Eldrerådet i Nordland fylkeskommune PROTOKOLL Møtested: Nordland II kl. 10.00 Møtedato: 23. november 2005 Saksnr.: 27/05-33/05 Arkivsak: 200500498 Til stede: Bård A. Moen, leder Olga Johnsen, nestleder Bernt Braseth Randi Henriksen Heidi Aasen Forfall: Per Broch Blomsø Linda T. Moen Varamedlemmer forfall: Ranveig Kristiansen Janne Sjelmo Nordås Åpning Godkjenning av innkalling godkjent saksliste godkjent møteprotokoll fra 04.10.2005 godkjent Merknader: Fylkeskultursjef Stig Olsen orienterte om budsjettet for prosjektet Eldre og Kultur.
Sakliste: Saksnr. Ft.saksnr. Arkivsak Sakstittel 27/05 109/05 200500502-54 Regional kulturstrategi for Nordland 28/05 111/05 200502624-24 Handlingsplan for folkehelsearbeidet 29/05 112/05 200504673-5 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Høringsuttalelse 30/05 114/05 200502020-20 Rullering av Utviklingsprogram Nordland, UPN, for 2006 31/05 116/05 200501041-25 Gjennomstrømming og frafall i videregående opplæring i Nordland - melding 32/05 125/05 200505190-101 Ny tilbuds og skolestruktur i videregående opplæring i Nordland 33/05 124/05 200503931-51 Fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2006 for Nordland fylkeskommune 27/05 Regional kulturstrategi for Nordland Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling: 1. Fylkestinget vedtar regional kulturstrategi for Nordland som retningsgivende for fylkeskommunens satsing på kulturområdet i årene som kommer 2. I løpet av 2006 legges det fram for fylkestinget en utviklingsplan for kultur, som konkretiserer de innsatsområder som er omtalt i kulturstrategien. Eldrerådet viser til vedtak i sak 16/04 (fylkestingets sak 61/04) der eldrerådet ber om en plass i arbeidsgruppa for utvikling av kulturstrategien for Nordland. Eldrerådet har ingen ting hørt og heller ikke vært høringsinstans. Er eldrerådet falt ut av adresselista? Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 28/05 Handlingsplan for folkehelsearbeidet Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling: 1. Handlingsplan for folkehelsearbeidet 2006-2007 vedtas. 2. I løpet av planperioden skal handlingsplan for folkehelsearbeidet samordnes med arbeidet med fylkesplan for neste planperiode. Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 2
29/05 NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet Høringsuttalelse Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling: Fylkestinget er i hovedsak enig i innholdet i lovparagrafene 1 til 8, men ser et behov for å styrke aktivitetsplikt for arbeidsgivere. Fylkestinget mener at aktivitetsplikt er viktig for å støtte opp under arbeidet i form av veiledning og pådriving. En lov er ikke nok og vil ikke være tilstrekkelig til å hindre diskriminering. Det må i tillegg andre virkemidler til for å få loven til å virke. Aktivitetsplikt vil bidra til større mulighet for at endring vil skje. I stedet for klagebehandling, vil en kunne forebygge klager. Dette vil veie tyngre enn økt byråkratisering. Når det gjelder tilgjengelighetsparagrafene, 9, 10 og 11 mener fylkestinget at tilgjengelighetskravet i bygninger er tolket for snevert. Det defineres av utvalget som der allmennheten har adgang eller virksomhetens alminnelige funksjon skal være gjenstand for utforming og tilgjengelighet. Selv om det vises til at arbeidstakeres krav til arbeidsplassen fanges opp av annen lovgivning i arbeidsmiljøloven, bør dette omtales med henvisning til denne loven. Fylkestinget mener også at begrepet uforholdsmessig byrde og hovedløsning i lovtekstens, både i, 9 og 10, bør utdypes nærmere, eksempelvis i forskrifter til loven. En egendefinisjon av dette vil kunne føre til at lite blir tilrettelagt og at man fortsatt tyr til lite hensiktsmessige nødløsninger. I 11 er det foreslått tidsfrister for gjennomføring av tiltak. I 2019 skal alle bygninger, anlegg og uteområder rettet mot allmennheten være tilgjengelig for alle. Fylkestinget mener at det vil være en fordel med tidsfrister for å få fortgang i arbeidet med universell utforming. Men fylkestinget ser også viktigheten av at universell utforming tas inn som fag i utdanning av arkitekter/landskapsarkitekter m.f. i sterkere grad enn i dag. Fylkestinget er også enig med flertallet i at samferdsel og IKT bør omfattes av loven. Når det gjelder samferdsel, kan loven inneholde bestemmelser om universell utforming ved nyanskaffelser av kollektive transportmidler. Dette kan tas inn i anbudskriterier og ved forhandling og reforhandling av avtaler og kontrakter. Tidsfrister vil da begrenses av transportmidlenes levetid, som for busser vil være 6-7 år og for hurtigbåter der avskrivningstida, f.eks i Nordland er 15 år. Fylkestinget mener at formuleringen i 5. ledd om klage kan tolkes innskrenkende på en slik måte at personer selv ikke kan klage sin sak inn for nemnden. Ny ordlyd bør være: Klage over slik dispensasjon kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda også av representative organisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Likestillings- og diskrimineringsnemnda kan treffe vedtak om å oppheve slik dispensasjon. 15 Håndheving Utvalgets flertall foreslår at et felles Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve loven. Utvalget foreslår delt kompetanse mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og plan- og bygningsmyndighetene. Krav etter 11om utbedring av eksisterende bygg og anlegg mv innen fristen, vil ikke kunne følges opp av PB-myndighetene i dagens system. For å sikre at eksisterende bygg og anlegg faktisk blir tilgjengeliggjort, vil det være behov for nye rutiner for oppfølging og kontroll. Fylkestinget ser at det vil være behov for et kvalitetssikringsorgan. Samtidig må de systemer som finnes i dag både på kommunalt og fylkesnivå styrkes. 3
Likestillings- og diskrimineringsnemnda skal være klageinstans for vedtak om dispensasjoner fattet av PB- myndighetene lokalt. Fylkestinget mener at det må gå tydelig fram hvilke sanksjonsmuligheter som kan benyttes. En er enig med utvalget i at oppreisning er lite egnet som sanksjon. Økonomiske sanksjoner og pålegg om tiltak vil være nødvendig. Fylkestinget mener at også Statens råd for funksjonshemmede, Deltasenteret og det nyopprettede Dokumentasjonssenteret bør å ha en pådriverfunksjon i arbeidet mot diskriminering på ulike grunnlag. Dette er statlige enheter som har relevant kunnskap som kan være nyttig for ombudet. Eldrerådet ønsker tillegg i vedtakets siste avsnitt; Fylkeseldrerådene bør komme inn og ha en pådriverfunksjon på lik linje med de andre som er nevnt i avsnittet. 30/05 Rullering av Utviklingsprogram Nordland, UPN, for 2006 Eldrerådet viser til fylkesrådet innstilling: Fylkestinget slutter seg til de prioriteringer som er gjort i rullert utgave av Utviklingsprogram Nordland. Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 31/05 Gjennomstrømming og frafall i videregående opplæring i Nordland - melding Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling: Fylkestinget tar melding om frafall innen videregående opplæring i Nordland til orientering. Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 32/05 Ny tilbuds og skolestruktur i videregående opplæring i Nordland Eldrerådet viser til fylkesrådets innstinning: 1) Fylkesrådet vedtar oppretting av følgende Vg1 tilbud i Nordland fra skoleåret 2006/2007: Sør-Helgeland skoleområde: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inkludert formgiving, medie og kommunikasjon, service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, bygg- og anleggs-teknikk, restaurant- og matfag, helse- og sosialfag, naturbruk Sandnessjøen skoleområde: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inkludert formgiving, 4
service og samferdsel, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, idrettsfag, restaurantog matfag, helse- og sosialfag. Vefsn skoleområde: Vefsn videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Bygg og anleggsteknikk, helse og sosial, medie og kommunikasjon, design og håndverk, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, elektro, idrettsfag. Mosjøen videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inkludert formgiving, service og samferdsel, musikk dans og drama. ( Studiespesialisering innen formgiving lokaliseres til Vefsn videregående skole inntil videre). Vefsn landbruksskole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Naturbruk Nord-Helgeland skoleområde: Kongsvegen videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Teknikk og industriell produksjon, elektrofag, restaurant- og matfag. Mjølan videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: idrettsfag, helse- og sosialfag, bygg og anleggsteknikk, design og håndverk, musikk dans og drama, medier og kommunikasjon. Moheia videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inkludert formgiving, service og samferdsel. ( Studiespesialisering innen formgiving lokaliseres til Mjølan videregående skole inntil videre). Meløy skoleområde: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, helse og sosial, service og samferdsel, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, elektro, naturbruk. Bodø skoleområde: Bodin videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inklusive formgiving, idrettsfag, helse og sosial, medier og kommunikasjon, design og håndverk, teknikk og industriell produksjon, elektro. Bodø videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, service og samferdsel, musikk dans og drama, helse og sosial, design og håndverk, bygg og anleggsteknikk, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, elektro. Indre Salten skoleområde: Fauske videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, idrettsfag, helse og sosial, restaurant og matfag, bygg og anleggsteknikk, teknikk og industriell produksjon, elektro. Utdanningsprogram service og samferdsel etableres ved Fauske videregående skole når utbygging av skolen er realisert. 5
Saltdal videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering inklusive formgiving, design og håndverk, LOSA, elektro, helse og sosial, teknikk og industriell produksjon. Nord-Salten skoleområde: Knut Hamsun videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, LOSA, bygg og anleggsteknikk. Ofoten skoleområde: Solhaugen videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Design og håndverk, medier og kommunikasjon, helse og sosialfag. Utdanningsprogram musikk, dans og drama krever spesiell bygningsmessig tilrettelegging. Tilbudet etableres så snart dette er praktisk og økonomisk mulig Oscarsborg videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Bygg og anleggsteknikk, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, elektro, service og samferdsel. Frydenlund videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inkludert formgiving, service og samferdsel, idrettsfag. ( Studiespesialisering innen formgiving lokaliseres til Solhaugen videregående skole inntil videre). Vesterålen skoleområde: Andøy videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, teknikk og industriell produksjon, elektro, LOSA. Sortland videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inklusive formgiving, musikk/dans og drama, bygg og anleggsteknikk, idrettsfag, service og samferdsel. Avd. Bø: Studiespesialisering, helse og sosialfag, naturbruk (LOSA), Avd. Øksnes: Studiespesialisering, restaurant og matfag, helse og sosialfag Melbu videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Design og håndverk, bygg og anleggsteknikk, restaurant og matfag, teknikk og industriell produksjon, elektro, service og samferdsel. Stokmarknes videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering inklusive formgiving, medier og kommunikasjon, helse og sosial. Lødingen skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, helse og sosial, LOSA. Kleiva videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Naturbruk, helse og sosial 6
Lofoten skoleområde: Svolvær videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, inklusive formgivingsfag, service og samferdsel, teknikk og produksjon. ( Studiespesialisering innen formgiving lokaliseres til Kabelvåg videregående skole inntil videre). Kabelvåg videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Helse og sosialfag, medier og kommunikasjon. Vestvågøy videregående skole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Studiespesialisering, bygg og anleggsteknikk, idrett, elektro. Nordland fiskerifagskole: Oppretting av følgende utdanningsprogrammer: Helse og sosial, restaurant og matfag, naturbruk 2) Studieforberedende program a) Fylkestinget mener at totalt sett skal Nordland ha et bredest mulig tilbud innen studiespesialiserende program, og at flest mulig tilbud finnes i alle skoleregioner. Det er spesielt viktig at alle elever sikres et godt realfagtilbud. b) Fylkestinget vedtar at det på grunnlag av elevenes ønsker og krav til studiekompetanse, samt skolens kompetanse og fagmiljø, skal avgjøres hvilke programfag som skal tilbys ved den enkelte skole. Studiespesialiserende program finansieres innenfor tilsvarende kostnadsramme som dagens allmenne, økonomiske og administrative fag. 3) Fylkestinget vedtar følgende administrative sammenslåinger av skoler i Nordland: Mosjøen skoleområde Mosjøen, Vefsn landbruksskole og Vefsn videregående skole slås sammen til en skoleenhet Vefsn videregående skole. Nord- Helgeland skoleområde. Kongsvegen, Moheia og Mjølan videregående skole slås sammen til en skoleenhet Rana videregående skole. Ofoten skoleområde. Oscarsborg, Frydenlund og Solhaugen videregående skole slås sammen til en skoleenhet Narvik videregående skole. Vesterålen skoleområde. Stokmarknes og Melbu videregående skole slås sammen til en skoleenhet Hadsel videregående skole. Kleiva videregående skole og Sortland videregående skole slås sammen til en skoleenhet Sortland videregående skole. 7
Lofoten skoleområde. Svolvær og Kabelvåg videregående skole slås sammen til en skoleenhet Øst- Lofoten videregående skole. Vestvågøy og Nordland fiskerifagskole slås sammen til en skoleenhet Vest- Lofoten videregående skole. 4) Fylkestinget legger til grunn at elevene ivaretas på en god måte i forbindelse med sammenslåing av skolene, og at elevrådene må ha tilgang på nødvendig lokaler/kontorplass og datanettverk for å kunne ivareta informasjon og oppfølging. Gjennom organisering av elevråd og elevrådsstyrer må det sikres et godt fungerende elevdemokrati. 5) Fylkestinget mener at tidspunktet for realisering av sammenslåingene kan variere ut fra lokale forutsetninger. Fylkestinget ber om at det utarbeides en prosjektplan for iverksetting av fylkestingets vedtak om sammenslåing av videregående skoler, der prosessen starter med Sortland - Kleiva, og erfaringer fra denne legges til grunn for gjennomføring av de øvrige. Prosjektplanen må blant annet omfatte organisering og ledelse av arbeidet lokalt og sentralt, framdriftsplan for de administrative sammenslåingene, ressursbruk i sammenslåingsprosessene og evaluering. Fylkestinget forutsetter at sammenslåingene er gjennomført innen utgangen av 2007. Prosjektplanen vedtas av fylkestinget. 6) Den enkelte skole må kartlegge kompetansebehov i forbindelse med oppretting av nye utdanningsprogrammer ved skolene i forhold til de ressursene og den kompetanse tilsatte ved skolene har i dag. Fylkesadministrasjonen har et overordnet ansvar for å planlegge, koordinere og iverksette tiltak knyttet til kompetanseheving, omskolering, omstilling og eventuell overtallighet. Det vil ikke bli iverksatt oppsigelser med grunnlag i sammenslåinger som vedtas i denne sak. Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. 33/05 Fylkesrådets forslag til årsbudsjett for 2006 for Nordland fylkeskommune Eldrerådet viser til fylkesrådets innstilling: 1. Nordland fylkeskommunes budsjett for 2006 vedtas med en samlet utgifts- og inntektsside på kr 3 652 194 300 2. Fylkestinget viser for øvrig til budsjettkommentarene og vedtar rammebetingelsene som fremgår av disse 3. Det fylkeskommunale skattøret fastsettes av Stortinget og er 2,9 % i 2006. 4. Fylkestinget presiserer at de vedtatte budsjettrammer for 2006 er absolutte og at virksomheten skal tilpasses disse rammer og legges opp etter de aktivitetsforutsetninger budsjettet gir. Budsjetterte inntekter er en finansiell forutsetning for vedtatt aktivitet. Endring av aktivitet i budsjettåret behandles av fylkesrådet innenfor rammene gitt av reglement for delegert budsjettfullmakt. Fylkestinget presiserer at ingen nye tiltak skal settes i gang før fylkesrådet har godkjent oppstart. Fylkeskommunens ressurser skal disponeres i samsvar med prinsipper 8
for sikring av miljø og forsvarlig ressursforvaltning. Arbeidet med å gjennomføre mindre ressurskrevende måter å organisere arbeidet på, skal fortsatt prioriteres. 5. Innenfor rammene av det vedtatte budsjett gis fylkesrådet fullmakt til: foreta fordeling av sentrale fellesposter godkjenne aktivitetsendringer knyttet til endringer i inntektene fordele tilskudd til studieorganisasjoner fordele tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner kapasitetstilpasning innenfor sektorens ramme, jf FT-sak 129/01 Næringssektoren Å disponere budsjettert, men ikke fordelt avkastning på konsesjonskraftfondet. Å disponere virkemidler i samsvar med fordeling i budsjett med unntak av kommunale næringsfond. Kultursektoren: fordele tilskudd som ikke er detaljdisponert i budsjettet Samferdselssektoren og vegsektoren: kjøpe transporttjenester innenfor lokalrute- og fylkesferjedriften foreta mindre rutetilpasninger disponere midler fra tilskuddsfondet til utviklingstiltak Felles fordele avsetning til lønnsoppgjør innvilge lån og godkjenne nedbetalingstid for lån i vedlikeholdsfondet godkjenne anbud ved investeringsprosjekter 6 Utdanning Budsjett 2006 bygger på forutsetningene i økonomiplanen for 2006-2009. I tillegg er budsjettet styrket for å møte forventet økning i elevtallet. Videregående opplæring skal fortsatt utvikles etter en desentralisert tilbudsstruktur. Dette gjelder spesielt første året av videregående opplæring. Steder med lav kapasitetsutnyttelse krever oppmerksomhet rettet mot strukturelle tiltak for å redusere antallet ledige plasser. Tilbudsstrukturen må derfor utvikles for å sikre bredden i og tilgjengeligheten til utdanningstilbudene, samt ulike fleksible utdanningstilbud som for eksempel LOSAmodellen og Den åpne skolen. Disse utdanningsmodellene skal utvikles både for ungdom og voksne. Fylkestinget er innforstått med at utvikling av en ny og mer rasjonell skolestruktur vil kreve tid og ressurser bl.a. for å sikre medvirkning fra elever og personale i planlegging av organisasjons- og ledelsesplan for skolene. Fylkestinget forutsetter at fylkesrådet tar høyde for dette ved behandling av prosjektplan for sammenslåing av skoler. Videregående opplæring skal styrke sin rolle som utviklingsaktør lokalt og regionalt i samarbeid med næringsliv, kommuner og regionråd ved å levere tjenester innenfor strategisk kompetanseutvikling til offentlig og privat arbeidsliv, ta i bruk bedrifter som opplæringsarena og utvikle alternative opplæringsarenaer i samarbeid med lokalsamfunnet, 9
videreutvikle ungdomsbedrift og lærlingbedrift i samarbeid med lokalt næringsliv, inngå partnerskapsavtaler med kommuner og lokale bedrifter med sikte på gjensidig samarbeid og forpliktelser, og videreutvikle ressurssentrene som skolens viktigste verktøy for regional kompetanseutvikling. Med utgangspunkt i status for utdanningssektoren og målsettingene for videregående opplæring vil utfordringene i 2006 være knyttet til: økt elevtall å innføre ny tilbudsstruktur i videregående opplæring fra høsten 2006, oppfølging av St.meld. 30 (2003-2004) Kultur for læring, å innføre reformen Kunnskapsløftet med vekt på det 13-årige opplæringsløpet, grunnleggende ferdigheter, deriblant digital kompetanse, styrking av realfag, lederopplæring og etterutdanning i samsvar med de strategiske planene for kompetanseutvikling og digital kompetanse, å sikre bredden i og tilgjengeligheten til utdanningstilbudene ved utvikling av fylkestingets vedtak i sak om "Strategier for å møte strukturelle utfordringer innen videregående opplæring i Nordland" (FT-sak 129/2001), å forebygge frafall fra videregående opplæring og legge til rette for at elever og lærlinger skal kunne gjennomføre videregående opplæring på best mulig måte. å utforme skoler for framtida. Skolene er inne i omstillingsprosesser der bygningsmassen setter begrensninger. Det ligger store utfordringer i å imøtekomme behov innen dette området, jfr. fylkestingssak 69/2003 om framtidas skoleanlegg i Nordland, å videreutvikle skoler og lærebedrifter som lærende organisasjoner, å gjennomføre rett til videregående opplæring for voksne, å iverksette nødvendige strukturelle tiltak for å redusere ledig kapasitet og tilpasse driften for øvrig. 7 Kultur Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør omfatter utvikling av et kulturtilbud i tråd med de målsettinger som er trukket opp i fylkesplanen; å skape møteplasser hvor det enkelte menneske inviteres til deltakelse på nye måter i et samarbeid mellom ulike offentlige og frivillige aktører. Tilbudene skal rette seg mot hele befolkningen, med barn og ungdom som en særskilt målgruppe. De fylkeskommunale kulturinstitusjonene skal legge vekt på høy kvalitet i tilbudene og sikre at tilbudene når ut til størst mulig publikum. Samarbeid med frivillige organisasjoner, idrett og skole skal prioriteres. Utfordringene i kultursektoren vil i tiden som kommer bli oppfølging av den nye strategien som fylkestinget skal behandle i 2005. Denne strategien vil legge føringer for den langsiktige utviklingen av kulturlivet i fylket, og danne grunnlaget for fylkeskommunens innsats på området. 8 Næring Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør krever god samordning og felles innsats av både offentlige og private aktører i hele fylket og i landsdelssamarbeidet. De største utfordringene i 2006 er knyttet til: å styrke reiselivssatsningen å styrke satsningen mot havbruksnæringen innovasjon og nyskaping, der sentrale områder er arenabygging, evaluering av næringshager og kunnskapsparker og forsterket satsning på høgskolene 10
Å styrke samarbeidet med regionråd og kommuner for å få til vekst i Nordland gjennomføring av prosjektet den verdifulle kystkultur gjennomføring av prosjektet vekst gjennom internasjonalisering De statlige virkemidlene til regional utvikling (Statsbudsjettets Kap. 551, post 60) brukes til å forsterke og supplere fylkeskommunens prioriteringer av midler til regional utvikling. Tildelingen av tilskudd til fylkeskommunen for regional utvikling fordeles slik: Innovasjon Norge innvilges inntil 109 mill. kr. til tilskudd til næringsutvikling og nyskaping, tapsfond og ordningene med etablerstipend. Det bevilges 11 mill. kr. til kommunale næringsfond. Det bevilges 4,0 mill kroner til gjennomføring av LU s handlingsprogram. Det avsettes inntil 10,0 mill. kr. til delfinansiering av handlingsprogrammene i omstillingskommunene. Det avsettes 3,6 mill. kr. til delfinansiering i samarbeidsprosjekter innen Interreg programmet Kvarken-MidtSkandia. Til delfinansiering av tilrettelegging for næringsutvikling inkl. tiltaksarbeid avsettes inntil 36 mill. kr. Herav er det stilt til disposisjon 9 mill. kr. til stedsutvikling, 1,7 mill. kr. til folkehelse, 1,7 mill. kr. til prosjektet den verdifulle kystkultur og 3,6 mill. kr. til diverse bindinger. Det bevilges til sammen 48,8 mill kr til gjennomføring av Utviklingsprogram Nordland. Bevilgningene brukes til samfinansiering med andre partnere/aktører for å gjennomføre programmet. Bevilgningen brukes til følgende innsatsområder: Kompetanse 8,7 mill. kr Innovasjon og nyskaping 26,3 mill. kr Regionbygging 12,4 mill. kr Infrastruktur 1,4 mill. kr Målet innenfor innsatsområdet kompetanse er å gjøre kompetanse til et av de viktigste konkurransefortrinn for Nordland. Dette forutsetter et godt samspill mellom de ulike kompetanseaktørene, og at det tilbys behovtilpasset og forskningsbasert kunnskap. Arbeidet med å få etablert Universitet i Bodø er sentralt. Innsatsen mot innovasjon og nyskaping rettes mot å gi rammebetingelser for å øke verdiskapningen i Nordland og satsing mot etablering av næringshager, forskningsparker og kunnskapsparker er prioriterte mål. I kommende periode vil satsningene reiseliv, fiskeri og havbruk samt internasjonalisering være prioritert. Gjennom arbeidet med regionbygging er det et mål å gjøre Nordland til et attraktivt lokaliseringsområde for både innbyggere og bedrifter. Tiltak rettes spesielt mot å få fylkets kommuner og indre regioner til å fungere bedre sammen. Innenfor innsatsområdet infrastruktur prioriteres interkommunal samarbeid om driftsassistanse vann, næringslivets transportbehov samt videreføring av arbeidet med etablering av transportkorridoren USA-Narvik-Kina. I statsbudsjett for 2005 er det foreslått å bevilge 1 105 mill. kr. til næringsrettede utviklingstiltak som kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Fylkestinget legger til grunn at Nordland tildeles 27,2 % av Stortingets bevilgningsramme. Av rammen til Nordland 11
avsettes 3 mill. kr til koordinering og administrativ oppfølging av programmene i Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge, avd. Nordland. Kommunal- og regionaldepartementet signaliserer at dagens forskrift vil bli endret og at nytt regelverk skal settes i kraft fra og med 01.01.2007. Det kan tyde på at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innføres fra og med denne dato. 9 Samferdsel Målsetningen for Nordland fylkeskommune er å tilby både befolkning og næringsliv langsiktige og forutsigbare rammebetingelser innen samferdselstilbudet. Dette betinger imidlertid at statens rammebetingelser for sektoren blir bedre og mer forutsigbar samt at det ved innføring av nye ordninger eller pålegg medfølger kompensasjon fra staten. Videreføre ungdomskort, studentrabatt og hjem for en 50-lapp. Gjennomføre anbudsprosesser for buss- og båtselskapene etter hvert som avtalene utløper. Gjøre kollektivtrafikken mer konkurransedyktig vis a vis privatbilismen ved at takstpolitikken tilpasses ulike brukergrupper samt etterspørsel i løpet av dagen. Dette forutsettes skje innenfor samferdselsavdelingens egen budsjettramme. Skoleskyss Herøy Alstahaug For å redusere reisetiden for skoleelever fra Herøy til Sandnessjøen har Herøy kommune krevd omlegging av ruteføringen for MS Thorolf Kveldulfsøn. En arbeidsgruppe med representanter fra Alstahaug, Herøy og Vega kommune, Staten Vegvesen og Nordland fylkeskommune har vurdert flere alternative endringer. På grunn av knapp tid er det ikke konkludert, og det er heller ikke foretatt beregninger av de økonomiske konsekvenser av de ulike alternativer. Fylkesrådet er innstilt på å finne fram til en løsning som reduserer reisetida, men alternativene må vurderes nærmere og deretter sendes ut på høring før endelig beslutning fattes. Fylkesrådet vil komme tilbake med egen sak om skoleskyss Herøy Alstahaug. 10 Veg I tråd med vedtatt økonomiplan skal det i 2006 investeres for 75 mill.kr i fylkesveger. Prosjektene gjennomføres i utgangspunktet i den rekkefølge som er beskrevet i økonomiplanen og i vedtatt fylkesvegplan for 2006 2015 (Fylkestingets sak 42-2005). I tillegg er det innenfor rammen foreslått investeringer til ny bru i Strengelvågfjorden som er vedtatt i fylkestingets sak 87-2005. FV 515 Rognan - Skipsmannvik i Saltdal kommune ble i september 2005 sperret av ras og det er beregnet å koste 15 mill. kr. å utbedre veien. Kostnadene er ikke innarbeidet i investeringsbudsjettet. Utbedringsbehovet vil bli nærmere vurdert og eventuell bevilgning vil bli vurdert i forbindelse med behandling av tertialrapport I/2006. I økonomiplanen for 2006-2009 er det vedtatt at samlet ramme til fylkesvegvedlikehold og fylkesferjedrift skal reduseres reelt med 0,95 mill. kr. i 2006 forhold til budsjettet for 2005. Forutsatt samme ruteproduksjon vil tilskuddsbehovet for fylkesvegferjedriften i 2006 bli reelt 0,6 mill. kr. høyere enn i 2005. Sammen med rammereduksjonen reduseres dermed vegvedlikeholdsbudsjettet med ca 1,5 mill. kr. mill. kr. i forhold til vedtatt budsjett for 2005. 11 Tannhelse Takstene for tannbehandling av voksne betalende pasienter over 20 år økes med 2,8%. Takstsøkingen tilsvarer forventet prisøkingen i kommunal sektor. 12
Bevilgede midler over rammetilskuddet til tannbehandling for rusmiddelsmisbrukere på 3,0 mill kroner, skal brukes i tråd med regjeringens forutsetning for bevilgningen. Før iverksetting av tilbudet må det etableres et prosjekt for å kartlegge behovet, etablere samarbeid med helse og sosialtjenesten i kommunene, vurdere behovet for å inngå avtaler med private behandlere og kompetanseheving av tannhelsepersonell. Det er et mål å iverksette tjenestetilbudet så snart som mulig i 2006. 12 Fylkesrevisjonen Sak 37/2005 til Kontrollkomiteen med tilhørende vedtak, vedrørende fylkesrevisjonens budsjett for 2006, følger vedlagt, se vedlegg 1 13 Investeringer Investeringsrammen for 2006 fastsettes til 205 mill. kr. som er i tråd med vedtatt økonomiplan. Investeringene skal finansieres med lån på 144,6 mill. kr. og egenkapital på 60,4 mill. kr. For fordeling av investeringsrammen på enkeltprosjekt vises til investeringskapit Eldrerådet tar fylkesrådets innstilling til etterretning. Referatsaker: 91/05 94/05 Tatt til orientering 95/05 Statens seniorråd, spøreundersøkelse, frist 25/11.2005 Svar på spørreundersøkelsen sendt pr e-post 23/11.2005 96/05 98/05 Tatt til orientering 99/05 Akershus fylkes eldreråd, brev av 08.11.2005, brev til Stortingets Helse- og sosialkomitè Eldrerådet støtter forslaget til Akershus og sender støttebrev. 100/05 Tatt til orientering Møtet hevet kl. 14.45 Bodø, 24.11.2005 Bård A. Moen leder Emmy Isaksen sekretær 13