Veiledning om UV-tørking i billakkeringsverksteder Utarbeidet av Alpha Consult AS i samarbeid med Statens Strålevern på oppdrag fra billakkleverandørene i Norge.
2
Forord Tørking av lakkprodukter med UV-bestråling, også kalt UV-tørking, er på vei inn i billakkeringsbransjen. Foreløpig er teknologien kun egnet for små flater. I fremtiden forventes det at også større flater skal kunne tørkes ved UV-bestråling. Det forventes også at utvalget produkter som kan tørkes ved UV-bestråling vil øke vesentlig. All bruk av lakkprodukter kan medføre fare. Ved UV-tørking reduseres noen av de tradisjonelle faremomenter. Løsemiddelbruken reduseres for eksempel dramatisk. Andre og nye faremomenter kommer imidlertid til til. Hensikten med denne veiledningen er å sikre et best mulig arbeidsmiljø slik at farer unngås. Veiledningen er utarbeidet for å gi billakkerere, verkstedledere og verkstedeiere informasjon om prinsippene bak UV-tørking, hvilke farer slik tørking medfører og hvorledes en skal innrette arbeidet slik at farer unngås. Veiledningen gir videre en oversikt over de lover og forskrifter som gjelder ved UV-tørking av billakkprodukter. Den er forelagt Statens Strålevern for gjennomsyn og korrigert i henhold til deres kommentarer. Veiledningen er utarbeidet av Alpha Consult, Bjørn G. Larsen på oppdrag fra de norske billakkleverandørene Akzo Nobel Car Refinishes AB, BASF Coatings Services AB, DuPont Performance Coatings Norge AS og PPG Scandinavia. Bilder er stilt til disposisjon fra disse lakkleverandørene. Mars 2006 Alpha Consult AS, Bjørn G. Larsen 3
Innholdsfortegnelse Side 1. Hva er UV-stråling.. 5 2. Helseeffekter av UV-stråling.. 7 2.1.Akutte effekter på huden...... 7 2.2 Akutte effekter på øyet. 7 2.3 Langtidseffekter på huden... 7 2.4 Langtidseffekter på øyet.. 8 3. UV-tørking av billakkprodukter.. 9 3.1 Bruksområder for UV-stråling. 9 3.2 UV-tørking av billakkprodukter... 9 4. UV-tørkeapparater... 11 5. Aktuelle lover og forskrifter.... 12 5.1 Strålevernforskriften.. 12 5.2 Kjemikalieforskriften. 144 6. Sikre arbeidsmetoder ved bruk av UV-tørking. 15 6.1 Opplæring og informasjon. 15 6.2 Riktig bruk av utstyret... 15 6.3 Vedlikehold og ettersyn av utstyret.. 15 6.4 Farene ved UV-stråling. 15 6.5 Verneutstyr og bruk av verneutstyr... 16 6.6 Høy spenning. 16 6.7 Varme flater.. 16 6.8 Brann- og eksplosjonsfare. 17 7. Sjekkliste/risikoanalyse ved bruk av UV-tørking... 18 8. Referanser... 19 4
1. Hva er UV-stråling Forenklet kan vi si at UV-stråling er en del av sollyset vi ikke kan se. Sollys er elektromagnetisk stråling. Sender vi sollys gjennom et prisme splittes lyset opp i forskjellige farger. Det er for eksempel det som skjer når det oppstår en regnbue. De forskjellige fargene skyldes at sollyset inneholder stråling med forskjellige bølgelengder. I den øvre del av spekteret, dvs. den delen som har størst bølgelengde finner vi rødt lys. Stråling med større bølgelengde enn rødt lys kaller vi infrarød stråling (IR-stråling). IR-stråling er mye brukt til tørking av billakkprodukter. Mikrobølger og radio- og TV-bølger har enda større bølgelengder enn IR-strålingen. I den nedre enden av det synlige spekteret finner vi fiolett lys. Stråling med anda mindre bølgelengder enn fiolett lys kaller vi ultrafiolett stråling eller UV-stråling. Generelt kan vi si at jo mindre bølgelengde strålingen har, jo mer energi inneholder den. I figur 1 nedenfor ser vi inndelingen av det elektromagnetiske spektrum slik det er forklart ovenfor. Fig.1 Det elektromagnetiske spektrum UV-stråling deles gjerne opp i tre forskjellige typer etter bølgelengden. UVA-stråling har bølgelengder som ligger tettest opp til synlig lys (bølgelengdeområde 320-400 nm). UVB-stråling har enda kortere bølgelengder (280-320 nm), mens UVC-stråling har korteste bølgelengder (100-280 nm). Figur 2 illustrerer dette. 5
Figur 2 De forskjellige typer UV-stråling Solen er den viktigste kilden til UV-stråling, men slik stråling kan også komme fra forskjellige kunstige kilder. UV-kilder benyttes på mange områder i kosmetisk, medisinsk og industriell sammenheng. UV-stråling kan også opptre som uønsket tilleggseffekt som f.eks. ved sveising. 6
2 Helseeffekter av UV-stråling Mulige helseeffekter som kan oppstå av UV-bestråling er avhengig av bestrålingstid, strålingens intensitet og strålingens bølgelengde. 2.1 Akutte effekter på huden UV-stråling har effekt på huden. Hva slags effekt den har er avhengig av hudtype. Vi vet for eksempel at noen tåler soling bedre enn andre. Solforbrenning er den vanligste effekten av UV-stråling på huden. UV-stråling kan også føre til en fortykkelse av overhuden. Mer eller mindre kontinuerlig bestråling kan føre til at denne fortykkelsen blir varig. Noen mennesker får soleksem ved soling. Dette kan være en allergisk reaksjon, men det er uvisst hva som utløser den. Den beste måten å unngå slikt eksem på er å holde seg unna soling og stråling fra kunstige UV-kilder. UV-stråling kan også ha effekt på immunsystemet. Visse typer immunrespons kan bli svekket. UV-stråling kan også aktivere virus som herpes, simplex (munnsår) og HIV. 2.2 Akutte effekter på øyet Øyet er det organet hvor UV-stråling og synlig lys trenger lengst inn. UVB- og UVC-stråling absorberes i hornhinnen. Denne absorpsjonen kan skade hornhinnen og gi akutteffekter som hornhinne- og bindehinnebetennelse. Snøblindhet er en slik betennelse. Du må derfor aldri se direkte mot UV-lyset. 2.3 Langtidseffekter på huden Hudkreft er den alvorligste langtidseffekten av UV-stråling. Føflekkreft er den farligste av hudkrefttypene. Tidligere trodde man at det var UVB-stråling som forårsaket denne krefttypen. Senere forskning tyder på at UVA-stråling også kan spille en rolle. Også andre typer hudkreft kan forårsakes av UV-stråling. 7
2.4 Langtidseffekter på øyet UVA-stråling absorberes delvis i linsen. Der kan medføre langtidseffekter som fordunkling av linsen og utvikling av grå stær. Fig. 3 UV-strålimg kan ha både akutte - og langtidseffekter på øyet 8
UV-tørking av billakkprodukter 3.1 Bruksområder for UV-stråling I dagliglivet benyttes UV-stråling på en rekke områder. Vi vet at UV-stråling dreper bakterier. Derfor brukes UV-stråling til sterilisering av luft og overflater og til behandling av drikkevann. UV-stråling har i mange år blitt brukt til herding av plast, lakk, trykkfarge og lim. Herdetidene er meget korte. Fra noen sekunder og opp til 2-3 minutter. De fleste av oss har erfaring med UVherding fra besøk hos tannlegen. Dagens plastfyllinger herdes ved hjelp av UV-stråling i meget små doser. 3.2 Billakkprodukter UV-herdbare billakkprodukter tørker på en helt annen måte enn vanlige billakkprodukter. Rene UV-produktene er så godt som løsemiddelfrie. Følgelig er det ingen løsemidler som avdamper i en tørkeprosess. Det tilsettes ingen herdekomponent før bruk og de tørker ikke ved opptak av oksygen fra luften. Andre UV-produkter tilsettes herder/katalysator/tynner før påføring. Etter en kort avluftningstid tørkes de ved UV-bestråling. UV-herdbare lakkprodukter inneholder en spesiell type molekyler som kalles fotoinitiatorer. Du kan tenke deg disse molekylene som herdermolekylene som er sperret inne slik at de ikke kan reagere med de andre komponentene i lakken. Ved UV-bestråling slippes disse herdermolekylene fri slik at de kan reagere kjemisk med de andre komponentene i lakkproduktet. Reaksjonene går fort, og etter et par minutter er lakkfilmen gjennomtørr. Ved bruk av UV-bestråling til tørking er det en del viktige ting du må huske på: 1. Vanlige billakkprodukter kan ikke tørkes ved UV-bestråling. 2. UV-herdbare billakkprodukter vil bare tørke ved UVbestråling. Hvis de ikke bestråles vil de ikke tørke uansett temperatur. 9
3. Kun lakkflater som er bestrålt vil tørke. Unngår du å bestråle deler av flaten vil den ikke tørke. 4. Er lakkfilmen for tykk eller bestrålingen utilstrekkelig vil det underste sjiktet fortsatt være vått. Overflaten lukkes ved bestråling. På denne måten hindres tørring av det underliggende sjikt. 5. Husk at UV-stråling kan skade plastdetaljer, glass og tettingslister. 6. Vær særlig oppmerksom på at UV-stråling kan antenne løsemiddeldamper og bensindamp og forårsake eksplosjoner. Når det gjelde praktisk bruk av UV-produkter viser vi til den enkelte leverandørs bruksanvisninger og tekniske datablader. Det er viktig at disse følges for at du skal få et godt resultat. Fig. 4 Tørking av fyller ved UV-bestråling 10
4. UV-tørkeapparater De benyttes forskjellige typer apparater ved UV-tørking av lakkprodukter. For tørking av billakkprodukter finnes det pr. i dag kun mindre apparater på markedet. Det legger begrensninger på størrelsen på de flater som kan tørkes. Ved videre utvikling av teknologien ser man for seg større apparater/installasjoner slik at større flater kan tørkes. Du skal være oppmerksom på at et UV-tørkeapparat arbeider med spenninger opp til 900-1000 volt. Husk også at overflatetemperaturen på deler av et UV-tørkeapparat kan bli meget høy. Riktig bruk av apparatet er derfor spesielt viktig. Alle UV-tørkeapparater skal levers med en fullstendig bruks- og vedlikeholdsanvisning. Sett deg nøye inn i denne før du tar apparatet i bruk. De formelle krav når det gjelder strålingsrisiko ved bruk av UVtørkeapparater finner vi i strålvernforskriften (se pkt. 5 nedenunder). UV-tørkeapparater vil også være underlagt andre regler og normer for eksempel med hensyn på el-sikkerhet. Fig.5 UV.tørkeapparat til bruk i billakkering 11
5. Aktuelle lover og forskrifter Ved arbeid med UV-herdbare billakkprodukter gjelder de samme lover og regler som ved arbeid med andre typer billakkprodukter. UV-stråling er såkalt ikke-ioniserende stråling. Reglene for bruk av slik stråling finner vi i Lov om strålevern og bruk av stråling og Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften). Statens strålevern er tilsynsmyndighet for dette lovverket. 5.1 Strålevernforskriften Noen av paragrafene i Strålevernforskriften er relevante ved bruk av UV-stråling i billakkeringsverksteder. Vi skal se litt nærmere på disse: 7. Kompetanse, instrukser og prosedyrer Virksomheter skal sikre at ansatte og andre tilknyttede personer som installerer eller arbeider med strålekilder, eller som kan bli eksponert for stråling, skal ha tilstrekkelig kompetanse innen strålevern og sikker bruk av strålekilder og måle- og verneutstyr. Virksomheten skal utarbeide skriftlige instrukser og arbeidsprosedyrer som sikrer et forsvarlig strålevern og forhindrer at personer kan eksponeres for nivåer som overskrider grenseverdier etter gjeldende standarder eller internasjonale retningslinjer. Denne paragrafen stiller krav om opplæring, skriftlig instrukser og sikre arbeidsprosedyrer. Vi ser nærmere på dette i kap.6. Sikre arbeidsmetoder ved bruk av UV-tørking og kap.7 Sjekkliste / risikoanalyse ved bruk av UV-tørking. I bruksanvisningen for UVtørkeutstyret vil du også finne råd og informasjon og riktig bruk og vedlikehold av utstyret. Alle som skal bruke UV-tørkeutstyr i verkstedet skal gjennomgå bruksanvisning for apparatet og denne veiledningen før de tar utstyret i bruk. De formelle krav til konstruksjon av UV-tørreapparater finner vi i strålevernforskriften. 12
12. Krav til apparatur Strålekilder skal være konstruert slik at risiko for uhell og uønsket stråleeksponering av brukerne og andre personer er så lave som praktisk mulig. Utstyr skal være produsert i henhold til den til enhver tid gjeldende versjon av relevante standarder fra den internasjonale elektrotekniske komité (IEC) og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen (ISO), dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse. Leverandøren av UV-tørkeapparater plikter å påse at de tilfredsstiller de krav som til enhver tid gjelder. De skal også sørge for å inneha den nødvendige dokumentasjon for dette. 9. Risikovurdering, fysisk sikring og beredskapsplikt Virksomheter som planlegger å bruke eller håndtere strålekilder, skal foreta en vurdering av de risikomomenter som er forbundet med bruken av stråling. Viser vurderingen at det finnes en risiko for ansatte, andre personer eller miljø, eller at strålekilder kan komme på avveie, skal virksomheten: a) Foreta alle rimelige praktiske tiltak for å unngå eller redusere sannsynligheten for slike hendelser. b) Sikre de radioaktive kilder mot tyveri, sabotasje, brann og vannskade. c) G de ansatte nødvendig informasjon og opplæring samt nødvendig verneutstyr for å begrense eksponeringen for stråling ved slike hendelser. d) Utarbeide beredskapsplaner som beskriver tiltak for å stanse, begrense og fjerne utslipp, tiltak for å begrense stråledoser og andre tiltak for å redusere konsekvensene av slike hendelser. e) Avholde øvelser. 13
Krav om risikovurdering, fysisk sikring og beredskapsplikt gjelder ikke strålekilder og bruksområder nevnt i vedlegget. Ikke alle delene av denne paragrafen er relevant for bruk av UVstråling i billakkeringsverksteder. For eksempel er et UVtørkeapparat naturligvis ikke en radioaktiv kilde. På samme måte som ved kjemisk helsefare skal det imidlertid gjennomføres en risikovurdering. Med utgangspunkt i denne risikovurderingen skal det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen. De ansatte skal ha nødvendig informasjon og opplæring. Nødvendig verneutstyr skal også stilles til disposisjon. 26. Eksponeringsnivåer All eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse. Denne paragrafen slår fast at all eksponering skal holdes så lavt som praktisk mulig. I praksis betyr det bruk av riktig verneutstyr og sikring mot bestråling av andre som oppholder seg i verkstedlokalet. 5.2 Kjemikalieforskriften Ved bruk av alle typer lakkprodukter gjelder reglene i Kjemikalieforskriften. Du må forholde deg til UV-herdbare lakkprodukter på samme måte som du forholder deg til andre lakkprodukter. 5.3 Lovgivning knyttet til brann- og eksplosjonsfare På noe UV-tørkeutstyr kan overflatetemperaturen bli temmelig høy slik at det kan representere en tennkilde. Ved bruk av UVtørkeapparater må du derfor forholde deg til lover og forskrifter som gjelder brann- og eksplosjonsfare. 14
6. Sikre arbeidsmetoder ved bruk av UV-tørking For å arbeide sikkert med UV-bestråling må det gjennomføres opplæring og etableres gode arbeidsrutiner. I det følgende skal vi ta for oss hvordan du bør legge opp arbeidet ved bruk av UV-bestråling i din bedrift. 6.1 Opplæring og informasjon Alle som arbeider med UV-stråling, eller kan bli eksponert for slik stråling, skal ha nødvendig opplæring og informasjon. Det betyr i praksis at alle som arbeider i verkstedet skal ha slik opplæring. Opplæringen skal omfatte riktig bruk, vedlikehold og ettersyn av UVstråleutstyret samt informasjon om farer og hvordan de kan unngås. 6.2 Riktig bruk av utstyret Alle som skal arbeide med UV-tørkeapparater skal ha opplæring i riktig og sikker bruk av apparatet. Slik opplæring kan foretas av leverandørene eller av andre med tilstrekkelig kunnskap om utstyret. En fullstendig bruks- og vedlikeholdsanvisning på norsk skal leveres sammen med UV-tørkeapparatet. Arbeidsprosedyrer skal legge opp slik at farer unngås for operatør så vel som for andre som befinner seg i verkstedlokalet. 6.3 Vedlikehold og ettersyn av utstyret Bedriften skal utpeke en person som har ansvaret for vedlikehold og ettersyn av UV-tørkeapparatet. Denne personen skal påse at apparatet får det nødvendige vedlikehold og ettersyn i henhold til bruksanvisningen. Alle reparasjoner og inngrep i utstyret skal fortas av autorisert personell slik bruksanvisningen krever. Verkstedets ansatte skal ikke gjøre andre inngrep i utstyret enn det som kan gjøres i henhold til bruks og vedlikeholdsanvisningen. 6.4 Farene ved UV-stråling Alle som arbeider med UV-stråling eller kan bli eksponert for slik stråling skal ha opplæring om farene ved slik stråling og hvordan de 15
kan beskytte seg mot disse farene. Opplæringen kan for eksempel foretas med utgangspunkt i kap.3 i denne veiledningen. 6.5 Verneutstyr og bruk av verneutstyr Alle som arbeider med UV-bestråling skal ha nødvendig verneutstyr. Hud og øyne skal beskyttes fullstendig mot UV-strålingen. Fargede sikkerhetsbriller eller visir med farget glass må alltid benyttes. Det skal alltid benyttes egnede vernehansker og kjeledress med lang arm. Personer som befinner seg inntil 5 meter fra UV-strålekilden må benytte sikkerhetsbriller med farget glass og kledning som dekker huden. Eventuelt kan UV-strålekildenkilden skjermes ved en flyttbar vegg, et skjermbrett eller ved at UV-tørkingen skjer i et eget skjermet område. Fig.6 Mobilt skjermbrett til skjerming mot UV-stråling 6.6 Høy spenning De fleste UV-apparater arbeider med høy spenning. Ved feil på utstyret, ledninger eller kontakter er det fare for elektrisk støt. Påse alltid at utstyret er i orden før det kobles til nettet. 6.7 Varme flater Overflatetemperaturen på deler av utstyret kan bli meget høy. Ved hudkontakt med disse delene er det stor fare for brannskade. 16
6.8 Brann- og eksplosjonsfare På grunn av den høye overflatetemperaturen kan det være stor brann- og eksplosjonsfare. Sørg for at apparatet aldri befinner seg i nærheten av brennbare stoffer eller områder hvor det kan være eksplosive blandinger av løsemidler og luft. Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlige atmosfærer krever at det utarbeides sonekart der det kan oppstå eksplosive blandinger. Sørg for at UVtørkeapparater aldri benyttes innenfor soner. Bruk heller aldri UVtørkeapparater i nærheten av bensinlokk eller andre deler av bilen hvor det kan være bensindamp. Fig.7 Bruk ikke UV-tørkapparater i nærheten av bensinlokk eller andre steder hvor det kan være bensindamp 17
7. Sjekkliste / risikoanalyse ved bruk av UV-tørking Gå gjennom sjekkliste og kryss av for det svaret som er aktuelt for ditt verksted. Hvis svaret på noen av spørsmålene er nei fyller du inn hva slags tiltak som må gjennomføres, ansvarlig person og tidsfrist for når disse skal være gjennomført. Denne sjekklisten skal inngå som en del av ditt internkontrollsystem. Sjekkpunkt 1 Har alle ansatte i verkstedet fått opplæring om UV-stråling og farene ved slik stråling? 2 Har alle som bruker UV-apparatet fått opplæring i riktig bruk av apparatet? 3 Har bedriften en bruks- og vedlikeholdsanvisning for apparatet på norsk? 4 Er det utpekt en ansvarlig for vedlikehold og ettersyn av apparatet? 5 Er det utarbeidet rutiner for vedlikehold og ettersyn? 6 Har bedriften stilt nødvendig verneutstyr til disposisjon for de som bruker apparatet? 7 Har alle brukere fått opplæring i riktig bruk og vedlikehold av verneutstyret? 8 Er det lagt opp arbeidsprosedyrer som sikrer operatør og andre som befinner seg i lokalet mot farer? 9 Er det foretatt tiltak som beskytter andre som befinner seg i lokalet mot stråling? 10 Er det innarbeidet rutiner for kontroll av apparatet hver gang det tas i bruk? 11 Er det foretatt en vurdering av risiko, inkludert risiko for feilbruk og hva det innebærer av eksponering? 12 Er alle ansatte informert om den høye overflatetemperaturen på deler av apparatet? 13 Er det lagt opp rutiner slik at det ikke er brennbart materiale eller eksplosive damper i nærheten når apparatet benyttes? 14 Er alle brukerne informert om farene ved bruk av apparatet i nærheten av bensinlokk eller andre steder det kan være bensindamp? J a N ei Tiltak Ansv. Frist Dato: Underskrift: 18
Referanser Lov om strålevern og bruk av stråling, 12.mai 2000 Forskrift om strålevern og bruk av stråling (Strålevernforskriften), 21.november 2003, nr. 1362 Internkontrollforskriften, 6.desember 1996, nr. 1127 Brann- og eksplosjonsvernloven, 14.juni 2002 Forskrift om brannfarlig vare, 29.juni 2002, nr.744 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, 26.juni 2002, nr.847 Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære, 30.juni 2003, nr.99 Kjemikalieforskriften med tilhørende veiledning, 30 april 2001, nr. 433 Utkast til veiledning for bruk av kortbølget ultrafiolett stråling (UV-C) til sterilisering og overflatebehandling. Statens Strålevern Ultrafiolett stråling, sol og solarier, Statens strålevern hefte 19 Statens strålevern sine nettsider; www.nrpa.no Informasjon og informasjonsmateriell og bilder fra billakkleverandørene. 19
Veiledningen er utarbeidet med økonomisk støtte fra: 20