Årsrapport 2009. Årsberetning og regnskap

Årsrapport 2009 Årsberetning og regnskap sn.no fond lån forsikring sparing kort

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Bjørneungene Salt og Pepper i Polar Zoo der Sparebanken Narvik bidrar i form av forvertavtale. Foto: Polar Zoo Innhold Styrets beretning............................... 3 Resultatregnskap............................... 14 Balanse....................................... 16 Noter til årsregnskapet........................... 18 Revisjonsberetning.............................. 40 Kontrollkomiteens beretning...................... 41 2Innhold Tillitsvalgte.................................... 42

Styrets beretning 2009 Sparebanken Narvik er en selvstendig sparebank med en forvaltningskapital på 5,2 milliarder pr. 31.12.2009. Banken har 53 årsverk fordelt på kontorer i Narvik, Bjerkvik og Kjøpsvik i Tysfjord kommune. Filialen på Drag ble avviklet høsten 2009. Resultatet for regnskapsåret viser et overskudd på 133,4 millioner kroner. Styret er tilfreds med at banken har styrket sin soliditet og fremstår med en kjerne - kapitaldekning på 19,31 % ved utgangen av 2009. Som følge av uroen i finansmarkedene ble Sparebanken Narvik i likhet med svært mange andre banker nødt til å skrive ned verdien av obligasjonsporteføljen i 2008. Det vesentligste av nedskrivningene er reversert i løpet av 2009, noe raskere enn forventet ved forrige årsskifte. andel på i overkant av 3 prosent. På vegne av aksjonær - bankene utfører Terra-Gruppen en rekke alliansepolitiske oppgaver og jobber for å sikre gode rammevilkår for eier - bankene. Gjennom Terra-alliansen oppnår medlemsbank - ene stordriftsfordeler på innkjøp av IT-tjenester og annen infrastruktur. Finanskonsernet leverer en rekke finansielle produkter og tjenester som sikrer bankene tilgang til et konkurransedyktig produktspekter. Gjennom Terra Boligkreditt kan banken tilby kundene boliglån til gode betingelser. Eierskapet i Terra-Gruppen er for banken strategisk begrunnet. Bankens utlånsportefølje har en relativt lav andel mislig - holdte lån, og andelen misligholdte lån var ved utgangen av året under 0,68 %. Bankens eierpost i Hurtigruten ASA ble i 2008 nedskrevet med 64,2 millioner kroner. Sparebanken Narvik forpliktet seg sammen med de øvrige største eierne i Hurtigruten til å være med i en emisjon i Hurtigruten ASA i 2009 på totalt ca 300 millioner kroner. Banken tegnet aksjer for 37,5 millioner kroner. Etter emisjonen har eierposten i Hurtig - ruten ASA utviklet seg positivt og det vesentligste av eierposten er i løpet av 2009 solgt med en regnskapsmessig gevinst på 69,0 millioner kroner. Det er sterk konkurranse i bankmarkedet både lokalt og nasjonalt, med økende fokus på betingelser fra forbruker - myndigheter og massemedia. Sparebanken Narvik er den klare markedslederen i privatmarkedet med en markedsandel på mellom 40 og 50 prosent i vårt markedsområde. Styret er tilfreds med at banken i 2009 har hatt vekst utover gjennomsnittlig kredittvekst i Norge. ALLIANSEN TERRA-GRUPPEN Terra-Gruppen er både en bankallianse og et finanskonsern som er et riksdekkende samarbeid mellom 78 selvstendige sparebanker i Norge samt Oslo Bolig- og Sparelag. Disse samarbeidspartene er også aksjonærer i Terra-Gruppen AS, der Sparebanken Narvik er tredje største eier med en eier - Sparebanken Narvik er opptatt av både topp og bredde i kultur - livet - her representert ved en av toppene, Heidi Ruud Ellingsen, på scenen på Folkets Hus under Vinterfestuka. Foto: Douglas Carr 3

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Som hovedsamarbeidspartner med Mjølner bidrar vi til aktivitet for over 400 barn. Her Mjølner minijenter under Beisfjord Mini. Foto: Fremover 4Styrets beretning REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter, og gir et rettvisende bilde av den økonomiske stillingen pr. 31.12.2009 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med god regnskapsskikk i Norge. REGNSKAP 2009 GENERELT Sammenlignbare tall for 2008 er angitt i parentes. RESULTATREGNSKAPET Driftsinntekter Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter i 2009 utgjorde 102,1 millioner kroner (133,5 millioner kroner). Reduksjonen kommer som en følge av lavere marginer på utlån og innskudd. Rentenetto pr. 31.12.09 er 2,01 %, som er en reduksjon fra 2,75 % ved inngangen av året. Banken mot - tok 0,1 millioner kroner i utbytte på sin aksjeportefølje (3,7 millioner kroner). Reduksjonen skyldes i hovedsak bortfall av utbytte fra Terra Gruppen. Netto provisjonsinntekter var 22,0 millioner kroner i 2009 (23,3 millioner kroner). Banken har i 2009 redusert gebyrene på deler av automatiserte betalingstjenester. Netto verdiendring og gevinst/tap på omløpsmidler utgjorde 32,6 millioner kroner i 2009 (-34,1 millioner kroner). Kursgevinst på obligasjonsporteføljen alene påvirker resultatet før skatt med 25,6 millioner kroner. Det vesentligste av verdiøkningen er reversering av nedskrivningen av porteføljen som ble gjort i 2008. Bankens beholdning av omløpsaksjer har hatt en verdiøkning på 6,4 millioner kroner.

Driftskostnader Samlede driftskostnader utgjorde 73,0 millioner kroner (81,3 millioner kroner), en reduksjon på 8,3 millioner kroner i forhold til fjoråret. Samlede lønnskostnader for 2009 ble 30,5 millioner kroner og er en økning på 2,9 millioner fra året før. Bemanningsreduksjon høsten 2009 og resultat - basert avlønning utgjør 3,8 millioner kroner. Pensjonskost - nadene utgjør 4,9 millioner kroner (9,2 millioner kroner). Avskrivninger beløp seg til 5,5 millioner kroner (6,4 mil - lioner kroner). På tross av kostnadsreduksjoner er kost - nadsprosenten for 2009 58,1 % (50,6 %) og økningen kan tilskrives redusert rentenetto. Tap på utlån For 2009 ble det utgiftsført tap på 3 millioner kroner (25 millioner kroner). Dette utgjør 0,07 % av brutto utlån. Av årets tapskostnad er 1,6 millioner kroner konstaterte tap, mens det øvrige er økning av regnskapsmessige avset - ninger. Gevinst og verdiendringer på anleggsaksjer Banken har solgt store deler av sin eierpost i Hurtigruten ASA og sitter ved utgangen av 2009 med en eierandel på 1 %. Salget har gitt en regnskapsmessig gevinst på 69 millioner kroner. På resterende eierpost er det foretatt en reversering av tidligere års nedskrivning opp til gjennomsnittlig kostpris for aksjene. Dette gir en regnskapsmessig verdiøkning på 6,8 millioner kroner. Samlet har banken bokført 74,1 millioner kroner i netto gevinst på anleggsaksjer. Andelen utlån til næringsvirksomhet utgjør henholdsvis inklusiv og eksklusiv boligkredittporteføljen 19,4 % (20,1 %) og 24,1 % (23,6 %). INNSKUDD Ved årets slutt utgjorde innskudd fra kunder 2.840 millioner kroner (2.645 millioner kroner), en økning på 7,4 % (-0,1 %). Innskuddsdekningen, forholdet mellom innskudd og utlån, utgjorde ved utgangen av året 67,4 % (63 %). EGENKAPITAL OG SOLIDITET Sparebanken Narvik er solid med en egenkapital på 587,2 millioner kroner, og en kapitaldekning i henhold til kapitalkravsforskriften på 19,31 % (15,76 %). Forskriftens minste - krav er 8 %. Bankens ansvarlige kapital er i sin helhet kjernekapital. FORVALTNINGSKAPITAL Pr. 31.12.09 var forvaltningskapitalen på 5.198 millioner kroner (4.939 millioner kroner). Dette er en økning på 259 millioner kroner fra året før og tilsvarer en vekst på 5,2 %. Driftsresultatet Driftsresultatet i 2009 før tap og gevinst på anleggsaksjer ble 85,3 millioner kroner (45,3 millioner kroner). Driftsresultatet etter tap på utlån og gevinst på anleggsaksjer ble 156,4 millioner kroner (-43,9 millioner kroner). Skatt Årets skattekostnad er beregnet til 23,0 millioner kroner og resultat etter skatt 133,4 millioner kroner. UTLÅN Brutto utlån til kunder var pr. 31.12.09 på 4.215 millioner kroner (4.201 millioner kroner), en økning på 14 millioner kroner eller 0,3 % (3,4 %). Bankens portefølje av utlån gjennom Terra Boligkreditt utgjorde i tillegg 1.018 millioner kroner (731 millioner kroner), en økning på 287 millioner kroner. Samlet gir dette en utlånsvekst på 6,2 % (5,0 %). Sjømannskirkens venner har samlet krefter for fortsatt drift med Sparebanken Narvik som en av bidragsyterne. Foto: Fremover 5

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Marit Røsberg Jacobsen ble tildelt Sparebanken Narvik sin idrettspris for 2009 på 25.000 kroner. Røsberg Jacobsen er et stort talent i både håndball og fotball og hun debuterte i oktober på J-15-landslaget i fotball. Foto: Fremover ÅRETS OVERSKUDD Årets overskudd etter skatt kr 133.427.571,- som foreslås anvendt slik: Overført til gavefond kr 5.000.000,- Overført til gaver kr 15.000.000,- Overført til Sparebankens fond kr 113.427.571,- Pengemarkedsrentene fortsatte i løpet av 2009 å falle mer enn styringsrenten. Tiltakene fra Staten, Norges Bank, ulike tiltakspakker internasjonalt sammen med reduksjon i styrings renta både her og i andre land har bidratt til dette. Fortsatt opplever bankene en differanse mellom pengemarkedsrenten og faktiske innlånskostnader. 6Styrets beretning RAMMEVILKÅR Gjennom våren og forsommeren 2009 fortsatte Norges Bank å redusere styringsrenten. I løpet av vel fem måneder ble renten redusert med 1,75 prosentpoeng til 1,25 pro - sent. Høsten 2009 la Norges Bank frem en ny rentebane. I følge denne rentebanen vil vi få en rentetopp omkring fem prosent i løpet av 2012. Ny rentebane ble etterfulgt av to rentehevinger på til sammen 0,50 prosentpoeng til 1,75 prosent. REGIONALE FORHOLD Regionen opplever igjen en svak befolkningsvekst og syssel settingen har holdt seg stabil. Regionen står foran en spennende utvikling og hvor det er vedtatt større utbygging av vindmøllepark på Nygårdsfjellet i regi av Nordkraft AS. Fullt utbygd vil årlig produksjon tilsvare årsforbruket til vel 6.000 husstander. Nordkraft er av Enova tildelt investeringsstøtte på 200 millioner kroner til prosjektet. Den totale investeringen vil anslagsvis ligge på 400 millioner kroner. Anleggstiden antas å bli over to år før produksjon av energi kan starte.

Universitetssykehuset i Nord-Norge har vedtatt å bygge nytt sykehus i Narvik og vil i løpet av våren 2010 bestemme lokalisering. Sykehusdirektøren har uttalt at lokalsykehuset skal bevares og videreutvikles og at det vil bli satset på en nettverksmodell hvor de tre stasjonene Tromsø, Narvik og Harstad skal samhandle. Bruforbindelsen mellom Narvik og Øyjord er vedtatt i Nasjonal Transportplan. Endelig vedtak om igangsetting kan skje i 2010 med byggestart i 2011. Byggetiden estimeres til fire år og brua er planlagt åpnet for allmenn ferdsel i 2015. Hålogalandsbrua er sannsynligvis landsdelens viktigste stamveiprosjekt da etableringen av ARE-togene, Arctic Rail Express fra Oslo til Narvik gjennom Sverige, har gjort Narvik til Nord-Norges distribusjonssenter for gods. I tillegg har Stortinget bedt om at Evenes utredes som ho - ved flyplass til Norges nye jagerfly. Foruten grunnlagsinvesteringer på flyplassen vil dette medføre en økt syssel setting på minimum 1.000 mennesker. Skulle valget falle på Evenes vil dette kunne gi positive ringvirkninger for hele regionen. MARKEDET Sparebanken Narvik er markedsleder i sitt markedsområde og er dermed i en særdeles konkurranseutsatt posisjon. Banken vil fremover fortsatt prioritere å styrke sin markedsposisjon gjennom en tydelig prisprofil sammen med fokus på porteføljeutvikling og mersalg på eksisterende kunder. Banken er den eneste fullintegrerte banken i vårt markedsområde der også de administrative funksjoner utføres lokalt. Det var fall i boligpriser i 2009 også i bankens markedsområde. Dette skyldes i hovedsak den usikkerhet som preget finansmarkedene. En normalisering ved økende etterspørsel og noe kortere omsetningstid er kjennetegn ved boligmarkedet ved inngangen til 2010. Ved inngangen til 2010 er det planlagt omkring 50 nye boenheter i Narvik. Som lokal sparebank, eid av innskyterne er banken opptatt av lokalsamfunnets interesser noe som igjen gjør sitt til at vi benytter store ressurser, både økonomisk og per - sonell messig, til nærings- og samfunnsutvikling, samt utvikling av idrett og kultur i regionen. Banken har i 2009 gitt et samlet økonomisk bidrag til idrett og kultur i vårt markeds område på 2,8 millioner kroner. Dette er fordelt med ca 1,8 millioner kroner til idrett, 0,5 millioner kroner til kultur og 0,5 millioner kroner i gaver. Sparebanken Narvik har hovedsamarbeidsavtale med blant annet Mjølner, VinterfestUka og Folkets Hus i tillegg til et stort antall mindre avtaler. I desember relanserte Sparebanken Narvik i samarbeid med Fremover Julestjerna hvor tilsammen 24 veldedige lag og foreninger mottok 145 tusen kroner til frivillig aktivitet. RISIKOSTYRING OG ORGANISERINGEN AV DENNE Gjennom den daglige virksomheten må banken fortløpende ta stilling til forhold som innebærer risiko. Styret har fastsatt rammer som innebærer lav til moderat risiko på viktige områder, og banken har en bevisst holdning til hvordan de enkelte disposisjoner påvirker risikoen. Styret mener at etablerte rammer og rutiner gir god styring med risikoen, men det vil hele tiden være fokus på å tilpasse risikostyringen til endrede rammebetingelser. Styret mottar risikorapporter kvartalsvis. Banken har besluttet å utkontraktere internrevisjonen til revisjonsfirmaet Ernst & Young. RISIKOVURDERING Bankens arbeid med finansiell risikostyring deles i følgende risikoområder: - Kredittrisiko - Likviditetsrisiko - Markedsrisiko - Operasjonell risiko Bankens risikovurdering bygger på gjennomgang av den internkontroll som er foretatt ved bankens avdelinger. Målet er å avklare om gjeldende rutiner følges og om nødvendige tiltak iverksettes ved rutinesvikt og endringer i interne og eksterne forhold. Vinterfestuka er en hyllest til byens historie og de som skapte den, og tradisjonene føres videre. Sparebanken Narvik er mangeårig samarbeidspartner med Vinterfestuka. Foto: Fremover 7

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Scenen på Folkets Hus har presentert kulturelle godbiter til byens befolkning i årtier, og Arthur Arntzen har kalt den norges beste. Her fra oppsettingen av Nøtteknekkeren. Sparebanken Narvik har bidratt til dette gjennom en langsiktig samarbeidsavtale. Foto: Fremover 8Styrets beretning KREDITTRISIKO OG FORVENTET TAPSUTVIKLING Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av to forhold: - Manglende betjeningsevne hos låntager - Underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgode - havende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns og garantiportefølje og i begrenset grad til verdipapirbeholdningen. Bankens aktivitet på kredittområdet styres av en kredittstrategi, som gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering med videre. Styret har delegert en utlånsfullmakt til adm. direktør, som igjen har delegert dette videre til organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter. Kredittrisiko knyttet til utlån og garantier overvåkes blant annet gjennom rapportering av misligholdte og tapsutsatte engasjement, samt risikoklassifisering. Mislighold i prosent av brutto utlån har økt gjennom året fra 0,47 ved utgangen av 2008 til 0,68 ved utgangen av 2009. Øvrige tapsutsatte engasjement ble redusert fra 174,3 millioner kroner til 128,0 millioner kroner. Reduksjonen gjelder hovedsaklig større eiendomsengasjement. Risikoklassifiseringen viser at porteføljen ved utgangen av 2009 har tilnærmet samme risikospredning som ved utgangen av 2008. Det ble totalt bokført 3 millioner kroner i netto tap i 2009. Dette tilsvarer 0,07 prosent av brutto utlån. Individuelle nedskrivninger ble redusert med 1,1 millioner kroner til 45,3 millioner kroner, mens gruppenedskrivninger ble økt med 1,0 millioner kroner til 25,5 millioner kroner.

Banken har gjennom 2009 utøvd en forsiktig utlånspolitikk og kundene opplever også sterkere krav om egenkapital i nye engasjementer. Bankens samlede kredittrisiko anses som moderat. LIKVIDITETSRISIKO Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er dette den nest største risiko innenfor bankdrift. De fleste konkurser i bank er (trusler om) likviditetskonkurser, som et resultat av betydelige tap med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid. For innskudd gjelder det motsatt hvor det i begrenset omfang foreligger oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere og banken er solid. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Banken er avhengig av å hente likviditet i både det korte og det lange pengemarkedet. Det er vedtatt en likviditetsstrategi med tilhørende rapportering som skal sikre god og langsiktig likviditetsstyring. Banken har løpende oppfølging av likviditetssituasjonen på kort og lang sikt. For å dekke opp den kortsiktige likvidi - teten har banken etablert to kommiterte trekkrettigheter. En i DnB NOR på 100 millioner kroner, og en i Spare - banken1 Nord-Norge på 60 millioner kroner. Samtidig er det etablert kredittavtaler på oppgjørskonto i DnB NOR på 100 millioner kroner og pantsatt verdipapirportefølje i Norges Bank som gir tilgang til ytterligere lån på omkring 25,9 millioner kroner. Kredittavtalen på oppgjørskonti i DnB NOR er forbeholdt kortsiktige likviditetsbehov. Av bankens totale obligasjons- og sertifikatportefølje, som har en markedsverdi på omkring 531 millioner kroner, er verdipapirer for omkring 150 millioner kroner ikke pantsatt. Ved et langsiktig behov vil verdipapirporteføljens likviditet kunne benyttes. Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde, og utgjør sammen med langsiktige innlån og egen - kapital ved utgangen av året 107,2 % (103,5 %) av bankens illikvide eiendeler (utlån + anleggsmidler). Bankens likviditetsrisiko anses som lav. MARKEDSRISIKO Renterisiko Renterisiko er risiko for tap på grunn av endringer i det generelle rentenivået. I begrepet inngår også kursrisiko/ rentefølsomhet, det vil si endring i en obligasjons verdi ved endring av markedsrenten. Banken har 145 millioner kroner i fastrenteutlån som er fullt ut rentesikret. Obligasjonsutlån tilsvarende 54 millioner kroner har fast - rente som medfører risiko for tap ved endringer i rente - markedet, herav er 40 millioner kroner rentesikret. Avkastningen for de resterende obligasjonsutlånene på 477 millioner kroner er knyttet til Nibor, slik at rente endringer i markedet for denne delen av porteføljen gir liten risiko for både tap og gevinst. Obligasjons- og sertifikatinnlån utgjør 1.306 millioner kroner. Rentekostnaden for obligasjons- og sertifikatinnlån er knyttet til Nibor. Fastrenteinnlån fra Norges Bank utgjør 230 millioner kroner og er rentesikret i sin helhet. Kundeinnskudd med fastrente utgjør 20 millioner kroner og er rente sikret i sin helhet. Bankens renterisiko vurderes som lav. Valutarisiko Valutarisiko er risikoen for at bankens beholdning av og forpliktelser i andre valutaer skal medføre tap som følge av endringer i valutakurser. Kjøp av salg av valuta er for det vesentligste knyttet til våre kunders kjøp og salg av reise - valuta. Kontanter i valuta utgjør 0,9 millioner kroner. Banken er i enkelte tilfeller kjøper av obligasjoner notert i andre valutaer. Obligasjonsbeholdning i annen valuta utgjør 9,8 millioner kroner og er valutasikret i sin helhet. Banken har ikke garantier i valuta. Bankens valutarisiko vurderes som ubetydelig. Kursrisiko Bankens beholdning av aksjer og obligasjoner utsettes for kurssvingninger som etter loven skal bokføres minst ved hvert kvartalsregnskap. Balanseført beholdning av verdipapirer totalt er 627 mil lio - ner kroner. Obligasjoner og sertifikater Balanseført beholdning av obligasjoner og sertifikater er 531 millioner kroner ved utgangen av 2009. 9

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Sparebanken Narvik og Fremover lot i desember julestjerna skinne på lag, foreninger og tiltak i lokalsamfunnet som til vanlig ikke er så mye fremme i lyset. Hver dag i adventstida delte vi ut 5.000 kroner til lag og foreninger basert på innsendte forslag, og det kom inn over 100 forslag. Julaften ble foreldreforeningene for dans og musikk ved Narvik Kulturskole valgt ut, og de fikk hele 25.000 kroner som bidrag til sitt arbeid. Foto: Fremover Styrets beretning Aksjer omløp Banken har aksjer i en handelsportefølje som forvaltes eksternt. Porteføljens bokførte verdi er 17,2 millioner kroner hvorav 2,4 millioner kroner er kontantbeholdning. I bankens mandat til forvalter finnes retningslinjer for plassering i aksjer med lav til moderat risiko. Aksjer anlegg Balanseført beholdning av aksjer i anleggsportefølje er 79,3 millioner kroner ved utgangen av 2009. Av anleggsporte - føljen er 47,8 millioner kroner bokført verdi av bankens eierpost i Terra Gruppen AS, 11,6 millioner kroner er bankens eierpost i Hurtigruten ASA. Den øvrige anleggsporteføljen er spredt på mange relativt små poster. Bankens kursrisiko anses som moderat. Bankens samlede markedsrisiko anses som moderat. OPERASJONELL RISIKO Med operasjonell risiko forstår vi risiko for at mennesker, rutiner, systemer og dataløsninger ikke oppfører seg etter hensikten, noe som medfører risiko for tap. Årsaken til at slike forhold inntreffer kan være alt fra svikt i teknisk infrastruktur via hendelige uhell til svikaktig eller kriminell atferd. Banken har i henhold til forskrift etablert anti-hvitvasking systemer, og dedikert personell i banken er utpekt og har fått opplæring. Under normal drift anses likevel svikt i ITløsninger som den største operasjonelle risiko for en bank. Banken arbeider løpende med oppfyllelse av nye regelverk. Arbeidet inkluderer blant annet beskrivelse av arbeidsprosesser som vil bidra til sikring av kvaliteten av det arbeid som utføres. 10

Bankens ledere har avgitt egne vurderinger av internkontrollen i sine respektive avdelinger. Bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som moderat. ARBEIDSMILJØ Banken har kontinuerlig fokus på arbeidsmiljøet. Dette er viktig for å skape gode resultater, og for å være en god og attraktiv arbeidsplass. Banken har etablert samarbeidsutvalg og arbeidsmiljøutvalg hvor både de ansatte og ledelsen deltar. Arbeidsmiljøet anses å være godt, og det har ikke vært skader eller ulykker i banken i 2009. LIKESTILLING Av totalt 53 fast ansatte pr. årsskiftet er det 34 kvinner og 19 menn. Av de seks valgte medlemmene til bankens styre er det 3 kvinner. Banken arbeider kontinuerlig for likestilling og mot diskriminering, herunder forhold omkring rekruttering, lønn, økt ansvar og avansement. YTRE MILJØ Bankens virksomhet forurenser i liten grad det ytre miljø. Sykefraværet har for 2009 vært på 8,4 %, i all hovedsak langtidsfravær. Egenmeldt fravær utgjør mindre enn 0,9 %. Catharina Stiberg er i verdenstoppen i en verdensidrett. Hun vant i 2004 bankens idrettsstipend og Sparebanen Narvik vil også bidra til hennes satsing frem mot OL i London 2012. Foto: Fremover

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik UTSIKTENE FREMOVER Menneskene i organisasjonen og relasjonen de har med våre kunder er en av bankens viktigste ressurser. Styret og administrerende direktør har som målsetting å jobbe aktivt for å beholde og forsterke dette konkurransefortrinnet. Banken vil arbeide aktivt for å opprettholde og styrke posisjonen som markedsleder gjennom kontrollert vekst innen både privat- og bedriftsmarkedet. Banken har en klar strategi om å benytte Terra Boligkreditt aktivt som avlastning av egen balanse for lån innenfor 60 % av vurdert verdi. Bruken av Terra Boligkreditt bidrar til å redusere bankens behov for ansvarlig kapital. Banken har potensial og målsetting om å øke andelen provisjonsinntekter. Det vil i 2010 bli jobbet aktivt og målrettet med å videreutvikle kundebasen og øke produktdekningsgraden. For å oppnå dette har banken som målsetting å yte enestående kundebehandling, tilby et bredt produkt - tilbud (produktspekter) innen alle forretningsområder med førsteklasses rådgivere. Banken vil arbeide aktivt med å serti fi sere rådgivere for å gi trygghet til våre kunder om at de råd vi gir skal være til beste for å ivareta kundens og bankens interesser. Samlet er det en ambisjon om at dette arbeidet skal skape en profesjonell og fremtidsrettet salgsorganisasjon som skal bidra til bankens langsiktige inntjening. Kostnadseffektiv drift vil fortsatt være et prioritert område i 2010. Det er gjennomført kostnadsreduserende tiltak som skal gi ytterligere kostnadsbesparelser. Usikkerhet er ventet å prege aksjemarkedet også i 2010. Banken har en svært begrenset portefølje av omløpsaksjer som forvaltes innenfor et stramt mandat, og dette forventes derfor i svært begrenset grad å påvirke bankens resultat. Det er forventet at man i 2010 og årene fremover kan gjøre tilbakeføringer på det resterende av tidligere nedskrivninger på obligasjonsporteføljen. Sparebanken Narvik vil jobbe aktivt for å beholde og styrke opplevelsen av merkevaren Sparebanken Narvik og Terra. Banken har som uttalt mål å være en aktiv bidragsyter i utvikling av samfunns-, kultur- og næringsliv i regionen. Styret i Sparebanken Narvik takker alle ansatte og tillitsvalgte for aktiv, engasjerende og positiv innsats i 2009. Videre takker styret alle bankens kunder for god oppslutning om banken. Arbeidet med å holde andelen misligholdte lån lav vil fort - satt prioriteres. Gjennom 2009 opplevde banken en økning i andel misligholdte lån. Det er en målsetting om at mislig - holdsandelen i løpet av 2010 kommer under 0,6 %. Etter - virkningene av finanskrisen gjør det ekstra vanskelig å anslå fremtidige tap på utlån. Styret forventer ikke at kommende års nedskrivninger vil overstige 0,3 % av samlede utlån. Styrets beretning 12

Styret i Sparebanken Narvik 2009. Fra venstre: Tone Horrigmoe (vara), Bjørn Bremer, Hans Larsen (Styrets leder), Bård Bergvoll (adm. direktør), Eirik Frantzen, Lise Bang Ericsson, Fay Hege Fredriksen og Grete Berg Jenssen. Foto: Rune Dahl Narvik 31. desember 2009 9. februar 2010 Styret i Sparebanken Narvik Hans Larsen Fay Hege Fredriksen Eirik Frantzen Styrets leder Lise Bang Ericsson Bjørn Bremer Grete Berg Jenssen Bård Bergvoll Adm. direktør 13

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Resultatregnskap 2009 Noter 2009 2008 1 Renteinntekter og lignende inntekter 1.2 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 0 2.631 1.3 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 217.320 322.335 1.4 Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 20.507 27.630 237.827 352.596 Resultatregnskap 2 Rentekostnader og lignende kostnader 6.a 2.1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner -11.939-4.061 2.2 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder -62.294-116.788 2.3 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer -57.816-95.374 2.4 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital -1.390-2.106 2.5 Andre rentekostnader og lignende kostnader -2.314-754 -135.753-219.083 I Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 102.074 133.513 3 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning 3.1 Inntekter av aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 92 3.682 92 3.682 4 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4.1 Garantiprovisjon 1.426 1.256 4.2 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 10.d 25.528 26.514 26.954 27.770 5 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 5.2 Andre gebyrer og provisjonskostnader -4.979-4.448-4.979-4.448 6 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer som er omløpsmidler 6.1 Netto verdiendring og gevinst/tap på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 3.b 25.967-28.979 6.2 Netto verdiendring og gevinst/tap på aksjer og andre verdipapirer med variabel avkastning 6.362-5.860 6.3 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og finansielle derivater 287 778 32.616-34.061 7 Andre driftsinntekter 7.1 Driftsinntekter faste eiendommer 157 218 7.2 Andre driftsinntekter 1.377 0 1.534 218 II Netto andre driftsinntekter 56.217-6.839 III Sum driftsinntekter 158.291 126.674 14

Noter 2009 2008 8 Lønn og generelle administrasjonskostnader 9. 8.1 Lønn m.v. 8.1.1 Lønn -30.502-27.638 8.1.2 Pensjoner -4.854-9.174 8.1.3 Sosiale kostnader -2.357-2.735 8.2 Administrasjonskostnader -17.778-21.802-55.491-61.349 9 Avskrivninger mv. av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 9.1 Ordinære avskrivninger 5. -5.484-6.264 9.2 Nedskrivning 0-137 -5.484-6.401 10 Andre driftskostnader 10.1 Driftskostnader faste eiendommer -3.262-3.146 10.2 Andre driftskostnader -8.751-10.449-12.013-13.595 IV Sum driftskostnader -72.988-81.345 V Driftsresultat før tap 85.303 45.329 11 Tap på utlån, garantier m.v. 11.1 Tap på utlån 2.f -2.994-24.971-2.994-24.971 12 Nedskrivning/reversering av nedskrivning og gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler 12.1 Nedskrivning/reversering av nedskrivning 4.c 5.102-64.242 12.2 Gevinst/tap 69.031 0 74.133-64.242 13 Skatt på ordinært resultat 10.a -23.014-8.336 VI Resultat av ordinær drift etter skatt 133.428-52.220 VII Resultat for regnskapsåret 133.428-52.220 17 Overføringer og disponeringer 17.1 Overføringer 17.1.3 Overført fra sparebankens fond 7.a 0 52.220 Sum overføringer 0 52.220 17.2 Disponeringer 17.2.4 Overført til sparebankens fond 7.a -113.428 17.2.5 Overført til gavefond og/eller gaver -20.000 Sum disponeringer -133.428 52.220 15

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Balanse pr. 31.12.2009 Balanse EIENDELER Noter 2009 2008 1 Kontanter og fordringer på sentralbanker 33.967 23.670 3 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3.1. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 343.493 194.048 3.2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 187 7.710 343.680 201.758 4 Utlån til og fordringer på kunder 2. 4.3 Kasse-/drifts- og brukskreditter 70.541 93.681 4.4 Byggelån 18.954 61.300 4.5 Nedbetalingslån 4.125.023 4.046.178 Sum utlån før nedskrivninger 4.214.518 4.201.159 4.7 - Nedskrivninger på individuelle utlån -45.309-46.455 4.8 - Nedskrivninger på grupper av utlån -25.466-24.466 Sum netto utlån og fordringer på kunder 4.143.743 4.130.239 6 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning 3. 6.1 Utstedt av det offentlige 6.1.1 Sertifikater og obligasjoner 78.612 90.900 6.2 Utstedt av andre 6.2.1 Sertifikater og obligasjoner 452.459 354.083 531.071 444.983 7 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 4. 7.1 Aksjer, andeler og egenkapitalbevis 95.652 81.161 7.2 Andeler i ansvarlige selskaper 826 826 96.478 81.987 10 Immaterielle eiendeler 10.2 Utsatt skattefordel 10.a 8.076 14.353 10.3 Andre immaterielle eiendeler 5.b 0 3.104 8.076 17.457 11 Varige driftsmidler 5. 11.1 Maskiner, inventar og transportmidler 4.665 4.401 11.2 Bygninger og andre faste eiendommer 14.937 13.809 19.602 18.210 12 Andre eiendeler 12.1 Finansielle derivater 21 21 12.2 Andre eiendeler 1.017 6.141 1.038 6.162 13 Forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader og opptjente ikke mottatte inntekter 13.1 Opptjente, ikke mottatte inntekter 20.254 14.791 13.2.2 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 225 0 20.479 14.791 SUM EIENDELER 5.198.134 4.939.257 16

GJELD OG EGENKAPITAL Noter 2009 2008 GJELD 14 Gjeld til kredittinstitusjoner 6. 14.1 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 2.042 319 14.2 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsesfrist 380.000 330.000 382.042 330.319 15 Innskudd fra og gjeld til kunder 6. 15.1 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 2.612.828 2.449.246 15.2 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 227.402 195.544 2.840.230 2.644.790 16 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6. 16.1 Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 0 304.802 16.3 Obligasjonsgjeld 1.281.418 1.097.241 1.281.418 1.402.043 17 Annen gjeld 6.c 17.3 Annen gjeld 46.025 30.388 46.025 30.388 18 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 24.601 26.896 19 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 9.d 19.1 Pensjonsforpliktelser 11.574 11.005 11.574 11.005 20 Ansvarlig lånekapital 6.a 20.1 Evigvarende ansvarlig lånekapital 25.000 25.000 25.000 25.000 SUM GJELD 4.610.890 4.470.441 EGENKAPITAL 22 Opptjent egenkapital 7.a 22.2 Sparebankens fond 582.244 468.816 22.3 Gavefond 5.000 0 SUM EGENKAPITAL 587.244 468.816 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 5.198.134 4.939.257 POSTER UTENOM BALANSEN 23 Betingede forpliktelser 10.c 310.513 270.054 Narvik 31. desember 2009 9. februar 2010 Styret i Sparebanken Narvik Hans Larsen Fay Hege Fredriksen Eirik Frantzen Styrets leder Lise Bang Ericsson Bjørn Bremer Grete Berg Jenssen Bård Bergvoll Adm. direktør 17

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik Noter til årsregnskapet Noter INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Generelle regnskapsprinsipper... 19 1.a Generelle regnskapsprisipper... 19 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring... 19 1.c Valuta.... 19 2. Utlån og tap på utlån... 19 2.a Utlån, garantier etter sektorer/næringer... 19 2.b Utlån, garantier etter risikogrupper... 19 2.c Klassifiseringssystem.... 20 2.d Brutto utlån og garantier fordelt på geografiske risikoområder... 20 2.e Verdsettelse - beskrivelser - definisjoner... 21 2.f Tap på utlån og garantier... 23 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer med fast avkastning.... 23 3.a Verdsettelse... 23 3.b Porteføljen fordeler seg som følger:... 24 3.c Ansvarlig lånekapital i andre selskaper... 25 4. Aksjer og eierinteresser... 25 4.a Verdsettelse... 25 4.b Opplysninger om aksjer og andeler... 26 4.c Beholdningsendring anleggsmidler... 27 5. Varige driftsmidler... 27 5.a Verdsettelse.... 27 5.b Spesifikasjon av postene... 28 6. Gjeld... 28 6.a Likviditet - finansiering - rentekostnader... 28 6.b Finansielle derivater... 30 6.c Annen gjeld... 30 7. Ansvarlig kapital... 31 7.a Egenkapital endring... 31 7.b Kapitaldekning... 31 8. Likviditetsforhold - finansiering... 32 8.a Restløpetid for hovedposter... 32 8.b Tidspunkt frem til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser... 33 8.c Kontantstrømanalyse... 34 9. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsvalgte... 34 9.a Årsverk... 34 9.b Ytelser til ledende personer m.v.... 35 9.c Lån og sikkerhetsstillelse til fordel for:... 36 9.d Pensjonsforpliktelser... 36 10. Diverse andre tilleggsopplysninger... 38 10.a Skatt... 38 10.b Sikringsfondsavgift... 39 10.c Betingede forpliktelser... 39 10.d Gebyrer... 39 10.e Store enkelttransaksjoner... 39 18

1. Generelle regnskapsprinsipper 1.a Generelle regnskapsprinsipper Årsregnskapet er utarbeidet i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Regnskapet er utarbeidet etter norske regnskapsstan dar - der. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte poster i regnskapet. Alle tall er oppgitt i 1.000 kroner så fremt det ikke spesifikt er angitt noe annet. Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekter. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente, ikke mottatte, inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og egenkapitalbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyr som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyr som overstiger kostnadene forbundet med etablering av lån periodiseres i tråd med god regnskapsskikk. 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Bankens inntekter kommer fra et ensartet geografisk marked. Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. 1.c Valuta Beholdningene i utenlandsk valuta korrigeres daglig opp mot valutakursen og differansen bokføres som gevinst/tap i resultatregnskapet. 2. Utlån og tap på utlån 2.a Utlån, garantier etter sektorer/næringer Brutto utlån Garantier 2009 2008 2009 2008 Person/off. forvaltning 3.195.262 3.209.040 205.835 165.090 Jordbruk, fiske og fangst 11.657 22.454 2.882 1.999 Industri, bygg og anlegg, kraft- og vannforsyning 253.950 132.622 33.807 19.357 Engros/detaljhandel/ transport/ hotell og restaur. 157.015 155.869 63.285 74.597 Tjenesteytende næringer 596.634 681.174 4.705 9.011 Totalt 4.214.518 4.201.159 310.513 270.054 2.b Utlån, garantier etter risikogrupper Brutto eksponering Brutto eksponering Utlån Garantier Ind. Nedskr. Forventet 2009 2008 nedskrivn. på tap pr år grupper % % % Privatmarked 3.401.097 75,2 3.374.130 75,5 3.195.262 205.835 16.364 7.196 0,2 Bedriftsmarked 1.123.934 24,8 1.097.084 24,5 1.019.256 104.678 28.945 18.270 0,5 Klasse 1 God 3.893.110 86,0 3.839.129 85,9 3.602.795 290.315 Klasse 2 Middels 554.647 12,3 554.508 12,4 536.582 18.064 Klasse 3 Dårlig 77.275 1,7 77.577 1,7 75.141 2.134 Totalt 4.525.031 100 4.471.214 100 4.214.518 310.513 45.309 25.466 0,3 19

ÅRSRAPPORT 2009 Sparebanken Narvik 2.c Klassifiseringssystem Risikoklassifiseringen er en integrert del av kredittvur der - ingen. Bedrift Banken benytter en risikoskala fra A til E, der A er best. Kunder i klasse A og B er definert som gode kunder, C kunder er middels gode kunder og D og E kunder betegnes som dårlige kunder. Risikoklassifiseringen av kunden baserer seg på økonom - iske og sikkerhetsmessige vurderinger, der økonomi og sikkerhet vektes henholdsvis 60/40. Den økonomiske vurderingen bygger på regnskapsmessige nøkkeltall. Banken har valgt å vurdere rentabilitet, solidi tet og likviditet vektet innbyrdes til henholdsvis 50/34/16. Følgende nøkkeltall danner grunnlag for rentabiliteten; Totalrentabilitet og Cash Flow i % av gjeld (vektet 50/50). For beregning av bedriftens soliditet har en valgt nøkkel - tallene; Egenkapitalrentabilitet og Rentedekningsgrad (vektet 50/50), mens kundens likviditet beregnes med bakgrunn i Likviditetsgrad 1. Den sikkerhetsmessige vurderingen baserer seg på anslåtte realisasjonsverdier på pantsatte aktiva og eventuelle kausjoner i henhold til gjeldende retningslinjer. Privat Risikoklassifiseringen gjøres på hvert enkelt lån, ikke på selve kunden, og gjøres ut ifra sikkerhet (klasse A-E) samt betalingsevne (klasse 1 og 2). Sikkerhet deles inn som klasse A = lån innenfor 60 % av verdivurdering klasse B = lån mellom 60-80 % av verdivurdering klasse C = lån utover 80 % (toppfinansiering) klasse D = forbrukslån med sikkerhet klasse E = lån uten sikkerhet Betalingsevne deles inn som 1 = netto likviditet > kr. 10.000,-/mnd 2 = netto likviditet < kr. 10.000,-/mnd Netto likviditet vil være husholdningens netto månedslønn med fradrag av låneterminer samt faste og variable utgifter. Sammenhengen mellom tabellen som viser utlån og garan - tier etter risikogrupper og risikoklassifiseringssystemet er at klasse A1 og 2, B1 og 2, C1 og D1 går til klasse 1 god mens klasse C2 og D2 går til klasse 2 middels og E1 og 2 går til klasse 3 dårlig. Klassifiseringen settes av saksbehandler, enten ut fra vurdering eller utregning i saksbehandlingens økonomi - modul på utredningen. Forbrukslån uten formell sikkerhet klassifiseres alltid til risikoklasse E2 og får derved dårligst klassifisering. Prising etter risiko Bankens prismodell hensyntar risiko. Dagens situasjon i markedet tilsier imidlertid at det er vanskelig å få priset risikoen godt nok. Forskyvning mellom risikogruppene i 2009 Det har kun vært små endringer i 2009. 2.d Brutto utlån og garantier fordelt på geografiske risikoområder 2009 2008 Nordland 3.629.125 80,2% 3.564.655 79,7% Troms 468.333 10,3% 444.539 9,9% Finnmark 10.705 0,2% 16.609 0,4% Øvrige Norge 412.479 9,1% 436.445 9,8% Utlandet 4.389 0,1% 8.966 0,2% Totalt 4.525.031 100% 4.471.214 100% Noter 20