KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67

Nr. 4-2003 Raspeballer er topp for de fleste Side 5 Skriver seg inn i minnet Side 8 Lille Svend og Store Lungegårdsvann Side 12 og 13 Demente skal få bedre hjelp Side 15 Helse i hvert øre Side 24 Foto: Guri Elvestad KOMMUNENS AVIS FOR BERGENSERE OVER 67 B-BLAD

2 - fiin gammel Den eneste i landet Avisen du nå leser i er, etter det jeg vet, unik i sitt slag. Som eneste kommune i landet, har Bergen kommune i en årrekke valgt å satse på å samle relevant informasjon til alle som er opptatt av tjenester og muligheter for dem som er over 67 år. NR. 4-2003 - 13. årg. Avisen distribueres ut fra lister vi får fra folkeregisteret. I tillegg sendes den til alle alders- og sykehjem, politikere, andre beslutningstakere og mange av de største kommunene i landet. Også bergensere utenfor Norge mottar avisen via utenriksstasjonene. Vi håper at du gjennom avisen blir inspirert til å ta del i byens tilbud til eldre, og at du ikke nøler med å gi oss tips og innspill til hvordan vi kan gjøre fiin gammel til en enda bedre avis. Robert Rastad, informasjonssjef Ansvarlig redaktør Robert Rastad Redaktør Tora Synøve Raundalen, tlf. 55 56 58 26 tlf. 97 97 87 19 Redaksjonens adresse: Seksjon informasjon Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen, tlf. 55 56 58 26 E-post: fiingammel@ bergen.kommune.no Medarbeidere i dette nummeret: Tora Synøve Raundalen tel.: 55 56 58 26 torasynove.raundalen@ bergen.kommune.no Ellen Økland, tel.: 55 56 58 10 ellen.okland@bergen.kommune.no Endre Hovland tel.: 55 56 66 31 endre.hovland@bergen.kommune.no Rolf Hordnes tel.: 55 56 66 09 rolf.hordnes@bergen.kommune.no Ragnhild Øverland Arnesen tel.: 55 56 93 44 ragnhild.arnesen@bergen.kommune.no Anne Kringstad tel.: 55 56 69 46 anne.kringstad@bergen.kommune.no Kari Ingvaldsen tel.: 55 56 60 59 kari.ingvaldsen@bergen.kommune.no Utgiver: Bergen kommune, Seksjon informasjon Bergen kommunes internettadresse: www.bergen.kommune.no «fiin gammel» kommer ut fire ganger i året og sendes fritt i posten til alle over 67 år bosatt i Bergen. Ektefeller får en avis felles. Vi gjør oppmerksom på at det kan forekomme forsinkelser i oppjusteringen av adresseregisteret, slik at det kan ta litt tid å endre navnelisten. Teknisk utgiver: Media Bergen Annonser: Media Bergen Annonsekonsulenter: Elsa Bilsbak Gunn Dyrøy Tlf. 55 54 08 00 Layout og montasje: Media Bergen Opplag: 28 000 eksemplarer Neste nummer kommer uke 12 Frist for innlevering av stoff uke 10. Eldre får mer innflytelse på Laksevåg Laksevåg bydel har opprettet et brukerutvalg for eldre som får være med å bestemme hvordan eldreomsorgen styres i bydelen. Tekst og foto: Endre Hovland Det er veldig viktig for oss å høre deres synspunkter. Vi må lære å jobbe i dialog med pårørende og brukere. Møtene har gitt mange a-ha-opplevelser, sier Helse-, sosial- og omsorgssjef Åge Clausen i Laksevåg bydel. Det er den såkalte omsorgstrappen som har fått Laksevåg til å konsentrere sitt brukerfokus.tjenestene skal tilpasses brukernes behov og gi en best mulig utnyttelse av ressursene. Satser på demens Bydelen har blitt mer bevisst på at tilbudet til demenspasienter og deres pårørende ikke er godt nok. Derfor er vi nå i gang med å forberede opprettelsen av et BLIR HØRT: Evy Martinessen og Sigbjørn Frøysland la sammen med de andre i brukerutvalget frem sine synspunkter da brukerforumet for eldre i Laksevåg møttes i forrige uke. Foto: Endre Hovland hukommelsesteam som skal gi et bedre tilbud til eldre som rammes av demens, sier Åge Clausen. Verdifullt for brukerne Da et oppsummeringsmøte gikk av stabelen i kommunestyresalen på Laksevåg i høst, var det stor enighet om at brukerutvalget må bestå i tiden fremover. Tidligere har det vært for dårlig kommunikasjon mellom de eldre og de som yter tjenestene. Ikke minst er dette verdifullt med tanke på at vi kanskje en dag skal bli brukere av systemet selv, sier Sigbjørn Frøysland og Evy Martinessen fra Laksevåg pensjonistforening. Brukerutvalget består av representanter fra eldreråd, pensjonistforeninger, pårørende og brukere.

fiin gammel - 3 Else Bjørnestad Ingebrigtsen viser glad frem den nye serviceboligen sin. 25 nye serviceboliger i Fyllingsdalen Trinn 2 av Fyllingsdalen serviceboliger i Dag Hamarskjølds vei er nå ferdig. Tekst: Kari Ingvaldsen Foto: Ellen Økland Bergen Bolig og Byfornyelse arrangerte offisiell åpning i slutten av oktober. De 25 nye leilighetene, som hver er på ca. 55 kvadratmeter, ligger nydelig til når det gjelder lys og solforhold. Til sammen er det nå bygget 50 serviceboliger i tilknytning til Fyllingsdalen sykehjem. Det er gangavstand til Oasen og hyppig bussforbindelse rett ute i veien. Plasseringen sammen med Fyllingsdalen sykehjem legger forholdene godt til rette for mange gode tilbud til de som bor der. Fellesrom inne og ute I sokkeletasjen er et stort felleslokale hvor det er planer om frokost- og middagsservering, andakt, bingo og trim. På sykehjemmet er det kafeteria hvor man kan kjøpe lunsj og middag. Man kan spise der eller ta maten med seg hjem. Hjemmetjenesten i bydelen har også kontor i bygget. I etasjen over inngangspartiet og felleslokalet er det en stor, hyggelig fellesterrasse, hvor det i sommerhalvåret, når det forhåpentlig blir mye sol og varme, vil bli satt ut bord og stoler. Første dame inn Else Bjørnestad Ingebrigtsen på 86 år var den første beboeren som flyttet inn i det nye boligkomplekset. Hun ble tildelt leilighet i toppetasjen med en stor og flott terrasse. Representantene fra fiin gammel ble vist inn i en trivelig leilighet med stor hall, stue og åpen kjøkkenløsning, stort soverom og bad. Hun har fått plass til mange av møblene sine. Noen måtte hun selge og noen er plassert på gangen. Slik ser også den bebodd og trivelig ut. Her har hun en god og varm leilighet, et trygt bomiljø og gode naboer. Kommunen har langt fra serviceboliger til alle som ønsker det. Derfor må man søke pleie- og omsorgsavdelingen. Søknad om at man virkelig trenger kommunens hjelp til å skaffe seg bolig må skrives. Legeattest må vedlegges. Så kommer representanter fra bydelen hjem til søkeren for en samtale. En tverrfaglig gruppe avgjør så søknaden. Er du blant dem som trenger det mest, kan du bli tildelt en av boligene som finnes. Dersom du ikke kommer blant dem, bygges det en hel del serviceboliger som legges ut for salg på det private markedet. Aktiv pensjonist fikk Lyderhornsprisen Årets Lyderhornpris gitt til Rolf Zakariassen. Juryen ville belønne pensjonisten Zakariassen for enestående og uegennyttig innsats for kulturlivet i Laksevåg. Av Ellen Økland Han har vært leder i Laksevåg kulturhistoriske forening siden starten i 1987. Med stort engasjement har han fått med seg medlemmer i foreningen, politikere, næringsliv og byråkrati i kulturarbeid for bydelen. Sammen har de arbeidet for bevaring av Kvarven-området, bevaring av Damsgårdsgaten 174 til kulturelle formål, oppbygging av Laksevåg lokalmuseum på Jansonmarken med innsamling av gjenstander i fra husholdninger og næringsliv, flytting og bevaring av gamle bygg, gjenstander til utemuseet og istandsetting av gårdstun med grøntanlegg til skoleundervisning. Arbeidet med å skape et trivelig lokalmiljø med bydelsidentitet har spredd seg som ringer i vannet. Ildsjeler kan tenne andre.

4 - fiin gammel Dagsenter et trivsels- og aktivitetstilbud - et tilbud til hjemmeboende I bydelene har pleie- og omsorgstjenesten egne dagsentertilbud- ofte i lokaler i tilknytning til omsorgsboliger, sykehjem eller eldresenter. Mange vet lite om dette tilbudet, tiltak som kan være til hjelp i hverdagen, gi trygghet og trivsel både for den enkelte som trenger det og familien. Tekst og foto: Ellen Økland Når helsen svikter kan det bli vanskelig å komme seg ut og treffe folk. Dagsentrene har transportordning slik at de brukerne som får tildelt et slikt opplegg, blir hentet om morgenen og kjørt hjem på ettermiddagen. Programmet består av ulike aktiviteter der frokost- og middagsservering hører med. Oppholdet strekker seg fra henting klokken 8.30 til retur klokken 14.00 På dagsenteret ved Røde Kors sykehjem får de frokost og middag. Det arrangeres aktiviteter fra håndarbeid til internett-surfing. Brukerne blir hentet og kjørt hjem igjen. De fleste sykehjem har et slikt dagsenter. Man må søke om plass via pleie- og omsorgstjenesten. Vi lar noen av brukerne på Røde Kors representere de mange andre. Fra venstre: Margit Sofie, Margit, Alice, Alf (på avlastning), Trygve, Reidun. Andre rekke: aktivitørene Berit (kort hår), Magnhild, sjåføren Ottar og avdelingsleder Johannes. Dagsenteret på Ladegården I løpet av uken fra mandag til fredag er 50-55 pensjonister i Indre Sandviken innom dagsenterets lyse og trivelige lokaler på Ladegården sykehjem i samme etasje som Kafe Lade for eldre. De har stue, med utsikt mot byfjorden, allrom med tilberedningskjøkken og et bibliotek. En dag på dagsenteret Erna på 87 år har sendt fiin gammel et brev hvor hun beskriver en dag på senteret. Brevet forteller det meste om dagsentertilbudet: Å hvor jeg gleder meg - i dag skal jeg til Ladegården dagsenter. To ganger i uken blir jeg hentet av minibusssen som kjører innom hver enkelt. En koselig sjåfør hjelper til med rullestoler, krykker og stokker så bussturen i kjære og kjente gater blir komfortabel. Vel fremme på senteret ønskes velkommen til et veldekket frokostbord. Smilende hjelpere ber oss om å forsyne oss, og vi så gjør. Praten rundt bordet går livlig. Det er kjekt å komme seg ut å snakke med andre. Alle prøver å glemme plagene sine. Kosestund med sang og opplesning fra avisene står deretter på dagsprogrammet. Her er er mange meninger og erfaringer samlet rundt bordet, og tiden går fort i godt selskap. Litt høytlesning om gamle Bergen hører med. Det hender også at vi har lånt film om Bergen i gamle dager. Timene flyr. Snart begynner trimgruppen. Etterpå smaker det godt med jus og frukt. Noen tar fatt på håndarbeider, strikking, sying og hekling. Her lages mange nydelige håndarbeider. En hel vegg er dekorert med grytekluter i alle fasonger. Nå på høstparten lages strikkenisser og dokkeklær. Barnehagen like ved har spurt pent om noen kunne lage dokkeklær til dem. Før middag er det mange aktiviteter på gang. Noen er til behandling for plagene sin hos fysioterapeut, noen får fotpleie andre ordner håret. Her er tid og mulighet for både behandling av helseplager og personlig stell. Middagen serveres kl.13.00 ved langbord og det sosiale krydderet til maten, å sitte flere til bords, skjerper appetitten. Praten går selvsagt om kjøkkenet som ble nedlagt, om gammelt som forsvinner og nytt som kommer. Etter hvert er klokken blitt 14.00 og bussen er kommet. Vi får hjelp til å få på tøyet og med oss et ønske om vel møtt neste gang. Bilen står og venter på oss og smilende hjelper sjåføren oss til rette. Så går turen til hver sitt hjem. Hyggelig og glade stemmer takker for seg og ønsker hverandre på gjensyn. God og mett, - kanskje litt trett. begynner hjemreisen. Ikke lovpålagt, men et godt tiltak Christine Erlbeck er leder for dag- og aktivitetsavdelingen med ansvar for dagsenteret og aktiviteten ellers på sykehjemmet. Hun forteller at dagsentertilbudet ikke er lovpålagt og heller ikke et sykehjemstilbud, men for mange et tilbud som kan gjøre tilværelsen hjemme tryggere og triveligere. Dessverre har ikke bydelene mulighet til å gi slikt dagsentertilbud til alle som ønsker det. En kan be om søknadsskjema ved å henvende seg til pleie- og omsorgstjenesten i bydelen. Har du allerede hjelp fra hjemmetjenesten, kan de veilede deg i å få utfylt nødvendige skjema. Vil du vite mer om dagsentertilbudet, ta kontakt med pleie- og omsorgstjenesten i din bydel. Tjenestene for eldre er samlet på samme sted, ergoterapi, fysioterapi, pleie- og omsorgskontor, fotpleier og hårpleier. Dette gjør det lettere å få oversikt for brukerne og få til et smidig samarbeid mellom de som arbeider med eldre.

fiin gammel - 5 Raspeballer er topp for de fleste Da raspeballer kom på menyen, steg de gamles humør mange hakk! Dette var virkelig populært, forteller sjåfør og leder av transporten av kommunal mat til byens eldre, Frank Frylund, til fiin gammel. -99 prosent av de som får levert mat av oss er positive og fornøyde, og takknemlige for deilig mat. Det får vi stadig høre. Gerd Wicklund-Hansen i et arkivbilde fra Barnas Hus. Tekst og foto: Ragnhild Øverland Arnesen Den blide dansken har ansvar for utkjøring av både varm og kald mat sammen med tre andre sjåfører. De kjører fra klokken 08.00 til klokken 18.00, treffer mottakerne hver dag og møter åpenbart en annen hverdag enn den vi har lest om i avisene. Nå når både transportør, matleverandør og alle andre gjør det de kan for å rette på barnesykdommene, er det bare hyggelig å møte folk i døren. Sjåførene yter dessuten av og til litt ekstra service der de ser behovet: de tar av plasten på maten hos gamle Hansen, de finner fram bestikk hos fruen som ikke lenger husker hvor det er, de skjærer opp kjøttet for en og legger litt til rette for en annen. Av og til må de også fjerne gammel, ubrukt mat fra kjøleskapene fra dem som ikke har greid å spise alt. Ulike ønsker og behov Noen liker ikke raspeballer, noen vil ikke ha fisk, mens en liker all fisk unntatt laks! Det forteller litt om hvilket apparat som må til for å få logistikken til å fungere og hvor nøyaktig man må være. Mye er gjort med maten siden sommeren. Kjøtt og grønnsaker kokes bedre og holdes hele tiden under oppsikt, sausene har fått mer smak, farge, krydder og bedre konsistens og er blitt smakfulle, menyene er endret. Det bekreftes fra gruppeledere i bydelene at maten er blitt veldig god. Ingen beboere klager lenger, sies det fra flere gruppekontor. Produktrådet tester Ordningen er også svært tidsbesparende, og prosjektansvarlig Håkon Gjelsvik kan fortelle at kommunen sparer 5-6 millioner kroner bare på transporten. Han understreker at alle tilbakemeldinger tas alvorlig, og at det nå også er opprettet et produktråd som skal teste og uttale seg om maten. Her sitter representanter for brukerne, Eldrerådet, matfaglig ansvarlig i en bydel, matleverandørene og Norsk forening for ernæring og dietetikk. Det pågår for tiden en ny brukerundersøkelse, slik at kommunen får kartlagt brukernes reaksjoner på mat, levering, meny m.v. Dette vil bli gjort med jevne mellomrom. De fleste har tidligere sagt seg fornøyde med porsjonene, noen få vil ha mer, men like mange trenger mindre. Dette vil bli vurdert i løpet av året. Det vil også prisen, som er fastsatt til ut 2003. Julemat Mat er sterkt knyttet til følelser, og smak er svært individuelt. Noen liker det ene, andre noe helt annet. Mange eldre ble skremt av dårlige medieomtaler, viser det seg. Men journalistene har ikke smakt maten, og kanskje liker de helst pizza og hamburgere, for det vi vet? Det står ikke på de eldres meny. Derimot kan de se fram til både pinnekjøtt, svineribbe og lutefisk henimot jul. Avtalen om matlevering skal fange opp alle høytider og tradisjoner, eller variasjoner med årstidene, og den skal ta hensyn til mottakernes smak og ønsker, så langt det lar seg gjøre. Det legges kontinuerlig et omfattende arbeid i å få dette til på en best mulig måte for alles smak og behag. Sjåfør Jostein Skjellanger blir alltid godt mottatt hos Margit Andersen på Nesttun. Han hjelper henne og flere andre, med å ta av plasten på den glovarme maten og sette den på bordet. Kongens fortjenestemedalje i sølv Av Ellen Økland Hun er kjent for sitt langvarige engasjement for kultur og som kulturformidler. I mer enn 25 år har Gerd Wicklund-Hansen samlet kulturskatter. Hun samler på hverdagsgjenstander. Kjøkkentøy, menyer, kokebøker, matoppskrifter, leker, sangbøker, julepynt, kort sagt stort og smått. Landskjent ble hun da hun var med i programmet Antikviteter og Snurrepipperier, Der møtte hun oss, den moderlige kokken som fikk det til å dufte varmt og koselig rett gjennom TV-skjermen. Her i byen har mange opplevd hennes foredrag der hun brakte med seg noen av skattene i kofferten. På lokale kulturarrangementer i Bergen og omegn har hun ofte stilt opp. Mange skolebarn har opplevd spennende skoletimer med henne. Vi har sett henne som fast gjest på loppemarkeder og antikvitetsmesser, hvor hun kunne juble over å finne saker vi andre hadde gått rett forbi. Gerd Wicklund-Hansen har helt sikkert vært redningskvinne for gjenstander som mange har trodd var verdiløse og lå i kjelleren eller på loftet: glansbildealbum, papirdukker og andre gamle, slitte leker. Generøst har hun stilt til rådighet samlingene sine på utstillinger rundt om i Barnas hus, på Hordamuseet, Bryggen museum og på Gamle Bergen. På Bergen tekniske museum har hun skaffet gjenstander til en kjøkkenutstilling. Mange eldre er blitt langt mer trygge på verdien av å fortelle nye generasjoner fra hverdagslivet sitt, etter å ha opplevd Gerd Wicklund-Hansens formidling.

6 - fiin gammel Få tilbake friheten bekjemp smertene med GELENK Kroniske smerter gjør deg utbrent! Våre nye folkesykdom -- nedslitt leddbrusk og kroniske ledd-og muskelsmerter!! 500 000 SLITER MED SLITASJEGIKT OG LEDDBETENNELSE! Naturproduktet GELENK kan hjelpe mange ut av klemmen... Slitasjetilstander i og rundt leddene forekommer i dag blant en meget stor del av befolkningen. Særlig angrepet er hoftene, knærne, skuldrene, albuene og fingrene. Leddbrusken blir gradvis nedbrutt og sprekker, knokkelvevet blir derved skadet, og det oppstår kroniske smerter og betennelse i leddene, leddkapselen, sener, leddbånd og muskler. Bevegeligheten nedsettes, hevelse og væskeansamling i leddet, leddstivhet og smerter blir resultatet. Til slutt er leddbrusken vekke- og ben gnisser mot ben. Hvorfor bør du velge naturproduktet GELENK og hvordan virker det. GELENK har en dobbelfunksjon som gir deg en hurtig bedring. Leddbruskens nedbryting skyldes at grunnstoffet i brusken forsvinner. Det oppstår sprekkdannelser og til slutt løsner brusken i flak. GELENK inneholder den viktige grunnsubstansen i brusken (Elastin og Chondroit sulphat), og denne er med på å bygge opp leddbrusken, litt på samme måte som kalsium innbygges i knoklene. Altså en naturlig byggesten. Betennelsestilstanden i muskler, sener, leddbånd og leddkapsel fører til så store smerter og problemer for mange, at de ikke vet hvordan man skal verken ligge, sitte eller stå. Betennelsen bryter ned leddbrusken enda hurtigere, og man kommer fort inn i en vond sirkel. GELENK S andre viktige virkestoff er konsentrert Indisk Boswelliaurt. Både doble blindtester, Placeboforsøk, kliniske tester viser entydig art GELENK s virkestoff virker hurtig dempende på ledd og muskelbetennelser med redusert smerte i leddene, mindre stivhet og større bevegelighet som resultat. Hvem kan bruke Gelenk? Alle med slitasjegikt og kroniske ledd-og muskelsmerter Alle med belastningsskader i rygg, nakke, skuldre, hofter og knær. Fibromyalgiplager kroniske plager i bindevevet, muskler, sener og leddbånd. Alle med bruskskader i knær, hofte m.v. Alle med kroniske idrettskader. 75% av alle mennesker over 50 år, og 90% av alle over 70 år har påviselige bruskskader. Er det noen bivirkninger med Gelenk? Da Gelenk er et rent naturprodukt med helt ufarlige ingredienser, har produktet ingen bivirkninger. Gelenk kan også brukes sammen med annen legemidler. Er du i tvil kan du spørre din lege. Nårtid og hvor ofte bør jeg ta min Gelenk tablett? Ta 1 tablett morgen eller kveld, før maten. Tablettene svelges med vann. Kliniske tester- Placeboforsøk viser -70% smertereduksjon etter 4 uker ingen bivirkninger!! Nå på tilbud i alle Sunkost-butikkene! Kr 179,- Ordinær pris kr 199,- Her finner du oss: Askøy - Arken - Oasen - Nesttun, Nefagården Vestkanten - Bergen Storsenter - Torgallmenningen - Laksevåg Senter - Gullgruven PRODUKSJON: ZIGN.NO Bergensernes førstevalg Spesialister på flytting for eldre og uføre Gratis pakkemateriell Kvalitetsgaranti petter.dahl@petterdahlas.no Flytting Pakking Lagring Vasking og Montering

fiin gammel - 7 Julemarsipan og adventslys AV ROLF TOFTE I slutten av september gikk bevegelsen Framtiden i våre hender til aksjon mot godteprodusenten Nidar under mottoet «Gi oss jula tilbake!». Bakgrunnen var ganske enkelt at Nidar allerede hadde sendt ut årets julemarsipan til butikkene. Framtiden i våre hender oppfordret til «å boikotte og reagere mot Nidars misbruk av julen i sin egen vinnings hensikt» og slo fast: «Slik som handelsnæringen holder på, er det snart jul et halvt år. Når julemarsipanen er kommet, tar det ikke lang tid før pepperkakene og kakemennene er på plass. Når julaften til slutt kommer, er folk både slitne og leie av alt julemaset.» Det er ikke vanskelig å slutte seg til denne betimelige aksjonen, selv om vi nå er kommet så langt at førjulstravelheten for lengst har tatt overhånd, ikke bare når det gjelder julemarsipan. Det var flott at Framtiden i våre hender tok saken i sine hender! Vi skal selvsagt ikke romantisere vår måte å nærme oss julen på i vår barndom og ungdom. Men det kan ikke være tvil om at vi går glipp av noe vesentlig når vi bruker julen opp på forhånd. Det er mange som har reagert på den uvettige utnyttelsen av en høytid som har røtter i en helt annen virkelighet enn overflodssamfunnets formaste overflatiskhet. Advent kommer av det latinske ordet adventus, som min latinske ordbok forteller betyr ankomst, komme, besøk. I kirkelig terminologi står det for Adventus Christi, altså Kristi komme. Den kristne kirkes markering av denne tiden som en forberedelse til den store julefesten, skriver seg fra 400-tallet. Man ble da enig om at de fire siste søndagene før jul skulle stå i adventens tegn. Ett nytt lys for hver av de fire søndagene skulle forberede alle på den gledelige begivenheten Tenning av adventslys er en ny skikk, men den har nå fått gjennomslag både rundt om i hjemmene, i kirkene og ellers. De tente lysene står der som en påminnelse, og i vår tid kan det være mer nødvendig enn noensinne. Adventslysene har også fått sine enkle sanger som synges ved hver lystenning. Mest kjent er trolig Sigurd Muris 40 år gamle tekst «Nå tenner vi det første lys», til den svenske komponisten Emmy Køhlers over hundre år gamle enkle melodi. Den har fått sin plass i Norsk Salmebok. Litt senere kom salmedikteren Eyvind Skeie med teksten «Tenn lys!», tonesatt av Sigvald Tveit. Den er å finne i prøvesalmeboken Salmer 1997. Dessuten har salmedikteren Svein Ellingsen oversatt fra svensk Holger Lissners salme «Nå tenner vi vår adventskrans», som også står i Norsk Salmebok. Selv om ikke alle detaljene ennå er helt på plass, ser vi profilen av et innholdsrikt og interessant program for våren 2004, forteller Severin Overaa i Åsane Senioruniversitet. Den globale klimasituasjonen, kritisk og selvkritisk presse, utviklingen av vårt syn på barn, interkulturell kommunikasjon, kjernefysisk avfall gift i vårt største matfat, språk og språkutvikling, Festspillene i Bergen, hekser og hekseprosesser, bioteknologi, eldrebølgen og slektsgranskning er blant de temaene som ligger fast. Disse temaene vil bli dekket av toppkvalifiserte forelesere. Felles for de tre lyssalmene er at de med enkle ord til enkle melodier minner om sentrale sider ved julens budskap. Bergenseren Eyvind Skeies tekst planter adventslysene inn i vår tid med dens mange utfordringer, med bakgrunn i juleevangeliet. I ett av versene synger vi om at fanger må få sin frihet og flyktninger et hjem, og det tennes lys «for dem som gråter og dem som trøster dem.» Ett vers minner om «alle som må slåss for rettferd og for frihet», og det fjerde verset oppfordrer til å tenne det fjerde og siste lyset for julens hovedperson: «Nå møtes jord og himmel i barnet, lagt på strå.» De tre lyssalmene er sammen med adventslysene synlige bidrag til det som Framtiden i våre hender oppfordret til i sin aksjon mot den altfor tidlig lanserte julemarsipanen: «Gi oss jula tilbake!» Det er mange som føler at julen er tatt fra oss gjennom bl. a. handelsnæringens konkurranse om å være først på banen. En representant for Nidar hadde forståelse for at mange ikke ønsket julemarsipan i butikkene allerede i september, «men det viktigste for oss er at det er mange marsipanelskere som venter på den.» Det viktigste for de aller fleste er ikke tidlig julemarsipan, men en adventstid og en julehelg med innhold. Senioruniversitetet i Åsane med spennende vårprogram Bare det beste er godt nok! understreker Overaa. Den første forelesningen blir tirsdag den 3. februar, og det komplette programmet vil foreligge ved årsskiftet. Det trykte programheftet vil legges ut på kulturavdelingen og biblioteket i Åsane Senter. Trofast stemme i Fana mannskor Arnfinn Hovland (78) har fått Kongens fortjenestemedalje i sølv. Prisen ble utdelt av Fylkesmannen på en konsert i Fana kirke 31. oktober. Bakgrunnen var 62 års trofast innsats i Fana mannsskor. Det ble trukket frem at han utover dette har vært aktiv og engasjert i en rekke sammenhenger til beste for Fanabygden. I fiin gammel kjenner vi ham som en av kulturarbeiderne i KIE - Kultur i eldresenter - som med sang og musikk og opplesning underholder på sykehjem, eldresenter, pensjonisttreff m.m.. Trenger du noen å snakke med? Ønsker du deg en person som du kan dele gledene dine med, eller kanskje sorgene? Da er Bergen Telefonkontakt noe for deg. Bergen Telefonkontakt er en stiftelse som formidler frivillige telefonvenner til hjemmeboende eldre og uføre. Slik kan du få noen å snakke med om dagligdagse ting, tanker, gleder og problemer. Du inngår en avtale med vedkommende når han/hun skal ringe deg. Så har du fått en ny venn som trofast ringer deg en gang eller to i uken. Din venn har avlagt taushetserklæring og det hele er gratis. Ta kontakt på telefon 55 31 81 50 tirsdag eller torsdag 9-15. Utenom disse tidene kan du snakke inn på en telefonsvarer. Tankar og ord Tankar bak ord til gagn og gaman, og nokon å dele dei med Godt og å kunne teie saman, og finne venleik i det Er tanken borte og samhugen låg, kan ord verta fattige òg. Vennlig hilsen E. Hartun

8 - fiin gammel De fikk gave på eldredagen Av Ellen Økland Da Søreide eldresenter markerte den internasjonele eldredagen på Søreide eldresenter, fikk de seks nye datamaskiner fra Fana Lions Vest. Gave fra Telenor Vest var oppkobling med ett års abonnement på internetttjenester for brukerne. Pensjonistene i Ytrebygda har også fått sin egen internettkafe - for ikke lang unna datarommet ligger kafeteriaen. Seniorsenteret hadde tre maskiner på forhånd så nå er alt klart til kursvirksomhet fremover. 100 gjester var på festen og gebursdagsgaven til senteret ble satt stor pris på. Nordmenn flinke til å hjelpe gamle foreldre Av Tora Synøve Raundalen En fersk studie basert på intervjuer med 6000 personer i seks storbyer i fem land er utført ved NOVA (Norsk institutt for oppvekst og aldring). I Norge er Oslo, Bergen og Trondheim valgt ut. Nordmenn er flinkest til å støtte og hjelpe foreldrene sine praktisk, men besøker dem sjeldnere enn spanjoler og engelskmenn. Det er Svein Olav Daatland som har utført undersøkelsen. Han mener at vi i Norge tar like godt vare på hverandre i familiene som for 30-40 år siden. Velferdsstaten har ikke ødelagt men styrket forholdene innad i familien. Mediebildet og inntrykket av at vi bryr oss mindre og lar flere og flere sitte ensomme på sykehjem er reelt i enkelte tilfeller, men overhodet ikke noe generelt bilde, understreker Daatland. FORTELLERE: Thomy Ericsen (95), Solveig Rogne (88) og Borghild Østvik (89) får fortelle sine historier på skrivekurset. Skriver seg inn i minnet Da hendene og synet sviktet Thomy Ericsen (95) begynte hun like godt å skrive. Nå skriver hun seg stadig lengre inn i sitt barndoms minne. Tekst og foto: Endre Hovland Ja, og så skriver hun selvfølgelig om fremtiden. Den ser lys ut på Slettebakken menighets eldresenter. Denne dagen er det åpningsfest. Bergen kommune har kjøpt 25 nye sykehjemsplasser av menigheten. En ung dresskledd mann reiser seg og tar ordet. Akkompagnert av toner fra en cello leser han diktet som Thomy og de andre i skrivegruppen har skrevet: Når jeg ser på dagen i dag ( ) ser jeg alle vennene som kommer de gode samtalene tenker jeg hvor godt det er å få være med her i skrivegruppen det er en fin start på dagen. En lyrisk åre Det er Oddgeir Synnes som har reist seg, en 31 år gammel mann som reiser Hordaland rundt og leder skrivegrupper for eldre. Skrivegruppene er en del av Prosjekt Eldrepedagogikk som med støtte fra fylkeskommunen har arrangert tolv slike kurs til nå. Da han kom inn i Thomys liv var det for første gang hennes tur til å fortelle. Den lyriske åren i familien Ericsen tilhørte mannen hennes. Men nå er det Thomys ord som blir dikt. Den unge mannen i dress leser videre, celloen spiller seg innover i melodien, og hele livet er en symfoni i dag. På slike dager er det mulig å danse med livet selv. Oppskriften er enkel: Du byr livet på dans på pust inn. Hører livet takke ja på pust ut. Du puster en dans livet vil ha. Plommesuppe Slettebakken er fylt med poesi, og Thomy nyter hvert minutt av det. Hver fjortende dag er det skrivekurs. Hun kan ikke skrive ned ordene selv, men hva gjør vel det når du har en kjekk, ung mann på 31 til å gjøre jobben for deg? Jeg har aldri skrevet dikt før. Det gir meg veldig mye å være med i skrivegruppen. Jeg får kontakt med minner som har ligget gjemt i alle disse årene. Det er godt å finne tilbake, sier Thomy. Jeg ser søndagsmiddagen foran meg; kjøttkaker og plommesuppe. Vi fem søsknene telte hvem som hadde fått flest plommer. Ja, vi var nøye på det, sier hun. Guttene i gaten pleide å samle seg på gatehjørnet, og de sang om kvelden. Jeg kan høre dem synge Sommer i Tyrol ennå. Minnene strømmer på som toner fra en cello. Hendene spretter fra streng til streng, snart er melodien over, men ikke riktig ennå. Oddgeir leser: Når jeg ser fremover ( ) tenker jeg på at jeg er 95 år da er det ikke så lang tid fremover ofte kommer alvorlige tanker en sommerkveld satt jeg ute på verandaen og skyene kom så nær, så nær og jeg satt rolig og tenkte på alle som var gått bort ser jeg lyst på det her er det godt og trygt å være

fiin gammel - 9 Lever lengre - og bedre Økt levealder fører til ekstra år med god livskvalitet kan vi lese i tidsskriftet Dagens Medisin. Av Tora Synøve Raundalen 13500 eldre nordmenn er med 13 års mellomrom blitt spurt om opplevelsen av egen helse. En gruppe ble spurt i 1985 den andre gruppen i 1998. Flere enn før opplever at de nå har bedre helse, og at den gode helsen strekker seg lenger. Lever to år lengre Fra 1985 til 1998 har tallet på forventede leveår med god, eller veldig god helse, økt med 2,6 år for kvinner og 4,5 år for menn. Intervjuobjektene ble spurt om hvordan de selv vurderte helsen, ikke legenes diagnose. Vi vet dessuten at hvordan folk selv opplever at de har det, er viktig for hvordan de eventuelt takler sykdom, sier professor Hans Th. Waaler som er en av forskerne. Livslengde Vi konkluderer med at nordmenn ikke bare erfarer økning i livslengde, men også at de opplever at de får flere år med god eller veldig god helse. Våre data støtter ikke frykten for at flere leveår innebærer flere år med dårlig helse, understreker Waaler. Bedre økonomi og oppvekst Waaler mener det kan være flere årsaker til at vi føler vi har det bedre. Folk har det bedre økonomisk. Den nye generasjonen har hatt det bedre i barndommen og oppveksten. Livsstilen er bedre, og folk har levd sunnere. Behandlingsmulighetene og medisinene er blitt bedre. Ti år yngre Hvis denne utviklingen fortsetter, vil vi føle oss yngre med årene. Om ti år kan 70-åringene komme på nivå med dagens 60-åringer. Spørsmålet blir da om de vil bruke tiden sin på ferie og fritid, eller om politikerne gjør noe med for eksempel pensjonsordningen - slik at man blir pensjonister på et senere tidspunkt, sier Hans Th. Waaler som selv er 77 år og er blant dem som nyter gode dager. Frykt ikke for alderdommen Allmennlege Kåre Reiten i Stavanger har en fastlegeliste med svært mange eldre pasienter. Også han erfarer at mange eldre har det veldig godt de ekstra årene. Som leger opplever vi ofte å få på kontoret dem som har problemer, eller er syke. Likevel er det mitt hovedinntrykk at de aller fleste opplever alderdommen som god, sier han. Feilaktig syn Reiten misliker sterkt at eldreomsorgen er blitt satt i et negativt perspektiv den siste tiden, særlig under valgkampen. Jeg så på et Holmgang-program der 89 prosent av innringerne svarte at de var redde for å bli gamle i Norge. Det er i stor grad mediene og politikerne som har bidratt til dette feilaktige synet. De fleste opplever alderdommen som god, og det er all grunn til å se frem til sin pensjonisttilværelse i Norge i dag, fastslår Reiten. En opplevelse av det gode liv Allmennlege Bente Thorsen, som har fastlegepraksis i Groruddalen i Oslo, sier seg enig i dette. Veldig mange av dem med høy alder har, til tross for at de har store helseplager, en opplevelse av gode liv. Disse gamle reiser mye og fyller livet med meningsfulle ting. Det gjør det også meningsfullt å gjøre godt legearbeid for at eldre mennesker med en god del sykdom, kan bidra til å opprettholde denne livskvaliteten, sier Thorsen. Kilde: Dagens Medisin Senioruniversitet i Årstad bydel? Senioruniversitetene i Bergen sentrum og Åsane er svært populære, og ikke alle som ønsker det får plass på forelesningene. - Er det interesse for å stifte et senioruniversitet til i Årstad bydel? Er det mulig å få med 5-6 personer/pensjonister som kan sitte i et styre og utarbeide og gjennomføre et program for våren 2004? Ring Årstad kulturkontor, Evy Sørensen eller Synnøve Aas. Tlf.: 55 56 23 80 og 55 56 23 84. De som bygget Stoltzekleiven I et trekvart hundreår har tusener av bergensere i aldre aldre og andre besøkende kjempet seg opp Stoltzekleiven. De har endt stolte, glade og utslitte på toppen. Bergensløpet "Stoltzekleiven opp", som arrangeres i oktober, er blitt svært populært. I år var det 7 kvinner og 20 menn mellom 65 og 74 år som fullførte løpet. En mann og en kvinne var i aldersgruppen 75-79! Ring til oss! Det foregår utbedring av Stoltzekleiven. I første omgang prioriteres arbeid med drenering av nederste del av traseen og istandsetting av løse og manglende trinn. Harald Toppe og sønnen Per er engasjert til dette arbeidet. Naturlig nok filosoferer de over arbeiderne som en gang bygget turstien. Vi vet at Stoltzekleiven ble bygget i mellomkrigstiden av arbeidsledige, et forferdelig tungt arbeid. Er det noen av fiin gammel s lesere som var med eller kjente noen som var med? Harald Toppe vil gjerne at de tar kontakt på tlf. 55 18 03 64 eller på mobil 95 22 86 82 fiin gammel tar også gjerne mot henvendelser på telefon 55 56 58 26 eller 55 56 58 10. Turprogram for pensjonistgruppen (1. kvartal 2004) 7. januar Montana-Landåsfjellet-Sædalen -» - Askøy-Åsen-Åsebø 14. januar Tunes-Arnatveit -» - Fløyen 21.januar Bønes-Løvstakken-Solheimsviken -» - Fløyen 28. januar Fjell kirke-kolltveit-fjell -» - Fløyen 4. februar Birkelundstippen-Baunehytten -» - Myrdalsvatnet-Kubakkene 11. februar Toppenipa-Åsane gamle kirke -» - Fløyen 18. februar Mobergslia-Liafjell-Os -» - Fløyen 25. februar Sandviken sykehus-fløyen -» - Fløyen 3. mars Norheim-Smøråsfjellet-Nøttveit -» - Krambua-Kr.borg-Storetveit kirke-storetv. 10. mars Unneland-Arnatveit -» - Fløyen 17. mars Bommen-Våkendalen-Blåmanen -» - Fløyen 24. mars Hamre-Valestrandsfossen -» - Fløyen 31. mars Glesnes-Telavåg -» - Fløyen Du har selv ansvar for at helse og kondisjon gjør deg skikket til turen. Bruk av mobiltelefoner er ikke akseptert på turene. Turprogrammet finner du oppdatert på internet: www.bergen-turlag.no og velg pensjonistgruppen. Pensjonistgruppen har kontordag hver mandag 10-12. Telefon: 5533 5824

10 - fiin gammel Den gang da vi var unge Foto: O. Schuman Olsen, UBB. Bildet antas å være fra mellomkrigstiden. Bergensk hverdag i avisspaltene for 65 år siden Vi tenker oss tilbake til førjulstiden i Bergen i 1938. Det kom spredte meldinger om situasjonen i Tsjekkoslovakia etter tyskernes okkupasjon. De ble forsterket ved den verdenskjente tsjekkiske forfatteren Karel Capecs plutselige dødsfall i en alder av 48 år. I Spania raste borgerkrigen hele julehelgen med temperaturer ned mot 24 minusgrader og sterkt snøfall. Ellers var denne tiden lite farget av begivenhetene ute i Europa. AV ROLF TOFTE Men noen skygger kastet den internasjonale situasjonen. Ved gudstjenestene i byens kirker, var det juledag ofring til «landflyktninger ved Nansenhjelpen». Som eksempler nevnes at det i Johanneskirken kom inn over 1000 kroner, i Årstad kirke 500 kroner og i Sandvikskirken noe under 350 kroner. Det var tross alt store beløp på den tiden. Planer, trikk eller buss Ifølge avisspaltene var bergenserne ellers mer opptatt av lokale ting, og man la planer for framtiden. Like over jul begynte utgravningsarbeidene for den lenge planlagte Svømmehallen i Teatergaten, og den var beregnet å stå ferdig i løpet av to-tre år. På Posthustomten var også planene klare, og montrene som var reist der etter Bergensbrannen, skulle være borte innen mars 1939. Men det gikk som kjent mange år før planene ble realisert. Samtidig pågikk det en debatt om byens trikkelinjer skulle nedlegges til fordel for busslinjer. Meningene var selvsagt delte, og debatten kan i mangt og mye minne om den aktuelle diskusjonen om bybane eller ikke bybane. Direktør R. Wallace Jessen hadde en lengre artikkel om saken, og han var ikke i tvil: «Der nevnes som et bevis på bussenes store overlegenhet at Osbanen måtte nedlegges. Jeg synes opriktig talt at Osbanen ikke er noget eksempel på en skinnebane man trekker frem. Personlig er jeg ikke i tvil om at en forstadsbane, elektrisk drevet, med dobbeltspor ført frem fra Torvet i Bergen og utover til Os og Fana forøvrig vilde holde bussene helt borte.» Hans hovedpoeng var dette: «Fordelen ved trådbuss og sporveisdrift er at vi produserer drivkraften selv.» Vær, føre og skøyter Julaften 1938 falt på en lørdag. Da som nå var værutsiktene et sentralt tema. Drømmen om en hvit jul kunne man bare glemme. Værvarslet julaften så slik ut: «Nordvestlig frisk bris til kuling på kysten, noget regn eller sludd av og til.» Man måtte høyt til fjells for å kunne bruke skiene. Det ble fortalt at Nordåsvannet var ubrukelig, men det var likevel skøyteløp der: «Til tross for mildværet og regnet som satte inn 2. juledag utfoldet skøiteløperne et energisk arbeid for å få avviklet det berammede skøiteløp... Med møie og slit hadde de klart å oparbeide en snefri bane med helt internasjonale mål hvad størrelse angår men isen den kunde nok ikke gis den samme karakteristikk.» Stevnets beste løpere ble seniorene Jørgen og Kristoffer Berland og junioren Kristoffer Lepsø. Det ble ikke satt verdensrekorder. Politi, buss og livrente Politiet hadde det stille og rolig, i hvert fall målt med våre dagers målestokk. Like før jul ble en mann dømt til 21 dagers fengsel og en bot på 45 kroner i saksomkostninger etter å ha låst seg inn i et hus i Nygårdsgaten for å se etter en dame som han kjente og som bodde der. Han tok vanlig betenkningstid. 1. juledag mistet en herre 160 kroner innpakket i hvitt papir, trolig i Kaigaten. En dame anmeldte at hun var blitt frastjålet 30 kroner i sin leilighet i Helgesens gate «på et tidspunkt da hun hadde besøk av nogen av sine kjente.» En hyggelig nyhet for Laksevåg var det at kommunen «i disse dager har fått en ny buss med rummelig plass til 30 personer». Avisens slo fast at «det er utvilsomt en av de mest moderne, og flotteste Laksevåg har fått.» Hyggelig var det sikkert også for de 40 personene som ble tildelt en livrente på 100 kroner av Understøttelsesforeningen for eldre tjenere i Bergen. Etter 10 års tjeneste i samme familie fikk de dessuten en sølv spiseskje og etter 20 års tjeneste en sølvgaffel i etui med navn inngravert. Teater og kino Teatrene og kinoene var som vanlig stengt førstedag, men annendag var det litt av hvert å by på i det dårlige været. På Den nationale scene gikk eventyrkomedien «Veslefrikk med fela» som familieforestilling, mens det om kvelden var premiere på Clare Boothes komedie «Kvinner». Komedia seilte videre med «Øygardsliv». I Eldorado var det premiere på den norske filmen «Bør Børson jr.» med Toralf Sandø, Åsta Voss og Joachim Holst Jensen i hovedrollene. I Logen var det premiere på «Nesten voksen» med Deanne Durbin og i Ole Bull kino premiere på «Heidi» med bl. a. Shirley Temple. Av andre muligheter bør nevnes Bergens krets av Norges Gutteog Ungdomsmusikkorps tradisjonsrike matine i Konsertpaleet 2. juledag. Samme kveld innbød Arbeidertribunen til et festmøte i Håndverkssvennene Forening der Nordahl Grieg leste av fra sin siste bok og ordfører Alf Pettersen holdt foredrag med lysbilder fra Sovjetunionen. Det var videre musikalske innslag ved cellisten Erik Grieg og pianisten Franz Wolf. Bergens «nationalsang» I BTs julenummer hadde folkemusikksamleren og -granskeren Arne Bjørndal en overmåte interessant og grundig artikkel om melodien til «Den nystemte». Det hadde tid tider vært usikkerhet om den franske menuetten og dens opprinnelse. Bjørndal henviste til en rekke gamle kilder, og mente at den som først gjorde oppmerksom på at det var en fransk menuett, var Harald Heide. Bjørndal presenterte notene til tre variasjoner av menuetten, og hevdet at det tredje eksemplet var tillempet etter Nordahl Bruns tekst, men den særmerkte menuettstilen var likevel kommet tålig velberget fra det. Bjørndal fortsatte: «Det er truleg at den formi som har vore den vanleg kjende i Bergen, hev lagt godt tilrettes for Nordahl Brun sitt dikt og berre med små brigde kunde nyttast som melodi til dette. Ja, dette var altso eit lite tilskot til kjenskapen um melodien til Bergens nationalsang.» Siden vi først er inne på dikt, kan vi jo passende avslutte med et lyrisk bidrag selve julaften, undertegnet av signaturen T. Å.: Der lyder dype klokkeklemt mot kveld i Bergen by. Et budskap blir til hjertet sendt, en sjel blir født påny. For det er julens hjerteslag som gjennem luften går i klangen fra hvert klokkeslag når tonen mot en slår. Og klokkeklangen er et bud om fred på denne jord. En hymne til den store Gud, en sang foruten ord.

fiin gammel - 11 Magasinet for dine beste år Bestill et gave- eller prøveabonnement! Få 11 utgaver og denne flotte klokken for kun kr. 425,- Hver måned med rundt 120 sider nyttig og inspirerende lesestoff for deg som har levd en stund! Du kan også bestille på Gratis Grønt Nummer: DIN PERSONLIGE FORDELSKUPONG Ja, jeg vil bli bedre kjent med bladet Vi over 60, og bestiller ett års abonnement for kun kr. 425,-. Jeg får tilsendt 11 utgaver i året, og sparer kr. 158,- i forhold til prisen i kiosken. Jeg betaler først når jeg får regningen tilsendt. (Hvis du bestiller gaveabonnement, sendes regningen til deg. Velkomstgaven og bladet sendes til gavemottakeren.) Jeg bestiller abonnement: Navn Adresse Postnr/sted Telefon Ja, takk! Send meg klokken som velkomstgave! 800 84 800 Flott klokke i velkomstgave! Gratis eksperthjelp om jus, rettigheter, trygder og pensjoner. Alle utgavene fritt tilsendt rett hjem i postkassen. Flere typer gratis rubrikkannonser. Spesialtilbud på flotte reiser i inn- og utland. Abonnementet er en gave til: Navn Adresse Postnr/sted Fødselsdato (6 siffer) Telefon Vil du kun ha klokken, kan du sende et brev vedlagt sjekk på kr. 60,- til dekning av porto- og ekspedisjonsgebyr til Vi over 60, boks 287 Sentrum, 5804 Bergen. Merk konvolutten Klokke. 0817 gode tips for å ta vare på 9 770803 627032 Lønnsomt å jobbe etter oppnådd pensjonsalder Progesteron er det glemte hormonet Trygg oppussing med loven i hånd FÆRØYENE er som 18 uslepne edelstener Når barna går i foreldrenes fotspor... August 2001 Nr. 8 Pris kr. 47,- www.viover60.no Sommeren For dine beste år Fiin Gammel 2003 Sendes ufrankert i Norge Vi over 60 betaler porto Svarsending Avtalenr. 501 131/879 Abonnentservice 5802 Bergen

12 - fiin gammel Lille Svend og Store L Artikkelen på høyre side påkaller et minne om en sang vi hørte i radioen for en stund siden. Det var da grangivelig om en liten pjokk som måtte gå - men hatet - å gå tur rundt Store Lungegårdsvann. Ikke husket vi noe om forfatteren, tittelen eller sangeren, men bare at det var en veldig god vise og med en helt ny aktualitet i disse dager. Tekst og foto: Tora Synøve Raundalen Etter at arkivfolket hadde trålet NRK kom det oss i hende følgende informasjon: Teksten var av den bergenske viseforfatteren Svend Svendsen og det var Lothar Lindtner som sang. Ekteparet Lindtner tar velvillig mot journalisten fra fiin gammel hjemme i Markeveien: Der er han, som vi husker han. Vi betrakter han med ikke så lite ærefrykt, denne fabelaktige skuespilleren som nå er blitt 86 år. Glimtet i øyet er der, akkurat som før. Visen vi er på jakt etter, har de på en kassett. Men han kan jo synge den for deg, sier Anne Lisbeth. Og dermed setter han i gang. Når Lothar Lindtner synger en vise spiller han en hel sketsj. Vi blir sittende der helt betatt av denne gamle mannen som fremdeles er en så stor kunstner. Visen er om Lille Svend som måtte vaskes, strigles og kammes stelles og pyntes for nå var det søndag og da måtte han gå tur rundt Store Lungegårdsvann med sine storesøstre (se hele viseteksten på høyre side). Begavet tekstforfatter Teksten ble skrevet av Sven Svendsen. Han hadde mange svært gode tekster på samvittigheten. Han var et stort talent, forteller Lothar Lindtner. Han var derimot ikke så flink til å framføre sine egne tekster. Som venn av meg kom han med den ene fine visen etter den andre fordi han mente at de kom best til sin rett hvis jeg sang/fremførte dem. Men jeg var ansatt ved teateret og kunne ikke sette opp forestillinger på egenhånd. Cabaret på Småscenen Så satte Rhine Skaanes opp en en cabaret på Småscenen med Svend Svendsens tekster. Han var svært begeistret og takknemlig for dette og jeg sang mange av tekstene. Melodiene stod blant andre Finn Ludt, Harald Dahlstrøm, Kristian Hauger og Irving Berlin for. Det ble en flott forestilling. Selv ville nok Svend Svendsen gjerne vært en stor skuespiller, men han fikk det ikke spesielt godt til det heller. Han var svært begavet på sitt forfatterområde, men ble mest brukt i statistroller på teateret. Derfor var cabareten på Småscenen ekstra kjærkommen for ham. Mens andre gikk på stadion og skrek seg hes på Brann, så måtte eg gå søndagstur rundt Store Lungegårdsvann. Til glede for mange Dere som har hørt denne visen, vil huske den med både glede og vemod. Det er synd på dere som ikke fikk være med hjem til Lindtner og se og høre han fremføre teksten. Dere som ikke har hørt den, er likevel heldige som faktisk får ta del i den her. Ikke vet jeg hvor den er å få tak i. Kanskje noen av leserne vet det? De gikk på kjik til roerne i Grønnevikens bunn! å se på Store Lungegårdsvann, men sleppe te gå rundt? Imens eg skrek og hylte, vasket de meg en gang te.

fiin gammel - 13 ungegårdsvann Jeg har en skrekk for søndagsturer Av Svend Svendsen Jeg har en skrekk for søndagsturer selv i voksne år når jeg ser Store Lungegårdsvann da reiser seg mitt hår. Jeg hører mine søstre si: Den lukten e kje sann no, lille Svend skal du gå med langs Store Lungegårdsvann. I mens eg skrek og hylte vasket de meg en gang te bak ørene på halsen og på knerne til og me. De klippet alle neglene og pusset tann for tann. Det hørte med te å gå tur rundt Store Lungegårdsvann. Foto. Byrådsavdeling Byutvikling. Ny, vakker gang- og sykkelvei Av Anne Kringstad Den nye gang- og sykkelvegen ved Store Lungegårdsvann fra Florida og frem til Grønneviksøren er åpnet. I spissen for en sykkelkortesje med elever fra Møhlenpris skole ledet distriktsvegsjef Olav Finne og den daværende byråden Nils A. Johnsen jomfruturen rundt vannet. Vel i mål ble det velfortjent diplom, boller og brus til samtlige deltakere. Litt om gangveien Prosjektet er en del av Bergensprogrammet og gir en sammenhengende veg for gående og syklende rundt hele Store Lungegårdsvann og er en videreføring av eksisterende gang- og sykkelveg langs Store Lungegårdsvann. Ved Florida Gang- og sykkelvegen ved Florida er 300 meter lang og går fra Nye Nygårdsbro i Floridabukten i undergang under Nygårdsgaten og over til Høyteknologisenteret (HIB). Hensikten med denne veien er å bedre trafikkforholdene for gående og syklende ved kryssing av Nygårdsgaten og å knytte gang og sykkelvegen til det som allerede finnes der. Hele anlegget er utformet som en liten park godt integrert i parken rundt Florida og mot Nygårdsparken. Byggearbeidet har pågått siden januar i år og har kostet 12,5 mill kr. Fløen - Grønneviksøren Den andre nye gang- og sykkelvegen er 400 meter lang og går fra Lungegårdsparken langs vannet og krysser Møllendalselven på en 60 meter lang bro pent utsmykket med lys og rekkverk. Den fortsetter videre ut på eksisterende gang- og sykkelveg langs Møllendalsveien. Byggarbeidet startet i oktober / november og ble også ferdig nå i høst. Denne gang- og sykkelstien er et fellesprosjekt mellom BKK- varme, Bergen kommune og Statens vegvesen og har kostet 8,5 millioner kroner. Så fikk eg søndagsbuksen og skjorteblusen lpå de skilte meg på midten og satte skotteluen på skrå mens andre gikk på stadion og skrek seg hes på Brann, så måtte eg gå søndagstur rundt Store Lungegårdsvann. Eg tenkte om det kunne meg en gang det bli forunt å se Store Lungegårdsvann men sleppe te gå rundt! Å kjua alle kjuagutter der borti Engeland så slepper te gå søndagstur rundt Store Lungegårdsvann. Men spørsmålet som pinte og som plaget min forstand va koffor de sku ha meg med rundt Store Lungegårdsvann? Først seinere forsto eg mine søstres gode grunn: De gikk på kjik te roerne i Grønnevikens bunn! Så legger Lindtner til for egen regning: Eg hadde altså blitt utsatt for det ka e det no de kaller det for en, to, tre, fire, fem, sexsmisbruk, allerede som lite barn! Det har ødelagt mitt liv!!

14 - fiin gammel Vikersund Kurbad AS Erfaring i behandling av revmatikere siden 1918 Vårt team: Spesialist i revmatologi Sykepleiere og hjelpepleiere Fysioterapeuter Fysio-assistenter Ergoterapeut Sosionom Vi er i alt 105 ansatte Vårt tilbud er blant annet: Individuellt tilrettelagt behandling og fysioterapi Nytt stort treningsbasseng i 2003 (34 C) Mestringskurs (4 uker) Trening i grupper (forskjellige nivåer) Kurs i autogen trening (3 uker) Ryggskole, hofteskole, leddvernkurs Gode muligheter for egentrening i trimrom, gymsal og basseng - samt fint turterreng Tilbud om samtaler rundt livskvalitetsmål og individuelle planer God kompetanse i rehabilitering Egenandel kr 120,- pr døgn (1/1-03) Behandling, opptrening, læring og mestring www.vikersund-kurbad.no For mer informasjon, ring eller skriv til: Vikersund Kurbad AS, 3370 Vikersund, Telefon: 32 78 15 00 Epost: vikersund.kurbad@vikersund-kurbad.no LEILIGHETER I SVERIGE Pensjonister Trygdede Ferieboliger Lev billig - Godt og trygt Billige leiligheter med innskudd Ring oss: 0046-512-92230 0046-512-92899 Mob.: 0046-736-498027 NORDISK FRITIDSSENTER Kvinner kan også bli tynn i håret... uten at helparykk må være det eneste alternativet. Vi kan tilby forskjellige løsninger for deg med tynt eller lite hår. Ring for info eller timebestilling Tops Apollo Senter Christiesgt. 9-5015 Bergen Tlf. 55 32 67 40/55 31 88 08 Fax. 55 32 51 56 HJELP I HJEMMET Si det med blomster! STARVHUSGT. 3 5014 BERGEN Landets eldste blomsterbutikk. Tlf. 55 30 20 10 www.nygaardblomster.no Vi ønsker nye medlemmer velkommen til å prøve et av våre medlemsmøter: Vi tilbyr: * Et medlemsmøte pr.mnd. * Weekend-turer * Høsttur * Julefestmøte * Nyttårsfeiring * Medlemskap kr. 200,- pr. år HJERTELIG VELKOMMEN! NB! Hos oss finner du mange gode venner, i et trygt fellesskap!.. Tlf. 55 96 40 66 Vi ønsker våre kunder God Jul! Private omsorgstjenester tilpasset ditt behov Hjemmehjelp Hjemmesykepleie www.hjelpihjemmet.no post@hjelpihjemmet.no Åpningstid hverdager 09.00-15.00 Tlf. 55 29 60 02 Nattlandsveien 5-5093 Bergen Apeltunveien 2, 5050 Nesttun - Tlf. 55 13 75 40

fiin gammel - 15 Demensrammede skal få bedre hjelp Karsten Gravdal (76) stod alene da konen ble rammet av demens. Nå oppretter flere bydeler i Bergen egne hukommelsesteam som skal hjelpe eldre i samme situasjon som ekteparet. Tekst og foto: Endre Hovland Denne dagen ville Gerd Gravdal fylt 79 år. Rosene Karsten har med seg på gravlunden på Nygård er i rødt, kjærlighetens farge. I graven foran ham ligger piken han møtte i fjellheimen da kalenderen sa 1957. Dette er den første bursdagen på førti år de ikke kan feire sammen. I sommer ble Karsten enkemann. Ja, det er henne jeg husker. Det levende mennesket som jeg ble så glad i. Alle de gode stundene. Alle somrene på Voss. Ferieturen til Nissi Beach på Kypros. Den siste reisen Jeg visste at det var vår siste tur da vi dro til England. Vi spiste på de dyreste restaurantene og svingte oss skikkelig, sier Karsten. få vite hvordan han burde håndtere sykdommen. Riktigere hjelp Nå skal det medisinske støtteapparatet bli flinkere til å kartlegge hvem som er rammet av demens. De syke skal oppdages på et tidligere tidspunkt. Arna og Fana er i gang med hukommelsesteamene, Laksevåg holder på å planlegge sitt hukommelsesteam, og Åsane vurderer å satse på en tilsvarende løsning. Gjennom mer aktiv bruk av tester og undersøkelser skal de kartlegge den fysiske tilstanden og sosiale funksjonen til syke eldre. Det kan ta opptil et halvt år å avgjøre om en person er rammet av demens eller om det er en annen sykdom som har ført til problemer med hukommelsen. Ved å bli flinkere til å kartlegge hvem som er rammet av demens, kan bydelene også bli flinkere til å gi den riktige hjelpen. Den rammede kan få medisiner som forsinker sykdomsforløpet, og det kan skreddersys et tilbud tilpasset hvor i sykdomsforløpet den syke er. De fleste hjemmeboende demenssyke får tilsyn og hjelp av slektninger. Jeg savnet noen å snakke med som forstod hva vi gikk gjennom. Jeg tenker mye på hvordan det kunne ha vært. Det ville vært mye lettere for oss begge om vi hadde fått hjelp. I begynnelsen visste vi jo ikke hva dette var for en sykdom, sier Karsten som har engasjert seg i brukerutvalget for eldre i Laksevåg bydel. Tilbudet i bydelen har vært for dårlig. Når cirka 75 prosent av beboerne i sykehjem har demens, må vi ha bedre fokus på denne gruppen, sier Tordis Bruheim prosjektleder for hukommelsesteamet på Laksevåg. Ved å opprette et hukommelsesteam skal vi komme ut å fortelle om sykdommen og ha en bedre dialog med syke og pårørende. De skal få et sted å henvende seg, sier hun. Ti prosent av alle hjemmeboende over 75 år og 75-80 prosent av alle som bor i sykehjem har demens. Det er i dag i underkant av 3000 mennesker med moderat til alvorlig demens i Bergen, og tallet er stigende. Det første signalet Etter tretti gode år, kom ti vonde år. Gerd ble rammet av demens. Karsten ante ikke hva demens var. Han satt bare i spisestuen og ventet på at konen skulle hente en skje til ham. Så kom hun ikke tilbake. Hva gjør du på?, spurte Karsten da han kom ut på kjøkkenet. Det var den skjeen, svarte hun. Men den er jo her i skuffen den alltid har vært, sa Karsten. Slik begynte det. I begynnelsen var det jeg som ikke forstod hva som var galt. Men etter hvert måtte jeg kjempe for å overbevise omgivelsene om at hun var syk. Jeg brukte mange år på å overtale legene til å gi henne diagnosen. Det var ensomt og frustrerende, forteller Karsten. Han måtte melde seg inn i Demensforeningen i Bergen for å Noen å snakke med Nærmere 60 000 er i dag rammet av demens i Norge, og 3000 av dem bor i Bergen. I år 2050 vil dobbelt så mange ha demens, i følge Nasjonalforeningen for folkehelsen. Undersøkelser viser at 10 prosent av hjemmeboende eldre over 75 år, og 75-80 prosent av alle som bor i sykehjem, har demens. Hjemmesykepleien kjenner bare til halvparten av tilfellene der de hjemmeboende har demens. PÅ GRAVEN: Karsten Gravdal legger blomster på konen Gerds grav på fødselsdagen hennes. Etter tretti gode år sammen, kom ti vanskelige år da Gerd ble rammet av demens. I sommer døde hun etter å ha levd med sykdommen i mer enn ti år.

16 - fiin gammel Fredede trær i Bergen: Japansk sedertre i Nylundsveien Det er ikke måte på kunnskap hos fiin gammel s lesere. Føljetongen om de fredede trærne i Bergen vil ingen ende ta. Visste du for eksempel at et av sedertrærne på Laksevåg har en stikling i Botanisk musem? Eller at trærne kom fra England? Av Rolf Hordnes Bjørn Kjellerød har sendt brev til oss der han skriver at sedertreet som ble fredet 4. januar 1965, ble plantet på landstedet til Kjøbmand og konsul Carl Konow. Han viser til en artikkel fra 6. november 1926 i BT. Carl Konow ble født i Bergen i 1806 og var sønn av konsul Wollert Konow. Carl Konow var aktiv innen politikk og forretningsliv i Bergen. 300 år gammelt slott Carl Konow stod i vennskapsforbindelse med hertugen av Rutland får vi vite. Hertugen besøkte også Konow på landstedet på Damsgård som var oppkalt etter hertugens slott Belvoir Castle i Leicestershire, England. Det antaes at sedertrærene som opprinnelig var 2 ble brakt med fra parken rundt hertugens slott, skrev BT. Begge sedertrærne var bevart på Konows eiendom frem til slutten av 1950 årene. Eiendommen var da omgjort til bolig og eid av Johan A. Kjellerød. Kjellerød skriver at hagen var inntakt, helt frem til den på tvilsomt grunnlag ble ekspropriert til boligformål og overdratt til byggmester Nils Dahle. Det var i den forbindelse det gjenstående sedertreet ble fredet den 4. januar 1965. Slottet Belvoir Castle har 300-årsjubileum i år, men det ser ut som om skogen rundt fortsatt er godt bevart. (Foto fra slottets internettside http://www.belvoircastle.com/) Til Botanisk museum I artikkel i BT dagen etter at treet var fredet, ble det opplyst at Botanisk museum under krigen fikk en stikling som var tatt av et av de to sedertrærne på Laksevåg. Dette treet var da 20 år og vokst til en høyde av 10 meter. - Samme sedertre står fortsatt i museumshagen, skriver Kjellerød. Det andre sedertreet ble hogd og brukt som panelvegg i en hytte. Panelveggen er bevart, og finnes den dag i dag på familen Kjellerøds hytte på Forstrøno i Os. Fredninger påvestlandet fiin gammel er også kontaktet av landskapsarkitekt Anders Kvam i Fyllingsdalen. Han opplyser at Vestlandske Naturvernforening til sitt 50- årsjubileum i 1968, ga ut en jubileumsbok som het Stå vakt om naturen. Bokens siste kapittel handler om både områdefredninger og fredninger av enkeltobjekter, først og fremst av store og merkelige trær. I innledningen til kapittelet står det at Foreningens formann i begynnelsen av 1930- årene, professor Rolf Nordhagen, stillet seg som oppgave å få fredet et representativt utvalg av store trær. Det arbeidet førte til at listen over fredninger ble laget av Naturverninspektøren. Slottet Belvoir Castle en solfylt dag. Foto fra slottets internettside http://www. belvoircastle.com Dette er en sosial treningsform som enkelt kan gjøres i grupper med stor formvariasjon. Fra399,- Teleskopmod. 549,- GRATIS FOT-KONTROLL Hver mandag og annenhver lørdag! Normal forfotsbue Nedsunken forfotsbue Nordic Walking gir mer effektiv trening enn tradisjonell gange eller jogging! Gåstaver for trening/ turgåing Foreningsgaten 1, «Det hvite hus», Tlf. 55 32 52 10 PLATTFOT Den indre lengdebuen er sunket ned. Der vil være overstrekk, på både muskler og leddbånd, knokler er forskjøvet i forhold til hverandre. TVERRPLATTFOT Nedsunken forfotbue (leddene i tåballene) Man kan være lengde- og tverrplattfot samtidig, eller bare en av delene. En kan også være hulfot. Da vil som oftest trykket på tåballene være så stort at man vil bli tverrplattfot. Når foten forandrer sin stilling og mister sin bue, vil de blodkar og nerver som ellers ligger beskyttet under hvelvingen, også få dårlige forhold. Musklene i fotsålen blir slappe og mister krefter fordi de ikke blir brukt. Musklene som går opp bak på underbenet vil bli overanstrengt fordi deres arbeidsbetingelser blir dårligere. Derfor vil plattfot bl.a. ofte resultere i smerter i leggene. Andre symptomer kan være at man lett får hård hud under foten, skjever skotøyet, ubehag i knærne, lårene, lysken, hoftene, ryggen, nakken eller hodet. Plattfothet kan være arvelig, men skyldes ofte også feil skobruk, mye tråkk på hårdt, flatt underlag, overvekt eller andre forhold. Slike plager kan forebygges eller rettes på med enkle oppbygginger i skoene, men det er meget viktig at dette arbeidet blir utført av fagfolk. Feil plassert oppbygging vil kunne forårsake store skader. GRATIS FOTKONTROLL v/ortopedingeniør/posturolog Erik Mehn-Andersen Han gir gode råd om sko og kontrollerer føtter. Om nødvendig tar han mål til eventuelle innleggsåler. Valkensdorfsgt. 2C - Inngang AS Helsebutikken Telefon: 55 23 00 98

fiin gammel - 17 Lærer eldre å falle mindre Hvert år skader 45.000 eldre seg i Norge etter å ha falt. Skjoldtunet sykehjem i Fana har nylig begynt en rehabiliteringsskole som skal hjelpe eldre å holde seg på beina. Tekst og foto; Endre Hovland Fallskader er den sjette vanligste dødsårsaken blant eldre, i følge en studie gjort ved Høgskolen i Tromsø. Totalt dør 800-900 mennesker i Norge hvert år av fallskader. Vi ønsker å gjøre pasientene våre mer bevisst på å forebygge fall. Det er ofte enkle grep som skal til. Dersom du forbedrer lysforholdene i hjemmet og fjerner løse tepper og ledninger, har du allerede minsket risikoen betraktelig, sier ergoterapeut Marion Viken Rio på rehabiliteringsavdelingen ved Skjoldtunet sykehjem. Det kan også være lurt å ha hjelpemidler som reduserer risikoen for fall. Skli-sikring i trappen, brodder på skoene og ispigger på krykken ute er eksempler på hva du kan gjøre, sier hun. Ergoterapeuten hjelper ofte pasientene å søke om å få hjelpemidler i hjemmet. Skjoldtunet sykehjem åpnet 1. oktober i år åtte sengeplasser for rehabilitering. Eldre i Fana får dermed muligheten til å trene seg opp etter alvorlige skader som hjerneslag og lårhalsbrudd. Her er det Reidar Stensen (89) som får hjelp av fysioterapeut Britt Nina Dammen. Klare seg selv Skjoldtunet har åtte sengeplasser for rehabilitering. Eldre i Fana får dermed muligheten til å trene seg opp etter alvorlige skader som hjerneslag og lårhalsbrudd. Fra før har Fyllingsdalen og Åsane liknende tilbud. Målet er at pasientene skal klare seg i sine egne hjem. Hjelpepleiere, sykepleiere, ergoterapeut og fysioterapeut hjelper dem i opptreningsfasen. Sammen har de laget en rehabiliteringsskole som alle pasientene skal gjennom. Pasientene vil få undervisning om fallulykker, fysisk aktivitet, kosthold og ernæring. Hverdagens gjøremål Rehabiliteringsavdelingen har Slagpasient Einar Gjertsen (84) trener hver dag for å beholde kroppens funksjoner. Før han får lov å reise hjem, skal ergoterapeut Marion Viken Rio gi ham et kurs i hvordan han kan unngå fallulykker. også et omfattende program hvor de eldre lærer å mestre hverdagens gjøremål. Vi hjelper dem til å klare enkle gjøremål som å tørke støv, dekke bordet eller re sengen. Dette bedrer balansen. Etter å ha fått en skade, må de finne nye teknikker for å gjøre selv den enkleste ting. Det kan ta lang tid å lære å ta på seg sokkene igjen, sier Viken Rio. Klarte å gå Slagpasient Einar Gjertsen (84) kjemper hver dag for å gjenvinne kroppens funksjoner. I går hadde han sin store dag. Jeg klarte å gå med stokk. Det har jeg aldri klart før. Tenk så fint om jeg kan klare å gå i entreen når jeg kommer hjem, sier han. Blodslitet med trening flere ganger om dagen, blir plutselig ikke så ille lenger.

18 - fiin gammel Tur til Solgården i Spania Tur I: 10. august - 24. august 2004. Tur II: 7. september - 21. september 2004. Sofak A/S arrangerer i samarbeid med "Solgården BA" to turer i 2003 til Solgården, Spania med eget Braathensfly direkte fra Flesland. Turene passer særlig godt for eldre som ønsker en trygg ramme rundt reise til Spania. Har du bruk for hjelp til daglig stell, må du ha egen hjelper med deg. Det er norske reiseledere med hele tiden. Solgården har alltid sykepleier på vakt i tilfelle behov for hjelp og det er norsk lege med på turen. Har du behov for fysikalsk behandling, får du dette gratis ved rekvisisjon. Reiser du med oss får du: Hjelp til planlegging/tilrettelegging av reise. Hjelp med koffert fra du kommer til Flesland til du er tilbake til Flesland. Alle måltider (frokost, lunsj, kaffe + middag) fra et godt kjøkken. Alle rom med gode senger, telefon, toalett, dusj + veranda Lån av evt. hjelpemidlar Trivelige underholdningstilbud på Solgården. Hjelp til bading i basseng eller fra stranden. Fysikalsk behandling; Solgården har egen fysioterapiavdeling og helsesenter Oppgradert og utvidet - med uteareal et rikt tilbud til sine Ny gjester, casa og nyoppussete enten de rom er funksjonsfriske eller har fysiske eller psykiske lidelser. gg Solgården tilbyr ellers frisør, kiosk med norske aviser, m.m. Videre får du tilbud om utflukter, tur til badestrand og underholdningstilbud, m.m.; alle med norsk reisleder. For Solgården påmelding Ferie- og informasjon og helsesenter kontakt SOFAK A/S, boks 129, 5202 Os eller Fridtjof Gerhard Nansens Hansen: plass tlf. 91 9, 16 21 99 (etter kl. 1600) SOLGÅRDEN eller 0160 Bernt Oslo. Flatebø: Tlf.: 22 tlf. 4290 781360 43 21 1972-2002 SOLGÅRDEN BA FERIE OG HELSESENTER (HACIENDA DEL SOL) Si det med Blomster! BLOMSTER FORMIDLER FØLELSER Hollendergaten 2-4, 5017 Bergen Tlf: 55 54 49 20 Fax. 55 54 49 29 Adresse: Grunnane 25, Søreide Parkett og flis på gulv Bra fra 52 til 99 kvm. Parkering i kjeller & heis Store solrike terrasser Priser fra kr. 1.190.000,- Visningsleilighet Innflyttningsklare leiligheter VISNING: CORC DEMIR 982 39 635 STEINAR JOHNSEN 982 39 384 LARS I BIRKELAND 982 39 635 www.notar.no - tlf. 55 55 97 50

fiin gammel - 19 BRILLER SYNSPRØVER KONTAKTLINSER RING OSS FOR TIMEAVTALE V. Torggt. 8 8 - Tlf. 55 5533328979 7084 Strandgt. 3 3 - Tlf. 55 5532323333 99 99 Arken Senter - Tlf. 55 5519193838 10 10 Kypros Trivsel og helsereiser til Suksess for VitalTours vintersol! Etterspørselen etter vinterens reiser til sol og varme på Kypros er stor. Vi har satt opp ekstrafly og flere avreiser er allerede fulltegnet. Skynd deg å bestille en reise dersom du vil være med! Vi samarbeider med 15 kommuner, Røde Kors, frivillige lag og organisasjoner. Alle er selvsagt velkommen til å være med. Reis med dine venner og få sol, varme, aktiviteter og sosialt samvær innenfor trygge rammer. Vi tilbyr deg: Alltid dagfly Assistanse ved Bergen lufthamn Flesland Innsjekket bagasje leveres direkte til ditt rom etter ankomst Eget leilighetshotell med beliggenhet direkte på stranden Norske sykepleiere og aktivitører på hotellet, alltid tilgjengelig Daglige fysiske og sosiale aktiviteter Trivelige omgivelser i gåavstand fra hotellet På Kypros finner du en engelsktalende, gjestefri befolkning som byr på middelhavets beste vinterklima. Fly direkte fra Bergen-Flesland hele vinteren og bli borte mellom 14 og 25 dager. PRIS 2 UKER FRA PRIS 2 UKER INKL. HALVPENSJON, FROKOSTBUFFET OG 3-RETTERS MIDDAG FRA 6.500,- 4.890,- Bytt snø og kulde mot sol og varme, reis den 3. januar. 25 herlige dager til vinterens beste priser. På julereisen den 20. desember har vi fremdeles noen få plasser ledig. Ekstratur i påsken. Ansvarlig øyelege Dr. Richard von Volkmann Øyelegesenter Undersøkelse for brytningsfeil, grå stær, grønn stær, svekket syn, skjeling og diabetes ved spesialist Grå stær operasjon for folketrygden Laserbehandling for nærsynthet, langsynthet, astigmatisme. Optiker Synsprøve. Kontaktlinsetilpassing ved optiker/optometrist. Tlf.: 55 95 05 00 Kort ventetid med eller uten henvisning Åsamyrane 88 A, 5116 Ulset Du finner oss mellom Elkjøp og Åsane Hagesenter FOR BESTILLING OG INFORMASJON RING 56 57 47 50 VitalTour Kaien, Os. Man-fre 09.00-16.00 Folkeuniversitetet Friundervisningen i Bergen KURSKATALOGEN VÅREN 2004 kommer med Bergens Tidende søndag 3. januar 2004 Friundervisningen St. Jakobs Plass 9 - Tlf. 55 55 36 10 www.fu.no/bergen Ønsker du å annonsere i Ta kontakt på telefon 55 54 08 00

20 Vi hjelper deg med årets Juleantrekk. Velkommen innom! TIDLIGERE NORSK TRIKOT Vetrlidsalm. 19-5014 Bergen Tlf. 55 31 64 68 Strandkaien 18 - Tlf. 55 31 87 01 (tidligere Garncentralen) Ønsker alle våre kunder riktig god jul! JULEGAVER SOM VARMER! Nå også angora sokker med anti-skli! THERMOAS Knevarmer middels varmeisolering. Telefon 55 90 13 25 Overtrekksokk m/anti-skli Sengesokker i angora Chr. Michelsensgt.5-5012 Bergen De fleste av våre kunder er «Fiin Gammel» PEN MØRK DRESS i ull og terylene kr. 1.795,- KORT ULLFRAKK Marine, kr. 990,- Godt utvalg i Terylenbukser med livvidde fra 78-125 cm. kr. 125,- Noen julegavetips! MYE PENT I GENSERE - STRIKKEJAKKER OG VESTER FRA ELKJÆR. GODT UTVALG I PYJAMASER, FLANELL, POPLIN OG JERSEY! Kaldere dager krever varmere klær Vi fører norsk vinterundertøy makko og ull i beste kvalitet til gode priser. HUSK VI HAR BYENS STØRSTE UTVALG I LUER! VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL! A/S A.PRÆSTTUN Strandkaien 18-55 32 16 53-5013 Bergen AKVARIET I BERGEN - et akvarium av og for bergensere - Hver besteforelder kan ta med seg ett barnebarn gratis alle tirsdager fra sept. til mai. PROGRAM: kl 12.00 Fôring og trening av selene og pingvinene kl 13.00 Akvareidamen Kathe tar plass i eventyrstolen og leser kl 14.00 Fôring av torsk og skater/krokodiller/slanger/piraya (varierer fra uke til uke). kl 15.00 Fôring og trening av selene og pingvinene Spesialmeny i Nøstet - spisestedet på Akvariet. Kaffe + lefse kr. 20.- Hot-dog +brus kr. 25.- Åpent alle dager 10-18 Honnør kr 65.- Nordnesbakken 4, 5005 Bergen.Tlf. 55 55 71 71 E-post: post@akvariet.com - www.akvariet.com