1. Et fugleperspektiv 2. Kort om opplegget 3. Saksbehandlingsreglene Manduksjon i forvaltningsrett høsten 2009 Advokat Viggo Bondi 3.0 Lovfestede og ulovfestede sakshandlingsregler fvl. 1 3.1 Hva er et "enkeltvedtak"? Et enkeltvedtak er en avgjørelse som omfattes av definisjonen i 2 bokstav a) og b) Hvilken betydning har det å trekke grensen? 3: Lovens kap. IV-VI gjelder bare for enkeltvedtak Vurderingen må foretas i to ledd: Undersøk først om avgjørelsen er et vedtak i lovens forstand, jf. bokstav a Er avgjørelsen et vedtak, er den et enkeltvedtak dersom den omfattes av bokstav b, eller en forskrift dersom den omfattes av bokstav c Husk: Noen lover angir uttrykkelig hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak, og da skal ikke 2 drøftes. Se f.eks. sosialtjenesteloven 8-1 annet ledd første punktum. 3.2 Enkeltvedtak oversikt Første trinn: Foreligger et "vedtak"? "avgjørelse" "under utøving av offentlig myndighet" "bestemmende for rettigheter eller plikter" "private personer" 3.3 De nærmere betingelser "avgjørelse" Skal det foreligge et vedtak, må det være fattet en avgjørelse i saken Det må derfor avgrenses mot råd, veiledning, henstillinger og forslag "under utøving av offentlig myndighet" Kjerneområde: Avgjørelser som er truffet under utøvelse av statens såkalte "høyhetsrett"
Når staten bruker sin særskilte kompetanse til å bestemme over andre (i motsetning til det offentliges private autonomi - den kompetanse som springer ut av avtaler eller eierrådighet) Normering (forbud og påbud), kontroll og sanksjonering Utenfor faller rene privatrettslige disposisjoner. Typiske eksempler: avtaler om kjøp eller leie (det offentliges private autonomi) Tilfeller som lett kan skape tvil: Avgjørelser om å gi økonomisk støtte eller naturalytelser krever nærmere vurdering "bestemmende for rettigheter eller plikter" Kjerneområde: Avgjørelser som stifter, opphever eller begrenser en rett ("rettsstilling"), plikt eller kompetanse selv om avgjørelsen kan påklages Omfatter naturligvis også ytelser som det beror på forvaltningens frie skjønn Utenfor faller råd, veiledning, henstillinger, forslag og avgjørelser om å foreta faktiske handlinger Avskilting en bil vil derimot kunne være "bestemmende" i lovens forstand, for avskiltingen vil normalt innebære et kjøreforbud (men man kan også si at det i slike tilfeller er avgjørelsen om å avskilte som er bestemmende) "private personer" Både fysiske og juridiske personer Også offentlige organer omfattes i den utstrekning den utstrekning organet "har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha", jf. 2 siste ledd Eks.: Staten eksproprierer kommunal grunn Uttrykket må avgrenses mot beslutninger som retter seg innad mot forvaltningen selv, f.eks. interne instrukser Enkeltvedtak eller forskrift? En avgjørende er om vedtaket retter seg mot "en eller flere bestemte personer", eller "et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer" Som regel er vedtakets utforming avgjørende, men unntak kan tenkes Eks.: En forskrift som rettet seg mot to av i alt tre sementfabrikker, ble ansett for å være et enkeltvedtak Husk særreglene i 2 annet og tredje ledd 3.4 Hva er en "part"? En part er en fysisk eller juridisk person som omfattes av definisjonen i 2 første ledd bokstav e En "part" er den en avgjørelse "retter seg mot": En formell avgrensning omfatter adressaten for vedtaket
Før vedtak treffes, omfattes dem som vedtaket kan rette seg mot (f.eks. den som kan bli pålagt en plikt eller fratatt en rettighet) "ellers direkte gjelder" En innholdsmessig avgrensning omfatter dem som i vesentlig grad berøres av vedtaket (må altså være direkte ) Sammenhengen med klageregelen i 28 snevrere enn rettslig interesse Omfatter iallfall den som får endret sine rettigheter og plikter gjennom vedtaket Derimot er det ikke uten videre tilstrekklig at man rent faktisk berøres av vedtaket (f.eks. ved støy, skygge eller redusert omsetning) det skal i så fall mye til (men vedkommende vil etter omstendighetene kunne få klagerett, jf. 28) Betydningen av partsbegrepet. Viktige forhold: -Forhåndsvarsel, fvl. 16 -Dokumentinnsyn, fvl. 18 flg -Klagerett, fvl. 28 3.5 Inhabilitet Hva vil det si å være inhabil? Skal ikke ha med saken å gjøre. Er man inhabil, foreligger det omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til ens upartiskhet Det er ikke noe suspekt i det å være inhabil galt blir det først dersom den inhabile deltar i saksbehandlingen Hvorfor har vi regler om inhabilitet? sikre riktige avgjørelser styrke folks tillit til forvaltningen hensynet til tjenestemannen selv Oversikt over inhabilitetsgrunnene 6 første ledd (inhabil uansett) 6 annet ledd (inhabil hvis tilliten kan svekkes) 6 tredje ledd (avledet inhabilitet) Unntak: 6 fjerde ledd (kurante avgjørelser) Hva menes? 7 (hastesaker) Et praktisk spørsmål: Hvilke inhabilitets-grunner skal man drøfte til eksamen, og i hvilken rekkefølge skal man ta dem? Kommer an på oppgaven. Tommelfingerregel: Start med 1.ledd, 2. ledd osv 6 annet ledd
"andre særegne forhold" Det må bestå en særlig forbindelse avgrenses mot den situasjon mange er i - mellom tjenestemannen og den aktuelle saken Forhold av samme art som nevnt i første ledd Ekteskapslignende samboerforhold Andre forhold Vennskap og uvennskap Særlig interesse i sakens utfall Tidligere befatning med saken (se domstolloven 106 nr. 8 og kommuneloven 40 nr. 3) "egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet" Loven krever ikke at de aktuelle forholdene rent faktisk vil svekke allmennhetens tillit det er tilstrekkelig at de er egnet til å gjøre det Om dette vilkåret er oppfylt, vil bero på arten og styrken av de særlige forholdene 3.6 Nærmere om særreglene om enkeltvedtak - oversikt Særreglene kan grupperes i tre Regler om saksforberedelsen (kapittel IV) Regler om vedtaket (kapittel V) Regler om klage og omgjøring (kapittel VI) Reglene om saksforberedelsen gjelder også når det ikke blir truffet noe vedtak 3.7 Særlig om utredningsplikten Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning, jf. 17 så godt opplyst som mulig Ordlyden som mulig kan ikke tas helt på ordet men saken må være forsvarlig opplyst før vedtak treffes Akkurat hvor strenge krav som må stilles, vil bero på sakens art og omfang om saken haster i hvilken utstrekning parten selv kan forventes å bidra forvaltningsorganets kapasitet og organisering Aktuelle handlinger som vil kunne inngå i utredningsplikten: Møte, befaring, innhenting av ytterligere dokumentasjon, innhente opplysninger fra interesseorganisasjoner, andre myndigheter etc 3.8 Dokumentinnsyn 3.8.0 Parter innsyn etter fvl. 18 flg ved enkeltvedtak. 3.8.1 Partsinnsyn mv.
Inntreden og varighet Loven lar spørsmålet stå åpent, men det må antas at retten inntrer fra det tidspunkt det foreligger en forvaltningssak Se imidlertid 20 første ledd om utsatt innsyn Innsynsretten gjelder under hele saken, og også etter at vedtak er truffet Dette kan være viktig for den som vurderer å påklage vedtaket Unntak 18 annet ledd: interne dokumenter dokumenter som organet selv har utarbeidet dokumenter som er utarbeidet av et underordnet organ en særlig rådgiver eller sakkyndig et departement til bruk i et annet departement Unntak fra unntaket i 18 tredje ledd Parten har i utgangspunktet krav på innsyn i faktiske opplysninger av betydning for saken 19: Unntak for visse opplysninger Parten kan aldri kreve å få innsyn i opplysninger av betydning for rikets sikkerhet bedriftshemmeligheter opplysninger som det er utilrådelig at han får innsyn i Med mindre det er av vesentlig betydning for en part, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med opplysninger om andres helseforhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre Bakgrunnen for unntaket er at loven ikke gjør unntak for taushetsbelagte opplysninger, jf. 13 a første ledd nr. 1 3.8.2 Innsyn etter offentleglova 3.9 Klage Hvilke avgjørelser kan påklages? Vilkår: "enkeltvedtak", overordnet organ, part eller rettslig klageinteresse Enkeltvedtak : Avgjørelser som omfattes av definisjonen i 2 første ledd bokstavene a og b "part Alle fysiske og juridiske personer som omfattes av definisjonen i 2 første ledd, bokstav e) "rettslig klageinteresse" Omfatter flere enn dem som er parter
Men hvor skal grensen trekkes? Forholdet til tvistemålsloven 54 Klageretten bør ikke være snevrere enn adgangen til å anlegge en sivil sak antagelig tvert imot. Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett Når har organisasjoner uten partsstatus klagerett? Den grunnleggende avgjørelse: Rt. 1980 s. 569 Interessen må være av en slik art og styrke at det er rimelig å innrømme klagerett (krav om tilknytning og aktualitet). Vedtaket må berøre interesser som saklig sett ligger innenfor organisasjonens formål De aktuelle interessene må videre berøres på en slik måte at det er rimelig å innrømme klagerett Hensynet til parten taler for at organisasjonen videre må være noenlunde representativ, og at den ikke er opprettet utelukkende med det formål å angripe vedkommende avgjørelse 3.10 Klagebehandlingen Kort om klagebehandlingen mv. Underinstansen ( 33) Kapitlene IV og V gjelder for saksforberedelsen, med de særregler som følger av 33 Vedtaket i klagesaken vil jo også være et enkeltvedtak Underinstansen kan avvise saken oppheve eller endre vedtaket i klagers favør (også om det går utover andre) oversende saken til klageinstansen Klageinstansens kompetanse ( 34) Klageinstansen kan avvise saken (selv om underinstansen mente at saken kunne fremmes) oppheve vedtaket eller treffe ny realitetsavgjørelse (selv om underinstansen mente at saken måtte avvises, men bare dersom avvisningsvedtaket påklages) klageinstansen kan prøve alle sider av saken, også utøvelsen av forvaltningens frie skjønn (men se annet ledd tredje punktum) endring til skade kan bare skje etter en interesseavveining 3.11 Omgjøring uten klage (omgjøring av eget vedtak) 35 Første ledd:
Bokstav a Omgjøring når endringen ikke er "til skade" for "noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser Bokstav b Omgjøring når underretning om vedtak foreløpig ikke har "kommet fram til mottakeren Antakelig er det tilstrekkelig at underretningen har kommet frem, jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 97 (men se motsatt Eckhoff/Smith s. 276) Det avskjærer ikke omgjøringsretten at mottakeren på annen måte er kjent med vedtaket, f.eks. gjennom omtale i pressen, jf. Rt. 1968 s. 283 Bokstav c Omgjøring når vedtaket må "anses ugyldig" "Det er forutsatt at forvaltningen skal bruke de samme ugyldighetsreglene som domstolene", jf. Ot.prp. nr. 3 (1976-77) s. 98 Omgjøring kan dermed tenkes ved materielle, prosessuelle eller personelle feil (husk det må både være en kompetansemangel og den føre til ugyldighet) Annet ledd Kan underinstansen omgjøre, kan også klageinstansen eller et annet overordnet organ gjøre det Tredje ledd Utvidet omgjøringsrett men bare innen knappe frister Femte ledd "annen lov" Se f.eks. forurensningsloven 18 "vedtaket selv" Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt når vedtaket inneholder et forbehold om at det senere vil kunne bli omgjort vedtaket gjelder en ytelse som klart er betinget av at visse vilkår må være oppfylt i hele stønadsperioden "alminnelige forvaltningsrettslige regler" Loven henviser her til de ulovfestede regler som gjaldt forut for forvaltningsloven Gir adgang til omgjøring selv om vedtaket er gyldig, selv om det er gitt til underretning om det, og selv om omgjøring vil være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller tilgodeser Omgjøring på dette grunnlaget kan være aktuelt der det er gjort en feil, eller saken nå vurderes annerledes enn på avgjørelsestidspunktet (f.eks. etter et valg)
det oppstår nye faktiske forhold (man får ny kunnskap om eksisterende skadevirkninger, utviklingen tar et annet løp enn forutsatt, vesentlig mislighold mv.) Når kan vedtak omgjøres i medhold av denne bestemmelsen? Avgjørelsen beror på en interesseavveining De hensynene som taler for omgjøring må veie vesentlig tyngre enn de som taler imot (sterke samfunnsmessige hensyn) Ved vurderingen må det bl.a. legges vekt på om behovet springer ut av nye faktiske forhold hvor sterke samfunnshensyn som berøres hvor omfattende omgjøring det er tale om om vedtaket var egnet til å gi forventninger om at det ikke ville bli endret om den private part har innrettet seg etter det Har forvaltningen plikt til å omgjøre ugyldige forvaltningsvedtak? Loven lar spørsmålet stå åpent Forvaltningsloven 35 gir forvaltningen kompetanse til å omgjøre, men sier ikke noe om når kompetansen skal brukes Det er likevel sikker rett at ugyldige vedtak i visse tilfeller må omgjøres Er vedtaket gyldig, vil det derimot aldri foreligge noen plikt til omgjøring Når foreligger det omgjøringsplikt? Ved vurderingen har det betydning om det ugyldige vedtaket er til gunst eller til skade Er det vedtaket til skade for parten (f.eks. ugyldige forbud, påbud eller avslag), har forvaltningen som hovedregel plikt til å omgjøre det Unntak gjelder antakelig der det er høyst tvilsomt om vedtaket er ugyldig eller ikke Er vedtaket til gunst (f.eks. en ugyldig innvilgelse av en søknad), foreligger det derimot ingen plikt til omgjøring I slike tilfeller er det overlatt til forvaltningens skjønn om vedtaket skal omgjøres eller ratihaberes 4. Materielle rettsspørsmål 4.1 Hjemmelskrav Skille mellom handlinger og beslutninger Faktiske handlinger: Utgangspunkt: Alminnelig handlefrihet også for forvaltningen Når kreves det særlig hjemmel?
Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis tiltaket er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvis tiltaket er særlig inngripende Beslutninger Utgangspunkt: Det kreves kompetanse for å kunne treffe rettslig bindende beslutninger (pålegge plikter og frata rettigheter). Når kreves det særlig hjemmel? Lex superior-prinsippet Lov kreves hvis beslutningen er forbudt i lov Legalitetsprinsippet Lov kreves hvor andre mulige hjemmelsgrunnlag ikke strekker til, jf. Eckhoffs firkant 4.2 Trinnhøydeprinsippet Kort om trinnhøydeprinsippet (lex superior) Rettsregler har forskjellig rang, og kan dermed ordnes i et hierarkisk system Grunnloven har høyere rang enn lover, lover har høyere rang enn forskrifter osv. Trinnhøydeprinsippet innebærer bl.a. at et tiltak med hjemmel i en forskrift, ikke kan stride mot regler av høyere rang, for eksempel en lov Ingen heller ikke forvaltningen kan handle eller beslutte i strid med lov, uten å ha hjemmel for det i lov Trinnhøydeprinsippet utgjør dermed en negativ avgrensning av hvilke tiltak det offentlige kan iverksette 4.3 Legalitetsprinsippet Hensyn (legalitetshensynene) Hensynet til rettssikkerheten Legalitetsprinsippet beskytter mot tiltak som ikke er godkjent av Stortinget på forhånd Vilkårlighet, ensidighet og nidkjærhet Hensynet til demokratiet Sammenhengen med folkesuvereniteten og maktfordelingsprinsippet Legalitetsprinsippet sikrer en viss demokratisk legitimitet unngår en uheldig maktkonsentrasjon Når kreves hjemmel i lov? To tilnærmingsmåter
Området for det som krever hjemmel i lov kan beskrives positivt eller negativt Andenæs/Frihagen: "offentlige myndigheter kan ikke gripe inn overfor borgerne i individuelle tilfelle uten å ha hjemmel for det i formell lov" Eckhoff/Smith: "når ingen av andre kompetansegrunnlag strekker til, er lovgivningskompetansen det eneste som kan gi grunnlag for rettslig bindende beslutninger" Hvilke andre kompetansegrunnlag enn lov finnes? Hva menes med hjemmel i lov? Med "lov" menes iallfall lovregler forskriftsregler gitt med hjemmel i lov provisoriske anordninger Eks.: Gjennomføringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1373 (2001) etter terroranslaget 11. september 2001 Husk: En lovregel (i motsetning til en lovtekst) er et produkt av en tolkingsprosess Kravet til lovhjemmel kan være oppfylt selv om det aktuelle tolkingsresultatet et stykke på vei bygger på andre rettskildefaktorer enn loven selv Hvor klar må hjemmelen være? Jo mer inngripende tiltak det er tale om, desto klarere må hjemmelen være Rt. 1995 s. 530: Jeg antar, med bakgrunn i teori og rettspraksis, at kravet til lovhjemmel må nyanseres blant annet ut fra hvilket område en befinner seg på, arten av inngrepet, hvordan det rammer og hvor tyngende det er overfor den som rammes. Også andre rettskildefaktorer enn loven selv må etter omstendighetene trekkes inn. Hvilke handlinger og beslutninger har hjemmel i lov? Løsningen må bero på en tolking av den aktuelle lovbestemmelsen 4.4 Vilkårslæren Hva er et vilkår? Når kan forvaltningen knytte vilkår til en begunstigende avgjørelse? Når loven selv åpner for det utg.pkt. spm. om lovtolkning Se f.eks. forurensningsloven 16 Forvaltningen har dessuten en viss adgang til å knytte vilkår til en avgjørelse når den har såkalt diskresjonær kompetanse Er derimot kompetansegrunnlaget lovbundet, kan det ikke settes vilkår, jf. lex superior-prinsippet
Adgangen til å sette vilkår kan rettslig sett forankres i det aktuelle kompetansegrunnlaget Når forvaltningen kan gjøre det mer (f.eks. å avslå en søknad), må den også kunne gjøre det mindre (å innvilge den på visse vilkår) Alternativ synsmåte: Reelle hensyn Hvilke grenser gjelder (nærmere betingelser)? Vilkåret må ha saklig sammenheng med begunstigelsen, og ikke være uforholdsmessig tyngende I tillegg kan loven selv eller annen lovgivning sette grenser Betydningen av vilkårslæren når hjemmelen er lovfestet. 4.5 Skjønnet og dets grenser Det finnes to hovedgrupper av kompetansegrunnlag: 1. Lovbunden kompetanse (utlendl. 17) Loven gir kompetanse, men bestemmer samtidig hvordan kompetansen skal brukes Å treffe slike vedtak er ren rettsanvendelse (som normalt kan prøves av domstolene): lovtolking bevisbedømmelse subsumsjon 2. Diskresjonær kompetanse (tolloven 12) Loven gir kompetanse, men overlater til forvaltningens frie skjønn å avgjøre hvordan kompetansen skal brukes, innenfor lovens ramme Å treffe slike vedtak er dels rettsanvendelse (som normalt kan prøves av domstolene), og dels skjønnsutøvelse (som i utgangspunktet ikke kan prøves av domstolene) I slike tilfeller må du skille de ulike delene av vedtaket fra hverandre Domstolenes prøvelsesrett av forvaltningsavgjørelser: -Hva menes med fritt skjønn? -Hvilke sider kan domstolene prøve: Kan alltid prøve faktum, saksbehandlingen, generell lovtolkning, myndighetsmisbruk. Hva med subsumsjonen (spesiell tolkning)? Hovedregel: Naturfredningsdommen Rt. 1995 s. 1427: Hovedregel full prøving unntak må særskilt begrunnes. Hva kan begrunnelsen gå ut på? Det frie skjønnet er aldri helt fritt:
Utenforliggende hensyn Løsningen beror på en tolking av loven Hensynene kan være særskilt oppregnet Lovens formål kan gi holdepunkter, men husk at også nøytrale hensyn kan være lovlige I mangel av andre rettskilder, må man falle tilbake på ulike tolkingspresumsjoner som er vokst frem i praksis Formål ivaretatt i andre lover. Gjelder et forvaltningsrettslig spesialitetsprinsipp? Prinsippene om usaklig og urimelig forskjellsbehandling Sterkt urimelige avgjørelser 4.6 Ugyldighet Tre kategorier av ugyldighetsgrunner: Materielle feil: Feil ved rettsanvendelsen Feil ved skjønnsutøvelsen Prosessuelle feil: Saksbehandlingen er ikke i samsvar med lovfestede krav i forvaltningsloven eller i særlovgivningen ulovfestede krav Personelle feil: Vedtaket ble truffet av feil organ Vedtaket ble truffet av rett organ, men av feil person Når er et vedtak ugyldig pga. materielle feil? 1) Feil ved rettsanvendelsen Aktuelt der Tollvesenet ønsker å kontrollere en person som befinner seg andre steder og under andre forhold enn dem loven nevner Feilen kan gjelde tolkingen bevisbedømmelsen subsumsjonen I slike tilfeller vil vedtaket bli ugyldig dersom det har fått et ulovlig innhold. Er innholdet lovlig, bør nok spørsmålet om ugyldighet i stedet løses etter de samme regler som gjelder for skjønnsutøvelsesfeil 2)Feil ved skjønnsutøvelsen (faktiske eller rettslige) Aktuelt der forvaltningen legger vekt på utenforliggende hensyn ved vurderingen av om en søknad skal innvilges I slike tilfeller må løsningen bero på en helhetsvurdering Det avgjørende blir her
om feilen er så vesentlig at den kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold (se Rt. 1960 s. 1374 om den uheldige drosjeeieren) om ugyldighet vil være til gunst eller skade om partene har medvirket til feilen, og om parten i tilfelle kan lastes for det Når er et vedtak ugyldig pga. saksbehandlingsfeil? Utgangspunkt i 41 Vedtaket er gyldig på tross av feilen dersom det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold Husk at bestemmelsen bare sier noe om når et vedtak er gyldig den kan ikke tolkes antitetisk (men kan derimot anvendes analogisk) Hvilke momenter kan være relevante ved vurderingen? Hva slags feil er begått, og hvor grov er den? Sakens art og skjønnets karakter Skal flere feil vurderes hver for seg, eller kan de ses i sammenheng? Feilene kan ikke kumuleres direkte, men kan ses i sammenheng, jf. Graver s. 495 Dersom vedtaket ikke er gyldig etter 41, må spørsmålet om vedtaket er ugyldig løses på bakgrunn av ulovfestet rett Beviskravet: Vedtaket vil normalt kunne bli ugyldig dersom det er en ikke fjerntliggende mulighet for at feilen kan ha virket inn på vedtaket I tillegg må det foretas en helhetsvurdering av om ugyldighet vil være til gunst eller skade for parten sakens utfall graden av innrettelse hvor lang tid som har gått om parten er å bebreide for det som har skjedd Når er et vedtak ugyldig pga. personelle feil? Vedtaket kan bli ugyldig dersom feilen kan ha øvet innflytelse på avgjørelsens innhold E/S s. 427-428 begrunner ikke standpunktet, mens Boe s. 834 anvender "prinsippet i 41" analogisk Skill mellom ulike typer av personelle feil Overordnet organ Det skal mye til før vedtaket blir ugyldig Sideordnet organ Det skal mindre til før vedtaket blir ugyldig Underordnet organ
Vedtaket vil normalt være ugyldig 4.7 Kort om erstatning For at ansvar skal inntre, må det foreligge et ansvarsgrunnlag, den skadelidte må være påført et økonomisk tap, og det må foreligge årsakssammenheng mellom den erstatningsbetingende handlingen eller beslutningen og tapet Mulige ansvarsgrunnlag: Arbeidsgiveransvar, jf. 2-1 For at det skal bli tale om noe ansvar på dette grunnlaget, må myndighetsutøvelsen være rettsstridig, for lovlige tiltak er normalt ikke erstatningsbetingende Et gyldig vedtak vil dermed ikke i seg selv utløse krav på erstatning, jf. Rt. 1992 s. 453 Kravet til årsakssammenheng vil innebære at det normalt heller ikke vil være erstatningsbetingende å begå feil som ikke leder til at vedtaket blir ugyldig Et ugyldig vedtak kan derimot utløse krav på erstatning, men bare der ugyldigheten springer ut av forsettlige eller uaktsomme forhold Objektivt ansvar? Det gjelder antakelig ikke noen alminnelig regel om objektivt ansvar for ugyldige vedtak I Rt. 1972 s. 578 (Randaberg) og Rt. 1999 s. 1273 forutsettes det at kommuner ikke er objektivt ansvarlige Når det gjelder staten, er rettsstillingen mer uklar I Rt. 2005 s. 416 ble staten pålagt et rent objektivt ansvar etter et uhjemlet tilbakekall av en advokatbevilling i pønalt øyemed