Saksframlegg Arkivsak: 11/923 5 Sakstittel: Saken skal behandles av: Formannskapet Kommunestyret IVAR IKS ETABLERING AV AKSJESELSKAP FOR LEVERING AV VAR TJENESTER K kode: 033 Rådmannens tilråding til vedtak: 1. Kjerneoppgavene i IVAR IKS er selvkosttjenester, slik det fremgår av formålet i selskapsavtalen. @isse oppgavene skal være underlagt offentlig og politisk styring, og skal derfor beholdes i IVAR IKS. 2. Selskapets engasjement innenfor næringsvirksomhet må bygge på en langsiktig strategi forankret hos eierkommunene. Slike oppgaver skal legges til datterselskapet IVAR Eæring AS. 3. Selskapet IVAR IKS anmodes om å utforme en finansieringsstrategi som håndterer kapitalbehov både knyttet til selvkostområdet og næringsvirksomheten for de nærmeste 10 år. Strategien utformes med grunnlag i at dagens formål og selskapsstruktur beholdes, og at selskapets næringsvirksomhet konsentreres og videreutvikles i IVAR Eæring AS. Representantskapets endelige behandling av finansieringsstrategien bør foreligge innen kort tid, slik at den kan inngå som et underlagsdokument til deltakerkommunenes utforming av eierstrategi for IVAR IKS. Forslaget til eierstrategi forventes å være behandlet av alle eierkommunene innen 1. kvartal 2012. Grunnlagsdokumenter: Vedlegg 1 I Oversendelsesbrev til kommunene inkl. styrets vedtak Vedlegg 2 I Saksutredning fra IVAR Fremtidig selskapsform Vedlegg 3 I Skriv fra IVAR av 29.8.2011 svar på spørsmål om utfyllende opplysninger Vedlegg 4 I Skriv fra IVAR av 7.10.2011 svar på spørsmål om utfyllende opplysninger Bakgrunnen for saken:
Styret i IVAR IKS startet i 2009 opp et arbeid med å vurdere fremtidig selskapsform og alternativer til dagens organisering. I styremøtet den 11.2.2011 vedtok styret at å invitere eierne til en grundig presentasjon og drøfting av saken, før den sluttbehandles i styret og oversendes for eventuell behandling i representantskapet. I eiermøtet den 26.4.2011 la flertallet i styret frem sin innstilling om at det ser positivt på å reorganisere selskapet slik at den operative driften flyttes over datterselskapet IVAR AS. Pt fra vurderingene som er gjort anser styret denne løsningen Qmodell 3R som den beste. Representantskapet behandlet saken i sitt møte den 29.4.2011 og gjorde slikt vedtaki Representantskapet ser positivt på at det arbeides videre med en utredning om vurderinger av IVAR IKS etter modell 3 presentert av Ernst & Young på eiermøtet den 26.4.2011. Representantskapet ber styret utforme en samlet saksfremstilling for behandling i kommunene. Saksutredningen må bl.a. belyse: Fordeler og ulemper ved driften av IVAR som AS i forhold til IKS, herunder hvordan et fortsatt konkurransedyktig VAR tjenestetilbud (selvkosttjenestene) kan ivaretas innenfor rammene av dagens IKS organisering. Det ønskes også utredet en videreutvikling av IVAR med eventuelle nye tjenester og produkter organisert i et eget datterskap (AS) utenfor rammen av selvkosttjenestene. Mulighetene for verdiskapning og videreutvikling ved IKS og AS. Eiernes innflytelse i et AS og IKS styringsorganer Behovet for endringer i vedtekter og selskapsavtale. Eventuelle skattemessige forhold. Forholdet til innkjøpsregelverket. Forholdet mellom selvkostvirksomheten og øvrige aktiviteter. Kommunene bes om å behandle saken innen utgangen av september. Styret i selskapet har på dette grunnlaget sluttført sitt arbeid og behandlet den foreliggende utredningen i sitt møte den 14.6.2011. Styrets flertall anbefaleri Styret i IVAR IKS anbefaler representantskapet å vedta at virksomheten overføres fra IVAR IKS til IVAR AS med virkning fra 1. januar 2012, etter den modell som i dette dokumentet er omtalt som modell 3. (kfr. vedlegg 2 trykt hefte, side 29) Styrets mindretall anbefaleri Et fortsatt konkurransedyktig VAR tjenestetilbud og videreutvikling av IVAR bør kunne ivaretas tilfredsstillende innenfor rammene av et IKS dvs. modell 1. En endring i organisasjonsformen fra IKS til AS medfører en betydelig risiko for et mer kostbart tjenestetilbud til innbyggerne. Når det gjelder utvikling av eventuelle nye tjenester og produkter innen avfallsbehandling og foredeling av avfall fra avløp hvor det kan være hensiktsmessig med kommersielt samarbeid med private selskaper, opprettes et eget selskap eller egne selskaper (AS). Kommersiell virksomhet krever eiere, ledelse g styrer med en annen kompetanse enn et selskap som driver lovpålagte selvkosttjenester. Qkfr vedlegg 1R. Rådmennene har bedt den regionale administrative arbeidsgruppen forberede saken til behandling i by /kommunestyrene. Grunnlaget for arbeidet var oppdraget gitt av representantskapet og mottatt saksutredning fra selskapets styre Qvedlegg 2R. For en del av punktene i oppdraget gitt av representantskapet har det vært nødvendig å be administrasjonen i selskapet om supplerende informasjon/vurderinger i tillegg til den mottatte saksutredningen. Administrasjonen i IVAR sin supplerende dokumentasjon fremgår av vedlegg 3 og 4.
Rådmannen fremmer i denne saken sin innstilling til prinsippet i det fremlagte forslaget om å omorganisere den operative driften i IVAR IKS til et AS Qmodell 3R. Saksopplysninger: I saksdokumentet (vedlegg 2) kapittel 5 gjør styret rede for IVAR S fremtidige utvikling og de utfordringer og muligheter som selskapet står overfor. Redegjørelsen reiser tre hovedproblemstillinger som er med på å danne bakgrunnen for anbefalingen fra selskapet om å omdanning av den operative virksomheten i IVAR. Innenfor vannforsyningen må det skaffes betydelig mer vann pga forvent befolkningsvekst i regionen. @ette betyr at nye vannkilder må fases inn og vannbehandlingen bygges ut, samt at transportnettet forsterkes. Videre fremholdes at Sentralrenseanlegget må bygges om til biologisk rensing, rensekapasiteten på Vær anleggene må utvides og det må bygges sluttbehandlingsanlegg for slam og avfall. Investeringsbehovet i årene fremover er betydelig og det anføres at nivået kan beløpe seg 1 2 milliarder. Hovedproblemstilling 1X godkjenning av låneramme for IVAR IKS Selskapet har i dag en låneramme på kr 1,5 milliarder i gjeldende selskapsavtale, hvorav låneopptaket pr 31.12.2010 er kr 990 millioner. Endring av lånerammen i selskapsavtalen fordrer sak og godkjenning av by /kommunestyrene. Låneopptak må pr. d.d. godkjennes av Fylkesmannen (departementet) jfr. IKS loven. Godkjenning av endret låneramme for selskapet må godkjennes i alle eierkommunene. En kommune alene kan således blokkere dette. Selskapet fremholder at gjeldende ordning er tidkrevende og lite forutsigbart. Renseanlegg og sluttbehandlingsanlegg ser selskapet for seg blir mer fabrikker eller raffineringsanlegg i fremtiden. Råstoffet er slam og avfall og sluttproduktene er kommersielt høyverdige produkter som fjernvarme, biogass, fullgjødsel og jordprodukter. I tillegg blir restavfall råstoff for nye produkter, som ofte er handelsvarer i et internasjonalt marked for eksempel plast, glass, metaller osv. IVAR IKS eier i dag 44,4[ i Forus Energigjenvinning KS og 43[ i Forus Energigjenvinning 2 AS samt 50[ i Hå Biopark AS. Styret har videre i møtet den 23.9 d.å behandlet sak om etablering av gjødselsproduksjonsanlegg ved SEV, en investering på vel 30 millioner og hvor IVAR IKS og Høst AS forestår omsetningen av den organiske gjødselen. Hovedproblemstilling 2 I gjeldende selskapsform, hinder for lånefinansiering av innskudd som aksje /eierkapital i selskaper sammen med andre I samsvar med Lov om interkommunale selskaper kan ikke IVAR ta opp lån til bruk for finansiering av aksjekapital /eierkapital i selskaper som etableres sammen med andre. Det følger av IKS loven 22 at lånefinansiering skal benyttes til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld, samt at det kan tas opp lån til likviditetsformål. Selskapet kan disponere de frie midlene Qubundne fondr til aksje /eierkapital i selskaper.
Selskapet fremholder at lovens begrensning gjør det vanskelig for selskapet å ha nødvendig fleksibilitet og handlingsrom til å engasjere seg i selskaper sammen med andre, uten en betydelig fri egenkapital tilgjengelig. I punkt 5.3 fremholdes at det er mange interessante prosjekter som kan bli aktuelle for IVAR å engasjere seg i fremover. Av utredningsarbeidet som selskapet har gjort fremholdes også at IVAR vil ha behov for å kunne stille garantier. @et gjelder både ved låneopptak i selvkostområdet, men også i den kommersielle/ næringsrelaterte virksomheten. @ersom IVAR etablerer et selskap sammen med andre vil et nyetablert selskap trolig ha behov for kapital, og det kan fordre at eierne må garantere dersom egenkapitalen er lav. I forbindelse med utviklingen av Forus Energigjennvinning 2 AS var det behov for å stille byggherregaranti overfor hovedleverandøren. IVAR var avskåret fra å gi slik garanti. Hovedproblemstilling 3X gjeldende selskapsform hindrer muligheten for å stille garantier IKS loven 22 hjemler forbud mot at selskapet kan gi garanti for eller pantsette eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Andre er også selskaper som IKS et eier fullt ut for eksempel et AS. Bestemmelsen gjelder ikke bare ved lån, men også andre forpliktelser av økonomisk art som for eksempel erstatningsansvar, rettidig oppfyllelse av avtaler mv. Selskapet fremholder at dette vanskeliggjør utvikling og engasjement i utviklingen av selskapet, herunder fleksibilitet og handlingsrom til å kunne engasjere seg i virksomhet sammen med andre. Som vist i vedlegg 2, punkt 5.3 fremholder selskapet at det er flere aktuelle prosjekter og utviklingsområder for IVAR, særlig med grunnlag i avfall. SELSKAPETS VURDERINGER FREMTIDIG SELSKAPSSTRUKTUR @agens selskapsstruktur i IVAR IKS fremgår av figuren nedenfori Selskapet har et 100% eid datterselskap IVAR Næring AS. @atterselskapets formål er å drive forretningsvirksomhet innenfor, eller i tilknytning til, fagområdene vann, avløp eller renovasjon. I tillegg skal det drive med næringsutvikling, herunder kunne eie aksjer i andre selskaper, og hva ellers som står i naturlig forbindelse med dette Qsist ajourført mai 2007R. Pr 31.12.2010 viser regnskapet et årsresultat med kr 0 og en egenkapital på kr 423.000 hvorav kr 100.000 er selskapets aksjekapital. Selskapets opprinnelige egenkapital på kr 1 million ble nedskrevet i 2009 og kr 0,9 millioner ble tilbakeført eier.
Videre er IVAR IKS deltaker i 6 andre selskaper som driver utvikling og næringsvirksomhet. Ptover eierskapet i Hå Biopark AS og to selskaper knyttet til Forus Energigjenvinning, er selskapet 50[ i hhv. SVAR AS og Stølskraft AS. Sør Vest Avfall og Ressurs AS (SVAR) har som formål å drive, samordne og optimalisere driften av avfallsbehandlingsanlegg i de samarbeidende regioner økonomisk og miljømessig. Selskapet kan også påta seg utvikling, eierskap og drift av nye og eksisterende avfallsbehandlingsanlegg etter eiernes ønske. IVAR IKS er største eier i selskapet med 50[, de øvrige fire eierne har 12,5[ hver. Stølskraft AS som er registrert i 2001 har til formål å drive utbygging av vannkraft og produksjon av elektrisk kraft samt hva som dermed står i forbindelse. IVAR IKS og @alane Kraft AS eier 50[ hver. AG_A AS er et selskap eid av IVAR IKS og L`SE AS hver med 40,49[, i tillegg til bl.a. IPARK. Selskapet har til formål å tilby tjenester innen vannforsyning, spesielt innenfor grunnvannsektoren. @et skal påta seg oppgaver innen grunnvannskartlegging, modellering, opphenting, injisering/infiltrasjon, transport, vannbehandling, infrastruktur, ressursforvaltning og relaterte aktiviteter. IVAR IKS hadde ved utgangen av 2010 om lag 230 ansatte. Regnskapet ble avlagt med et årsresultat på kr 0,509 millioner. Av totale eiendeler i selskapet på kr 1,2 milliarder utgjør anleggsmidler hovedtyngden og fordeler seg slik Anleggsmidler, vann 530.230 Anleggsmidler, avløp 350.358 Anleggsmidler, renovasjon 163.723 Anleggsmidler, adm.bygg 1.244 Anleggsmidler, kjøretøy 3.012 Finansielle anleggsmidler 80.614 Omløpsmidler 114.314 SUM EIENDELER 1.243.495 Av selskapets egenkapital og gjeld utgjør langsiktig gjeld Qinkl. pensjonsforpliktelserr kr 1,003 milliarder. Opptjent egenkapital er kr 151,362 millioner hvorav kr 116,5 millioner gjelder selvkostfondene. Kortsiktig gjeld i selskapet utgjør kr 88,637 millioner pr 31.12.2010. Med grunnlag i selskapets egne vurderinger om fremtidsutsikter og utviklingsmuligheter har styret utredet ulike modeller for selskapsstruktur. @isse er nærmere beskrevet i vedlegg 2, kapittel 6. En kortfattet sammenfatning fremgår av punktene 3.1 3.3 nedenfor. Modell 1 Fortsette som IKS I forhold til de tre hovedproblemstillingene som er fremhold, kan IVAR som IKS gjennomføre investeringer i nye vannkilder og avløpsanlegg. Eventuell endring av lånerammen i selskapsavtalen må behandles og godkjennes av alle eierkommunene.
Innenfor avfallsbehandling og foredling av avfall fra avløp fremholder selskapet at det er rasjonelt at slike nye investeringer og prosjekter skjer sammen med andre, i selskaper. Begrunnelsen for å investere sammen med andre er bl.a. behov for industrikompetanse, tilgang til marked for produktene og behovet for kapitaltilgang. IVAR opplyser at de ikke har frie investeringsmidler og må derfor ta opp lån for å kunne engasjere seg i selskapsetableringer med andre. Fordi dagens selskapsform er lite fleksibel, uforutsigbar mht eierkommunens godkjenning av endring i lånerammen. @ette forholdet samt at IVAR ikke har kapital og heller ikke kan gi garantier i selskaper sammen med andre, gjør at selskapet ser dagens selskapsform å være til hinder for å realisere utvikling av selskapet. Modell 2 Oppløse IKS et og etablere et nytt IVAR AS @enne modellen betyr at de hindringene som er oppstilt i de tre hovedproblemstillingene løses. Imidlertid betyr dette at IKS et må oppløses i samsvar med IKS lovens bestemmelser og eierkommunene må etablere et nytt IVAR AS. Løsningen innebærer selskapsrettslig endring til aksjelovens bestemmelser. @erav følger at det må gjennomføres en verdifastsettelse av alle eiendeler i IKS et og det påløper 2,5% dokumentavgift av virkelig verdi. Et grovt anslag tyder på en merutgift i størrelsesorden kr 25 millioner. Videre må selskapets lån på kr 990 millioner reforhandles, og det forventes at rentesatsen vil øke med 0,5 1,0[ da kommunene ikke på samme måten er ansvarlige for selskapets gjeld i et AS. @et er anslått at selskapet finansutgifter kan ventes å øke med kr 5 10 millioner. IVAR IKS har et betydelig omfang av eiendommer og avtaler. Oppløsning av IKS et vil utløse et betydelig arbeid mht å overføre avtaler og rettigheter til et AS. Selskapet vurderer de samlede transaksjonskostnadene og det administrative arbeidet som svært omfattende ved denne modellen, således anbefales ikke modell 2 som fremtidig selskapsform. Modell 3 Beholde IVAR IKS og overføre all operativ drift og personell til IVAR AS For å unngå å pådra seg betydelige transaksjonskostnader ved endring av selskapsstrukturen og samtidig løse de tre hovedproblemstillingen fremholdes en modell 3. Her beholdes IVAR IKS som selskap, men alle ansatte, eiendommer og forpliktelser og den operative driften overføres til et nytt 100% eid datterselskap IVAR AS. IKS et skyter inn alle sine eiendeler og forpliktelser inkl. pensjonsforpliktelsene som tinginnskudd i AS et. IKS et vil kjøpe tilnærmet alle tjenester fra IVAR AS. IVAR IKS vil i det videre kunne ha finansieringsaktivitet fordi selskapet opptar lån som videreformidles til IVAR AS. Enkelte avtaler og hjemmelsretter vil av praktiske årsaker forbli i IVAR IKS. Kostnader i forbindelse med slike avtaler vil bli ført i regnskapet til IVAR IKS men vil bli fakturert til IVAR AS. IVAR IKS vil også ha kostnader til styre og representantskap. Ptover dette legges det ikke opp til ytterligere aktivitet i IVAR IKS. All operativ drift utføres av IVAR AS og selskaper som etableres sammen med andre skjer i IVAR AS.
@e økte kostnadene knyttet til administrasjon, godtgjøringer, regnskapsføring, revisjon mv. ved å drifte både IVAR AS og IVAR IKS antas å være beskjedne. Innretning av selskapets styrende organer @et er utformet et forslag til vedtekter for IVAR AS Qkfr. vedlegg 2, side 30R. Her foreslås at representantskapet i IKS er generalforsamlingen i IVAR AS. AS et vil imidlertid kun ha en eier IVAR IKS og det er denne aksjonæren som møter i generalforsamlingen. For å løse aksjelovens krav på dette punktet foreslås at det avholdes representantskapsmøte i forkant av generalforsamlingen, der sakene behandles. @en som måtte utpekes til eierrepresentant i generalforsamlingen i AS et stemmer i tråd med det representantskapet har vedtatt (simpelt flertallr. Mht. styret i IKS et og AS et anbefaler selskapet at det legges opp til samme personsammensetningen i de to styrene. Representantskapet i IKS et velger styret i IKS et, mens det er generalforsamlingen som velger styret i et aksjeselskap. Forholdet til ansatte For ansatte i selskapet vil modell 3 innebære en virksomhetsoverdragelse jfr AmL kap. 16. Selskapet legger i sin anbefaling til grunn at alle ansatte vil bli tilbudt ansettelse i IVAR AS og på de samme vilkår som de har i dag. @e ansattes organisasjoner har i utgangspunktet stilt seg positive til omdanningen da IVAR dermed vil få en smidigere finansiering og mer effektive beslutningsprosesser. Samtidig forutsetter fagforeningen at det opprettes bedriftsforsamling. Videre at det tas inn i vedtektene at kun kommuner/fylkeskommuner eller andre heleide offentlige interkommunale selskaper kan være eiere i IVAR. Gjennom forhandlinger med de ansatte er det senere oppnådd enighet om at IVAR AS ikke skal ha bedriftsforsamling, og at representasjonen fra de ansatte i styret økes med en observatør. @ette er innarbeidet i foreslåtte vedtekter for IVAR AS. Skattemessige forhold IVAR IKS er en skattefri institusjon etter skattelovens b 2 32. En eventuell gevinst ved overføring av virksomhet til IVAR AS skal derfor ikke utløse skatt for IVAR IKS. Skatt Vest har gitt en bindende forhåndsuttalelse til selskapet som bekrefter dette. I følge innhentet juridisk vurdering vil også IVAR AS kunne anses som en skattefri institusjon etter skatteloven b 2 32, så fremt virksomheten fortsatt drives etter selvkostprinsippet. Selvkostregelverket og risikohåndtering av fremtidige investeringer i næringsvirksomhet IVAR skal opptre i samsvar med selvkostregelverket uavhengig av hvilken selskapsstruktur som legges til grunn. IVAR har et særskilt ansvar for å påse at næringsvirksomhet ikke subsidieres av selvkostvirksomheten. Kryssubsidiering skal ikke forekomme. Framtidige investeringer kan være både utenfor og innenfor selvkostområdet. @ersom IVAR AS alene eller sammen med andre etablerer et foredlingsanlegg er formålet å skape verdier av tilgjengelige ressurser. @et er naturligvis forbundet en risiko med å investere i slike
prosjekter. Eår investeringene foretas gjennom egne selskaper er noe av hensikten å sikre seg mot tap. IVARs tap vil da være begrenset til innskutt kapital og garantier ved en eventuell konkurs. IVAR vil i en slik situasjon måtte ta et tap som i første omgang må dekkes gjennom inntekter utenfor selvkostvirksomheten. Skulle ikke dette være tilstrekkelig gir IVAR uttrykk for at de må drøfte en inndekning med deltakerkommunene. Lov om offentlige anskaffelser KS Bedrift har avgitt til selskapet en juridisk betenkning om forholdet til anskaffelsesregelverket og egenregikravet. @e anser endringen i selskapsstrukturen som fremgår av modell 3 som uproblematisk i forhold til innkjøpsregelverket og egenregikravet, forutsatt at styret i IVAR AS ikke får for stor frihet og myndighet i forhold til IVAR IKS, samt at deltakerkommunene bevarer kontroll over selskapets beslutningsprosesser. @e foreslåtte endringene i modell 3 er i følge IVAR tilpasset slik at de skal ivareta lovens kontrollkriterie, som er det avgjørende for om selskapet fortsatt har anledning til å levere tjenester i egenregi til deltakerkommunene eller ikke. Offentlighetsloven IVAR IKS er omfattet av offentlighetsloven slik selskapet i dag er organisert og drevet. IVAR er av den oppfatning at et IVAR AS, som får overført all virksomhet fra IVAR IKS, også vil være omfattet av offentlighetsloven. Rådmannens vurdering: I Eorge er oppgaver innenfor VAR sektoren i stor grad ansett som kommunale kjerneoppgaver, noe som gjenspeiler seg i lov og regelverk. Staten har et pågående lovarbeid om Ey lov om kommunale vann og avløpsanlegg, og her fremgår at myndighetene vil sikre kommunalt eierskap til infrastrukturen gjennom lov. @et interkommunale samarbeidet på VAR området i vår region ble innledet i 1952 med etableringen av interkommunalt vannverk for kommunene Stavanger, Hetland og Madla. I løpet av 1960 og 70 årene sluttet flere kommuner seg. I 1977 forelå en utredning om felles avløpssystem og renovasjonsordninger. På dette grunnlaget ble IVAR dannet 1.10.1979. Med iverksettelsen av ny Lov om interkommunale selskaper, ble IVAR omdannet til IKS i 2001. Easjonalt er hovedtyngden av tilsvarende samarbeider organisert som IKS er. VAR sektoren er i underlagt en rekke ytre rammebetingelser gjennom lov og regelverk for eksempel selvkostforskriften, Lov om offentlige anskaffelser, offentlighetsloven mv. @isse rammebetingelsene blir nå videreført i det pågående lovarbeidet for VAR sektoren. Ved flere anledninger blir det trukket sammenhenger mellom VAR sektoren og E verkene. Situasjonen i dag er forskjellige. Opprettelsen av Lyse konsernet var i stor grad et resultat av endringer i ytre rammebetingelser, med bl.a deregulering av kraftmarkedet, ny Energilov, opprettelse av EORPOOL for kjøp/salg av kraft. Behovet for å sikre et konkurransedyktig regionalt energiselskap, som også kunne ivareta beredskapen for sikker kraftforsyning til husholdinger og industri/næring resulterte i en offentlig styrt konsolidering av E verkene i
sør Rogaland. I dag er det kun nettselskapet Lyse Elnett AS i Lyse konsernet som ikke er eksponert for konkurranse. Situasjonen for VAR sektoren og IVAR IKS er knyttet til prinsipielle forhold slik rådmannen ser det. Formålet i selskapsavtalen for IVAR IKS lyderx Selskapets formål er å levere drikkevann til eierkommunene, motta og behandle avløpsvann fra eierkommunene og motta og behandle avfall fra eierkommunene. Selskapet kan også påta seg andre arbeidsoppgaver eierne og selskapet måtte bli enige om. Selskapet inngå samarbeidsavtaler med kommuner og andre selskaper og virksomheter. Selskapet kan delta på eiersiden i andre selskaper, når dette ligger innenfor de rammer kommuneloven og eventuelt andre lover/forskrifter angir for kommunens deltakelse i selskaper/forretningsdrift. Kommunene har som eiere et ansvar for å legge til rette for at selskapet oppnår rammebetingelser, herunder en hensiktsmessig selskapsstruktur, som muliggjør en tilfredsstillende ivaretakelse av formålet. IVAR står etter rådmannens oppfatning ikke overfor en situasjon preget av betydelige endring i ytre rammebetingelser. Som følge av de oppgaver som selskapet er tillagt står imidlertid IVAR IKS overfor en situasjon hvor den regionale utviklingen og veksten fordrer investeringer i utbygging av den kommunaltekniske infrastrukturen. Ey vannkilde, tiltak i SEV anlegget og ledningsnettet er betydelige oppgaver i årene fremover. Selskapet kan med gjeldende låneramme i selskapsavtalen ta opp ytterligere kr 0,5 milliarder i lån til slike investeringer innenfor selvkostområdet. Erfaringene fra samarbeidet mellom deltakerkommune og selskapet gjennom mer enn 30 år viser etter rådmannens vurdering at det er både muligheter og vilje hos deltakerkommunene til å sette selskapet i posisjon til å gjennomføre slike felles prioriterte samfunnsoppgaver, herunder endre lånerammen hvis nødvendig. c sikre innbyggerne tilstrekkelig forsyning av rent drikkevann, mottak og behandling av avløpsvann og avfall er kjerneoppgaver for primærkommunene. Gjennom forutsigbarhet og langsiktighet i eierstyringen av IVAR IKS oppfylles dette. Samtidig sikres innbyggerne en forutsigbar utvikling i avgiftsnivået, gjennom rendyrking avselvkostprinsippet og langsiktighet i investeringsnivået. IKS lovens krav om godkjenning av låneopptak må etter rådmannens oppfatning forstås i sammenheng med at selskapsformen er innrettet for å kunne utføre tjenester og oppgaver på vegne av kommunene. Rådmannen er imidlertid tilfreds med at dette kravet nå foreslås endret. Lovforslaget betyr at det kun er i de tilfeller hvor en eller flere av deltakerkommunene som står på ROBEK listen, at godkjenningskravet vil gjelde. For IVAR IKS betyr dette at representantskapet kan treffe selvstendig beslutning om låneopptak innenfor rammen av selskapsavtalen. En av de tre begrunnelsene for at IVAR IKS ønsker å endre selskapsstrukturen er å sikre en fleksibel finansiering av investeringer i næringsvirksomhet. IVAR har begrenset med frie midler som kan anvendes til et slikt formål. Gjeldende selskapsform medfører at IVAR IKS er avskåret fra å lånefinansiere eierinnskudd eller stille garantier for selskaper. Et IVAR AS vil i likhet med IVAR IKS også ha begrenset med frie midler som kan finansiere slike innskudd, uten at selskapet tilføres egenkapital særskilt. IVAR AS vil imidlertid med hjemmel i selskapslovgivningen ha anledning til å foreta låneopptak for å finansiere innskudd av aksje / eierkapital. I modell 3 vil all selvkostvirksomhet overføres til IVAR AS. I en situasjon der IVAR AS har begrenset med frie midler vil lån måtte opptas med sikkerhet i
selvkost virksomheten. Slike disposisjoner skal imidlertid ikke ha konsekvenser for selvkostvirksomheten. Hvis et datterselskap går konkurs vil IVAR AS i utgangspunktet ha svært få frie midler til å betjene/ innfri lånet. Kan det ikke innfris gjennom de frie midlene vil selskapet måtte innlede en dialog med deltakerkommunene for å håndtere tapet. Rådmannen deler IVAR sin oppfatning om kryssubsidiering mellom konsernets selvkost og næringsvirksomhet skal forhindres. Samtidig kan ikke rådmannen se at IVAR AS i modell 3, kan unngå dette mht at selskapet må kunne stille sikkerhet for egne låneopptak. Skal en slik situasjon forhindres må IVAR AS tilføres fri egenkapital. Rådmannen er således bekymret for om modell 3 ivaretar det nødvendige skillet mellom selvkostområdet og næringsvirksomheten på kort sikt. På lang sikt vil imidlertid AS et kunne bygge opp fond av frie midler som er tilstrekkelige til å lånefinansiere innskudd av aksje /eierkapital samt å stille garantier. Endringen i selskapsstrukturen med modell 3 vil med andre ord ikke gi et større finansielt handlingsrom innenfor næringsvirksomheten i IVAR på kort sikt, selv om det åpnes opp for dette i selskapslovgivningen. Den tilsvarende situasjonen vil gjelde AS et sine muligheter for å stille garantier. IVAR IKS anses som en skattefri institusjon etter skatteloven b 2 32, bl.a. fordi selskapet ikke har derverv til formåle. Bindende forhåndsuttalelse fra Skatt Vest bekrefter at virksomheten i IVAR IKS kan overføres til IVAR AS uten at dette utløser beskatning for IVAR IKS. Videre viser innhentet juridisk vurdering at også IVAR AS vil kunne bli ansett som en skattefri institusjon, så fremt virksomheten fortsatt drives etter selvkostprinsippet. Samtidig fremholder selskapet at IVAR AS skal engasjere seg i ulike former for næringsvirksomhet. Så lenge AS et ikke har erverv til formål og virksomheten baseres på selvkostprinsippet vil det forbli skattefri. Kommersiell aktivitet av et visst omfang vil imidlertid utløse skattemessige konsekvenser. I modell 3 legges det til rette for at styret i IVAR AS ikke skal ha for stor frihet og myndighet i forhold til morselskap og deltakerkommunene, samt at deltakerkommunene bevarer kontrollen over beslutningsprosessene. @ette vil være nødvendig for at IVAR AS skal kunne levere tjenester til deltakerkommunene i egenregi, jf kontrollkriteriet. Modell 3 medfører likevel i større grad en indirekte styring av IVARs virksomhet gjennom mer komplekse beslutningsprosesser. Randaberg som eierkommune vil være representert i representantskapet som i dag og dette organet velger styret i IKS et. IVAR sin operative virksomhet vil imidlertid skje i AS et. Eierorganet i AS et er generalforsamlingen. Med kun en eier, vil representantskapet måtte velge ut en som er eierrepresentanten i generalforsamlingen og som stemmer i alle sakene fremlagt for generalforsamlingen, inkl. valg av styre i AS et. Etter rådmannens vurdering betyr det at kommunen er hensatt til en indirekte eierstyring av IVAR sin operative drift. Knyttet til modell 3 foreslår selskapet at det velges samme personer i styret i IKS et og AS et. Rådmannen ser de praktiske fordelene ved en slik løsning, men også de styringsmessige betenkelighetene. Mellom IKS et og AS et skal det etableres avtaler og slike avtaler bør skje på tilstrekkelig armlengdes avstand all den tid det også dreier seg om økonomiske forhold.
Kommunen har et ansvar overfor innbyggerne til å påse at disse tjenestene leveres mest mulig kostnadseffektivt og i former som sikrer offentlighet/innsyn. Etter rådmannens syn er styringsformen som knyttes til modell 3 kompleks og kan til en viss grad medføre en svekket eierstyring. IVAR framholder modell 3 som det foretrukne alternativet. Sammenholdt med de tre hovedutfordringene som selskapet fremholder i begrunnelsen for å foreslå omdanningen er det rådmannens oppfatning at modell 3 kun delvis imøtekommer disse. @et er derfor hensiktsmessig å vurdere alternative modeller. IVAR har allerede opprettet næringsselskapet IVAR Eæring AS. @ette selskapet har anledning til å lånefinansiere innskudd av aksje /eierkapital og stille garantier på lik linje med IVAR AS Qi modell 3R. Selskapet kan videre foreta låneopptak uten at dette fordrer en godkjenning av kommunestyrene/fylkesmannen. IVAR Eæring AS har imidlertid et begrenset finansielt handlingsrom på kort sikt. @et vil likevel være mulig å sikre at selskapet oppnår tilstrekkelig kapital til å foreta nye investeringer. En aktuell mulighet er at andre selskap som IVAR IKS er aksjonær i overdras til IVAR Eæring AS, slik at selskapet kan bygge opp kapital gjennom avkastning fra datterselskapene. Selskapet vil da være i en tilsvarende situasjon som et IVAR AS uten at det er nødvendig å foreta en betydelig endring i selskapsstrukturen. Selvkostvirksomheten kan med dette forbli i IVAR IKS samtidig som all næringsvirksomhet samles under IVAR Eæring AS. @ette vil bidra til å unngå kryssubsidiering, redusere grunnlaget for at det kan bli fremsatt påstander om kryssubsidiering eller at det skapes et inntrykk av at gebyrene for selvkostvirksomheten omfattes av betydelig kommersiell risiko. Eventuelle avtaler om tjenesteyting til deltakerkommuner utover det avtalte formålet vil også kunne utføres av IVAR Eæring AS. Kreditorer som fremmer krav mot IVAR Eæring AS på bakgrunn av bl.a. garantier vil da fremme krav mot et rendyrket næringsselskap i motsetning til IVAR AS. Enkelte av styringsmekanismene i modell 3 kan også overføres til IVAR Eæring AS. Implementeringen av en slik modell vil være både mindre kostbar og lettere å gjennomføre administrativt. Eierstyringen i selskapet vil skje i representantskapet, som i dag. Styret i IKS et kan tillegges oppgaven som generalforsamling i IVAR Eæring AS. Gjennom deltakerkommunenes eierstrategi for selskapet, videreført av en styreinstruks i selskapet oppnås en reell og effektiv styring. Rådmannen deler selskapets vurderinger av at det fremover er nødvendig å sette selskapet i en posisjon som gjøre det mulig å engasjere seg i utvikling av videreforedling innenfor avfall og renovasjon. Samtidig holder rådmannen fast ved at selskapets kjerneoppgaver skal være selvkosttjenmester slik det er definert i selskapets formål. Selskapets deltakelse i utvikling og
engasjement innenfor næringsvirksomhet må bygge på en langsiktig strategi forankret hos deltakerkommunene. For å stille selskapet i nødvendig posisjon for å møte fremtidige utfordringer tilrår rådmannen at det arbeides videre på grunnlag av gjeldende selskapsstruktur der selvkostvirksomheten forblir i IVAR IKS, mens IVAR Eæring AS struktureres slik at næringsvirksomheten samles i dette datterselskapet. Med grunnlag i dette anbefales at selskapet foretar en vurdering av lånerammen i gjeldende selskapsavtale og behovet for egenkapital i IVAR Eæring AS det neste 10 året. En slik finansieringsstrategi bør behandles endelig av representantskapets innen kort tid, slik at den kan inngå som underlagsdokument i fullførelsen av deltakerkommunenes arbeid med eierstrategi for IVAR IKS. Selskapet vil bli ytterligere involvert i arbeidet med å fullføre forslaget til eierstrategi. @et forventes at forslaget er ferdig behandlet av alle eierkommunene i løpet av 1. kvartal 2012. SaksbehandlerI Per Blikra /regional administrativ eiergruppe Særutskrift: IVAR