte over på pasientene, med- og samarbeidspartnere. Trygghet henger sammen med kompetanse. Jo høyere kompetanse og utdannelse vi har, jo tryggere blir vi i jobben vi utfører. Å fokusere på hevingen av kompetansen innen dette fagområdet føler jeg er viktig slik at mine kollegaer kan føle seg trygge og gjøre en god jobb. Modellen OLH kurset er bygd opp på tar høyde for å utdanne alle som skal kjøre som ansvarshavende på ambulansen (nivå 2) i hele Agder. Andre modeller utdanner en mindre gruppe til å være OLH. Her ser jeg fordeler og bakdeler med begge modellene. Med å ha en mindre spesial gruppe vil disse oftere være i rollen som OLH noe som er positivt. Det som kan være negativt er hvis utrykningstiden blir lang på enkelte oppdrag. Ved å lære opp alle med nivå 2 har enn alltid kvalifisert personell på første ambulanse på et skadested til å gi god ledelse prehospitalt, noe som bidrar til at rett pasient får rett hjelp til rett tid. Av negativ synspunkter på denne modellen er at ambulansepersonellet sjeldnere ikler seg rollen. Jeg tror en kombinasjon kan være et godt alternativ. 14
5.0 EVALUERING Når jeg valgte emne å skrive om, hadde jeg lyst å skrive om noe personellet i tjenesten er engasjert seg i. Før vi laget OLH kurset var det stor etterspørsel fra mine arbeidskollegaer om dette temaet. Flere ambulansearbeidere ga utrykk for at de ikke følt seg trygge i OLH rollen p.g.a manglende kunnskap. Det er viktig at vi som profesjonelle hjelpere vet hva vi skal gjøre i slike situasjoner, og at vi utnytter og bruke de ressursene vi har tilgjengelige på en fornuftig måte. Ved å skrive denne oppgave har jeg lært ting med meg selv. Jeg har fått en bredere forståelse i betydningen av å være åpen for andres meninger og forslag til løsninger. Tilegnet meg mer kunnskap som er blitt brukt i kurset har jeg også fått, sammen med nye vinklinger og synspunkter. Det har vært en intressant prosses å jobbe med dette emne siden det er umulig å gi et konkret fasitsvar på løsningene. Ulike løsninger og muligheter i rollen har økt interessen for temaet for mitt vedkommende. Når jeg har holdt på med oppgaven, kursing og veiledning har det dukket opp momenter jeg ønsker å jobbe videre med. Noe er jeg allerede i gang med, som foreksempel merkesystem for pasienter på skadested. Jeg vil se nærmere på utsiktene om å videreutvikle og kurse en mindre gruppe som kan ta på seg OLH rollen ved større ulykker/katastrofer. 15
6.0 LITERATURLISTE Dalland, Olav, Metode og oppgaveskriving for studenter, Oslo; Gyldendal Norsk Forlag AS, 2001 Direktiv for redningstjenesten: Direktiv 3. Skadetsledelse og søksledelse. Justisdepartementet Richardsen, Jon, Ambulansens operative funksjoner Gyldendal Norsk Forlag AS, 2005 Østbø, Olav, Operativ Leder Helse Forelesningsmateriell Nasjonal Paramedic utdanning, 2005 16