SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Like dokumenter
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skogbaserte verdikjeder

Situasjonen for skog- og trenæringen. Sett fra skogeierperspektiv. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Administrerende direktør Heidi E.F. Kielland Hønefoss, 15.august 2013

Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand

Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes

Klimautfordringen har gjort betydningen. Skogeiersam virket består av

Biomasse til flytende drivstoff

Skogbruk og klimapolitikk

Deres ref Vår ref Dato 12/

Hvordan kan skogen i innlandet bidra til å løse klimakrisa?

«Infrastruktur avgjørende for skognæringas utvikling og fremtid»

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i skognæringen

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Skog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif

Innspill til Regjeringens arbeid med bioenergistrategien. Åpent høringsmøte 21. november i OED. Cato Kjølstad, daglig leder Norsk Bioenergiforening

Opptak og binding av CO 2 i skogen i Sørum, Produksjon av biobrensel i Sørum Notat fra Skogbrukssjef Harald Egner

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

ALT KAN LAGES AV SKOGEN!

"Gull fra grønne skoger - et skifte til biobaserte produkter"

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Skog og Klimastrategi Buskerud. 24. august 2012

EUs Fornybardirektiv betydning for det norske råstoffmarkedet. Ellen Stenslie, NORSKOG

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

VEIKART FOR GRØNN KONKURRANSEKRAFT

Investeringer, avvirkning og trekapital en kontrafaktisk studie eller. Hvilken avkastning har den nasjonale satsingen på skogkultur gitt?

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Skognæringen i krise hva nå? Skog og Tre Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Melding om kystskogbruket skritt videre

Ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Norsk Skogforum heading

Skogkvelder oktober november Område Skog Rammer for budsjett 2011

Innovasjon Norges muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien

Jostein Byhre Baardsen

skogoffensiven.no facebook.com/skogoffensiven

Klima og skog de store linjene

Industrielle muligheter og rammevilkår , adm direktør Norges Skogeierforbund

Norske Skog Saugbrugs AS

Konferanse om bærekraftig utvikling

Arbeiderpartiets svar til Skogpolitisk utfordring

Skog som biomasseressurs

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

Kystskogbruket, et viktig steg mot et karbonnøytralt samfunn i 2050

Høring NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet

Ellen Hambro, SFT 13. Januar Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Skognæringas rammevilkår. Fagdag for tømmertransport i Trøndelag Stjørdal 24. mars 2014 Gisle Tronstad, Skognæringa i Trøndelag og InnTre

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

Biodrivstoff fra tre ressurser og teknologi. Steffen Mørtvedt Prosjektsjef Treklyngen,Follum Hønefoss Energigården

HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

LITTERATURHUSET 14. OKTOBER 2015

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Norsk skogpolitikk 21

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Klyngeutvikling. som bidrag til styrka konkurransekraft, økt aktivitet og verdiskaping

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Når blir skogen grønn? Benthe E. Løvenskiold

SKOG22 Strategi for å styrke konkurranseevnen i Skognæringa

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Skogens rolle i det. grønne skifte

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Bioenergi status, fremtid og utdanningstilbud

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Leders tale til årsmøtet i Mjøsen Skog SA 8. april 2014

Varme i fremtidens energisystem

Veien til et klimavennlig samfunn

Skogen nok råvare for liten foredling. Olav A. Veum, Styreleder Norges Skogeierforbud

Høringsinnspill opptrappingsplanen for biodrivstoff

Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

SKOG22

Skogeierforbundets synspunkter på Klimakur 2020

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal:

SKOG22 Foreløpige tilrådninger fra faggruppen Bygg. Arbeidsgruppe Bygg Leder Heidi E.F.Kielland

Transkript:

SKOG 22 SKOGINDUSTRIELLE MULIGHETER KAN VI NÅ MÅLENE? KOLA VIKEN, 3. november. Olav Veum Norges Skogeierforbund og AT SKOG

Norges Skogeierforbund Over 36.000 andelseiere Over 80 prosent av all tømmerforsyning i Norge Tilrettelegge for effektiv og bærekraftig utnyttelse av en fornybar ressurs. Bidra til innovasjon og industriutvikling for å øke verdien av vårt råstoff og samlet verdiskaping for samfunnet. 05.11.2015 N O R G ES S K O G EI E

De kumulative utslippene 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 3

Klimameldingen/FN Det avgjørende er å stabilisere de kumulative utslippene Utslippet av karbon kan ikke overstige 800 mrd tonn om vi skal nå 2-gradersmålet. 2/3 er alt sluppet ut. Tiltakene for å få ned utslippene i frem mot 2030 må være skritt på vegen mot å realisere lavutslipps- /nullutslippssamfunnet. 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 4

Fotosyntesen CO 2 + vann + lys = trevirke + oksygen

Skogen - en del av bioøkonomien

SKOG 22 nasjonal strategi for skogbruk og verdiskaping 15 mill årlig avvirkning, firedobling av sektorens omsetningsverdi (43 mrd 180 mrd) Vekst innebærer reduksjon i CO2 utslipp på 9,5 mill tonn, + 3 mill ved økt planting. (53 mill samlet utslipp i Norge hvorav tilvekst allerede binder ca 28 mill tonn CO2) «Skognæringen er en næring basert på fornybare og klimavennlige ressurser, samtidig som den i liten grad er avhengig av subsidier, sier landbruks- og matminister Listhaug Næringen representerer viktig aktivitet i distriktene. Regjeringen ønsker å få mer ut av denne næringen og vil legge til rette for økt avvirkning» 7

SKOG 22 - hovedkonklusjoner Skog- og trenæringen vil ta en nøkkelrolle for å utvikle og realisere det grønne skiftet i Norge Omsetningspotensiale 180 mrd Uttak av minst 15 mill m3 industriell bruk (Skog og Landskap) Co2 - +9,5 mill tonn + 3 mill tonn 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 8

Skog 22 sentrale tiltaksområder Skattesystemet redusere marginalskatten, fjerne gevinstbeskatning ved salg av skog Skogsbilveier investering Industrialisering i byggsektoren gjennom bla. Standardisering og digitale løsninger Livsløpsanalyser i TEK krav (TEK 10, 15 17?) Bærekraftig byggindustri miljødokumentasjon Samarbeid FoU Byggindustri Stabil finanspolitikk valuta og konkurransevilkår Klimapolitikk som hindrer karbonlekasje og innovasjon Generelt økt støtte til innovasjon særlig fokus på virkemidler til pilot/demo Grønt skatte- og avgiftsregime for bioenergi Omsetningspåbud biodrivstoff 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 9

Skogindustrielle muligheter fra fossil til fornybart

BYGG Inn i byen opp i høyden

Nanocellulose i ulike applikasjoner Membraner Medisin

Trefiberbaserte kompositter til det meste

Biobasert energiforsyning

Grønt + blått = sant Karbohydrater og proteiner Fremtidens landbrukssektor og veksten i marin sektor kan ikke baseres på importert soya 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 15

Bioreaffinering 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 16

BIOKARBON Biokarbon er et trekull produsert spesielt for bruk i prosessindustri. Biokarbon er et kjemisk råstoff som fungerer som reduksjonsmiddel eller som karbonkilde. Biokarbon skal fungere i finstemte kjemiske prosesser ved høy temperatur. Biokarbon vil være spesialiserte produkter tilpasset kravspesifikasjoner fra de enkelte kundene. Biokarbon må ikke forveksles med biokull/svartpellets ment for energiproduksjon. Viktig for prosessene er: Riktig reaktivitet Korrekt porøsitet Karbonmengde Liten gassutvikling Lav forurensning Lav fuktighet Høy styrke Korrekt bitstørrelse

Biodrivstoff til lands, til vanns og i luften

Hva er et tre? - 50 % vann - 60 % sagtømmer - Herav ca 45 % flis og spon - Bark - Massevirke - Grener og topper - Av 1 tonn tømmer fra skogen får vi følgende mix: - 500 kg vann (som må tørkes bort) - 200 kg tørrstoff massevirke - 135 kg tørrstoff flis/spon 67 % - 165 kg tørrstoff trelast 33 %

Utfordringer for norsk skognæring

05.11.2015 22

Bioøkonomien som en motor for Norge og skogen som en motor i Bioøkonomien? Gode rammer for FoU på nye industrielle produkter ++ God støtte til industrielle testanlegg gjennom f.eks Miljøteknologifondet Etablering av nasjonale stabile markeder og rammebetingelser som skaper grunnlag for lønnsom ny bærekraftig produksjon Utvikling av eksisterende industrimiljø og etablering av samarbeid med nye. Lønnsom skogproduksjon aktivitetsfremmende tiltak. Skatt, investering i skogkultur, organisering eiendomsstruktur Infrastrukturutbygging for effektivt uttak av råstoff fra skogen privat vei offentlig vei Kapitaltilgang både offentlig og privat : - Mekanismer for å konvertere skogkapital til investeringskapital - Mekanismer for å sikre offentlige strategiske investeringer i eksisterende og ny industri (Investinor, Statskog etc)

Skogen må brukes Vi må plante mer Vi må hogge mer Vi må bruke skogen på nye måter 05.11.2015 NORGES SKOGEIERFORBUND 26

Det grønne skiftet mer enn et ordskifte

Takk for oppmerksomheten Takk for oppmerksomheten! olav.veum@skog.no 05.11.2015 28