Finansiell rapport 2007

Finansiell rapport 2007 Knowledge grows

Resultater 2007 2006 Driftsinntekter og annen inntekt (NOK millioner) Driftsresultat (NOK millioner) ebitda (NOK millioner) 1) Årsresultat (NOK millioner) 2) 57.486 4.987 8.441 6.037 48.261 3.352 6.472 4.188 investeringer (NOK millioner) 3) Gjeld/egenkapital (%) 4) Kontantstrøm fra drift (NOK millioner) 7.797 42 4.305 4.443 33 3.854 CrOGi (%) 5) resultat pr. aksje (NOK) 2) 16,1 20,60 14,1 13,86 egenkapital (NOK millioner) Aksjekurs (NOK) på Oslo Børs 31. desember 21.201 251.50 16.034 141.75 Antall ansatte (ved utgangen av året) Fraværsskader 6) 8.173 1,4 7.060 1,3 Fotnoter: 1) ebitda: inntekter før rente, skatt, avskrivinger og nedskrivinger. 2) Årsresultat etter minoritetsinteresser 3) investeringer i varige driftsmidler, langsiktige verdipapirer og immaterielle eiendeler, pluss egenkapitalinvesteringer i tilknyttede selskaper. 4) Netto rentebærende gjeld delt på egenkapital og minoritetsinteresser. 5) CrOGi: Kontantavkastning på brutto investering. 6) Skadefraværsfrekvens pr. million arbeidstimer. Ansatte og innleide. 2007 Driftsinntekter NOK 57,5 milliarder ebitda (NOK millioner) 19 % 30 % 44 % DRIFTSINTEKKTER EBITDA ÅRSRESULTAT 8.441 6.108 6.618 6.472 4.671 03 04 05 06 07 Nok et godt år Yara rapporterte rekordresultater i 2007 med et årsresultat på NOK 6 milliarder.

Dyrke virksomhetsvekst Siden børsnoteringen i 2004 har Yara levert en gjennomsnittlig årlig avkastning på 65 %. 2007 var nok et godt år, med en totalavkastning på 80 %. Yaras unike forretningsmodell balanserer en produksjonsbase i verdensklasse med et verdensomspennende salgs og distribusjonsnettverk. Dette har gjort det mulig for Yara å levere sterke resultater i nok et år: selskapet håndterte 25 millioner tonn produkter og genererte rekordinntekter og fortjeneste i 2007. I et globalt forretningsmiljø som preges av sterke etterspørselsdrivere, er Yara bedre posisjonert enn noensinne for å styrke og utvide sin virksomhet og levere sterke økonomiske resultater. I 2007 var det flere viktige strategiske initiativer, blant annet oppkjøpet av Kemira GrowHow, og det ble besluttet å oppgradere ureaproduksjonen ved anlegget i Nederland. Begge deler styrket selskapets globale stilling. Yaras utvidede produksjonsbase og fosfatvirksomhet forbedrer konkurransedyktigheten og styrker høykvalitetstilbudet av næringsstoffer til kunder. Yara har også gjort ytterligere fremskritt ved å ekspandere i regioner med tilgang til konkurransedyktig priset gass, gjennom inngåelsen av en avtale om en felleseid virksomhet i Libya, og ved å iverksette utbyggingen av ny ammoniakk og ureakapasitet i Qatar. Yara fortsatte sin fremgang på miljøområdet både med hensyn til å redusere sitt fotavtrykk med 1,7 millioner tonn CO2ekvivalenter samt gjennom nyskapende metoder for å løse komplekse miljømessige utfordringer, for eksempel gjennom opprettelsen av Yarwill, et nytt felleseid selskap som tilbyr løsninger for å redusere giftige utslipp fra shippingvirksomhet.

Global industrileder Yara er et ledende kjemiselskap som omgjør energi, naturlige mineraler og nitrogen fra luft til nyttige produkter for gårdbrukere og industrielle kunder. Som den fremste globale leverandøren av mineralgjødsel og agronomiske løsninger, bidrar Yara til å skaffe mat og bioenergi til en voksende og mer velstående befolkning. Selskapets industrielle produktportefølje omfatter miljøbeskyttende produkter som sikrer rent vann og ren luft og ivaretar matkvaliteten. Visjon Forretningsidé Strategi Mål om å bli en industry shaper levere bedre avkastning Styrke unik posisjon Yara har unike forutsetninger for å sette standarden innen egen industri når det gjelder effektiv drift, lønnsom vekst og utvikling av en prestasjonsorientert bedriftskultur. Yara skal også sette standarden innenfor sikkerhets og miljøområdet. Yara skal levere god avkastning til gårdbrukere og industrielle kunder samt aksjonæravkastning som tilfredsstiller eierne. Yara vil vokse på en lønnsom og bærekraftig måte via sine seks sterke pilarer og en unik forretningsmodell. Seks sterke pilarer Nummer 1 i verden på ammoniakk lederrolle innen ammoniakk gjennom storskalaproduksjon av ammoniakk/urea i naturgassregioner med lavt kostnadsnivå. Nummer 1 i verden på nitrater leading ledende market markedsposisjon position in nitrates innen nitrater. in europe. Nummer 1 i verden på NPK Økning av verdiskapningen for gårdbrukere gjennom balanserte gjødselprodukter. Nummer 1 i verden på spesialgjødsel Spesialgjødsel for avlinger som gir høy verdi og god margin i markeder i rask vekst. Nummer 1 i verden på nitrogengjødsel Utvikling av nye industrielle bruksområder med høy margin fra eksisterende produksjonsbase. Nummer 1 i verden på markedsføring og distribusjon Globalt nettverk for markedsføring og distribusjon med stordriftsfordeler og ekspertise på alle kontinenter.

Unik forretningsmodell Yara har utviklet en unik forretningsmodell som bygger på de komplementære styrkene og risikoprofilene i de tre forretningssegmentene Nedstrøm (gjødselanvendelse), industri (industrianvendelse) og Oppstrøm (global produksjon) se side 26 27 for oversikt over segmentene. Ved å balansere etterspørselen etter plantenæring med en produksjonsbase i verdensmålestokk, et enestående verdensomspennende nettverk for markedsføring og distribusjon og et omfattende produkttilbud, tåler Yaras forretningsmodell konjunktursvingninger godt og bidrar til nyskaping innen produkter med høyere margin. Nedstrøm industri Forretningskonsepter som utnytter felles styrke Oppstrøm Verdiøkende markedsorientering Stordriftsfordeler Balanserte gjødselprodukter enestående markedsposisjon Sterk merkevare Fokus på avling/anvendelsesområde Kompetanse innen endringsledelse Global optimalisering leveringsfleksibilitet Handels og arbitrasjemuligheter Produktfremstøt innen lavkostprodukter Gunstige gasskostnader Stordriftsfordeler Ammoniakkposisjon Produktkvalitet Kapasitetsutnyttelse Storskalaproduksjon Yaras produksjons og handelsvirksomhet er bygd opp rundt storskalaanlegg og kritisk masse i ammoniakk og gjødselhandelen. Tredjepartsforsyning muliggjør optimal utnyttelse av egne produksjonsmidler og gir fleksibilitet ved tilpasning til den globale tilbudsog etterspørselsbalansen. Global dekning Yara har fysisk tilstedeværelse i 50 og salg til 120 land, og en uovertruffen global dekning som muliggjør jevn drift, reduserer risiko og åpner opp for arbitrasjemuligheter. Kompetansemargin Yara har utviklet en enestående kompetansemargin gjennom sin sterke satsing på nyskaping, partnerskap innen markedsføring og nære kunderelasjoner. Yaras sterke merkevarer bidrar til å differensiere produktene. Prestasjonsorientert kultur Yaras fokus på en prestasjonsorienterte bedriftskultur bygger på kjerneverdiene samarbeid, ansvarlighet, tillit og ambisjon. Mangfold i arbeidsstyrken og felles verdier og målsetninger er avgjørende for resultatutviklingen. Finansiell styrke Yara har levert svært gode resultater, basert på en høy og stabil lønnsomhet, en unik forretningsmodell og globalt tilstedeværelse. Attraktiv industri Befolkningsvekst, økonomisk vekst og økt satsing på biodrivstoff bidrar til å øke etterspørselen etter gjødsel samtidig som en strengere miljølovgivning er en pådriver for etterspørselen innen industrielle gjødselprodukter.

Mål for langsiktig verdiskapning 1. 2. 3. 4. 5. Lønnsomhet Soliditet Relativ konkurransedyktighet Kontantavkastning Vekst innen tilgang på lavkostgass Yaras mål er å levere kontantavkastning på brutto investering (CROGI) på mer enn 10 % i gjennomsnitt over forretningssyklusen. CROGI er kontantstrøm etter skatt målt ut ifra den opprinnelige innkjøpskostnad. Yaras mål er å levere bruttoavkastning (EBITDA/Sum eiendeler) innen øverste fjerdedel av en gruppe likeverdige kjemiselskaper. Yaras siktemål er en medium kredittrangering som investeringsobjekt, dvs. minimum BBB etter Standard & Poor s metode. Yara forventer å utbetale 40 45 % av resultatet etter skatt i gjennomsnitt over forretningssyklusen. Utbyttet skal være på minimum 30 % av resultatet etter skatt, mens tilbakekjøp av aksjer utgjør resten. Yaras mål er å øke sin produksjonsandel i regioner med rimelig gass for å redusere den gjennomsnittlige produksjonsprisen på gjødsel. Resultater i 2007 CROGI % 10,6 14,1 14,4 14,1 16,1 Yaras brutto avkastning (20.0) lå innen øverste fjerdedel i 2007, noe som gjenspeilte en sterk utvikling i marginene. Kredittrangering Standard & Poor s BBB med stabile utsikter Samlede utbetalinger til aksjonærene i 2007 var på NOK 1.141 millioner eller ca. 27 % av nettoinntekten i 2006. Yaras andel av lavkostgass falt til 27 % i 2007 fra 34 % året før, på grunn av oppkjøpet av Kemira GrowHow. 03 04 05 06 07 Prioriteringer for 2008 Det vil være en sterk fokus på prisning, for å sikre at økte marginer på næringsstoffer også tas med i salg av sluttprodukter. Fortsatt satsing på global optimalisering og driftskapitaleffektivitet. Fortsatt investeringsdisiplin for å sikre at nye prosjekter gir merverdi for aksjonærene. Fortsette å levere sterke økonomiske resultater, samtidig som finansieringsmuligheter for nye vekstprosjekter vurderes. Stabil utbyttevekst mens tilbakekjøp avhenger av forholdet mellom kontantstrøm og tilgjengelige vekstprosjekter. Opprette en felleseid virksomhet i Libya, samtidig som selskapet fortsetter å lete etter nye prosjekter i regioner med rimelig gass.

6. 7. 8. 9. 10. Generell vekst Miljø Samfunnsrolle Sikkerhet Tilfredshet blant medarbeiderne Yaras mål er å oppnå 10 % markedsandel i det globale gjødselmarkedet innen forretningssyklusen. Den nåværende markedsandelen er på rundt 7 %. Gjennomsnittlig årlig vekst i Industri segmentet skal være 10 15 %. I perioden 2006 2008 vil Yara installere sin nye teknologi for reduksjon av N 2 Outslipp fra fabrikker for salpetersyre. Dette vil føre til en total reduksjon på mer enn 25 % av selskapets samlede totale utslipp av klimagassene CO 2 og N 2 O. Yara mener at en positiv samfunnsrolle understøtter langsiktig verdiskapning for eierne. Yara sikter mot å videreutvikle sin rolle i samfunnet som en drivende kraft i bærekraftig utvikling og god virksomhetsstyring. Yara har som mål å være ledende innenfor arbeidssikkerhet. Målet er å oppnå en ulykkesfrekvens så nær null som mulig, basert på aktiv ledelse og deltakelse fra de ansatte. Yara gjennomfører regelmessige undersøkelser om medarbeidernes tilfredshet som måler Yara mot andre selskaper. Oppkjøpet av Kemira GrowHow tilførte rundt 4 millioner tonn innen produksjon og salg. Det ble undertegnet intensjonsavtaler i Libya og India. Klimagassutslipp Mill. tonn CO 2 ekv. 18,2 19,7 19,5 18,1 16,4 9,3 10,4 10,5 9,4 8,2 8,8 9,2 9,2 8,9 8,8 03 04 05 06 07 CO 2 fra ammoniakkproduksjon Yara fokuserte videre på bærekraftig utvikling med spesiell fokus på Afrika gjennom Yaraprisen, landsbyprosjekter og verdikjedepartnerskaper. Yara ble med i FNs Global Compact i 2006 og forpliktet seg til å fremme bærekraftig forretningspraksis på flere områder. Fraværsskader for egne ansatte og kontraktørpersonell var på 1,4 i 2007. Dette er på linje med de beste resultatene på sikkerhet innen den internasjonale kjemi og petroleumsindustrien. Til sammenligning hadde den europeiske gjødselindustrien, eksklusive Yara, fraværskader på 5,1 i 2007. N 2 O fra salpetersyreproduksjon Medarbeiderundersøkelse % NA 66 70 79 03 04 05 06 07 Referansegjennomsnitt er 50 % 74 Integrasjon av Kemira GrowHow, herunder det å levere synergier. Opprette felleseide virksomheter i Libya og India. Fortsette å lete etter nye vekstmuligheter globalt. Fortsette implementeringen av N 2 Oreduksjonsteknologi. Fortsette å fremme kunnskaper og løsninger rettet mot å løse globale utfordringer som krysser Yaras virksomhet: energi, klimaendring, mat og helse. Holde fraværsskadene på under 1,5, og integrere Kemira GrowHow i Yaras HMSsystem. Vellykket integrering av Kemira GrowHoworganisasjonen i Yara.

4

5 Yara finansiell rapport 2007 Brev fra konsernsjefen Godt posisjonert for fremtiden Yaras resultater fra siste år har igjen vist hvor attraktiv denne industrien er og hvor seriøst vi følger opp våre vekstambisjoner. Vi har fortsatt å vokse i hele 2007, med en kapitalavkastning langt over målet på 10 prosent. Våre marginer på gjødsel har økt betydelig i et sterkt etterspørselsdrevet marked som drives av høyere kornpriser, mens våre salgsvolumer steg med 10 %. Vårt industrisegment viste vekst på alle produktområder, og våre anlegg bidro til salg ved å levere gode produksjonsresultater. Vi oppnådde dette ved å styrke vår strategiske posisjon gjennom trinnvis vekst, herunder det vellykkede oppkjøpet av Kemira GrowHow, der vi forbedret vår fosfatforsyning, forsterket vår posisjon innenfor balanserte gjødselprodukter og økte kompetansen og ekspertisen i organisasjonen. Vi har tro på at Yara vil dra fordeler av denne utviklingen. Vi ønsker en pro aktiv tilnærming til miljøområdet både gjennom vår driftsvirksomhet og den effekt vår produkter og applikasjoner har for vår kunder og sluttbrukere. Forretningsmodellen vår er unik, idet den Når vi ser fremover, er det en rekke grunnleggende elementer i det globale markedet som er gunstige for vår virksomhet: de globale kornlagrene fortsetter å minske samtidig som ny gjødselsproduksjonskapasitet begrenses av høyere byggekostnader og økte gasskostnader. På samme tid ser vi en økt etterspørsel etter gjødselprodukter på grunn av befolkningsvekst, økt fokus på et høyproteinkosthold i utviklingsland, høyere forbruk av frukt og grønnsaker og økt etterspørsel etter biodrivstoff. Den økte globale satsingen på økologisk balanse og strengere miljølovgivningen fører dessuten til at nye for retningsmuligheter åpner seg for våre industrielle produkter. balanserer global markedsetterspørsel med kostnadseffektiv produksjon. Ingen andre gjødselselskaper har samme globale omfang oppstrøms i kombinasjon med industrivirksomhet og et verdensomspennende nettverk for markedsføring og distribusjon. Yaras resultater i de siste fem år rangerer oss blant de beste i kjemiindustrien og gir oss en ledende posisjon på våre egne markeder. Denne vedvarende forbedringen, år etter år, har gitt merkevaren Yara en stadig økende anerkjennelse, og i dag står vikingskiplogoen for pålitelighet, kvalitet og kompetanse for våre interessenter verden over. Den kortsiktige og langsiktige utsikten for selskapet har aldri vært bedre. Vi er godt posisjonert til å dra fordel av de stadig bedre muligheter i en attraktiv industri. Vår prestasjonsorienterte kultur er basert på en sterk tro på at vi kan fortsette å forbedre oss på alle områder. Vi kommer aldri til å hvile på laurbærene og vil alltid være på søk etter forbedringsområder i forhold til vår virksomhet og vår prestasjoner. Dette er tross alt avgjørende for selskapets videre utvikling. Thorleif Enger, konsernsjef

6

Yara finansiell rapport 2007 7 Innholdsfortegnelse 8 15 Styrets årsberetning 16 35 Finansiell gjennomgang 18 Verdidrivere og Yaras vekststrategi 26 Yaras forretningsmodell og segmenter 28 Nedstrøm 30 Industri 32 Oppstrøm 34 Operasjonelle data 36 104 Konsernregnskap 36 Konsolidert resultatregnskap 37 Konsolidert oppstilling over innregnede inntekter og kostnader 38 Konsolidert balanse 40 Konsolidert kontantstrømoppstilling 41 Regnskapsprinsipper 50 Noter til konsernregnskapet 105 125 Regnskap Yara International ASA 105 Yara International ASA resultatregnskap 106 Yara International ASA balanse 108 Yara International ASA kontantstrømoppstilling 109 Noter til regnskap for Yara International ASA 126 Revisjonsberetning 127 129 Avkastningsmål 130 133 Virksomhetsstyring 134 135 Styret 136 137 Konsernledelsen 138 141 Yaraaksjen Med mindre annet er angitt er alle tall som presenteres virkelige og utarbeidet i samsvar med IFRS. Som et resultat av avrundingsdifferanser, stemmer ikke alltid tall og prosenter med summen.

8 Et godt år med vekst Yara viste sterke finansielle resultater i 2007. Resultat pr. aksje økte fra rekordnivået i 2006, som følge av volumvekst og høyere gjødselpriser. Gjødselmarkedet fortsatte å være solid etterspørselsdrevet støttet av høyere globale kornpriser. Siden notering på Oslo Børs i 2004 har Yara levert sterke resultater, realisert en rekke vekstprosjekter og tatt en aktiv rolle i den pågående omstruktureringen innen gjødselindustrien. I løpet av 2007 har Yara levert på ambisjonene for vekst gjennom flere viktige initiativer. Det største steget var kjøpet av Kemira GrowHow, men ekspansjon ble også initiert i Libya, Qatar og Nederland så vel som utvidelse av vår miljøvirksomhet i Industrisegmentet. Yara er et kjemikonsern der hovedvirksomheten er produksjon, distribusjon og salg av nitrogenkjemikalier. Produktenes viktigste anvendelse er til gjødsel, men industriell anvendelse er også et viktig område. Yara er verdens største gjødselselskap i salgsinntekter. Samlet omsetning var på NOK 57,5 milliarder i 2007. Yaras hovedkontor ligger i Oslo. Selskapet har virksomhet i rundt 50 land, og salg til mer enn 120 land. Konsernets virksomhet er organisert i tre segmenter, støttet av enheten global sourcing, trade and supply optimization: NEDSTRØM, som omfatter systemer for global gjødseldistribusjon og mindre produksjonsanlegg for oppgradering av mellomprodukter for gjødsel, som ammoniakk, til ferdig gjødsel. Yara er verdens største gjødselprodusent i salgsvolum. Salgsproduktene stammer fra enge produksjonsanlegg i Nedstrøm (37 %) og Oppstrøm (42 %) samt eksterne leverandører (20 %). Markedene og årets resultater Gjødselmarkedene var solid etterspørselsdrevet i 2007, ved at den stramme markedsbalansen for korn økte etterspørselen etter gjødsel. Selv med det siste årets sterke økning i kornpriser og påfølgende økning i dyrket areal og gjødselintensitet, fortsatte de globale kornlagrene å falle. Gjødselprisene måtte øke betydelig for å balansere markedet siden etterspørselen steg raskere enn ny kapasitet. Etterspørselen etter import økte fra alle viktige importregioner for gjødsel. Etterspørselen i USA tok seg betydelig opp igjen som følge av skiftet fra dyrking av soyabønner til mais, som er mer gjødselintensivt, for å dekke den økte etterspørselen etter biodrivstoff. Indisk ureaimport fortsatte å øke siden forbruket steg for å dekke innenlandsk etterspørsel etter mat mens gjødselproduksjonen sank. India fortsatte som en av de viktigste drivkreftene i økt gjødselhandel med en import på 6,6 millioner tonn i 2007, 2,2 millioner tonn høyere enn året før. Anvendelsen av gjødsel i Brasil økte 17 %, drevet av høyere priser på korn og soyabønner. Markedet ble balansert ved en sterk økning i eksporten fra Kina, motivert av høyere gjødselpriser. Markedet for industrielle anvendelser av nitrogen fortsatte å vokse som følge av strengere miljølovgivning og sterk vekst i gruveindustrien. Viktige hendelser for Yara i 2007 inkluderer kjøpet av Kemira Grow How, signeringen av en intensjonsavtale for etableringen av et sam 1. INDUSTRI, som omfatter markedsføring av nitrogenkjemikalier og gasser til industribruk.produkter forsynes fra egne Yara fabrikker samt eksterne leverandører. OPPSTRØM, som omfatter de største produksjonsanleggene for omdanning av naturgass til nitrogenkjemikalier og NPK i tilegg til fosfatgruvevirksomhet. Hele volumet selges til Nedstrøm og Industri. Ammoniakkhandel og skipning rapporteres under Oppstrøm. Enheten har ansvaret for både handel og optimalisering av ammoniakkforsyningen fra egne fabrikker.

9 Yara finansiell rapport 2007 Styrets årsberetning 2. 3. 1. Oslo, Norge Mai 2007 Yara og Praxair vil etablere JV innen industrigasser. 2. Sluiskil, Nederland, Oktober 2007 Yara styrker ureaposisjon med oppgradering av Sluiskil. 3. Le Havre, Frankrike, Februar 2007 Yara inngår ny gassavtale med Gazprom. 4. Siilinjärvi, Finland, Mai 2007 Yara tilbyr å kjøpe Kemira GrowHow. 4.

10 arbeidsselskap i Libya, beslutningen å oppgradere Yaras ureaanlegg i Nederland, bygging av ny ammoniakk og ureakapasitet i Qatar og etableringen av samarbeidsselskapet Yara Praxair. Kjøpet av Kemira GrowHow gir Yara tilgang til fosfat ved eksisterende gruve og oppgraderingsfasiliteter og muligheter for videre ekspansjon. Betydelige synergier i faste kostnader, logistikk og produksjonsoptimalisering har blitt identifisert og blir implementert. Kemira GrowHows aktiviteter er allerede fullt integrert i Yaras organisasjon, og det er sterkt fokus på høsting av synergier. Yara øker produksjonen utenfor Europa i områder med mer konkurransedyktig gass gjennom start i byggingen av utvidelsen Qafco5. Utvidelsen inkluderer to verdensskala ammoniakkanlegg og ett verdensskala ureaanlegg for en total kostnad på USD 3,2 milliarder med planlagt oppstart i første kvartal 2011. Yara har en 25 % eierandel i Qafco og markedsfører minst 50 % av Qafcos ureaproduksjon. Yaras produksjon i konkurransedyktige gassområder styrkes ytterligere ved signeringen av en intensjonsavtale med statsoljeselskapet i Libya og den statlige investeringsmyndighet for å etablere et samarbeidsselskap eid 50 % av hver av partene, som vil bestå av ammoniakk og ureafabrikkene som statsoljeselskapet nå eier i Libya. Yara vil markedsføre all eksport fra samarbeidsselskapet og derigjennom fortsette å styrke skalaen i Yaras globale distribusjon og markedsføring. Investeringen i en oppgradering og utvidelse av vårt ureaanlegg i Nederland som skal ferdigstilles i 2011, vil gi en oppgraderingsmargin på fabrikkstedets overskudd av ammoniakk. Med økte priser på naturgass i områder som MidtØsten som følge av nye alternative anvendelser av naturgass, har den relative konkurransekraft til europeiske ammoniakkanlegg blitt forbedret. Dette har gjort effektive europeiske anlegg mer attraktive for oppgradering. Et samarbeidsselskap med Praxair, verdens tredje største industrigasselskap, ble etablert med 50 % eierandel for hver av partene, for å styrke utviklingen av Yaras industrigassvirksomhet. Kombinasjonen av Yaras sterke markedsposisjon for industrigass i Skandinavia med Praxairs verdensskala operasjonelle ekspertise og teknologi gir et attraktivt partnerskap. Utviklingen i produksjonen var sterk i 2007, med et samlet volum på 20,3 millioner tonn, opp 10 % fra foregående år. Volum fra Kemira GrowHow for de tre siste måneder av året utgjør nesten halvparten av økningen. Yara startet opp igjen produksjonen i Le Havre i mars og volumene fra fabrikken i Burrup økte ammoniakkproduksjonen ytterligere. Resultatet etter minoritetsinteresser var på NOK 6.037 millioner (NOK 20,60 pr. aksje), mot NOK 4.188 millioner (NOK 13,86 pr. aksje) i 2006. Yaras mål for avkastning etter skatt i forhold til brutto investert kapital, CROGI (Cash return on gross investment), var på 16,1 %, sammenlig 5. 6. 5. Oslo, Norge, August 2007 Yara og Wilhelmsen inngår et innovativt miljøsamarbeid. 6. Mesaieed, Qatar, November 2007 Yara JV Qafco signerer intensjonsavtale om ekspansjon.

11 Yara finansiell rapport 2007 Styrets årsberetning net med en målsetning på minst 10 % i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Driftsresultatet var på NOK 4.987 millioner, mot NOK 3.352 millioner i 2006. EBITDA var på NOK 8.441 millioner, mot NOK 6.472 millioner i 2006. Yaras omsetning og andre inntekter var på NOK 57,5 milliarder i 2007 sammenlignet med NOK 48,3 milliarder i 2006. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2007 var NOK 4.305 millioner, i hovedsak som følge av god inntjening og utbytte på NOK 830 millioner fra tilknyttede selskaper. Netto kontantstrøm tilført fra driften i 2006 var NOK 3.854 millioner. Netto kontantstrøm benyttet til investeringsaktiviteter i 2007 var NOK 6.988 millioner, som inkluderer både kjøpet av Kemira GrowHow så vel som inntektene fra etableringen av Yara Praxair. Nedstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 2.007 millioner i 2007, mot NOK 1.107 millioner i 2006. EBITDA var på NOK 3.035 millioner, mot NOK 1.960 millioner i 2006. Nedstrøm leverte sterke resultater i 2007 støttet av 13 % økning i salgsvolumet. De viktigste vekstdriverne var oppkjøpet av Kemira GrowHow, et sterkt brasiliansk marked og effekten av oppkjøpet Fertibras i 2006. Marginene økte betydelig som følge av høyere priser på alle hovedprodukt og et sterkt oppsving i USA. Industrisegmentets driftsresultat for 2007 var på NOK 1.441 millioner, mot NOK 537 millioner i 2006. EBITDA var på NOK 1.645 millioner, mot NOK 736 millioner i 2006. Resultatet i 2007 inkluderer gevinsten på NOK 795 millioner ved etableringen av samarbeidsselskapet Yara Praxair. Industrisegmentet leverte et sterkt underliggende resultat i 2007, hovedsakelig som følge av volumvekst hvor høyere salg av miljøprodukt utgjorde det største bidraget. Oppstrømsegmentet fikk et driftsresultat på NOK 1.649 millioner, mot NOK 1.552 millioner i 2006. EBITDA var på NOK 3.797 millioner, mot NOK 3.563 millioner i 2006. Salget av ammoniakkflåten virket positivt inn på resultatet i 2006. Oppstrøm leverte sterke resultater i 2007 ved at globale gjødselpriser steg sterkt mens olje og gasskostnader falt svakt. Yara beholdt sin finansielle fleksibilitet i 2007. Forholdet gjeld/egenkapital økte bare fra 0,33 til 0,42 til tross for betydelige investeringer, hvorav den største var kjøpet av Kemira GrowHow. Yaras netto rentebærende gjeld ved årets utgang var på NOK 8.924 millioner, mens sum eiendeler var på NOK 47.626 millioner. Egenkapitalen pr. 31. desember 2007 var på NOK 21.008 millioner. Ved utgangen av året hadde Yara NOK 2.325 millioner i kontanter og likvider, og NOK 7.430 millioner i ubenyttede trekkfasiliteter. Selskapets likviditet og finansielle styrke anses som tilfredsstillende. Yaras totale risikoeksponering analyseres og vurderes på konsernnivå. Risikovurderinger er en integrert del av virksomheten både på konsernnivå og i de enkelte forretningsenheter, noe som gjør Yara bedre i stand til å utnytte forretningsmuligheter. Yaras viktigste markedsrisiko er relatert til marginen mellom prisen på nitrogengjødsel og prisen på naturgass. Selv om det er en positiv korrelasjon mellom disse prisene, er marginene påvirket av etterspørselen etter matvarer sett i forhold til etterspørselen etter energi. Yara har på plass et system for styring av kreditt og valutarisiko, med definerte grensenivåer for eksponering både på kunde, landog valutanivå. Den geografiske spredningen av Yaras portefølje reduserer selskapets samlede kreditt og valutarisiko. Fordi omsetningen i gjødselmarkedet hovedsakelig er dollarbasert og både råmaterialer og ferdige produkter er priset i dollar, søker Yara også å holde sin gjeld i dollar for å redusere den samlede eksponeringen mot dollar. I tråd med Yaras konservative finansieringsstrategi er hoveddelen av rentebærende gjeld finansiert ved langsiktige obligasjoner og banklån. Yaras forsknings og utviklingskostnader var NOK 94 millioner i 2007 sammenliknet med NOK 122 millioner i 2006. I løpet av det siste året, har Yara konsentrert sine forsknings og utviklingsinnsats mot kommersielle aktiviteter, både med hensyn til prosess og produktforbedringer og agronomiske aktiviteter. Styret er av den oppfatning at konsernregnskapet gir et riktig bilde av gruppens resultat for 2007 og den finansielle stillingen pr. 31. desember 2007. I henhold til regnskapslovens 33 bekrefter vi at årsregnskapet for morselskapet og den konsoliderte virksomheten er utarbeidet i samsvar med forutsetningen om fortsatt drift. Samfunnsrolle Yara er et globalt selskap med aktiviteter i mer enn 50 land og salg til over 120 land. Selskapets aktiviteter og produkter påvirker millioner av mennesker på alle kontinenter. Yaras virksomhet bidrar i betydelig grad til å tilfredsstille verdens behov for energi, økologisk balanse, mat og helse. Flere kritiske faktorer, som har en innvirkning på verdens fremtid, driver Yaras virksomhet: befolkningsvekst, økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse, urbanisering og klimaendringer. Disse trender skaper store utfordringer innenfor områder relatert til det å skaffe nok mat til en voksende og stadig rikere verdensbefolkning, skaffe tilstrekkelig og prismessig overkommelig energi, bevare land og biodiversitet, beskytte mot vann og luftforurensning og unngå global oppvarmning. Størrelsen og omfanget av disse utfordringer betyr at de kun kan løses gjennom et verdensomspennende samarbeid mellom privat og offentlig virksomhet. Yara er i en enestående posisjon, gjennom sin agronomiske viten, evne til industriell nytenkning og produkter, til å spille en rolle i å

12 løse mange av disse kompliserte problemstillinger. Yara ønsker å ta en proaktiv posisjon i forhold til disse forhold og ser dem som er forretningsmulighet. Mat og energiavlinger behøver næringsstoffer fra mineralgjødsel. Yaras gjødsel øker energien i planter med en faktor på 1015 ganger den energien som kreves for å produsere, transportere og anvende dets produkter. Yaras produkter tillater gårdbrukere å høste mer pr. hektar og derved spare land samtidig med at matproduksjonen økes og den negative effekten av økt bioenergiproduksjon på matsikkerheten reduseres. Yaras langsiktige F&U gir resultater. Som et eksempel har Yara utviklet teknologi som kan redusere klimagassutslipp drastisk fra egen og tredjeparts produksjon. Selskapet har utviklet produkter og tjenester som kan redusere landbrukets CO 2 fotavtrykket og samtidig øke gårdbrukernes avkastning. I tillegg har Yaras teknologi og nitrogenprodukter mange industrielle anvendelser og den miljørelaterte virksomheten er den hurtigst voksende delen av selskapets virksomhet. Yaras samfunnsrolle innebærer at selskapet anerkjenner at langsiktige suksess avhenger av evnen til å skape verdier for aksjonærer, kunder, ansatte og samfunnet. Når samfunnets behov berører Yaras virksomhet vil selskapet ta en proaktiv posisjon. Yara erkjenner det presserende behovet for å takle disse komplekse utfordringer og ønsker å være en del av løsningen. Yara mener at det kan gi et betydelig bidrag. Yara har lenge spilt en viktig samfunnsrolle. I forbindelse med selskapets 100års jubileum i 2005 svarte Yara på oppfordringen fra FNs daværende generalsekretær Koff Annan om å bidra til en grønn revolusjon i Afrika. Yara har siden da lansert et omfattende program for Afrika, inkludert å støtte FNprosjekt, lansere nye initiativ og utvikle forretninger der. En hovedtilnærming i Afrikaprogrammet er å promotere offentligprivate partnerskap til støtte for en grønn revolusjon i Afrika. For å bidra til det etablerte Yara i 2004 Yarastiftelsen og Yaraprisen for en grønn revolusjon i Afrika. Den tredje Yaraprisen ble i 2007 gitt til to unge afrikanske entreprenører; Akin Adesina fra Nigeria for hans arbeid med nettverk av jordbruksutsalg og Josephine Okot fra Uganda for hennes arbeid med å utvikle et såkornselskap. I 2007 var Yara en av vertene i Oslo for den andre konferansen for en grønn revolusjon i Afrika fra 31. august til 2. september med 250 deltakere fra 40 land som ble en suksessfull dialog mellom mange interessenter. Som del av konferansen ble det arrangert et høynivåmøte, presidert av Dr. Jeffery Sach og deltagelse av myndighetsrepresentanter fra 12 afrikanske land, som sluttet seg til Oslodeklarasjonen og agendaen for tiltak for en grønn revolusjon i Afrika som anbefaler etableringen av et globalt fond for å støtte jordbruksutviklingen i Afrika. Yara har forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser fra egne fabrikker med 25 % fra 2004 til 2009, og har utviklet en banebrytende katalysatorteknologi for reduksjon av lystgass (N 2 O)fra salpetersyrefabrikker. Yara har gjort denne rene teknologien kommersielt tilgjengelig, og den er allerede tatt i bruk av andre produsenter som gir årlige reduksjoner på 3 millioner tonn CO 2 ekvivalenter. Denne innovative teknologien som er utviklet og anvendt av Yara har påkalt internasjonal interesse, og fikk i november 2007 den anerkjennelse å bli tildelt den prestisjefulle norske miljøprisen Glassbjørnen fra HKH Kronprins Haakon. I august 2007 etablerte Yara og Wilhelmsen Maritime Services (WMS), et datterselskap av Wilh. Wilhelmsen ASA, det felleseide selskapet Yarwill. Selskapet tilbyr for første gang det maritime markedet en komplett løsning for fjerning av den forurensende forbrenningsgassen nitrogenoksid (NO x ). Denne satsningen vil bidra til å redusere utslipp fra skipsfarten og bedre miljø og helse. Yara og WMS eier selskapet 50 50. NO x er en helse og miljøskadelig gass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Med Yarwils produktløsning vil NO x utslipp fra skip kunne reduseres med 95 %. Yara har sluttet seg til FNnettverket Global Compact, og har dermed forpliktet seg til å annerkjenne og gjennomføre dets ti prinsipper som gjelder menneskerettigheter, arbeidsmiljø og arbeidstakeres rettigheter, miljøvern og korrupsjon. Med dette initiativet har deltakerne mulighet til å støtte FNs utviklingsarbeid gjennom dialog, informasjonsutveksling, seminarer og partnerskapsprosjekter. Yara publiserer for første gang en rapport om selskapets samfunnsrolle, i henhold til GRI standarden. Helse, miljø og sikkerhet Yara har gode resultater å vise til når det gjelder helse, miljø og sikkerhet (HMS). Sammenlignet med andre internasjonale kjemiselskaper ligger Yara i fremste rekke med sitt HMSarbeid. Dette er et viktig fortrinn ikke bare for de ansatte og kontraktører som arbeider for Yara, men en forutsetning for et kjemiselskaps rett til å operere i samfunnet. Yara har over tid vist gode HMSresultater. I 2007 var fraværskadefrekvensen (fraværskader pr. million arbeidstimer, forkortet LTI) for Yaraansatte og kontraktører på 1,4. Frekvensen av fraværskader var på nivå med i fjor (1,3). Dette resultatet plasserer Yara blant de ledende kjemiselskaper på verdensbasis. Fabrikkstedene oppnådde en fraværskadefrekvens på 1,0, som er et rekordlavt nivå for Yara. Sikkerhetsresultatene inkluderer enda ikke Kemira GrowHow, men inkluderer høyere skadefrekvenser av andre nylige oppkjøp. Koordinerte tiltak på sikkerhet blir gjennomført for alle oppkjøpte selskaper for å påskynde tilnærmingen til Yaras måte å arbeide på.

13 Yara finansiell rapport 2007 Styrets årsberetning Den samlede registrerbare skadefrekvensen for Yaraansatte var på 2,9 i 2007, på nivå med resultatet fra foregående år (2,8). Dette omfatter skadefravær, ansatte med begrenset arbeidskapasitet men som kunne utføre andre oppgaver enn normalt, samt tilfeller som krevde legebehandling. Sykefravær ved Yaras produksjonsanlegg var 3,7 % i 2007, hvilket er på samme nivå som fjoråret (3,6). Yara var ikke utsatt for ulykker med dødelig utfall, større tilfeller av brann eller eksplosjon, forurensning eller materielle skader i 2007. Imidlertid inntraff det enkelte alvorlige nestenulykker, noe som tilsier fortsatt oppmerksomhet om sikre arbeidsrutiner og nøye overholdelse av Yaras regler for tekniske installasjoner og drift. Yaras adferdsbaserte sikkerhetsprogram oppfattes av Yaras ledelse og Yaras European Works Council som en nøkkel til å oppnå null ulykker. Yaras virksomhet er underlagt en rekke miljøkrav i henhold til de lover og forskrifter som gjelder på de stedene der Yara utøver sin virksomhet. Slike lover og forskrifter regulerer blant annet utslipp til luft, håndtering av avløpsvann, håndtering av fast avfall og helsefarlig avfall, transport av farlige stoffer og oppretting etter tidligere virksomhet. Det ble i 2007 ikke tatt rettslige skritt mot Yara i saker som har med HMSforhold å gjøre eller når det gjelder driftstillatelser. Yara har en rekke anlegg som har vært i drift i en årrekke. Påvirkning av jordsmonn og grunnvann og andre forhold er vanlige på slike steder, og kan kreve skadeoppretting eller medføre rettslige forpliktelser i henhold til lover som gjelder der anlegget befinner seg. Yara har søkt å fastslå om det foreligger slik påvirkning der det er indikasjoner på det, og har tatt initiativ til skadeoppretting eller tiltak for skadebegrensning i samråd med ansvarlige myndigheter. Utvikling av medarbeidere Ved utgangen av 2007 hadde Yara 8.173 ansatte. Yaras globale vekst fortsetter å øke mangfoldet blant de ansatte, og Styret er seg bevisst samfunnets og de ansattes forventninger når det gjelder likhet i muligheter i konsernet. For å sikre utviklingen av interne ledere startet Yara i 2006 et større program for å kartlegge og vurdere et større antall talenter i vår globale organisasjon. Vurderingene har gitt god innsikt i vår tilfang av talenter. Et lederutviklingsprogram (LEAD) ble lansert i 2007 utformet for å adressere lederskap og foretningsutfordringer for Yara framover. Den første gruppen av deltakere er satt sammen for å avspeile selskapets behov for talent med ambisjoner til å påta seg mer ansvar og villighet til å være mobile, som tilbyr et bredt spekter av forretningserfaring, nasjonaliteter og kjønn. I den totale gruppen på 40 var 20 ulike nasjonaliteter representert, to tredeler arbeidet utenfor sitt hjemland og 23 % var kvinner. I den norske delen av organisasjonen er det 19 % kvinner og 7,5 % kvinner i høyere lederstillinger. Yara har som ambisjon å øke kvinneandelen i ledende stillinger både i og utenfor Norge. LEAD er et verktøy for å øke antall kvinner i høyere lederstillinger. Alle kvinlige deltakere i programmet var invitert til å delta i WINkonferansen i september 2007. WIN (Women s International Networking) er en stor internasjonal konferanse med mål om å inspirere kvinner til å utmerke seg med lederskap. Konferansen ble holdt i Oslo med Yara som en av sponsorene. I tillegg ble det lagt vekt på ekstern rekruttering. I 2007 var 50 % av de eksternt rekrutterte til høyere lederstillinger kvinner. 6. 7. 6. Oslo, Norge, September 2007 Yara Prisen overrekkes til Josephine Okot og Akin Adesine. 7. Oslo, Norge November 2007 Kronprins Haakon av Norge overrekker miljøpris for Yaras teknologi for klimagassreduksjon.

14 Selskapets mål Yaras misjon er We strive for better yield. Denne formuleringen har en dobbelt betydning: Yaras gjødsel og industriprodukter bidrar til bedre produktivitet og avkastning for kundene, og selskapet bestreber seg på å maksimere den langsiktige avkastningen for sine aksjonærer. Forretningsideen er å omdanne energi, naturlige mineraler og nitrogen fra luften til nyttige produkter for landbruks og industrikunder. Yaras visjon om å være bransjeleder kan omsettes i tre strategiske mål: Å levere ledende driftsresultater og finansielle resultater Å levere vekst og være en drivkraft i utviklingen og konsolideringen av vår bransje Å utvikle en prestasjonskultur som er kjent for sterkt lederskap basert på klare verdier Yaras grunnleggende verdier er ambisjoner, tillit, ansvarlighet og samarbeid. For hver av disse verdiene er det definert et sett av holdninger og eksempler på adferd som er sterke retningslinjer for ledelsesadferd. 8. Chicago, USA, 2007 Et stramt globalt marked resulterer i rekord eller nær rekord høye priser for korn, soyabønner og andre mat og fôr produkter. Yaras styre og ledelse Yaras fem aksjonærvalgte styremedlemmer ble valgt for to år i 2006. De fem aksjonærvalgte medlemmene har alle omfattende ledererfaring fra internasjonale industriselskaper. De tre medarbeidervalgte styremedlemmene ble valgt i januar 2008 og har vært ansatt i selskapet i fra 27 til 34 år. To av styrets åtte medlemmer er kvinner, begge valgt av aksjonærene. Styret avholdt ni møter i løpet av 2007. Det er oppnådd enighet i Yara om ikke å etablere en bedriftsforsamling. Styret er følgelig direkte ansvarlig overfor generalforsamling og aksjonærer. Et kompensasjonsutvalg ble nedsatt i april 2004 og et revisjonsutvalg ble etablert i desember 2006. Virksomhetsstyring En proaktiv og åpen virksomhetsstyring er nøkkelen til bedre harmonisering av interessene til aksjonærer, ledelse, ansatte og andre interessenter. Det er styrets oppfatning at god virksomhetsstyring danner grunnlaget for bærekraftig forretningsdrift og verdiskaping. Yaras styre har det overordnede ansvaret for god virksomhetsstyring i Yara, og har besluttet å oppfylle Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Yara har i 2007 ytterligere forbedret sin finansielle stilling, som vist gjennom en solid kontantstrøm og lønnsomhet. Initiativene som er beskrevet tidligere i denne rapporten, støtter våre ambisjoner på sentrale strategiområder. Yaras viktigste finansielle mål er å maksimere aksjonærenes verdier over tid. Yara har definert en nedre grense på 7 % avkastning etter skatt for nye prosjekter, som reflekterer Yaras kapitalkostnader, men med ambisjoner om å oppnå minimum 10 %. Yara har som mål å ligge på minst 10 % CROGI i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Dette er ambisiøse mål, og det finnes god dokumentasjon på at selskaper som har oppnådd slike mål, har gitt god avkastning til aksjonærene. Yaras gjennomsnittlige lønnsomhet over de siste fem årene uttrykt ved CROGI er på 13,9 %. Yara forventer å kunne gi til sammen 40 45 % av resultatet etter skatt tilbake til aksjonærene i gjennomsnitt for forretningssyklusen, totalt i form av utbytte og tilbakekjøp av aksjer. Så lenge Yara kan opprettholde lønnsomheten på det gunstige nivået som har vært de siste fem årene, vil et utbyttenivå som begrenser Yaras vekst ikke være ønskelig. Yaras utbyttepolitikk er å betale ut minimum 30 % av resultatet etter skatt i gjennomsnitt for forretningssyklusen. Yara mener det vil være til aksjonærenes fordel at selskapet tilstreber en gradvis økning og forutsigbarhet i utbyttenivået over tid, uavhengig av forretningssyklusen. Følgelig forventer Yara å betale ut noe mer enn 30 % av resultatet etter skatt i år med en kontantstrøm fra driften som er svakere enn normalt, og mindre enn 30 % i år med en kontantstrøm fra driften som er sterkere enn normalt. Yara vil foreta tilbakekjøp av aksjer når visse vilkår er oppfylt. Tilbakekjøp av aksjer er mer fleksibelt enn utbytte, og for de fleste aksjonærene vil tilbakekjøp gi skattefordeler sammenlignet med utbytte.

15 Yara finansiell rapport 2007 Styrets årsberetning I 2007 kansellerte generalforsamlingen 7.274.500 aksjer som var kjøpt tilbake og innløste 4.129.587 aksjer fra den norske stat, slik at statens eierandel ble værende uforandret på 36,21 %. I 2007 kjøpte Yara ikke tilbake aksjer som følge av oppkjøpet av Kemira Grow How. Den totale utbetaling relatert til tilbakekjøpet av aksjer fra den norske stat var på NOK 402 millioner. Yara har besluttet å tilby sine ansatte i Norge å kjøpe selskapets aksjer innenfor rammen av et etablert aksjeprogram. En stiftelse for kjøp av aksjer til de ansatte ble opprettet i 2005, for å optimalisere administrasjonen av dette programmet. I 2007 kjøpte stiftelsen 27.000 aksjer, og 30.894 aksjer ble solgt videre i samme periode. Aksjene ble solgt til 813 ansatte. Pr. 31. desember 2007 hadde stiftelsen 922 aksjer. Utsikter for 2008 Verdens matmarkeder er stramme, med et forventet videre fall i verdens kornlagre ved utgangen av sesongen 2007/2008. Kornprisene har forblitt på historisk høye nivå, og dermed oppmuntret bønder til å utvide dyrket areal og øke anvendelsesratene for gjødsel. Høyere energipriser og økt fokus på utslipp av klimagasser støtter videre vekst i bioenergi. Veksten i industrielle anvendelser av nitrogen fortsetter å akselerere, med miljøanvendelser drevet av strengere lovgivning og tekniske nitrater støttet av høyere energipriser og økt kullutvinning. Det moderate nivå av ny gjødselkapasitet under bygging bedrer utsiktene for en forlenget stram markedsbalanse for nitrogen og fosfatgjødsel. Yaras europeiske energikostnader er basert på dagens framtidspriser forventet å bli betydelig høyere enn foregående år, men dagens gjødselpriser vil mer en kompensere for denne kostnadsøkningen. Nivået på investeringer som er nødvendige for å opprettholde dagens kapasitet, anslås til NOK 1.2001.400 millioner pr. år. Yaras samlede investeringer i 2008 kan bli betydelig høyere, avhengig av hvordan vekstmulighetene utvikler seg. Yaras finansielle stilling ventes å forbli sterk. Yara International ASA Morselskapet er hovedsakelig et holdingselskap med finansielle aktiviteter og kun ubetydelig driftsvirksomhet. Morselskapet Yara International ASA fikk i 2007 et resultat etter skatt på NOK 2.488 millioner. Utbytte Styret foreslår et utbytte på NOK 4,00 pr. aksje, som gir en samlet utbetaling på NOK 1.166 millioner. Sammen med det positive resultatet i Yara International ASA gir dette en økning i egenkapitalen på NOK 1.322 millioner. Egenkapital i morselskapet pr. 31. desember 2007 som kan utdeles i utbytte, var på NOK 3.569 millioner etter avsetning til foreslått utbytte. Til sammen har Yara utbetalt i 2007 NOK 1.141 millioner i utbytte og innløsing av aksjer fra den norske stat etter tilbakekjøp av aksjer. Dette tilsvarer 27 % av resultatet etter skatt i 2006. Det foreslåtte utbyttet for 2007 tilsvarer 19 % av konsolidert resultatet etter skatt. Styret i Yara International ASA: Oslo, 28. mars 2008 Øivind Lund Elisabeth Harstad Jørgen Ole Haslestad Leiv L. Nergaard Styreleder Styremedlem Styremedlem Styremedlem Lone Fønss Schrøder Arthur Frank Bakke Frank Andersen Svein Flatebø Styremedlem Styremedlem Styremedlem Styremedlem Thorleif Enger Konsernsjef

16 Finansiell gjennomgang Årets resultat etter minoritetsinteresser var på NOK 6.037 millioner (NOK 20,60 pr. aksje), mot NOK 4.188 millioner (NOK 13,86 pr. aksje) året før. Etter fradrag for netto valutagevinst/tap var resultatet på omtrent NOK 18,29 pr. aksje, mot NOK 12,90 pr. aksje i 2006. Driftsresultatet var på NOK 4.987 millioner, mot NOK 3.352 millioner året før. EBITDA var på NOK 8.441 millioner, mot NOK 6.472 millioner året før. Resultatet for 2007 er positivt påvirket av netto engangseffekter, hovedsakelig fra gevinsten knyttet til etableringen av den felleskontrollerte virksomheten Yara Praxair. Netto spesielle poster forbedret resultatet med NOK 2,38 pr. aksje. (Se side 35 for nærmere opplysninger om engangseffekter og effekter av kontraktderivater). Yara fortsetter å levere gode finansielle resultater med volumøkning og ytterligere marginforbedringer. De viktigste årsakene til volum økningen var sterke leveranser i Brasil og den positive utviklingen i det europeiske markedet i andre halvår 2007. Det globale gjødselsmarkedet var stramt, med voksende etterspørsel og begrenset ny kapasitet, noe som førte til betydelige prisøkninger for å balansere markedet. Alle anlegg leverte gode resultater, med nær full kapasitetsutnyttelse. Yara fortsatte å søke muligheter for vekst gjennom oppkjøp. Oppkjøpet av det finske selskapet Kemira GrowHow styrker det verdensompennende selskapets evne til å konkurrere effektivt i det globale kunstgjødselsmarkedet. Ved å kombinere Yaras globale forretningstilnærming og selskapets nitrogenvirksomhet med Kemira GrowHows europeiske plattform innen det stadig strammere fosfatmarkedet skapes det nye muligheter for å oppnå Yaras vekstmål. Etableringen av den felleskontrollerte virksomheten Yara Praxair øker mulighetene til videre utvikling for Yaras skandinaviske industrigassvirksomhet. Disse initiativene vil styrke Yaras utsikter til langsiktig vekst og verdiskaping. Finansielle hovedtall NOK millioner, unntatt informasjon pr. aksje og CROGI 2007 2006 Driftsinntekter og annen inntekt Driftsresultat Andel resultat fra tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet EBITDA EBITDA ekskl. spesielle poster Netto resultat etter minoritetsinteresser Resultat pr. aksje 2) Resultat pr. aksje ekskl.netto valutagevinst/tap Antall utestående aksjer (i millioner, veid gjennomsnitt) CROGI (gjennomsnitt siste 12 måneder) NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK NOK 57.486 4.987 1.624 8.441 7.789 6.037 20,60 15,91 293,0 16,1 % 48.261 3.352 1.463 6.472 5.506 4.188 13,86 9,80 302,1 14,1 % 1) Yara har for tiden ingen akjeopsjonsprogrammer med utvanningseffekt på resultat pr. aksje.