STUDIEPLAN Master i funksjonshemming og deltakelse, deltid 90/120 studiepoeng Harstad
Master i funksjonshemming og deltakelse. Kull 2015. Erfaringsbasert deltidsstudium over 3 år, samlingsbasert. 90/ 120 studiepoeng. Studiested: Høgskolen i Harstad. Undervisningsspråk: Norsk/engelsk. Innhold 1 Innledning 2 Formål 3 Opptakskrav 4 Internasjonalisering 5 Oppbygging og organisering 6 Læring/pedagogisk plattform 7 Vurderingsformer 8 Emnebeskrivelser 8.1 Funksjonshemming 8.2 Deltakelse 8.3 Velferdsstatens strukturer 8.4 Vitenskapsteori og forskningsmetode 8.5 Masteroppgave 9 Litteratur 1 Innledning Internasjonale strømninger og beslutninger - som for eksempel FN konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne- så vel som ambisjoner i norsk politikk på området, stiller nye krav til tjenester og vilkår generelt for personer med nedsatt funksjonsevne. I Norge er mål om deltakelse på ulike samfunnsområder gjort klart blant annet i LOV-2008-06-20-42: Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). Masterstudiet om funksjonshemming og deltakelse er erfaringsbasert, og innebærer aktiv bruk av egne erfaringer. Funksjonshemming og deltakelse er studiets kjerneområder, undersøkelsestema og praktiske fokus. Studiet rettes mot alle typer funksjonsnedsettelser. Gjennom studiets hovedtema Funksjonshemming, Deltakelse, Velferdsstatens strukturer og Vitenskapsteori og forskningsmetode - vil man være opptatt av å belyse hva som hemmer og fremmer deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne. Mennesker med nedsatt funksjonsevne kan oppleve barrierer for deltakelse i ulike sammenhenger. Funksjonshemming kan studeres ut i fra ulike perspektiv. Masterstudiet har som utgangspunkt at det er nødvendig både å forstå funksjonshemmende prosesser og barrierer, og å kunne etablere behovsorienterte tiltak som åpner for/fremmer samfunnsmessig deltakelse. Deltakelse handler om engasjement og tilhørighet til ulike samfunnsarenaer av sosial, kulturell og politisk art. Medvirkning, inkludering og medborgerskap studeres og analyseres med utgangspunkt i flerfaglige perspektiv. Deltakelse som fenomen kan forstås for eksempel ut fra et individ og systemnivå. 2
Velferdsstatens strukturer utgjør rammer for våre liv. Et mål i den norske velferdspolitikken er å skape like muligheter for deltagelse for alle uansett funksjonsevne. Studentene får oversikt over velferdsstatens organisering og ambisjoner, samt innsikt i de styringsmessige, demografiske og økonomiske utfordringer velferdsstaten står overfor som angår mennesker med funksjonsnedsettelser. Vitenskapsteori og forskningsmetode Her rettes fokus rettes mot kunnskapsutvikling, ulike former for datagenerering og analyse av data. Det vektlegges også etiske og rettssikkerhetsmessige vurderinger som ligger til grunn for vitenskapelig arbeid. Utvikling og praktisk gjennomføring av forskningsdesign er en del av studiet. 2 Formål Den overordnede målsetting for Masterstudiet er å kvalifisere for videre yrkesutøvelse med basis i den faglige yrkesbakgrunnen studentene kommer til utdanningen med, og med fokus på krav og føringer som kommer fra statens politikk på området og fra funksjonshemmedes organisasjoner. Studentene skal oppøve evne til kritiske analyser av utfordringer i feltet som grunnlag for framtidig utrednings-, forsknings- og endringsarbeid. Læringsutbytte Ved fullført studium har kandidaten kompetanse til å: Redegjøre for ulike forståelser av funksjonshemming. Redegjøre for begrepet deltakelse i seg selv og sett i forhold til begrepet funksjonshemming. Initiere og dokumentere fagutvikling i samarbeid med dem det angår. Gjennomføre analyser av ulike tilnærminger til deltakelse Gjøre rede for hvordan ulike forståelser av funksjonshemning og deltakelse har følger for profesjonsutøvelse. Vise grundig og reflektert innsikt i velferdsstatens strukturer. Gjennomføre selvstendig FOU-arbeid på feltet. Anvende sine kunnskaper og ferdigheter om funksjonshemming og deltakelse i arbeid innenfor offentlig, privat og frivillig sektor. Arbeide på tvers av profesjons- og etatsgrenser. Undervise og veilede i profesjonsutdanningenes grunn-, etter- og videreutdanninger. Søke opptak til PhD - studium (gjelder for dem med 120 studiepoengs master). 3 Opptakskrav For å bli tatt opp til Master i funksjonshemming og deltakelse kreves: Fullført treårig bachelor i helse- og sosialfag i vernepleie, sykepleie, barnevernpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi, sosialt arbeid, grunnskolelærer eller annen relevant utdanning på bachelornivå. Andre søkere med nærliggende treårig bachelorgrad og relevant erfaring kan vurderes. Minst 2 års relevant arbeidserfaring (jf. Forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember 2005). Eller realkompetanse i henhold til gjeldende regelverk. 4 Internasjonalisering 3
Høgskolen satser på internasjonalisering og samarbeider med en del utenlandske universiteter med mastertilbud innenfor funksjonshemmingsfeltet. Ved ønske om utveksling kontakt høgskolens internasjonale koordinator for informasjon om inngåtte avtaler. 5 Oppbygging og organisering Masterstudiet består av fem ulike emner som det undervises i modulbasert slik modellen viser. Emnene Funksjonshemming og Deltagelse har et omfang på15 studiepoeng hver, emnet Velferdsstatens Strukturer har et omfang på 10 studiepoeng, og emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode har et omfang på 20 studiepoeng, og Masteroppgaven har et omfang på 30 eller 60 studiepoeng. Den skjematiske oversikten nedenfor viser fordeling av omfang undervisning for studiets emner. Emne Antall samlinger per modul Studiepoe ng Arbeidskrav 2 15 stp Muntlig presentasjon Eksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen Deltagelse 2 15 stp Undersøkelse i gruppe med seminar Funksjonshemming Velferdsstatens strukturer 1 10 stp Deltagelse i diskusjonsforum Individuell skriftlig hjemmeeksamen Individuelt muntlig fremlegg på seminar Vitenskaps - teori og forsknings metode 3 20 stp Datalabøvelser, oppgaver, fremlegg av prosjektskisse Individuell innlevering endelig skriftlig prosjektbeskrivelse Masteroppgave Se eget vedlegg for kjøreplan. 2 30/ 60 stp Innlevering masteroppgave Individuell muntlig eksamen 6 Læring/pedagogisk plattform Studentene som kommer til denne utdanningen har en fagbakgrunn og yrkeserfaring innen sine fagfelt, og de har sine livserfaringer. Det er viktig å trekke slike erfaringer inn til møte med nyere idealer, med ulike teoretiske perspektiv og empiriske eksempler knyttet til de temaer studiet skal undersøke. Det veksles mellom studentens egen lesing og oppgaveskriving, gruppearbeid, seminarer og forelesninger, samt veiledning. Forelesningene er basert på teoretiske perspektiv og empiriske studier. Det legges særlig vekt på studentaktive læringsformer som: prosjektundervisning, rollespill, debatter, prosessorientert skriving, skriving som redskap til reflektert praksis m.m. 4
7 Vurderingsformer Emnene evalueres gjennom ulike eksamensformer. Innleverte skriftlig eksamener i emnene Funksjonshemming og Deltagelse gis bokstavkarakterer A-F. Emnet Velferdsstatens strukturer avsluttes med muntlig framlegg som vurderes til Bestått/ Ikke Bestått. Emnet Vitenskapsteori og forskningsmetode avsluttes med innlevering av skriftlig prosjektplan som vurderes til Bestått/ Ikke Bestått. Karakterene for de enkelte emnene og masteroppgaven blir opplyst i vitnemålet. Det vil bli gitt en samlet karakter for masteroppgaven etter en muntlig prøve. 8 Emnebeskrivelser MFFUH: Funksjonshemming 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter bestått emne kan kandidaten: Redegjøre for fremtredende perspektiver på funksjonshemming. Identifisere de implisitte definisjoner som finnes i tjenestesystemer og aktuelle tiltak. Oversette politiske føringer til konkrete endringskrav rettet mot tjenestenes tiltaksstrukturer og tilnærming. Formidle teoretisk kunnskap og utfordringer om funksjonshemming både skriftlig og muntlig. Bidra til nytenking og innovasjon i tjeneste/innsatsfeltet. Reflektere over etiske dilemmaer og generelle holdninger ovenfor funksjonshemmede og egen praksis i arbeidslivet Innhold Innenfor funksjonshemmingsfeltet er det stadige diskusjoner om hvordan definere funksjonshemming og hvem som kan kategoriseres som funksjonshemmede i ulike sammenhenger. Det debatteres også hvilke modeller og perspektiver som er best egnet for å skape økt forståelse for funksjonshemmedes livssituasjon. De ulike definisjonene og perspektivene er virksomme side om side og gjør seg gjeldende så vel i allmennheten som i tjenester og i forskningsfeltet. Personer med funksjonsnedsettelser møter ulike forventninger, holdninger og muligheter. Krav til funksjonsevne og manglende tilrettelegging kan fungere som funksjonshemmende barrierer og hindringer for deltakelse. Funksjonshemming presenteres slik at det kan gjøres til gjenstand som et eget undersøkelsesfelt. Fokus rettes mot følgende temaer: Introduksjon av funksjonshemmingsfeltet Funksjonshemming i historisk forståelse Ulike perspektiver og modeller Diagnosekriterier (ICF / ICD-10) og implikasjoner 5
Sentrale norske politiske føringer/dokumenter Levekår Funksjonshemming og interseksjonalitet Identitetspolitikk og kulturuttrykk (for eksempel Disability Art ) Den bio- etiske debatten Funksjonshemming i norsk og internasjonalt perspektiv Arbeidsform Forelesninger, studentpresentasjoner, gruppearbeid og litteraturbaserte seminar. Drøfting av forskjellige perspektiver og modeller innenfor ulike kontekster. Kritiske analyser basert på eksempler fra studenters praksis. Undersøkelser av representasjoner i media og kultur. Arbeidskrav En individuell muntlig presentasjon der ulike teoretiske forståelser av funksjonshemming diskuteres. Studentene er opponenter for hverandre. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. Vurdering En ukes individuell skriftlig hjemmeeksamen på 4500 ord der ulike forståelser av funksjonshemming drøftes. Oppgaven karaktersettes A-F. Tilbud om 2 timer veiledning. MFDEL: Deltakelse 15 studiepoeng Læringsutbytte Etter bestått emne kan kandidaten: Redegjøre inngående for sentrale tilnærminger til begrepet deltakelse Gjøre rede for deltakelse og utfordringer knyttet deltagelse for mennesker med funksjonsnedsettelser Redegjøre for brukerorganisasjonenes rolle og posisjon i forhold til deltakelse Gjennomføre en kritisk gransking av teorier, metoder og fortolkninger som forekommer innenfor fagområdet deltakelse Redegjøre for sentrale offentlige føringer og rådende offentlig politikk om deltakelse Anvende kunnskapen til kritisk og reflektert tilnærming til egen faglig praksis Gjennomføre analyser av hvordan makt og avmakt distribueres i sosiale og politiske systemer Innhold 6
Deltakelse framstilles ofte som et ideal og mål for dagens velferdssamfunn, og omfatter alle borgere. Deltakelse får sitt innhold og betydning ut fra hvilket perspektiv som anlegges. Barrierer er et begrep som benyttes for å beskrive hindringer (fysiske, psykiske og sosiale) og ulike stadier og former for deltakelse. Retten til deltakelse er også et vesentlig spørsmål med rot i flere og til dels motsetningsfylte miljøer av velferdsstaten. Deltakelse presenteres slik at det kan gjøres til gjenstand som et eget undersøkelsesfelt. Funksjonshemmedes deltakelse i historisk perspektiv Sentrale teorier og tilnærminger i forståelse av deltakelse som fenomen: - Politisk perspektiv - Forvaltningsmessig perspektiv - Brukerperspektiv - Profesjonsperspektiv Deltakelse med utgangspunkt i ulike samfunnsområder Deltakelse og diagnose (ICF / ICD-10) Deltakelse i sentrale norske og internasjonale dokumenter / sosialpolitiske føringer Arbeidsform Forelesninger og gruppearbeid. Møter med brukerorganisasjonene, eventuelt i kombinasjon med seminarene. Undersøkelse av eksisterende praksiser og former for deltakelse. Arbeidskrav Gjennomføre en undersøkelse i grupper om hva som hemmer og fremmer deltakelse. Presentere gruppeoppgaven i et seminar. Begge arbeidskrav må være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges Vurdering En ukes skriftlig individuell eksamen på 4500 ord fra undersøkelsen om deltakelse. Oppgaven karaktersettes A-F. Tilbud om 2 timer veiledning. MFVEL: Velferdsstatens strukturer 10 studiepoeng Læringsutbytte Etter bestått emne kan kandidaten: Redegjøre for hovedtrekk ved velferdsstatens oppbygging generelt og helse- og sosialsektoren spesielt. Gjøre rede for sentrale kjennetegn ved velferdsstatens målsetninger og ordninger. Identifisere sentrale velferdsstatlige utfordringer Reflektere over og kritisk vurdere hva som kan hemme og fremme velferd hos funksjonshemmede. Orientere seg i dagens helse- og sosialpolitiske debatt. Delta i moderniseringsprosesser i helse- og sosialsektoren. 7
Innhold Et viktig mål for den norske velferdsstaten er å skape like muligheter for alle uansett funksjonsevne. Det utvikles ulike velferdsordninger for å nå dette målet. I studiet skal vi drøfte hvordan likhet forstås i ulike sammenhenger. Flere forskere påpeker dilemmaer og utfordringer knyttet til rådende ideologiske og omsorgspolitiske føringer, og finansieringen av velferdsordningene. Det diskuteres også effektivisering av velferdstjenester og hvordan håndtere de spenninger som følger av globaliseringsprosesser. Følgende temaer belyses Utvikling av den norske velferdsstatsmodellen, med vekt på nyere tid Den norske velferdsstatens målsetninger og ordninger Funksjonshemming og velferd Velferd og globalisering Organisering og ledelse innen velferdsstaten, og kravet om modernisering og service Frivillig sektor og interesseorganisasjoner Arbeidsform Undervisning og diskusjonsforum Arbeidskrav Deltagelse i et diskusjonsforum. Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før eksamen kan avlegges. Vurdering Individuelt muntlig framlegg. Framlegget vurderes til bestått/ ikke bestått. MFMET: Vitenskapsteori og forskningsmetode 20 studiepoeng Læringsutbytte Etter fullført emne kan kandidaten: Gjøre rede for grunnleggende vitenskapsteoretiske og forskningsetiske problemstillinger Bearbeide og analysere kvalitative og kvantitative data Analysere og forholde seg kritisk til ulike metodologiske debatter Evaluere kvalitativt og kvantitativt forskningsarbeid Designe en studie, skape data, analysere data og rapportere studien Gjennomføre en studie Begrunne egen holdning til fagetiske spørsmål Vurdere etiske aspekter ved egen og andres forskning, fagutvikling og praksis Reflektere over etiske problemstillinger i forhold til design, metodevalg og gjennomføring av studier Innhold 8
Helse- og sosialfagene har tidligere vært sterkt preget av det naturvitenskapelige forskningsparadigmet. Dette innebar at konkret og kvantifiserbar kunnskap ble prioritert i forskningen. De senere årene har det skjedd en endring i fokus og hermeneutiske/konstruktivistiske forståelser og kvalitativ forskning er blitt mer sentral. Det legges i emnet vekt på: Ulike vitenskapsteoretiske perspektiver og forskjellige metoder som frambringer ulik kunnskap om fenomener og problemstillinger. Særtrekk og likheter i forskjellige tilnærminger til kunnskap, for eksempel mellom positivisme og hermeneutikk. Kvalitativ og kvantitativ forskning som supplerende heller enn konkurrerende tilnærminger. Deltakende og frigjørende forskning som viktige paradigmer innenfor forskning om funksjonshemming. Betydningen av inkluderende forskning og aksjonsforskning og hvordan slik forskning kan foregå. Kjønnsperspektivet i kunnskapsutvikling innenfor forskning om funksjonshemming. Det gis undervisning både i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, samt hvordan utvikle et forskningsdesign. I metodeundervisningen legges det vekt på: Kvalitative metoder som: intervju, livshistorie, fokusgrupper, observasjon, dokumentanalyse m.m. Hvordan kvantifiserbare data innhentes, bearbeides og analyseres. Spørsmål knyttet til utvalg, utforming av spørreskjema og intervjuguide. Statistisk bearbeiding av kvantitative data diskuteres og SPSS brukes i undervisningen. Etiske problemstillinger i forhold til metodevalg og metodebruk blir også fokusert. Utvikling av forskningsdesign omfatter hvordan: Planlegge et forskningsprosjekt Velge vitenskapsperspektiv Utvikle forskningsspørsmål Behandle datamaterialet Forskningsdesignet påvirker fortolkningen av data Arbeidsformer Forelesninger, gruppearbeid og seminar. Arbeidskrav Obligatorisk deltagelse i øvelser på datalab (om SPSS og NSD) med innlevering av oppgaver, gruppearbeid og seminar (bearbeiding av data, om design). Framlegg av skisse til prosjektbeskrivelse. Arbeidskrav må være godkjent av faglærer før oppmelding til eksamen. Vurdering 9
Innlevering av prosjektbeskrivelse. Vurderes til bestått/ ikke bestått. MFMO30/ MFMO60: Masteroppgave 30 eller 60 studiepoeng Læringsutbytte Etter bestått emne kan kandidaten: Vise kunnskap om forskningsprosesser og formidling Utvikle relevante teoretiske eller empiriske problemstillinger og reflektere over bruk av vitenskapsteoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger Gjennomføre systematisk analyse Anvende ulike metoder og gjennomføre skriftlige framstillinger som kan være til nytte i forbindelse med evaluerings- og utredningsarbeid Kritisk granske metodebruk, forskningsresultater og utviklingsprosjekter Gjennomføre et selvstendig forsknings- og utviklingsarbeid Innhold Masteroppgaven skal representere et selvstendig og vitenskapelig arbeid. Forskningsetiske retningslinjer skal følges. Uavhengig av hvilket format som velges for oppgaven, skal det gjøres rede for forskningsetiske og juridiske aspekter som: prosedyrer for informert samtykke, godkjenning fra komité for forskingsetikk og/ eller vedtak fra NSD eller Datatilsynet. Spesifikke etiske hensyn knyttet til den aktuelle studien skal også omtales. Studenten må være oppmerksom på Universitets- og høgskolerådets retningslinjer for behandling av forskningsetiske spørsmål og Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. Tilråding fra NSD/Datatilsynet og eventuelt etisk komité skal vedlegges arbeidet ved innlevering til vurdering. Masteroppgaven kan utformes som monografi eller fagartikler. Arbeidsomfanget ved valg av en 90- poengsmaster vil være 30 studiepoeng. Velger studenten en 120-poengmaster vil omfanget på oppgaven være 60 studiepoeng. Oppgaven skal være en vitenskapelig analyse basert på forskningslitteratur, teori og empiri. I utgangspunktet er dette en erfaringsbasert master. Oppgaven skal derfor omhandle en problemstilling fra praksisfeltet, eller frambringe kunnskap som kan anvendes i praksis. Skjematisk framstilling av kriterier Oppgavens omfang: 30 studiepoeng 60 studiepoeng Antall semester 2 deltid/ 1 heltid 4 deltid/ 2 heltid Skriveseminar 1 1 + 1 Veiledning 15 timer 20 timer Antall ord oppgave 20 000 40 000 Antall artikler 1 2 10
Som en ser av oversikten vil det valget studentene gjør av studieomfang, danne premisser for veiledning, seminarer, oppgaveomfang m.m. Det forventes at studentene uavhengig av dette valget, skal dokumentere vitenskapelig forståelse for den problemstillingen de har arbeidet med i masteroppgaven. I beskrivelsen av læringsmålene over, kreves det at studenter som velger 60 studiepoengs oppgave skal tilegne seg og dokumentere en bredere og dypere kunnskap enn det som forventes av de som velger 30 studiepoengs oppgave. Kravet til kunnskap om forskningsprosesser og formidling skal komme til uttrykk i studentens masteroppgave. Det innebærer at studenten i oppgaven gir klare beskrivelser av forskningsprosessen, og at innholdet formidles på en forståelig måte. Når det gjelder kravet om ferdigheter i å utvikle relevante teoretiske eller empiriske problemstillinger og reflektere over bruk av vitenskapsteoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger, skal disse dokumenteres gjennom gjennomføring av et eget skriveseminar. For studenter som velger 60 studiepoengs oppgave stilles større krav til: - Dybde og bredde både med hensyn til anvendelse av vitenskapsteoretiske perspektiver og metodiske tilnærminger. - Presisjon, tydelighet, drøfting, refleksjon og forståelse. Dersom oppgaven innleveres som monografi, skal en 30 studiepoengsoppgave utgjøre ca 20.000 ord (sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste unntatt). En 60 studiepoengsoppgave skal da utgjøre 40.000 ord. Dersom oppgaven baserer seg på artikkelformat, skal arbeidsomfanget være tilsvarende som for monografier. Det forventes at artikkelen er i samsvar med et gitt tidsskrifts forfatterveiledning, og det kreves at litteraturgjennomgang og metode utdypes i en kappe på minimum 3000 ord (30 poengsoppgave) og minimum 5 000 ord (60 poengsoppgave). For 60 studiepoengs oppgave kreves det to artikler, og at kappen også behandler sammenhengen mellom artiklenes tema. Dersom oppgaven leveres i bilde eller lydmedium (film/video/program), skal det leveres tilsvarende tilleggsnotat som gjort rede for i avsnittet over. I slike format gjøres også Vær varsom-plakaten gjeldende: http://presse.no/pfu/etiske-regler/vaer-varsom-plakaten/ For monografier, fagartikler og tilleggsnotat gjelder de samme oppgavetekniske retningslinjer som har vært gjennomgående i studiet. De skriftlige produkter av prosjektarbeider skal være individuelle. Arbeidsformer Studenten tildeles veileder etter at prosjektplan er levert. Veiledning forutsetter at skriftlig forarbeid er levert til veileder til avtalt tid før veiledningen. Det arrangeres skriveseminar / workshops. Arbeidskrav Obligatorisk deltakelse på skriveseminar/ workshops. Innlevering av alle deler av masteroppgaven for veiledning. Alle tidligere eksamener må være bestått før masteroppgaven innleveres til vurdering. 11
Vurdering Masteroppgaven vurderes av en eksamenskommisjon som består av en ekstern og en intern sensor. Studentens oppgaveveileder samtaler med kommisjonen og gir opplysninger om veiledningsforhold og skriveprosessen. Muntlig eksamen varer maks en time. Studenten bruker de første 15 minutter til offentlig å presentere hovedpunkter i masterarbeidet. Deretter følger en muntlig eksaminasjon. Endelig karakter settes på grunnlag av en samlet vurdering av det skriftlige produktet og etter fullført muntlig eksaminasjon med forsvar av oppgaven. Oppgaven karaktersettes med vurdering på skalaen A - F. 9 Litteratur 3.1.7 Litteraturliste - Master i Funksjonshemming og deltakelse 12