PROSJEKTPRESENTASJON. 'Salt stimulert og aldrende smolt: Kompromiterer vi post-smoltens velferd i norsk lakseoppdrett?' Even H.

Like dokumenter
Smoltkvalitet - mer enn bare 30 dager i sjøen

Vil sedasjon av smolt ved håndtering og flytting bedre velferden? Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Protokoller for produksjon av post-smolt i RAS - betydning for prestasjon i RAS og i sjøfasen

TIDLIG KRØKES SMOLTIFISERING OG PRESTASJON PÅ SJØ LOFOTSEMINARET 2019

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Effekter av PRV-infeksjon på robusthet hos laks mer enn HSMB?

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Optimalisert Postsmolt Produksjon (NFR-OPP)

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Ørret og laks ikke ett fett?

Lysstyring av laksesmolt; Effekter på vekst og litt til..

Det arvelige grunnlaget for smoltifisering hos oppdrettslaks og villaks - en grunnleggende studie

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Sigurd Handeland. Senior forsker. Prof II

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Hybridar av laks og aurekva veit vi om sjøtoleranse og marin atferd? ved Henning Andre Urke (NIVA)

Lys og temperatur og litt til. Tom Hansen

Full fart fra start eller første mann til mål

Optimalisert Postsmolt Produksjon (OPP)

Modul nr Klar for havet

Postsmolt D: Grenseverdier og fysiologiske effekter av karbondioksid på postsmolt av Atlantisk laks (Salmo salar L)

Vaksinasjonsstrategi for reduserte bivirkninger

BIOMAR PRODUKTKATALOG 2014 SMARTFEED. Vi bygger en. - som yter mer. Et komplett utvalg biofunksjonelle fôr

Status Midt Sjømat Norge NCE Aquatech Cluster JOHN HARALD PETTERSEN ANALYST MANAGER CARGILL AQUA NUTRITION

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

Betydning av smoltkvalitet for sårutvikling

Færøyene 29. Februar 2008 PRODUKSJONSOPTIMALISERING I SJØFASEN

Smoltkvalitet og prestasjon i sjø. Grete Bæverfjord AKVAFORSK Sunndalsøra

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Betydning av varighet på kort dags (vinter) behandling på parr-smolt transformasjon og vekst etter sjøsetting hos Atlantisk laks.

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

Modul nr Klar for havet

Modul nr Klar for havet

Modul nr Klar for havet

Premisser for merdteknologi lytter vi til "brukerens" krav til vannstrøm for god vekst og velferd på eksponerte lokaliteter?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

KJØNNSMODNING - ARV OG MILJØ. TekSet 12. Februar 2019 RUDI RIPMAN SEIM

RSSGUHWWÃDYÃODNVHILVNÃ

PRODUKSJONSERFARING MED SUPERSMOLT I SETTEFISK OG MATFISKANLEGG 2006 og 2007

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Triploidisering et bidrag til bærekraftig lakseproduksjon? Arne Storset, Gunnar Hille, Sven Arild Korsvoll Aqua Gen AS

Rapport. Effekt av sedasjon med Aqui-S under ferskvannsbehandling

FHF-prosjekter på fiskehelse og sykdomsforebygging i settefiskfasen

Fiskevelferd 2.0: Hva kan slimhinnene fortelle oss?

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

O-fag. Atle Fiskå Nytt RAS anlegg

Sedasjon av smolt - SMOLTSED Faglig sluttrapport

Ernæring for store og små. Aqua Training Settefisk, Gran Canaria, Oktober 2017 Roar Sandvik

VÅR FELLES OPPSKRIFT FOR SUKSESS. Naturens egen ingrediens for god fiskehelse og kvalitet PRODUS AQUA AS

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

NRS Triploid-Prosjekt

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

Riktig bruk av sjøvann

Utsett av laks ved lave sjøtemperaturer

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

NYHETER. focus viral / primo. Et komplett og spesifikt utvalg av smarte fôr

Vintersår hos Atlantisk laks

Produksjon av høstsmolt av røye (Salvelinus alpinus L.)

Årsaker til pustebesvær

Lysstyring - kjønnsmodning laks og torsk

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

Rask, rød laks. Anne Vik Mariussen

Fiskevelferd i RAS: Effekt av vannhastighet, tetthet og temperatur

Produksjon av steril triploid laks en tilstrekkelig moden teknologi for «grønne konsesjoner»? Arne Storset, Aqua Gen AS

VEKSTMØNSTER HOS LAKSEPAR - STYRING OG KONSEKVENSER

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Robust laksesmolt i norsk settefiskproduksjon

9HNVWP QVWHUÃRJÃGYHUJKDQQPRGQLQJÃ

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Hvordan håndtere stor post-smolt for å oppnå best mulig overlevelse og vekst etter utsett i sjø?

Atlantic konseptet - kan oppdrett bli med oljebransjen offshore?

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Veksthormon og kortisol stimulerer sjøvannstoleranse hos både anadrom og ikke-anadrom røye (Salvelinus alpinus)

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Screening, rett for noen hvem har rett?

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Lys, miljø og kjønnsmodning

Gode driftsrutiner reduserer tapet. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Dato: Totalt antall sider: 81

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Økende kunnskap om lukkede anlegg for produksjon av Atlantisk laks

FHF prosjekt #900558:( ) Økt utnyttelse av fosfor fra marine biprodukt

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Transkript:

PROSJEKTPRESENTASJON 'Salt stimulert og aldrende smolt: Kompromiterer vi post-smoltens velferd i norsk lakseoppdrett?' Even H. Jørgensen

Samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet, CCMAR (Portugal), oppdrettsselskapet Cermac og fôrprodusenten Skretting. Finansiert av FHF Even H Jørgensen David Hazlerigg Anja Striberny (post-doc) Saravanan Subramanian Juan Fuentes Marco A. Campinho PhD studentene Pasqualina Gaetano og Vilma Duarte Sven Martin Jørgensen

HVA ER STATUS I OPPDRETTSNÆRINGEN? Større og større smolt Resirkuleringsanlegg Utfordringer knyttet til lysstimulering

SUPERSMOLTKONSEPTET Basulto, S. 1976. Induced saltwater tolerance in connection with inorganic salts in the feeding of Atlantic salmon (Salmo salar L.). Aquaculture, 8 (45-55). Brukte fôr tilsatt en blanding av salter: NaCl, MgSO 4, MgCl 2, CaCl 2, KCl, NaHCO 3 A: Ingen tilsetning, B: 4 % tilsetning D: 12 % tilsetning

SUPERSMOLTKONSEPTET Salmar, Senja. Bare diettstimulering 20 mill. smolt/år En diettbasert stimulering av smoltifiseringen, hvor fôret er tilsatt en saltmix og en gitt mengde fritt tryptofan (aminosyre). Kan gjennomføres uten bruk av lysstimulering.

FORSØK 2018 Skretting produserte et forsøksfôr som var identisk med STIMs 'Supersmolt Feed Only', og et kontrollfôr som ikke inneholdt de tilsetninger som inngår i forsøksfôret Havbruksstasjonen i Tromsø

Daglengde (timer) 2018 FORSØKET (40 og 130 grams fisk ved start) 10 12 o C 7 o C 24 Ferskvann 6 uker 6 uker LL-SP-LL kontroll Sjøvann 8 uker 0/24 LL-LL-LL + diett 0/24 LL-SP-LL + diett 0/24 LL-LL-LL kontroll 0 T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 Feb. Preparatoriske endringer Juli Prestasjon i sjøvann LL = kontinuerlig lys SP = kort dag

2018 FORSØKET Egg fra AquaGen 1400 fisk i gruppen små fisk og 1000 fisk i gruppen stor fisk. Hver forsøksgruppe inneholdt 20 individmerkede fisk (40 fra hver behandling) som ble veid og lengdemålt gjennom hele forsøket. Ved hvert prøvetakingstidspunkt ble 10 fisk/behandlingsgruppe (5 fra hver duplikat) avlivet for måling av sølvfarging og prøver fra gjelle (Na+,K+ATPase α1a og 1b) og tarm (elektrofysiologi/transkriptomikk). 10 fisk fra hver behandlingsguppe ble deretter satt over i 33 ppt sjøvann i 24 timer, for analyse av plasma osmolalitet. Til slutt ble 50 fisk fra hver behandlingsgruppe (inklusive individmerkede) overført til sjøvann i 2 mnd.

RESULTATER FERSKVANN: tilvekst Små fisk Stor fisk Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Kort dag = redusert tilvekst Tilbake til lang dag = lengdevekst og fettmobilisering Diett gir noe redusert tilvekst

RESULTATER FERSKVANN: Kondisjonsfaktor Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Tilbake til lang dag = redusert kondisjonsfaktor = viktig smoltkriterium

RESULTATER FERSKVANN: Kroppsvekt Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Betydelig lavere vekt i lysstyrte grupper enn i de som ikke var lysstyrt ved slutten av ferskvannsfasen Noe redusert vekt på den store fisken som ble gitt diett

RESULTATER FERSKVANN: Na +,K + -ATPase α1a uttrykk Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Alle behandlingsgruppene, inklusive ubehandlet kontoll, hadde tilsynelatende utviklet en sjøtilpasset gjelle

RESULTATER FERSKVANN: Sjøvannstester Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Betydelig positiv effekt av diett på utvikling av sjøvannstoleranse i ferskvannsfasen God sjøvannstoleranse hos alle behandlingsgruppene 7 dager etter sjøsetting

RESULTATER FERSKVANN: Sølvfarging T1 Diett Lys T2 T3 Hvem var lys- og hvem var diettstimulert?

RESULTATER, SJØVANN Lys + diettstimulering Kun lysstyrt Kun diett Ubehandlet kontroll Lavt fôrinntak i ubehandlet kontroll Forbausende likt i diettstimulert og lysstimulert Høyest i kombinajonen diett- og lysstimulert

RESULTATER SJØVANN: Fôrutnyttelse Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Forbausende lik fôrutnyttelse, med unntak av ubehandlet kontroll, stor fisk

RESULTATER SJØVANN: Tilvekst Kont. lys - diett Kont. lys + diett Lysbehandling - diett Lysbehandling + diett Sjøvann Sjøvann Tilvekstdata reflekterer forskjellene i fôrinntak, fôrutnyttelse lik

KONKLUSJONER Lakseunger holdt på kontinuerlig lys kan utvikle god sjøvannstoleranse, men de vokser dårlig etter sjøsetting. En ekte smoltutvikling ses bare ved lysstimulering. Diettstimulering gir ikke en ekte smolt, men de oppviser like god tilvekst etter sjøsetting som de som er lysstimulert. Kombinasjonen av lys- og diettstimulering gir den beste tilveksten etter sjøsetting, noe som sannsynligvis reflekter at disse to metodene har separate virkningsmekanismer.

MASTEROPPGAVER

SMITTEFORSØKET 2018 KONKLUSJON Ingen forskjeller mellom lysstimulert og diettstimulert (uten lysbehandling) fisk på immunstatus før sjøutsett, og dødelighet etter ILA smitte i sjøfasen.

FORSØK 2019 To grupper, diettstimulert og lysstimulert Hensikt: Studere mekanismer utløst av henholdsvis diett- og lysstimulering Vekt v/start smoltifisering 45 gram Analyser: Blod: Veksthormon og kortisol Hjerne: Appetittregulatorer (++) Lever: Leptin og energistatus Mage: Ghrelin Tarm: CCK, PYY, mikrobiota Gjelle: NKA aktivitet/isoformer, chip-gener

Plasma osmolality [mosm/kg] Etter 1 dag på SP Start diettbehandling FORSØK 2019: Foreløpige resultater 400 390 Light treatment Dietary treatment 380 370 SP-LL 360 350 LL 340 330 LL 320 310 300 T1 T2 T3 Sampling God sjøvannstoleranse allerede ved start av forsøket Bedre sjøvannstoleranse hos diettbehandlet fisk

K SGR (% BM day 1) Diett FORSØK 2019: Foreløpige resultater 1,80 1,60 1,40 1,20 LL SP SP Light treatment Sjø Redusert tilvekst ved eksponering til kort dag 1,00 0,80 Kraftig redusert tilvekst på diettfôr 0,60 0,40 Lik tilvekst etter overføring til sjø 0,20 0,00 T1- T2 T2- T3 T3- T5 Sampling Kraftig redusert K faktor etter SP-LL Lysgruppa beholder lav K- faktor etter 2 mnd. i sjø 1,42 1,39 1,36 1,33 1,30 1,27 1,24 1,21 1,18 1,15 Light treatment T1 T2 T3 T5 Sampling

KONKLUSJON Diettbehandlingen virker Hvordan den virker, sammenlignet med lysbehandling, vites ikke ennå

ACKNOWLEDGEMENT Sven Martin Jørgensen