1 av 5 "Nobio skal spille en sentral rolle i fremtidens fornybare energisystem" A - HOVEDMÅL NOBIO Hovedmål Nobio skal arbeide for økt lønnsomt ved produksjon og bruk av bioenergi i Norge. Investeringer i bioenergi skal være en foretrukken investering for energiselskaper, landbruket, husholdningene, industrien og tjenesteytende næringer. Nobios næringspolitikk skal baseres på en offensiv energi-, industri- miljø- og landbrukspolitikk som sikrer næringen ekspansjon gjennom langsiktige, robuste og forutsigbare rammevilkår. For å nå de politiske målene skal Nobio arbeide med å påvirke, tilrettelegge og gi råd. Det skal oppnås tett dialog med myndigheter, media, andre organisasjoner, våre medlemmer og eksisterende eller potensielle forbrukere. Indikatorer 1. Økt produksjon av bioenergi i stasjonærsektor 2. Økt bruk av biodrivstoff 3. Økt avvirkning av norsk skog i. 21 TWh produsert ila 2015 ii. 28 TWh produsert ila 2020 i. 5 % innen 2014 ii. 10 % innen 2020 i. 10,5 millioner m 3 tømmer ila 2015 ii. 15 millioner m 3 tømmer ila 2020 iii. Etablert sortiment og statistikk for bioenergivirke (GROT, heltre ol) 4. Økt avkastning i fjernvarmesektoren og lokale energisentraler i. Gjennomsnittlig totalkapitalrentabilitet over 12 % ila 2015 5. Økte brutto verdiskapning og antall sysselsatte i næring ila 2015 For å realisere overnevnte har vi følgende delstrategier: Stasjonær bioenergi - B Biodrivstoff - C Forskning og utvikling - D i. 7,5 mrd. NOK i verdiskapning i bioenergisektoren
2 av 5 B - STASJONÆR BIOENERGI Prosjekt Bioenergi tilsvarende 28 TWh årlig innen 2020. Dagens nivå er på 17 TWh i 2012 og Nobio har et delmål på 21 TWh i 2015. Konvertering fra fossil/ elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming og øke interessen for bioenergi som alternativ. Virkemidler Grønn skatteveksling Økt CO2- avgift Økt skatt på fossil energi og el, og redusert skatt på arbeidskraft, bedrifter som ikke benytter fossil energi og annen fornybar energi. Etablere et samarbeid/allianser med andre org. for å legge opp til felles strategi og målsetning. Økte CO2- avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO2 ved oppvarming og elektrisitetsproduksjon. Opptrapping og harmonisering av CO2- avgiften til NOK 600 pr. tonn CO2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Det er mer "akseptabelt" å øke CO2- avgiften enn grunnavgiften, spesielt på næringsliv mua konkurranseutsatt industri. (Dagens nivå på grunnavgiften er ca. 10,18 øre/kwh, mens CO2- avgiften er ca. 6,1 øre/kwh. CO2 avgiften på sokkelen ble økt m. NOK 200/tonn til NOK 410 i Statsbudsjettet for 2013. Kompensasjon for lav el- avgift Prismodell for nettariff Det er liten politisk aksept for å øke el- avgiften som er vesentlig lavere enn i Sverige, Danmark og Finland. Dette må kompenseres i form av virkemidler for bioenergi for å styrke næringen i Norge og dermed sikre bedre energifleksibilitet. (Dagens nivå er 11,61 øre/kwh, Industri/fjernvarme 0,45 øre/kwh) Endre til variabel prismodell som vil gi bedre konkurransevilkår for bioenergi samt fremme energieffektivisering. Prismodellen sikrer at nettariffen i større grad varierer med forbruket og gjenspeiler effektinvesteringen i nettet. Effekttariff er lagt inn med virkning fra sommeren 2012 for alle anlegg over 100.000 kwh. Undersøke med utvalgte medlemsbedrifter i Nobio om det er hensiktsmessig å arbeide for ytterligere endringer i effekttariffen ved f.eks å øke effekttariffen ytterligere om vinteren. Incentivordninger Innføring av incentiverordninger som utløser mer investeringer i fornybar varme. Like gode incentivordninger som for fornybar kraft. Dette betyr at investeringsstøtten for biovarme må være konkurransedyktig med sertifikater for å unngå kapitalflyt fra varmemarkedet til kraftmarkedet og en samfunnsmessig suboptimalisering. Økt avkastningskrav Økt aksept for lønnsomhet i ENOVAs og Innovasjon Norges varmeprogram (mulig med støtte selv med høyere avkastningskrav enn 8% dersom det er nedfelt et høyere avkastningskrav i selskapets strategi). Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende innmatingstariff for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast.(herunder konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming, infrastruktur til fjernvarme, konvertering til vannbåren varme i bygg. Dagens støttenivå for grønne sertifikater er 18-22 øre/kwh, mens Enova gir 4,5 øre/kwh og bioenergiprogrammet i gjennomsnitt har gitt 8 øre/kwh. Arbeide for et høyere støttenivå tilpasset nivået for grønne sertifikater som vil kunne stimulere til økt investeringer i varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Dette vil øke energifleksibiliteten i Norge. Evt. Vurdere ekstratilskudd som dekker differansen som en del av en "krisepakke".
3 av 5 Varmesertifikatmarked Tilstrekkelig og forutsigbar investeringsstøtte eller tilsvarende innmatingstariff for utbygging av varmesentraler med bioenergi som grunnlast.(herunder konvertering fra fossil og elektrisk oppvarming til fornybar oppvarming, infrastruktur til fjernvarme, konvertering til vannbåren varme i bygg. Dagens støttenivå for grønne sertifikater er 18-22 øre/kwh, mens Enova gir 4,5 øre/kwh og bioenergiprogrammet i gjennomsnitt har gitt 8 øre/kwh. Arbeide for et høyere støttenivå tilpasset nivået for grønne sertifikater som vil kunne stimulere til økt investeringer i varmesentraler med bioenergi som grunnlast. Dette vil øke energifleksibiliteten i Norge. Evt. Vurdere ekstratilskudd som dekker differansen som en del av en "krisepakke". Permanent og forbrukerattraktiv husholdningsstøtte til bygningseiere som ønsker å legge om til bioenergi. Avsatte midler i Enova til husholdningsstøtte må økes til 400 mill. NOK per år. Arbeide for at husholdningsstøtten minst dobles fra NOK 10.000 til NOK 20.000. Arbeide for at biofyringsolje godkjennes hos Enova o.a. i beregning av et anleggs fornybarandel. Arbeide for at biofyringsolje i alle sammenhenger inngår i beregningene av et anleggs fornybarandel. Samarbeide med andre aktører i bransjen. Presseutspill, nyhetsbrev og lignende. Skogsflis Videreføring og styrke energiflistilskuddet for uttak av skogsflis til energiformål. Avsl. når skogsflisordningen blir permanent og det settes av tilstrekkelige midler. Lov- og regelendringer Energimerkeordningen Arbeide for at bioenergi fortsatt premieres maksimalt i energimerkeordningen og gis oppvarmingskarakter GRØNN i energimerkeordningen, sikre at varemerket gis en verdi. Fjernvarme kommer dårligere ut enn el pga at overføringstapet er inkludert i beregningene til fjernvarme i motsetn. Til el. Dette gjør at et likt bygg vil kunne gi energimerket B for varmepumpe og C ved bioenergi. (Oppvarmingskarakteren gir en fargekode, mens energikarakteren gir en indikasjon om byggets beskaffenhet). Undersøke dagens situasjon nærmere, deretter sende brev som viser forskjellsbehandlingen i energimerkeordningen med krav om at denne endres. Samarbeid med fjernvarmeavdelingen. Arbeide for at oppvarmingskarakteren gis økonomisk verdi gjennom at kostnader og klimapåvirkningen for ulike oppvarmingsalternativene synliggjøres i Energimerket. Energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter Krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Også i lavenergi og pluss- hus. Det er i TEK10 krav om energifleksibel fornybar oppvarming i alle nye boenheter. Sikre at 14-7 og 14-8 i TEK10 videreføres i TEK15. Netto Energi som systemgrense.
4 av 5 C - BIODRIVSTOFF Virkemidler Grønn skatteveksling Økte CO2- avgifter Avgiftsfritak for biodrivstoff Særvilkår Incentiver gjennom engangsavgiften /andre avgiftsincentiver Produksjon og distribusjon av biogass. Nobio skal arbeide for økte CO2- avgifter som gjenspeiler miljøkostnaden ved å slippe ut fossil CO2 i transportsektoren. Opptrapping og harmonisering av CO2- avgiften til 600 kr per tonn CO2- ekv. for bensin, fyringsolje, diesel og gass. Fullt avgiftsfritak for 2. generasjons biodiesel, bioetanol og biogass ved både lav- og høyinnblanding. Arbeide for avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport, luftfart og skipsfart. Særvilkår (direkte produksjonsstøtte eller andre incentiver som tillates av EØS- reglene) for biodrivstoff som ikke er produsert fra råstoff som kan brukes til mat. Virkemidler for økt salg av biler som kan gå på rent og høyinnblandet drivstoff. Avgiftsincentiver som stimulerer til økt bruk av biodrivstoff innen anleggstransport (avgiftsfri diesel), langtransport, linjetransport, luftfart og skipsfart. Gode og permanente incentiver for produksjon og distribusjon av biogass. Lov- og regelendringer Opptrapping og utvidelse for omsetningspåbudet for biodrivstoff Opptrappes: 5% i 2014, 6% 2015, 7% i 2016, 10% i 2020. Regjeringen har gått tilbake på løftet om omsetningskrav på 5% når bærekraftskriteriene ble inkludert i produkstforskriften. Nobio har levert inn høringsuttalelse ogskrevet pressemelding som kommenterer dette samt ber om at det legges inn en opptrappingsplan opp til 10% innen 2020. Legge ut Nobios forslag til rammebetingelser som kan gi stabile rammevilkår for produksjon og distribusjon av biodrivstoff samt forslag til harmonisering av avgifter. Krav om andel klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff ved Arbeide for at Stat og kommuner innfører krav om dette fra 2014. Undersøke tilsvarende ordninger i andre land. Tiltak kan være offentlige innkjøp. lobbyvirksomhet (Biodrivstoffveien) og møte med Transnova, kartlegge dagens status og legge opp strategi for å få igjennom krav om andel klimanøytrale kjøretøy og klimanøytralt drivstoff innføres ved offentlige innkjøp. Allianser og nettverksbygging Flåtebyggingsprosjekter i store byer Økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene Ta initiativ ovenfor næringsaktører og kommuner til samarbeid om flåtebyggingsprosjekter i de store byene. Arbeidet for økt bruk av biodrivstoff i primærnæringene som kan sikrer gode klimaregnskaper for norsk matproduksjon og norske råvarer. Lage strategi for hvordan dette skal gjennomføres, muligheter for evt. Samarbeid med bondelaget. Gi ut info i media, nyhetsbrev, hjemmeside og lignende.
5 av 5 D - FORSKNING OG UTVIKLING FOU Forskning på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv Arbeide for at det forskes på bruk og anvendelse av biomasse i et klimanøytralt perspektiv, herunder Albedo- effekter, tilbakebetalingstid av CO 2 og andre relevante effekter. Seminarer og møteaktivitet er vktig i denne forbindelse. Samarbeide med Skogeierne. Tettere forskningssamarbeid og koordinering. Nobio skal være en viktig møteplass mellom forskningen og næringen. FOU skal omfatte hele verdikjeden innen bioenergi Norsk FOU i samspill med internasjonale forskningsprosjekter Arbeide for et tettere forskningssamarbeid mellom forskingsmiljøer og industriene som sikrer rask kommersialisering av forskingsresultater i norsk industri. Arbeide for en økt andel anvendt forsking med fokus på etablering av pilotanlegg i industrien. Møteaktivitet, samarbeid CenBio, Norsk Institutt for Bioenergiforskning. Arbeide for en sterkere koordinering mellom Forskingsrådet, Enova og Innovasjon Norge. Arbeide for at det foregår FOU aktivitet i hele verdikjeden for bioenergi. Biomasse er et sammensatt råstoff (i motsetning, til f.eks. vann, sol og vind) og det er viktig å organisere forskningen på en måte som tillater FOU som ser på den totale utnyttelsen av råstoffet, der produksjon av bioenergi er hovedfokus, men hvor økonomien i bioenergiproduksjonen kan styrkes ved utnyttelse av bi- og sidestrømmer til produksjon av verdiskapende tilleggsprodukter. Arbeide for at norsk forsking og utvikling samspiller med overførbare internasjonale forskningsprosjekter hvor norsk næringsliv kan oppnå industrielle resultater, men også resultater for norske forskningsmiljøer. Samarbeider med AEBIOM, BioAlgaeproject.