Vinterindeks i Nittedal



Like dokumenter
Vinterindeks i Drammen

Snøforholdene i Drammen vinteren 2010/2011

Snøforholdene i Drammen vinteren 2014/2015

Snøforholdene i Drammen vinteren 2009/2010

Snøforholdene i Drammen vinteren 2018/2019

Snøforholdene i Drammen vinteren 2017/2018

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Hva har vi i vente? -

Klimadivisjonens virksomhet

Vind, bølger, strøm og vannstand ved Full City s havari.

Dato: KR Rev. nr. Kundens bestillingsnr./ ref.: Utført: Ansvarlig signatur:

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk. 1 Overflatehydrologiske forhold

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2001/2002

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 2002/2003

Referansetemperaturer for flyplasser i Norge

En kort innføring i Lotte-Typehushold

Flomberegning for Steinkjerelva og Ogna

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Oppdretts- og villaks i Altaelva og Repparfjordelva Forskningsleder Tor F. Næsje

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Litt om dette dokumentet

Oppdatering av tilsigsserier med data for 2016

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

Nr. 27/366 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 6/2003. av 30. desember 2002

C2 Instruks for innlegging av kongeørndata i Rovbase ekstensivområder

Veiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB)

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kartframstilling av luftkvalitet til bruk i arealplanlegging

Kartverket har i flere år forberedt overgangen fra NN1954 til NN2000, bl.a. ved fortetting av presisjonsnivellementsnettet Noen pilot-kommuner har

Administrasjon og vedlikehold av. Omsetningsdatabasen i Fenistra Eiendom

Flomberegning for Grøtneselva. Kvalsund og Hammerfest kommune, Finnmark (217.3)

Skarsdalen veilag SA Org.nr

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Internt notat. Oppdatering av tilsigsserier med data for ER v. Thore Jarlset HV v. Erik Holmqvist og Cecilie Baglo Sverre Husebye

Lakselvbukt og Lakselvdalen

Utførelse av programmer, metoder og synlighet av variabler i JSP

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97. Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1996/97

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Permitteringsperiodens varighet og tilbakekalling til permitterende bedrift

BEREGNINGER SENIORTILTAK ÅS KOMMUNE

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? Side 2

Piggfrie dekk i de største byene

Sentralmål og spredningsmål

LAGRING AV SKOGSBRENSEL

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norsk KlimaServiceSenter (KSS)

Modellering av snødrift og kartlegging av isbjørnhabitat. Sluttrapport til Svalbards Miljøvernfond

Handleposen. Resultat fra en handleundersøkelse november 2015

Overvåking av jerv - bruk av Garmin GPS 12XL

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1998/99

TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Steinsprangområde over Holmen i Kåfjorddalen

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Bedre byluft 2014/15

Årssummen for gradtall for Norge på 3819 er den nest laveste i årene

BYGGRELATERTE LOKALKLIMADATA FOR ÅS I AKERSHUS. Arne A. Grimenes og Vidar Thue-Hansen

Lønnsnedslag på kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til Gunnar Rutle 30.9.

Ekstremnedbør med fokus på Telemark Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Secora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Piggdekkbruk i Oslo/Akershus 1997/98

Høie mikro kraftverk. Vedlegg

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

Moko (inntak kote 250) Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

I N G A R A A S E S T A D PÅ OPPDRAG FRA SANDEFJORD LUFTHAVN AS: ROVEBEKKEN OVERVÅKNING AV ØRRETBESTANDEN 2014

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Klima i Norge Grunnlag for NOU - klimatilpassing. Presentasjon Hans Olav Hygen

Brukermanual for statistikk på Asset on web: Statistikk salg pr dag, uke eller måned fordelt på alle avdelinger:

Vedlegg A. Samlet forbruk av CFT Legumin i Vefsnaregionen

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Spredningsberegninger før og etter veiomleggingen i forbindelse med Vegpakke Drammen. Harold Mc Innes

Hvordan estimere vannføring i umålte vassdrag?

Projeksjoner av vektorer Analyse av værdata

Flere i arbeid, færre på trygd? Knut Røed Fra «Modul 5», i samarbeid med Elisabeth Fevang og Simen Markussen

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune. Saksnr: 47-50/12 Utvalg: Motorferdselutvalget Møtested: Numedal utmarksenter Dato: Tidspunkt: 19:00

BESTAND, AREALBRUK OG HABITATBRUK HOS HUBRO PÅ HØG-JÆREN/DALANE, ROGALAND Kortversjon August 2013

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Vedlegg 10 - Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold Gjuvåa kraftverk

HØGSKOLEN I STAVANGER

Oppsummering med vekt på resultater.

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for overføring av Litjbekken i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. (Myrholten Kraft AS).

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

DETALJREGULERING FOR. E6 Helgeland. Prosjekt: Parsell: Fallheia - Sandheia TEKNISKE DATA ILLUSTRASJONSHEFTE. Rana kommune

SpeedSonic.dk. START / STOP RESET / EL NEXT / SAVE MODE / SET

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Sundheimselvi Vedlegg 10: Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Øvelse 1. Kart og flybilder

HISTORIKK. Meteorologisk institutt met.no

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS-EN 124 Sluktopper og kumtopper for kjøre- og fotgjengerområder

Arbeidsgiveravgift. Arbeidsgiveravgift. Innhold. Satser og Overgangssatser

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

OM EXTRANET OG KAMPANJENS MÅLINGER (innsatsområdene UVI og SVK) Side 2

Transkript:

Vinterindeks i Nittedal Knut A. Iden (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med omlegging av rutiner for operativ vinterdrift er data for nedbør som snø i Nittedal frembrakt og analysert med hensyn på snøfall som ga snødybdeøkning over spesifiserte grenser (5 og 8 cm). Estimat for total nedbør som snø i løpet av sesongen er også utarbeidet. I summen inngår alle snøfall >1mm. Nødvendige måledata gir ikke tilstrekkelig grunnlag for hele Nittedal. Døgnverdier for de relevante parametere er derfor hentet fra griddede kart med 1 km oppløsning. Grunnlaget for disse kart er alle tilgjengelige målinger i met.no sitt stasjonsnett. Data er valgt ut i punkt som skal svare til Slattum bru, Lauveien, Nittedal stasjon og Elnesveien. No. <3> Oslo, <12.04.2010>

Vinterindeks i Nittedal Historisk beskrivelse av tilgjengelige vinter sesonger Tilgjengelige vinterdata er i utgangspunktet avhengig av utplasserte målepunkt/ målestasjoner. Stasjoner som har vært i drift og er i drift i området er: Hakadal - Bliksrudhagan (fra 1982) 174 m o.h.(manuell stasjon) Hakadal - Jernbanestasjon (fra 2007) 170 m o.h.(automat stasjon med snødybdemåling) Disse målestasjonene gir ikke det datagrunnlaget som er nødvendig for en historisk beskrivelse av de siste 5-10 sesonger for hele området. Den eneste av stasjonene som har data for hele perioden er Hakadal Bliksrudhagan. For å få frem en slik beskrivelse er det derfor nødvendig å benytte utplukk av relevante data fra det 1*1 km grid som er grunnlaget for kartene som i dag publiseres på www.senorge.no. Dette er gjennomført og en har valgt ut data fra fire punkt som skal svare til hhv. Slattum bru ca. 108 m o.h. (modell grid har 120 m o.h.) Lauvn/Ørretvn ca. 277 m o.h. (modell grid har 200 m o.h.) Nittedal stasjon ca. 236 m o.h. (modell grid har 190 m o.h.) Elnesveien ca. 190 m o.h. (modell grid har 194 m) Det er gjort noen stikkprøver med å sammenholde snøfall registrert på stasjonen Hakadal - Bliksrudhagan med snøfall etablert fra griddene i punktet for Nittedal stasjon og det ble funnet god overensstemmelse. I Figur 1 nedenfor er gjengitt beregnet sum for nedbør som snø for vintersesongene tilbake til 1970/71 i punktene Elnesveien., Nittedal stasjon, Lauveien og Slattum bru. I summeringen er døgn verdier som snø under 1 mm i vannverdi utelatt. Grunnlaget for figuren er data frem tom. 28.2.2010. Nedbør som snø 600 MM 500 400 300 200 100 0 1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 2006 2009 Startår på vintersesongen Elnesvn. Nittedalst. Lauveien Slattum bru Figur 1. Nedbør som snø beregnet ut fra 1*1 km grid for Elnesveien, Nittedal stasjon, Lauveien og Slattum bru. Vintersesongen er plottet på start året for den aktuelle sesong. Da beregningene ble gjort var det data for inneværende vintersesong frem til 28.2.10. 2

Figur 1. viser at det er stort samsvar mellom stasjonene når det gjelder hvilke vintre som er snø vintre og vintre med lite snø. At snø mengdene totalt er vesentlig større i Elnesveien enn på de øvrige stedene kommer og tydelig frem. I serien som går tilbake til vinteren 1970/1971 er det vinteren 1987/1988 som topper med sesongen 1976/1977 som en god nr 2. I dataserien som er analysert er nedbørverdiene knyttet til nedbørdøgnet som går fra 08-08. Målingen noteres på den dagen den måles og refereres til de forutgående 24 timer. Det er utarbeidet statistikk for antall døgn med nysnø som overstiger 5 cm, 8 cm, 12 cm og 20 cm for alle stasjonene. Resultatene med hensyn på 5 cm er gjengitt i Figurene 2-3. Som nevnt var det data for inneværende sesong frem til og med 28.2.2010 da analysen ble gjort. I tabellene 1-4 nedenfor er antall overskridelse av grensene for snøfall på 5 cm, 8 cm, 12 cm, og 20 cm gjengitt for vintrene 2000/2001 2009/2010 spesielt. For siste vinter (2009/2010) er antallet à jour pr. 28. februar. Beregningene for mars er ikke klare pr. 12.4 men det er realistisk ut fra målingene på Hakadal Jernbanestasjon at det i mars kan ha vært 2 døgn (22. og 23.) der nysnømengden har vært over 5 cm og at dette gjelder for alle punktene. Ingen av disse døgn kan imidlertid hatt nysnø på 8 cm eller mer. Nedbørdata fra stasjonen Nittedal - Bliksrudhagan er analysert med hensyn på nedbørmengde falt som snø i vintersesongen 2008/2009. Det er nedbørens vannverdi som måles og denne angis i mm. Når snøen er tørr svarer 1mm nedbør til en snødybde på 1 cm. Når snøen faller er det mange faktorer som har innflytelse på aktuell snødybde på et sted (vindforhold, sammensynking o.s.v). For å sammenligne med tallene tatt ut fra griddene, er det her sett på tilfellene der nedbørmengde som snø er >= 5 mm, 8 mm, 12 mm og 20 mm. Det er ikke sett på hvordan snødybden på stasjonen har endret seg da en antar at denne vil være forskjellig fra det som vil være tilfelle på en brøytet vei i området. Dataene fra Nittedal - Bliksrudhagan i sesongen 2008/2009 angir 15 tilfeller med nedbørmengde >= 5 mm, 9 tilfeller >= 8 mm, 3 tilfeller >= 12 mm og 1 tilfelle >=20 mm. Dette er i ganske god overensstemmelse med tallene for denne sesongen i tabellene nedenfor. Tabell 1. Antall døgn med snødybdeøkning på 5 cm eller mer. År 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Slattum bru 5 6 10 8 10 10 6 7 14 9* Lauveien 5 8 11 8 10 14 5 7 15 9* Nittedal stasjon 8 7 13 12 9 13 8 10 17 7* Elnesveien 13 11 14 12 12 16 16 18 22 6* Tabell 2. Antall døgn med snødybdeøkning på 8 cm eller mer. År 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Slattum bru 3 1 6 5 4 5 1 4 5 4* Lauveien 4 3 7 4 6 7 1 5 7 4* Nittedal stasjon 3 2 7 6 6 8 3 6 6 4* Elnesveien 5 3 8 8 9 10 5 9 9 2* 3

Tabell 3. Antall døgn med snødybdeøkning på 12 cm eller mer. År 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Slattum bru 1 0 2 3 1 3 0 2 3 1* Lauveien 1 0 2 3 1 3 1 2 3 1* Nittedal stasjon 2 0 6 3 3 5 1 5 3 1* Elnesveien 2 2 4 4 3 6 1 5 4 1* Tabell 4. Antall døgn med snødybdeøkning på 20 cm eller mer. År 00/01 01/02 02/03 03/04 04/05 05/06 06/07 07/08 08/09 09/10 Slattum bru 0 0 0 0 0 1 0 0 1 1* Lauveien 0 0 0 0 0 1 0 0 2 1* Nittedal stasjon 0 0 1 2 0 1 0 0 1 0* Elnesveien 0 0 0 2 0 1 0 1 3 0* * À jour frem til og med 28.2.2010 4

Figur 2. Antall døgn med nysnø >= 5 cm på Slattum bru (øverste figur) og Lauveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 5

Figur 3. Antall døgn med nysnø >= 5 cm på Nittedal Stasjon (øverste figur) og Elnesveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 6

Figur 4. Antall døgn med nysnø >= 8 cm på Slattum bru (øverste figur) og Lauveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 7

Figur 5. Antall døgn med nysnø >= 8 cm på Nittedal - Stasjon (øverste figur) og Elnesveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 8

Figur 6. Antall døgn med nysnø >= 12 cm på Slattum bru (øverste figur) og Lauveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 9

Figur 7. Antall døgn med nysnø >= 12 cm på Nittedal stasjon (øverste figur) og Elnesveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 10

Figur 8. Antall døgn med nysnø >= 20 cm på Slattum bru (øverste figur) og Lauveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 11

Figur 9. Antall døgn med nysnø >= 20 cm på Nittedal stasjon (øverste figur) og Elnesveien (nederste figur). Antall for vintersesongene er plottet på startåret til sesongen. NB. Inneværende vinter har data ut februar. 12