Årsrapport 2002 Bankia Bank ASA
Innhold Innhold 2 Året 2002 i korte trekk 3 Årsberetning 4 Årsregnskap 2002 10 Noter til årsregnskapet 14 Utvikling i sentrale størrelser over tid 30 Revisors beretning 33 Representantskapets uttalelse 34 Kontrollkomiteens uttalelse 35 Tillitsvalgte og ledelse 36 2
Året 2002 i korte trekk Ca 50 000 kredittkortkunder 350 mill. kroner i utlån Full innskuddsdekning av utlån Kostnadseffektiv bruk av underleverandører for produksjonsbasert del av verdikjeden Kapitalutvidelse gjennomført for å sikre videre vekst og tilfredsstillende kapitaldekning Forbedret porteføljekvalitet gjennom 2002 og lavere mislighold på nye utlån, selv om tapsavsetninger fortsatt er høye E-post faktura lansert Websaldo og kontofon lansert Svært god kundetilfredshet viser kundeundersøkelse Over 1 300 innskuddskunder Nøkkeltall (NOK 1000) 31.12.2002 31.12.2001 *) Netto rente- og kredittprovisjonsintekter 27 803 5 010 Driftsresultat før utlånstap og skatter 1 860 (11 869) Resultat for regnskapsåret (16 711) (15 753) Risikoveid balanse 339 311 184 234 Kjernekapital 40 212 35 020 Tilleggskapital 20 000 17 510 Ansvarlig kapital 60 212 52 530 Kapitaldekning 17,7 % 28,5 % Kjernekapitaldekning 11,9 % 19,0 % Likviddekning 6,4 % 6,4 % *) Banken ble etablert og var i drift kun 6 måneder i 2001. 3
Årsberetning 2002 var Bankia Bank ASAs første fulle driftsår. Banken ble stiftet 29. juni 2001 etter offentlig tegning. Banken har i all hovedsak norske aksjonærer. Året har vært preget av god kundetilstrømning som har gitt sterk vekst i utlån og renteinntekter. Porteføljekvaliteten er forbedret gjennom året og mislighold for nye utlån er redusert. På grunn av høy vekst, kombinert med ønske om videre vekst og tilfredsstillende kapitaldekning, gjennomførte Bankia i løpet av forsommeren 2002 en kapitalforhøyelse fordelt på tre vellykkede emisjoner, og hentet gjennom dette inn til sammen ca 30 mill. kroner i ny egenkapital til en kurs på kr 23,-. Emisjonskurs ved oppstart i juni 2001 var kr 20,-. Bankia Bank ASA driver sin bankvirksomhet fra lokaler i Kronprinsens gate 5 i Oslo. Strategi Banken er basert på en nisjestrategi og har hovedfokus på kredittkortvirksomhet. Den forventede veksten innenfor kredittkortsegmentet og bransjens høye lønnsomhet var bakgrunnen for etableringen av banken. Bankia skal være den foretrukne nummer to bank for sine kunder. Våre kunder kan bruke Bankias produkter med svært gode betingelser i tillegg til de tradisjonelle bankproduktene som boliglån og lønnskonto tilbudt fra vanlige full-sortiment-banker. I Europa og USA har ettproduktstilbydere innenfor kredittkort og utlån effektivt tatt markedsandeler fra de store bankene. Endringer i finansnæringen og i kundeadferd, samt ny teknologi, gir åpninger for en tilsvarende utvikling i Norge og danner bakgrunnen for etableringen av Bankia Bank. Gebyrfri Visa Bankias kredittkort Gebyrfri Visa ble lansert i juli 2001. Kredittkortet, som har svært attraktive betingelser for kundene, er helt uten gebyrer og gir kunden mulighet til fleksibilitet i likvidtilgangen. Gebyrfri Visa har blitt svært godt mottatt av kundene. En kundeundersøkelse Bankia har gjennomført viser at Bankias kunder er meget godt fornøyd med bankens tjenester. Ved utgangen år 2002 var det utstedt Gebyrfri Visa til ca 50 000 kunder. Bankiakonto Bankia Bank lanserte sitt innskuddsprodukt Bankiakonto i oktober 2001. Bankiakonto er en gebyrfri sparekonto uten uttaksbegrensinger og med høy avkastning. Formålet med Bankiakonto er å tilby bankens kunder et gunstig sparealternativ, og å balansere Bankias produktportefølje. Produktet er rettet mot privatpersoner. Kundetilstrømningen i 2002 har vært i samsvar med bankens målsetning om balanse mellom utlåns- og innskuddsvolum. 4
Fokus for driften Vekst og lønnsomhet Bankia har lagt vekt på en rask og effektiv vekst i kundeporteføljen. Banken er avhengig av et visst antall kunder for å oppnå lønnsomhet, og kundevekst har vært høyt prioritert i 2002. Gjennom utstrakt bruk av Internett som markedsføringsmedium har banken tiltrukket seg et stort antall kunder på en effektiv måte. Mislighold Etter høyt mislighold ved inngangen til 2002 har et av bankens hovedfokusområder vært å redusere misligholdet og unngå tap. En rekke tiltak har blitt gjennomført i 2002 for å redusere misligholdet hos våre kunder. Arbeidet med å redusere misligholdsandelen har svært høy prioritet i organisasjonen og dette fokuset på mislighold vil fortsette i 2003, hvilket innebærer blant annet fortsatt utvikling av kredittscoremodellene. Drift Bankens driftsmodell har vist seg å være hensiktsmessig. Bankia har håndtert en dobling av kundeporteføljen med ca 25 000 nye kunder i 2002 uten større driftsmessige problemer. Organisasjonen og administrasjonskostnadene har vokst med langt lavere takt enn kunde- og utlånsveksten. Utkontrahering Bankens kjernevirksomhet er å tilby kredittkort til personmarkedet. Av denne grunn er nærmest hele den produksjonsbaserte delen av verdikjeden, med unntak av ledelsesmessige og strategiske funksjoner, utkontrahert. Dette er en modell som gir virksomheten stor fleksibilitet innenfor en forutsigbar kostnadsramme. Veien fremover I 2003 vil banken særlig fokusere på kundelønnsomhet og vekst ved ytterligere bruk av direktemarkedsføring mot nye kundesegmenter. God kundedialog skal sikre fortsatt høy kundetilfredshet, mens arbeidet med å redusere misligholdet videreføres. God kommunikasjon med kundene vil være et prioritert område i 2003. Organisasjon og miljø Antall ansatte ved utgangen av 2002 var 14. Gjennomsnittlig antall ansatte i 2002 var 13. Sykefraværet for 2002 utgjorde 1,9 % av total arbeidstid. Det har ikke vært ulykker eller vært registrert skader i løpet av året. Det er styrets oppfatning at banken har et godt og inspirerende arbeidsmiljø. Styret er ikke kjent med forhold ved virksomheten som i nevneverdig grad påvirker det ytre miljø. 5
For å styrke motivasjonen og fokus på lønnsom drift får alle fast ansatte i banken mulighet til å delta i bankens opsjonsprogram. Nærmere opplysninger er gitt i note til regnskapet. Styret vil benytte anledningen til å takke Bankias ansatte for en betydelig arbeidsinnsats i 2002. Styret og bankens ledelse Styrets sammensetning er blitt forandret i løpet av 2002. Jan Grenth, varamedlem for representant for de ansatte, gikk ut av styret i 2002. Hanne Rischmann ble valgt som nytt varamedlem. Christina Åhlander er bankens administrerende direktør. Øvrig ledelse er: Tor Erland Fyksen, ansvarlig for drift og alliansestyring Eirik Holtedahl, ansvarlig for finans og IT-funksjonene Tommy Österlund, ansvarlig for kreditt- og analysefunksjonene Raimond Pettersen, ansvarlig for økonomi-, personal- og juridisk funksjon. Nina Nordby, ansatt i januar 2003, ansvarlig for markedsføring. Både styret og ledelsen inngår i Bankias opsjonsprogram. Nærmere opplysninger er gitt i noter til regnskapet. 25 % av styrets medlemmer og varamedlemmer er kvinner og 33 % av bankens ledelse er kvinner. Bankia ønsker å jobbe videre for høy kvinnerepresentasjon i bankens styre og ledelse. Redegjørelse for årsregnskapet Banken oppnådde et resultat for 2002 før tap og skatt på 1,9 mill. kroner. Resultat etter skatt utgjorde -16,7 mill. kroner. Bankens utlån til kunder utgjorde ved utgangen av året 350 mill. kroner, mens innskudd fra kunder utgjorde 369 mill. kroner. Bankens forvaltningskapital utgjorde 455 mill. kroner. Styret er ikke kjent med at det er inntruffet vesentlige forhold i perioden etter balansedagen. Årsregnskapet for banken er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Styret mener slik forutsetning er tilstede. Kapitaldekning, egenkapital og underskuddsdekning Bankens ansvarlige kapital var 60,2 mill. kroner ved utgangen av 2002. Dette gir en kapitaldekningsgrad på 17,7 %. Kjernekapitaldekningen var på 11,9 %. Kapitaldekningen vil reduseres etterhvert som bankens utlånsvolum vokser. Samtidig antas et økt utlånsvolum etter hvert å gi positive resultater for å finansiere videre vekst. 6
Styret vurderer det slik at bankens kapital- og kjernekapitaldekning er tilfredsstillende med nåværende aktivitetsnivå. Det negative resultatet for 2002 foreslås dekket fra posten overkursfond med 16,7 mill. kroner. Det foreslås ikke å utdele utbytte. Tapsavsetninger Bankia regnskapsfører pr utgangen av 2002 spesifiserte tapsavsetninger på 25,4 mill. kroner og uspesifiserte tapsavsetninger på 5,2 mill. kroner. Avsetningene utgjør til sammen ca 8,8 % av utestående lån pr 31.12.2002. Samlede misligholdte lån ved utgangen av 2002 utgjør 48,1 mill. kroner. Det er i 2002 bokført konstaterte tap med 4,4 mill. kroner. Risikostyring Banken definerer risiko som usikre hendelser som hvis de inntreffer vil ha en negativ innvirkning på bankens resultat. Banken er gjennom sin virksomhet eksponert for ulike typer risiko og skiller mellom kredittrisiko, renterisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. Banken er gjennom sin virksomhet ikke utsatt for valutarisiko. Kredittrisiko Risiko knyttet til bankens utlån til kunder og tap som følge av kundenes manglende vilje eller evne til tilbakebetaling er den betydeligste form for risiko banken er utsatt for. Ved inngåelse av hvert enkelt engasjement blir kredittrisikoen vurdert. I tillegg til bankens egen kompetanse til å vurdere risikobildet innenfor det segmentet banken opererer, anvendes også ekstern kompetanse. Bankia har under utarbeidelse en egen risikoklassifiseringsmodell som løpende under kundeforholdet skal benyttes til å vurdere kredittrisiko, samtidig som den vil gi bedre utvalgskriterier til bruk ved inngåelse av nye kundeforhold. Bankia har allerede for 2002 trukket veksler på dette arbeidet og det er forventet at dette vil bidra ytterligere positivt fremover. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke skal kunne oppfylle sine løpende forpliktelser etterhvert som de forfaller. Bankia har i 2002 hatt relativt sterk vekst i utlånsmassen. Samtidig skjer kundenes låneopptak innenfor individuelle lånerammer der kunden for en stor del selv bestemmer faktisk opplåning og tilbakebetaling. Banken har etter hvert tilegnet seg erfaring med kundeadferd i forhold til slike lån, og kan derfor forutsi bevegelser på aggregert nivå. I tillegg må banken kunne møte forpliktelser fra innskuddskunder når disse ønsker å foreta uttak fra sine konti. Banken har også på dette området tilegnet seg erfaring med kundeadferd på aggregert nivå. For å møte sine likvidbehov forsøker Bankia i hovedsak å balansere utlånsvolumet med et tilsvarende innskuddsvolum fra publikum. Bankia har i 2002 opprettholdt en viss buffer mot svingninger i likvidbehovet. Bankia har i tillegg tilgang til andre 7
finansieringskilder, som direkte lån med ulik løpetid, kommitterte trekklinjer i andre finansinstitusjoner, samt sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Banken kan til tider være eksponert for endringer i det norske verdipapirmarkedet og i interbankmarkedet hva angår tilgjengelighet og kostnad for innlån. Bankia har gjennom 2002 hatt god likviditet. Renterisiko Renterisiko er risikoen for at banken påføres tap som følge av endringer i rentenivået. For å minimere denne risikoen tilstreber banken å tilpasse rentebindingstiden på sine aktiva- og passivaposter slik at det er symmetri mellom disse. Banken benytter ikke finansielle derivater og tilsvarende instrumenter for å sikre seg mot renterisiko. Banken har ved utgangen av året i overkant av 100 % av sine utlån til kunder finansiert ved innskudd fra publikum. Banken vil kunne forandre rentebetingelsene for både utlån til og innskudd fra kunder med omtrent samme tidsintervall. Det foreligger følgelig ikke vesentlig renterisiko knyttet til denne del av balansen. For andre balanseposter vil rentereguleringstidspunkt kunne avvike slik at renterisiko oppstår. Banken forsøker å hensynta dette ved å holde omfanget på slike poster innefor gitte rammer. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for at mangelfull informasjon eller internkontroll bidrar til å påføre banken tap eller at banken ikke når sine mål på annen måte, blant annet ved at interne regler og rutiner ikke er tilstrekkelige gode eller at de ikke gjennomføres med tilstrekkelig kvalitet. Bankens internkontroll skal blant annet bidra til at den operasjonelle risikoen avdekkes og kontrolleres. Det er etablert egne prinsipper og prosesser for internkontrollen i banken innenfor de bestemmelser som fremgår av forskrift om klargjøring av kontrollansvar, dokumentasjon og bekreftelse av den interne kontroll. Det er utarbeidet et eget opplegg for evaluering av internkontrollens kvalitet. I dette arbeidet legger banken vekt på at internkontrollen skal være en integrert del av bankens virksomhet. Utformingen av internkontrollen tar utgangspunkt i en identifisering av alle forhold som representerer vesentlig risiko for banken. På grunnlag av denne analysen har banken søkt å utforme risikoreduserende kontrolltiltak. Banken vurderer løpende hvilke risiki den er eksponert for, samt hvordan de eventuelt vil påvirke virksomheten. Videre gjennomfører banken en årlig vurdering av alle vesentlige risiki og kontrolltiltak som sikrer mot disse. Denne kvalitetsvurderingen av internkontrollen rapporteres til bankens styre årlig. Fremtidsutsikter Markedet for Bankias produkter er fremdeles i sterk vekst, mens konkurransen innen kredittkortvirksomhet forventes å øke. Styret mener at forretningsmodellen banken bygger på er godt egnet til å møte denne konkurransen. Med et raskt økende volum og fortsatt effektiv drift antar styret at Bankia har positive fremtidsutsikter 8
Oslo, 31. januar 2003 Bjørn Elvestad Styreleder Trym Skeie Styrets nestleder Christina Åhlander Styremedlem og adm dir Eirik Holtedahl Styremedlem, representant for ansatte Tom O. Collett Styremedlem Svein V. Simensen Styremedlem Henning Øglænd Styremedlem 9
Årsregnskap 2002 2002 er Bankias første fulle driftsår, sammenligningstall fra foregående årsregnskap bør vurderes ut fra at banken kun var i virksomhet 6 måneder av 2001. For å bedre sammenlignbarheten er det etter notene tatt inn en oversikt som viser den kvartalsvis utviklingen i noen sentrale størrelser. Resultatregnskapet (NOK 1000) Note 2002 2001 1.2 Renter o.l. av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 920 2 278 1.3 Renter o.l. av utlån til og fordringer på kunder 44 114 6 665 1.4 Renter o.l. sertifikater og obligasjoner o.a. rentebærende verdipapirer 322 502 Sum renteinntekter og lignende inntekter 50 357 9 445 2.1 Renter o.l. på gjeld til kredittinstitusjoner (319) (435) 2.2 Renter o.l. på innskudd fra og gjeld til kunder (19 797) (1 343) 2.3 Renter o.l. på utstedte verdipapirer (422) (1 580) 2.4 Renter o.l. på ansvarlig lånekapital (2 000) (1 050) 2.5 Andre rentekostnader og lignende kostnader (15) (28) 2 Sum rentekostnader og lignende kostnader (22 554) (4 435) I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 27 803 5 010 4.2 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 8 594 2 551 4 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 8 594 2 551 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader (6 833) (1 586) 5 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (6 833) (1 586) 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 911 88 6 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer 911 88 8.1 Lønn mv (10 283) (4 387) 8.2 Administrasjonskostnader (9 353) (8 647) 8 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 18 (19 635) (13 034) 9.1 Ordinære avskrivninger (151) (51) 9 Avskrivninger mv av varige driftsmidler 1, 8 (151) (51) 10.2 Andre driftskostnader 20 (8 827) (4 848) 10 Andre driftskostnader (8 827) (4 848) Sum andre driftskostnader (28 614) (17 933) Driftsresultat før utlånstap og skatter 1 860 (11 869) 11.1 Tap på utlån (24 979) (10 000) 11 Sum tap på utlån, garantier mv 4 (24 979) (10 000) Resultat før skatt (23 119) (21 869) 13 Skatt på ordinært resultat 22 6 408 6 116 II Resultat av ordinær drift etter skatt (16 711) (15 753) III Resultat for regnskapsåret (16 711) (15 753) Overføringer og disponeringer Overført fra annen innskutt egenkapital 12 - (3 100) Overført fra overkursfondet 12 (16 711) (12 573) Sum disponeringer (16 711) (15 753) 10
Balanseregnskapet Eiendeler (NOK 1000) Note 31.12.2002 31.12.2001 1 Kontanter og fordringer på sentralbanker 1-3.1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 85 603 50 176 3.2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 10 015-3 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 95 618 50 176 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter 349 632 177 082 Brutto utlån til og fordringer på kunder 4 349 632 177 082 4.7 Spesifiserte tapsavsetninger 4 (25 400) (5 800) 4.8 Uspesifiserte tapsavsetninger 4 (5 200) (4 200) 4 Netto utlån til og fordringer på kunder 4 319 032 167 082 6.1 Utstedt av det offentlige 18 776 8 881 6 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 6 18 776 8 881 7.1 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis - 25 502 7 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 7-25 502 10.2 Utsatt skattefordel 18 998 12 590 10 Sum immatrielle eiendeler / utsatt skattefordel 22 18 998 12 590 11.1 Maskiner, inventar og transportmidler 512 500 11 Sum varige driftsmidler 8 512 500 12.2 Andre eiendeler - 13 12 Sum andre eiendeler - 13 13.1 Opptjente ikke mottatte inntekter 1 247 2 849 13.2 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 104 183 13 Sum forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 1 351 3 032 Sum eiendeler 454 288 267 776 Gjeld og egenkapital (NOK 1000) Note 31.12.2002 31.12.2001 14.2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist - 20 000 14 Sum gjeld til kredittinstitusjoner - 20 000 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 369 163 143 759 15 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 5, 9 369 163 143 759 16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak - 50 000 16.2 Egne ikke-amortiserte sertifikater - (19 000) 16 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9-31 000 17.3 Annen gjeld 1 476 992 17 Sum annen gjeld 9 1 476 992 18 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjent inntekt 3 947 4 099 19.1 Pensjonsforpliktelser 428 317 19 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 428 317 20 Ansvarlig lånekapital 10, 11 20 000 20 000 Sum gjeld 395 014 220 166 21.1 Selskapskapital 13 52 980 40 000 21.2 Overkursfond 11, 12 6 294 7 610 21 Sum innskutt egenkapital 59 274 47 610 Sum egenkapital 11, 12 59 274 47 610 Sum gjeld og egenkapital 454 288 267 776 11
Oslo, 31. januar 2003 Bjørn Elvestad Styreleder Trym Skeie Styrets nestleder Christina Åhlander Styremedlem og adm dir Eirik Holtedahl Styremedlem, representant for ansatte Tom O. Collett Styremedlem Svein V. Simensen Styremedlem Henning Øglænd Styremedlem 12
Kontantstrømanalyse (i 1000 kr) 31.12.2002 31.12.2001 Likvider fra operasjonelle aktiviteter Rente- og kredittprovisjonsinnbetalinger 61 464 9 235 Rente- og kredittprovisjonsutbetalinger (29 968) (4 440) Driftsutbetalinger (27 359) (14 238) Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 4 137 (9 442) Likvider fra investeringsaktiviteter (Økning) reduksjon utlån til kredittinstitusjoner (45 442) (50 176) (Økning) reduksjon utlån til kunder (176 929) (177 082) Investering i varige driftsmidler (164) (551) (Økning) reduksjon øvrige fordringer 25 515 (25 515) Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter (197 019) (253 324) Likvider fra finansieringsaktiviteter Økning (reduksjon) innskudd fra kredittinstitusjoner (20 000) 20 000 Økning (reduksjon) innskudd fra kunder 225 404 143 759 Økning (reduksjon) ansvarlig lånekapital - 20 000 Økning (reduksjon) innskutt egenkapital 28 374 56 889 Økning (reduksjon) øvrig gjeld (31 000) 31 000 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 202 778 271 647 Netto endring likvider i perioden 9 895 8 881 Likviditetsbeholdning 1. januar 8 881 - Likviditetsbeholdning 31. desember 18 776 8 881 Likviditetsbeholdningen består av statskasseveksler ført under balanseregnskapets punkt 6. 13
Noter til årsregnskapet Note 1: Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven 1998 med forskrifter, herunder forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike, samt god regnskapsskikk. Regnskapet er i henhold til regnskapsloven 4-5 utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift. Verdivurdering Omløpsmidler og verdipapirer med variabel avkastning Omløpsmidler og verdipapirer med variabel avkastning vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Ved fastsettelse av virkelig verdi benyttes observerbare markedsverdier. Omløpsmidler og verdipapirer med fast avkastning Over-/underkurs og renter for omløpsmidler og verdipapirer med fast avkastning periodiseres over gjenstående løpetid. Varige driftsmidler Varige driftsmidler er i balansen oppført til anskaffelseskost med fradrag for ordinære bedriftsøkonomiske avskrivninger. Nedskrivning foretas når forskjellen mellom virkelig verdi og bokført verdi av de varige driftsmidlene antas ikke å være av forbigående karakter. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. Ordinære avskrivninger kostnadsføres som driftskostnad. Gjeld Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer er oppført til pålydende verdi med tillegg av overkurs eller eventuelt fradrag for underkurs. Tap og avsetninger for tap på utlån og garantier I resultatregnskapet består posten tap på utlån og garantier av konstaterte tap, endringer i spesifiserte tapsavsetninger og uspesifiserte tapsavsetninger, med fradrag for inngang på tidligere avskrevne fordringer. I balansen vises akkumulerte spesifiserte og uspesifiserte tapsavsetninger hver for seg. Bankia har i 2002 ikke gitt garantier. Fra 1.1.2003 har Bankia garantert for 1,14 mill. kroner overfor Forretningsbankenes sikringsfond. Tap på utlån er basert på en gjennomgang av bankens utlånsportefølje etter Kredittilsynets regler for verdsettelse av engasjementer. Banken vurderer tap på utlån minst så ofte som ved utgangen av hvert kvartal. Misligholdte og øvrige tapsutsatte engasjementer følges opp med løpende vurderinger. 14
Spesifiserte tapsavsetninger Bankia klassifiserer utlån som tapsutsatt senest når kunden har oversittet avtalte betalingsforfall i mer enn 90 dager. Bankia vurderer da påregnelige tap på engasjementet og foretar nødvendig spesifisert tapsavsetning. Når engasjementet overføres til inkasso stoppes inntektsføring av renter, gebyrer og provisjoner. Samtidig tilbakeføres renter, gebyrer og provisjoner som er inntektsført i regnskapsåret, men som ikke er betalt på vurderingstidspunktet. Uspesifiserte tapsavsetninger I samsvar med god regnskapsskikk vurderer Bankia også behovet for uspesifiserte avsetninger til dekning av tap som på grunn av forhold som foreligger på balansedagen, må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og vurdert som tapsutsatte. Kostnader knyttet til svindel og bedrageri Tap som følge av misbruk av stjålne kort mv som banken selv må dekke føres under andre driftskostnader etter hvert som de oppstår. Bankias andel av forretningsbankenes felles dekning av svindel knyttet til forfalskede kort mv som inngår i avregning mellom VISA og forretningsbankene føres som provisjonskostnader. Tidsavgrensinger Forskuddsbetalte, ikke forfalte inntekter periodiseres og føres som gjeld i regnskapet. Opptjente, ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som fordringer. Periodisering av renter, gebyrer og provisjoner Renter, gebyrer og provisjoner resultatføres etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Utsatt skatt/skattekostnad Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og utsatte skattefordel. Utsatt skattefordel i balansen er beregnet som 28 % av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige balanseverdier, samt underskudd til fremføring. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall vurderes mot hverandre, og utsatt skatt beregnes av nettogrunnlaget etter utligning. Skatt knyttet til egenkapitaltransaksjoner føres direkte mot balansen. Utsatt skattefordel balanseføres hvis det er sannsynliggjort at denne kan realiseres gjennom fremtidig inntjening. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser I samsvar med endelig regnskapsstandard fra Norsk Regnskapsstiftelse og Den Norske Aktuarforenings standard, er det foretatt aktuartekniske beregninger av bankens pensjonskostnader og -forpliktelser. Beregningen hensyntar både udekkede 15
og forsikringsdekkede ordninger. Netto pensjonsforpliktelser er ført som avsetning for forpliktelser i balansen, mens årets netto pensjonskostnad er ført som kostnad i resultatregnskapet. 16
Note 2: Likviditetsrisiko Balanseposter fordelt etter gjenstående løpetid 0-1 mnd. 1-3 mnd. 3-12 mnd 1-5 år > 5 år Uten restløpetid (NOK 1000) Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95 618 95 618 Utlån til og fordringer på kunder 319 032 319 032 Sertifikater, obligasjoner og andre renteb. verdipapirer 13 810 4 966 18 776 Aksjer o.a. verdipapirer m/var. avkastning 0 0 Utsatt skattefordel 19 063 19 063 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 1 351 1 351 Varige driftsmidler 512 512 Andre eiendeler 0 0 Sum eiendeler 416 001 13 810 0 4 966 0 19 576 454 354 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 Innskudd fra og gjeld til kunder 369 163 369 163 Sertifikat- og obligasjonsgjeld 0 0 Annen gjeld 1 476 1 476 Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 2089 1858 3 947 Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser 428 428 Ansvarlig lånekapital 20 000 20 000 Egenkapital 59 340 59 340 Sum gjeld og egenkapital 372 728 0 1 858 20 000 0 59 768 454 354 Inn-/utbetalinger finansielle derivater Netto likvideksponering på alle balanseposter 43 273 13 810-1 858-15 034 0-40 192 0 Bankia har ingen balanseposter med eksponering i fremmed valuta. 17
Note 3: Renterisiko Balanseposter fordelt etter tid til renteregulering 1-3 0-1 mnd. mnd. 3-12 mnd 1-5 år > 5 år (NOK 1000) Uten rentereg. Totalt Rente-risiko Kontanter og fordringer på sentralbanker 1 1 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 95 618 95 618 79 Utlån til og fordringer på kunder 319 032 319 032 389 Sertifikater, obligasjoner og andre renteb. verdipapirer 13 810 4 966 18 776 122 Aksjer o.a. verdipapirer m/var. avkastning - - - Utsatt skattefordel 19 063 19 063 Forskuddsbetalinger og opptjente inntekter 1 351 1 351 Varige driftsmidler 512 512 Andre eiendeler - - Sum eiendeler 95 618 332 842-4 966-20 927 454 354 590 Gjeld til kredittinstitusjoner - - Innskudd fra og gjeld til kunder 369 163 369 163 306 Sertifikat- og obligasjonsgjeld - - - Annen gjeld 1 476 1 476 - Påløpte kostnader og mottatte ikke opptjente inntekter 3 947 3 947 - Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser 428 428 - Ansvarlig lånekapital 20 000 20 000 556 Egenkapital 59 340 59 340 - Sum gjeld og egenkapital 369 163 - - 20 000-65 191 454 354 862 Netto renteeksponering på balanseposter -273 544 332 842 - -15 034 - -44 264-272 Renterisiko finansielle derivater - - - - - - - Netto renterisikoeksponering -273 544 332 842 - -15 034 - -44 264-272 Renterisiko er her angitt som nåverdien av den økonomiske konsekvensen av at renten øker med 1 % -poeng 31.12.2002. Bankia har ikke aktiva, passiva eller andre engasjementer i utenlandsk valuta, og det presenteres følgelig ingen tabell for renterisiko som følge av posisjoner i annen valuta eller tabell for valutarisiko. 18
Note 4: Utlån og tap på utlån Inndeling i risikogrupper (NOK 1000) 2002 2001 2002 2001 2002 2001 Risikogrupper Brutto utlån Ubenyttet kreditt Tapsavsetninger Gruppe 1 42 402 20 084 60 654 50 061 Gruppe 2 135 418 67 763 276 652 270 114 Gruppe 3 9 802 8 898 11 246 19 927 Gruppe 4 32 227 30 842 46 872 110 238 Gruppe 5 4 716 21 447 - - Gruppe 6 72 685 14 505 47 023 42 436 Sum gruppe 1 til 6/Uspesifiserte tapsavsetninger 297 250 163 539 442 447 492 776 5 200 4 200 Tapsutsatte utlån/spesifiserte tapsavsetninger 52 382 13 543 - - 25 400 5 800 Sum 349 632 177 082 442 447 492 776 30 600 10 000 Bankia har foreløpig delt kundene inn i 6 risikogrupper som skilles fra hverandre ved hjelp av ulike karakteristika. Lån som er identifisert som tapsutsatte holdes utenfor denne grupperingen. Misligholdte og tapsutsatte utlån for øvrig (NOK 1000) 31.12.2002 31.12.2001 *) Misligholdte utlån Før spesifiserte tapsavsetninger 48 068 13 371 Etter spesifiserte tapsavsetninger 23 315 7 657 Tapsutsatte utlån for øvrig Før spesifiserte tapsavsetninger 4 314 172 Etter spesifiserte tapsavsetninger 3 667 86 *) 2001 var bankens første driftsår. Det foreligger derfor ikke opplysninger for årene 2000 og 1999. I lys av de erfaringer Bankia nå har omkring mislighold og tap ser det ut til at banken vil oppleve en årlig tapskostnad gjennom en konjunktursyklus på størrelsesorden 4-6 % av gjennomsnittlig utlån. Det må understrekes at det er vesentlig usikkerhet ved dette anslaget. Bankia har i 2002 hatt samme rente uavhengig av kundens risikogruppe. Geografisk fordeling utlån (NOK 1000) 2002 2001 Beløp Prosent Beløp Prosent Østlandet 206 121 59 % 102 708 58 % Vestlandet 54 032 15 % 38 958 22 % Sørlandet 38 367 11 % 8 854 5 % Midt-Norge 21 127 6 % 10 625 6 % Nord-Norge 29 325 8 % 15 937 9 % Utlandet 660 0 % - 0 % Sum 349 632 100 % 177 082 100 % 19
Sektor og næringsfordeling utlån (NOK 1000) 2002 2001 Beløp Prosent Beløp Prosent Lønnsmottakere o.a. 349 632 100 % 177 082 100 % Tapsavsetningen og tapskostnaden spesifiseres som følger: (NOK 1000) Tapsavsetning og tapskostnad 2002 2001 Spesifisert tapsavsetning 1.1. 5 800 - - Periodens konstaterte tap, hvor det tidligere år er foretatt spesifiserte tapsavsetninger 811 - + Økte spesifiserte tapsavsetninger i perioden - - + Nye spesifiserte tapsavsetninger i perioden 23 504 5 800 - Tilbakeføring av spesifiserte tapsavsetninger i perioden 3 093 - = Spesifisert tapsavsetning 31.12. 25 400 5 800 Uspesifisert tapsavsetning 1.1. 4 200 - +/- Periodens uspesifiserte tapsavsetning 1 000 4 200 = Uspesifisert tapsavsetning 31.12. 5 200 4 200 Periodens endring i spesifiserte tapsavsetninger 19 600 5 800 + Periodens endring i uspesifiserte tapsavsetninger 1 000 4 200 Periodens konstaterte tap som det tidligere år er avsatt + spesifisert tapsavsetning for 811 - + Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er avsatt spesifisert tapsavsetning for 3 584 - - Periodens inngang på tidligere perioders konstaterte tap 16 - = Periodens tapskostnad 24 979 10 000 Banken ble etablert i 2001 og hadde da kun seks måneders drift. Det vesentligste av bokførte spesifiserte tapsavsetninger gjelder derfor mislighold som har oppstått etter 31.12.2001. Dette medfører at en uforholdsmessig stor andel av samlede konstaterte tap i 2002 gjelder saker som det tidligere år ikke er avsatt spesifisert tapsavsetning for. Ikke inntektsførte renter på balanseførte utlån (NOK 1000) 2002 2001 Påløpte ikke inntektsførte renter på balanseførte utlån pr 01.01 190 - - Periodens innteksføring av tidligere perioders renter på utlån 10 - - balansen 38 - + Periodens påløpte, ikke inntektsførte renter på utlån som er identifisert som tapsutsatt 10 018 190 = Påløpte ikke inntektsførte renter på balanseførte utlån pr 31.12 10 160 190 20