Saksmappenr.: 06/6040 Arkivkode: FE- Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 006/07 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 28.02.2007 041/07 Kommunestyret 14.03.2007 TILKNYTNING AV HYTTER TIL KOMMUNALT VANN- OG AVLØPSANLEGG RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Kommunens mål er å legge til rette for helhetlige vann- og avløpsløsninger i hyttefelt. 2. Kommunen engasjerer seg i VA-utbygging i hyttefelt bare når det er aktuelt å legge avløpsledning i samme grøft som graves for å skifte kommunale vannledninger. 3. Det legges inn nødvendige bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område. 4. Planer i rapport Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg, fra Infratech AS datert 15.09.06 legges til grunn for helhetlige VA-løsninger i hyttefelt. Planene kan fravikes dersom andre planer bedre ivaretar helhetlige løsninger. 5. Fram til kommuneplanens arealdel er vedtatt skal vann- og avløpsanlegg i hyttefelt i største mulig grad bygges ut i tråd med pkt. 4. 6. Finansiering av kommunale avløpsledninger til hyttefelt legges fram i forbindelse med strategidokumentet hvert år. 7. Tilknytningsgebyr for campingplasser beregnes som vist i vedlegg 11. 8. Tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett tillates bare på steder der vogner er oppstilt på godkjent campingplass, der eier av campingplass er VAabonnent og vannforbruk blir målt over vannmåler. Med tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett menes også tilknytning til privat ledningsnett som er tilknyttet kommunalt nett. 28.02.2007 Næring-, miljø- og teknikkomiteen Møtebehandling: Erling Kvisvik foreslo:
Pkt 2.: VA-utbygging i hyttefelt endres til VA-utbygging til hyttefelt. Nytt pkt 2. b: Kommunen kan være veileder for å finne fram til fornuftige VA-løsninger til hyttefelt. Det ble foretatt punktvis votering. Rådmannens forslag pkt 1 ble enstemmig anbefalt vedtatt. Det ble så votert alternativt mellom rådmannens forslag pkt. 2 og Erling Kvisviks forslag vedrørende dette pkt. Erling Kvisviks forslag ble enstemmig anbefalt vedtatt. Erling Kvisviks forslag til punkt 2 b ble tatt opp til votering og enstemmig anbefalt vedtatt. De øvrige punktene ble enstemmig anbefalt vedtatt. NMT-006/07 Vedtak: 1. Kommunens mål er å legge til rette for helhetlige vann- og avløpsløsninger i hyttefelt. 2. a: Kommunen engasjerer seg i VA-utbygging til hyttefelt bare når det er aktuelt å legge avløpsledning i samme grøft som graves for å skifte kommunale vannledninger. b: Kommunen kan være veileder for å finne fram til fornuftige VA-løsninger til hyttefelt. 3. Det legges inn nødvendige bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område. 4. Planer i rapport Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg, fra Infratech AS datert 15.09.06 legges til grunn for helhetlige VA-løsninger i hyttefelt. Planene kan fravikes dersom andre planer bedre ivaretar helhetlige løsninger. 5. Fram til kommuneplanens arealdel er vedtatt skal vann- og avløpsanlegg i hyttefelt i største mulig grad bygges ut i tråd med pkt. 4. 6. Finansiering av kommunale avløpsledninger til hyttefelt legges fram i forbindelse med strategidokumentet hvert år. 7. Tilknytningsgebyr for campingplasser beregnes som vist i vedlegg 11. 8. Tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett tillates bare på steder der vogner er oppstilt på godkjent campingplass, der eier av campingplass er VA-abonnent og vannforbruk blir målt over vannmåler. Med tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett menes også tilknytning til privat ledningsnett som er tilknyttet kommunalt nett. 14.03.2007 Kommunestyret Møtebehandling: Næring-, miljø- og teknikkomiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. KST-041/07 Vedtak: 1. Kommunens mål er å legge til rette for helhetlige vann- og avløpsløsninger i hyttefelt. 2. a: Kommunen engasjerer seg i VA-utbygging til hyttefelt bare når det er aktuelt å legge avløpsledning i samme grøft som graves for å skifte kommunale vannledninger. b: Kommunen kan være veileder for å finne fram til fornuftige VA-løsninger til hyttefelt. 3. Det legges inn nødvendige bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område. 4. Planer i rapport Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg, fra Infratech AS datert 15.09.06 legges til grunn for helhetlige VA-løsninger i hyttefelt. Planene kan fravikes dersom andre planer bedre ivaretar helhetlige løsninger. 5. Fram til kommuneplanens arealdel er vedtatt skal vann- og avløpsanlegg i hyttefelt i største mulig grad bygges ut i tråd med pkt. 4.
6. Finansiering av kommunale avløpsledninger til hyttefelt legges fram i forbindelse med strategidokumentet hvert år. 7. Tilknytningsgebyr for campingplasser beregnes som vist i vedlegg 11. 8. Tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett tillates bare på steder der vogner er oppstilt på godkjent campingplass, der eier av campingplass er VA-abonnent og vannforbruk blir målt over vannmåler. Med tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett menes også tilknytning til privat ledningsnett som er tilknyttet kommunalt nett. SAKSBEHANDLER: seksjonsleder Kjetil Fevik SAMMENDRAG: Det er ført fram drikkevann fra kommunalt nett til svært mange hytter i kommunen. De fleste får vann via uisolerte vannledninger som delvis ligger oppå bakken. Avløpsløsningene for hytter er svært varierende. Mange har løsninger som ikke holder mål etter dagens krav. Kommunen har fra 2006 satt i gang økt kontroll med separate avløpsløsninger for å redusere antall forurensende utslipp. I løpet av de siste årene har det blitt en standardhevning på mange hytter. Det er mer vanlig at eierne ønsker bedre komfort med bl.a. innlagt vann og avløp. Administrasjonen har merket økt antall forespørsler om tilknytning til kommunalt VA-nett. På oppdrag fra kommunen har Infratech AS utarbeidet rapporten Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg, datert 15.09.06. Det er her skissert hvordan vann- og avløpsproblematikken kan løses i de ulike hyttefeltene. Rapporten inneholder blant annet aktuelle traseer for et framtidig VA-nett. Det er her lagt vekt på å finne fram til løsninger slik at flest mulig hytter kan knytte seg til. Rådmannen foreslår at kommunen ikke skal engasjere seg sterkt i utbyggingen av vann- og avløpsanlegg i hyttefelt. Der hvor kommunen har vannledninger som skal skiftes ut og det skal graves grøft for å legge ny ledning, er det likevel hensiktsmessig at kommunen engasjerer seg for å få lagt avløpsanlegg i samme trase. Dette vil være en forholdsvis liten ekstrakostnad. Samlet kostnad er i størrelsesorden 4,0 mill. kr (for avløpsanlegget) der det er aktuelt å kombinere utskifting av vannledning med nytt avløpsanlegg. Ut over dette foreslås det at sammenslutninger av hytteeiere eller andre private aktører står for utbygging av VA-nett til hytter. Det er likevel viktig at VA-utbyggingen skjer på en helhetlig måte. Det er ønskelig å unngå at små grupper innen hver hyttefelt bygger sitt VA-nett uten at det blir tilrettelagt for hele feltet. Eksempel på dette kan være at noen hytteeiere nærmest eksisterende kommunalt nett bygger sitt nett med for små dimensjoner til at bakenforliggende hytter kan bruke samme ledninger. Dette kan medføre at andre hytter i feltet får en dyrere løsning enn nødvendig eller at tiltaket blir for dyrt til å kunne gjennomføres. Ved å legge inn bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel vil kommunen kunne sikre at det blir gjennomført en helhetlig VA-utbygging i hvert hyttefelt/område. Alle utbyggere får krav om å lage en helhetlig plan for hele hyttefeltet/området med tanke på dimensjoner og muligheter/rettigheter for andre hytteeiere til senere å koble seg på. HANDLINGSROM: KOU 2005:3 Vann og avløp 2006 2009. Kommunestyrets vedtak pkt. 3: Kommunalt vann og avløp til hyttefelt blir vurdert i egen utredning. Utredningen bør være fullført innen utgangen av 2006. Forurensningsloven med tilhørende forskrifter.
MILJØFAKTORER: Larvik kommune har en unik kystlinje med et rikt dyre- og planteliv og mange muligheter for bading, fiske og rekreasjon for kommunens innbyggere, hytteturister og andre besøkende. God kontroll på forurensing langs kysten bidrar til å sikre god kvalitet på vannforekomstene. FAKTISKE OPPLYSNINGER: Bakgrunn Utviklingen i løpet av de siste årene viser at mange ønsker økt komfort på hyttene sine. Flere og flere ønsker innlagt vann og avløp på hytta. Det finnes ca. 4.200 hytter i Larvik. 2.550 hytter er tilknyttet kommunal vannforsyning og har lagt vann inn i hytta. I tillegg har 630 hytter ført vannledningen bare fram til utenfor hytteveggen. For de som har vann til hyttevegg er det ingen spesielle krav til avløpsløsning. For de som har vannforsyning inn i hytta krever forurensningsmyndigheten at det skal være en godkjent avløpsløsning. Av de som har ført vannledningen inn i hytta er det nok mange som har avløpsløsninger som ikke holder mål etter dagens krav. 1.270 hytter har en løsning med tett tank for avløpsvann fra klosett. De fleste av hyttene med tett tank har ikke oppdatert løsning for gråvann (vann fra dusj, vask, kjøkken, og lignende). Kommunen har i løpet av det siste året satt i gang økt kontroll med separate avløpsløsninger. Erfaringer fra de siste årene viser også en økt interesse for tilknytning til kommunalt vann og avløp. Grunneiere bygger ut VA-ledningsnett eller grupper av hytteeiere går sammen om felles VAanlegg. Noen ønsker kommunal overtagelse av anleggene. Det bygges ofte små private ledningsanlegg med lite systematiske og helhetlige løsninger. Samtidig velger andre å etablere separate avløpsløsninger med bl.a. tette tanker for avløpsvannet. Slike løsninger fører til en god del transport av avløpsvann med septikbil. Eiere av hytter som har enklest og kortest vei til kommunalt nett går oftest sammen om løsninger der man knytter seg til kommunalt nett. Dette resulterer i at de som har lengre avstad til kommunale ledninger må lage egne separate avløpsanlegg. Det blir ofte for kostbart å føre fram ledninger til kommunalt nett når avstanden er stor og det er relativt få å dele kostnadene på. Svært mange har ført fram vann til hytta i såkalte sommerledninger. Dette er vannledninger av plast som blir lagt oppå bakken eller nedgravd i liten dybde. Dette er en billig og enkel løsning, men ledningene er utsatt for frost og vannforsyningen blir derfor ikke opprettholdt i vinterhalvåret. Det er nok en tendens til at noen flere enn før ønsker å bruke hytta mer enn i sommerhalvåret. Det er derfor også noe interesse for å kunne få etablert vannforsyning som kan benyttes hele året. I noen hytteområder finnes det kommunale vannledninger av asbestsement. Disse ledningene er generelt dårlige og må skiftes i løpet av relativt få år. Dersom det skal graves grøft for å skifte vannledninger, kan det være rasjonelt å legge avløpsledning i samme grøft. Alternativ til å grave nye grøft er å skifte ut eksisterende vannledning ved hjelp av utblokking (dvs. føre en utblokkingsenhet inn for å knuse/utvide gammelt rør og trekke et nytt rør etter med samme dimensjon). Infratech AS har på oppdrag fra Larvik kommune utarbeidet en rapport som viser muligheter for tilknytning av hyttefelt til kommunalt vann- og avløpsanlegg. Rapporten Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg datert 15.09.06 gir kommunen en overordnet plan for tilknytning av hytter til kommunalt VA-nett ved Viksfjord og på Brunlanes-kysten. Administrasjonen har utarbeidet 3 notater som omhandler tema relevante for tilknytning av hyttefelt til kommunalt vann- og avløpsanlegg. Notatene er kalt Tilknytning av campingvogner, Tinglysning av erklæringer og Tilstand for vannforekomster (vedlegg 11 13).
ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Kommunens utgifter til vann- og avløpstiltak dekkes normalt av inntekter fra vann- og avløpsgebyrene. Det er anledning til å subsidiere VA-tiltak med andre midler. Etter den lokale forskriften om vann- og avløpsgebyr kan kommunen fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra lave/høye kostnader. Økonomiske konsekvenser er selvsagt avhengig av ambisjonsnivå/utbyggingstakt. Ut over dette vil økonomiske konsekvenser være et spørsmål om følgende hovedprinsipper: 1. Dersom kommunen står for utbyggingen av VA-anleggene kan kostnadene i stor grad fordeles på alle abonnenter eller en gruppe abonnenter. 2. Dersom private står for utbyggingen av VA-anleggene må hytteeierne selv ta kostnadene. Hytteeierne må selvsagt selv avklare på hvilken måte kostnadene skal fordeles i et felles utbyggingsprosjekt. Mer ledningsnett og større antall driftspunkter (pumpestasjoner mm) vil medføre større driftsutgifter. Kommunen vil måtte bære driftsutgifter for de anleggene som kommune overtar. Samtidig vil det bli flere abonnenter som betaler VA-gebyr. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Det er av stor betydning for barn og unge at tilstanden på våre vannforekomster er slik at de kan utnytte mulighetene rundt disse til det fulle i fremtiden. ALTERNATIVE LØSNINGER: Alternativ 1 - Sterkt kommunalt engasjement. Kommunen tar et totalansvar for alle ledninger fra dagens hovedledninger og fram til hytteveggen. Alternativ 2 A - Kommunal utbygging av hovedledninger til hyttefelt. Kommunen legger ledninger fra dagens hovedledninger og fram til strategiske punkter i/ved hytteområdene. Alternativ 2 B Som alternativ 2 A samt at det legges inn bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område. Alternativ 3 A - Kommunal utbygging av avløpsanlegg bare i forbindelse med utskifting av vannledninger av asbestsement. Kommunen legger avløpsledninger i samme grøft som graves for å skifte vannledninger av asbestsement der avløpsløsning for hytter er aktuelt. Alternativ 3 B Som alternativ 3 A samt at det legges inn bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område. Alternativ 4 A - All VA-utbygging i privat regi. All utbygging i privat regi vil være mest aktuelt dersom det velges metode for å skifte ut vannledning av asbestsement som ikke krever graving av grøft (utblokking). Alternativ 4 B Som alternativ 4 A samt at det legges inn bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for å sikre at privat VA-utbygging skjer på en helhetlig måte i hvert hyttefelt/område.
VURDERINGER OG KONSEKVENSER: Formål Hensikten med prosjektet var å se på muligheter for fremtidsrettede helhetlige løsninger for vannog avløpsanlegg i hytteområder. Det ble også lagt stor vekt på å avklare rollefordelingen mellom kommunen og private aktører. Samtidig ble det vurdert behov og mulighet for rehabilitering av eksisterende kommunale VA-anlegg (asbestsementledninger) i sammenheng med utbygging av VA-anlegg til hyttefelt. Planområdet. Planområdet ble vurdert til å skulle omfatte hele kommunen iht. vedtak 130/05 pkt. 3, men er innsnevret til å omfatte størstedelen av kystsonen i kommunen, fra Barkevik til Stavern og fra Rekkevik til Prestegårdsskogen. Begrunnelsen for dette er at området Eftang ikke har kommunalt avløp i dag mens områdene Ula og Kjerringvik ikke har ledig kapasitet på avløpsanleggene. Nye bestemmelser på avløpsområdet fra 01.01.2007 gjør det nå nødvendig at avløpsvannet fra Ula og Kjerringvik blir renset for 90 % fosfor innen 31.12.2008. Forprosjektarbeid for dette er igangsatt. Det vil være naturlig å vurdere vann- og avløpsløsninger for hytter i disse områdene i dette forprosjektet. Sak om VA-løsninger i Ula og Kjerringvik forventes å komme til politisk behandling i 1. halvår 2007. Det er ikke sett nærmere på de indre delene av kommunen da det her ikke er store hyttefelt med muligheter for tilknytning til kommunalt avløp. Siden flere campingplasser ligger i hytteområder og det kan være aktuelt at noen campingplasser blir tilknyttet kommunalt VA-nett er forhold vedr. campingplasser også omtalt i saken. Kommunal og/eller privat utbygging av VA-løsninger. Det er stort potensial for utbygging av vann- og avløpsanlegg med sikte på tilknytning til kommunalt nett i hytteområder. Mye av ledningsnettet vil måtte føres fram i ulendt terreng med dårlige atkomstmuligheter. En forutsetning for at kommunen skal eie og drifte VA-anlegg er at det er atkomstmuligheter for større biler (bl.a. spylebil). En annen forutsetning er at kommunen bare bør eie hovedledninger som betjener et visst antall abonnenter. Det er bare aktuelt for kommunen å bygge/eie hovedledninger. Derfor er det lite aktuelt med bare kommunal utbygging. Privat utbygging i et visst omfang vil således uansett være aktuelt. Med kommunal utbygging menes her at arbeidet initieres og administreres av kommunen. Det forutsettes at kommunen benytter normal prosedyre med tilbud/anbud for å engasjere planleggere og entreprenører. Alternativ 1 - Sterkt kommunalt engasjement. Alternativ 1 er en løsning der kommunen engasjerer seg meget sterkt i utbygging av vann- og avløpsanlegg i hytteområder. Kommunen vil da kunne ta et totalansvar for alle ledninger fra dagens hovedledninger og fram til hytteveggen. Det vil være helt urimelig at kostnadene for dette skal fordeles på alle VA-abonnentene i kommunen. Med en slik løsning vil det derfor være svært aktuelt at man benytter seg av den lokale forskriftens bestemmelser om at kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra lave/høye kostnader. Det vil ut fra dette kunne beregnes et tilknytningsgebyr ved å beregne en kostnad og dele på antallet hytter. Dette kan gjøres for flere aktuelle felt samlet eller for ulike felt hver for seg. Man vil da kunne få en rekke ulike tilknytningsgebyrer avhengig av hvilket felt man tilhører. Siden kommunen ikke har noen hjemmel til å kreve hytter tilknyttet VA-anlegg måtte en slik løsning være basert på at gjennomføringen var avhengig av at et minimum antall hytteeiere var interessert.
Denne løsningen innebærer at kommunen opererer på tilnærmet samme måte som en privat utbygger av VA-anlegg for et hyttefelt. De deler av anlegget som ikke er egnet for framtidig drift og vedlikehold må eies av de aktuelle brukerne. Dette gjelder for eksempel der hvor atkomsten er dårlig etter at anleggsarbeidet er ferdig, få abonnenter er tilknyttet, små ukurante dimensjoner, etc. Etter det vi forstår har Hvaler kommune engasjert seg i utbygging av VA-anlegg til hytter og boliger på en måte tilnærmet lik alternativ 1. Alternativ 2 - Kommunalt utbygging av hovedledninger til hyttefelt. Dagens kommunale vann- og avløpsnett går blant annet gjennom ytre deler av Brunlanes. En del hytteområder ligger langt fra dette nettet. Alternativ 2 er en løsning der kommunen legger ledninger fra dagens hovedledninger og fram til strategiske punkter i/ved hytteområdene. Det forutsettes i dette alternativet at kommunen bare bygger ut VA-nett som kommunen senere selv skal eie og drifte. Utbygging av VA-anlegg videre fram til hyttene måtte foretas av hytteeierne selv eller en annen privat utbygger. I likhet med alternativ 1 blir det igjen spørsmål om fordeling av kostnader på den enkelte hytteeier eller om kommunen skal fordele kostnadene på alle abonnenter. Det kan synes urimelig at abonnentene blir belastet med kostnader til VA-anlegg i hytteområder. På den annen side får kommunen en inntekt ved at nye abonnenter må betale tilknytningsgebyr og at de blir fremtidige betalere av årsgebyr. I rapporten fra Infratech AS (vedlegg 1) er det gjort en regneøvelse på dette. Det forutsettes at det kan være aktuelt å investere i felles nye kommunale VA-anlegg til hytter med en sum tilsvarende tilknytningsgebyret samt 15 ganger årsgebyret pr. hytte. Utgangspunktet for denne regneøvelsen er å vurdere hvor mye som kan investeres for å unngå å belaste øvrige VAabonnenter med utbyggingen i hytteområder. En slik regneøvelse vil selvsagt være gjenstand for diskusjon. Forutsetningene for beregningen er gjort uten å gå i dybden på dette. Alternativ 3 - Kommunal utbygging av avløpsanlegg bare i forbindelse med utskifting av vannledninger av asbestsement. Kommunen må i løpet av relativt få år skifte ut de fleste vannledninger av asbestsement. Noen asbestsementledninger ligger i hytteområder. Dersom det skal graves grøft for å skifte vannledninger, vil det på en del steder være aktuelt å legge med avløpsledning i samme grøft. Kostnaden med å legge en ekstra ledning i grøfta er forholdsvis liten. Ut fra dette er det rasjonelt å kombinere to formål. Samlet lengde vannledninger av asbestsement der det er aktuelt å kombinere utskifting med ny avløpsledning er ca. 3.000 meter. I tilknytning til dette er det aktuelt med 2 stk. kommunale avløpspumpestasjoner. Samlet kostnad for disse avløpsanleggene er i størrelsesorden 4,0 mill. kr. I forbindelse med utskifting av vannledningen fra Holtet og ut mot Mølen ble det valgt en slik løsning. Det ble gravd grøft og skiftet vannledning. I samme grøft ble det lagt med avløpsledning. Avløpsledningen ligger foreløpig ubenyttet, men avløpsanlegget kan settes i drift når det blir bygd en pumpestasjon. Videre framdrift er avhengig av at et visst antall hytter ønsker å knytte seg til anlegget. Kommunen har til nå ikke markedsført avløpsanlegget blant hytteeierne i området. For alternativ 3 forutsettes det at all annen utbygging av VA-anlegg til hytteområder skjer i privat regi. Alternativ 4 - All VA-utbygging i privat regi. Alternativ metode for å skifte ut vannledninger av asbestsement er å blokke ut ledningen og å trekke inn et nytt rør uten å grave grøft. En slik løsning vil ikke gjøre det mulig å kombinere utskifting av vannledninger med ny avløpsledning.
Alternativ 4 forutsetter at all VA-utbygging foretas i privat regi. Dette gjelder også nytt ledningsanlegg som blir liggende i nærheten av vannledninger av asbestsement som skiftes ut av kommunen ved hjelp av utblokking. Utblokking av vannledning er bl.a. avhengig av om ledningen ligger rimelig rett og ikke har for mange svinger/bend. I neste omgang vil pris på alternative metoder være avgjørende for valg av løsning. Sannsynligvis er prisforskjellen ikke så stor at det absolutt bør velges utblokking framfor graving. Plan for VA-utbygging. Ved ikke å involvere seg overlater kommunen til private å ordne opp i avløpsforholdene i hyttefelt. Dette vil være en fullgod miljømessig løsning forutsatt akseptabel teknisk utførelse. Utfordringen vil være å få sørget for at det blir utarbeidet helhetlige VA-anlegg for områdene. Løsningen kan her være å la de utarbeidede planene være styrende for utbyggingen. Med utarbeidede planer menes her vedlegg 4-10 samt rapport fra Infratech AS (vedlegg 1-3). Ved å legge inn bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel vil kommunen kunne sikre at det blir gjennomført en helhetlig VA-utbygging i hvert hyttefelt/område. Alle utbyggere får krav om å lage en helhetlig plan for hele hyttefeltet/området med tanke på dimensjoner og muligheter/rettigheter for andre hytteeiere til senere å koble seg på. Konsekvensen ved ikke å la disse planene styre utbygging av vann- og avløpsanlegg kan være at små grupperinger bryter med planene og bygger ut små ledningsanlegg uten høyde for hele området. Dette vil øke totalkostnaden for hele feltet/området og/eller redusere tilknytningsgraden. Privat/kommunalt engasjement - momenter En rekke momenter er aktuelle i forbindelse med vurdering av privat eller kommunal utbygging av VA-anlegg til hyttefelt. Her omtales noen: - En privat utbygger vil sannsynligvis beregne seg en fortjeneste i forbindelse med utbyggingen. Kommunen opererer etter selvkostprinsippet. Dersom hytteeierne selv står for utbyggingen vil også de sørge for at bare kostnadene blir dekket. - Kommunalt engasjement vil kunne oppfattes urettferdig dersom dagens abonnenter skal være med å dekke kostnader med utbygging av VA-anlegg i hyttefelt gjennom VAgebyrene. - Kommunal utbygging av VA-anlegg vil kunne medføre at tiltak blir utført der hvor det er mest behov ut fra forurensningssituasjonen og brukerinteressene. Det samme kan oppnås ved at kommunen bare gir pålegg til hytteeiere om å få oppgradert sine avløpsløsninger (felles eller separate). - Kommunen har begrenset kapasitet til å administrere utbyggingsprosjekter for VA i hyttefelt. Framdrift vil kunne bli annerledes enn det hytteeierne ønsker. Separate avløpsanlegg Uansett valg av alternativ vil kommunen kontrollere og følge opp separate avløpsanlegg i hytteområdene. Kommunen opprettet sommeren 2006 en stilling for kontroll av separate avløpsanlegg. Dette gjør at kommunen får økt sin kunnskap og kontroll med avløpsforholdene i kommunen. Miljømessig vil et velfungerende separat avløpsanlegg kunne fungere tilnærmet som kommunal tilknytning. Rettigheter og plikter Kommunen har erfaring for at det kan oppstå uenighet om rettigheter og plikter i forbindelse vannog avløpsanlegg. Dette er i hovedsak knyttet til to forhold: - Rett til å ha VA-ledninger liggende på annens grunn. - Plikter vedr. drift og vedlikehold av felles private VA-anlegg. Kommunen har fått utarbeidet en betenkning fra advokatfirmaet Haavind og Vislie for å få avklart forhold rundt dette. Konklusjonen firmaet kom med var bl.a.: Kommunen kan i tillegg til å kreve fremlagt overenskomst som dokumenterer rettighetene, og gjennom inntatt bestemmelse i eget
sanitærreglement kreve at de aktuelle rettighetene blir tinglyst på de respektive eiendommer. Dette vil kunne redusere omfanget av fremtidige tvistigheter knyttet til eier- og bruksrettigheter til de private VA-anleggene, og vi anbefaler at dette blir gjort. Det vises til notat om tinglyste erklæringer for utfyllende opplysninger (vedlegg 12). Kommunen har for øvrig i de senere år forlangt tinglyste erklæringer for de aktuelle forholdene. Hjemmel for å kreve dette finnes i Normalreglement for sanitæranlegg. Tilknytning av campingvogner Tilknytning av campingvogner til kommunalt ledningsnett er relevant for denne saken da campingvogner stadig oftere benyttes istedenfor hytter som feriebolig. I et eget notat (vedlegg 11) har vi beskrevet hvordan dette kan løses. Tilknytning av campingvogner til kommunalt VAledningsnett kan bare skje på steder der vogner er oppstilt på godkjent campingplass, der eier av campingplass er VA-abonnent og vannforbruk blir målt over vannmåler. Beregningsmåte for tilknytningsgebyr for campingplasser er fastsatt administrativt på grunnlag av politisk vedtatt gebyrstørrelse for næringsdrivende. Denne beregningsmåte er praktisert for tilknytning av campingplasser siden 1998. Beregningsmåte er vist i eget notat. Det legges opp til å videreføre beregningsmåten for tilknytningsgebyr for campingplasser i tråd med notatet (vedlegg 11). Felles vannmåler for hyttefelt Om sommeren er vannforbruket i Larvik vesentlig høyere enn ellers i året. Bakgrunnen for dette er selvsagt at flere oppholder seg i distriktet enn ellers i året. Det økte vannforbruket medfører en økt belastning på vannverket og ledningsnettet. Sløsing med vann om sommeren er også et problem. Unødvendig og ulovlig hagevanning er en del av sløsingen. Kommunen er også kjent med at en del har vannkraner stående delvis åpne store deler av døgnet for å kunne tappe kaldt og friskt vann. Mange sommerledninger ligger som kjent på terreng og stillestående vann i disse ledningene blir varmt. Registrering av vannforbruk i deler av Larvik viser at vannforbruket i en del hytteområder er unødvendig høyt. Det er ønskelig å få redusert sløsingen med vann slike steder. Kommunen har ikke hjemmel til å pålegge bruk av vannmåler hos hver enkelt abonnent. Det legges opp til å montere vannmålere på hovedforsyningsledninger til noen hyttefelt. Vannmålerne monteres av kommunen for å kunne overvåke vannforbruket i feltet. Ut fra observasjoner om vannforbruket vil det være aktuelt å følge opp med tiltak. Dialog med evt. hyttevelforening og/eller kommunale kontroller i feltet kan være aktuelt. Bl.a. Sandefjord kommune har en del slike vannmålere for å følge med på vannforbruket i hyttefelt. Tilstand til vannforekomster Det finnes selvsagt en rekke vannforekomster som er aktuelle i forbindelse med utslipp av avløpsvann fra hytter. Her omtales kort situasjonen for 2 av de mest aktuelle og større vannforekomstene i området. Viksfjord Viksfjord er sterkt påvirket av næringssalter. Tilførselen kommer fra Lågen, men også fra jordbruk lokalt og utslipp fra separate avløpsanlegg. Innholdet av fosfor og tarmbakterier er høyt i nedre del av Lågen dette har da også stor innflytelse i Viksfjord. Tendensen de siste årene er at flytende grønnalger og rød-brun alger overtar stadig mer av floraen i fjorden et typisk tegn på overgjødsling. Ethvert merbidrag vil påvirke vannkvaliteten negativt. Den sjønære beliggenheten til de fleste hyttene i dette området gjør at utslippene ikke er samlet i bekker, men som direkteutslipp lokalt langs fjorden. I hvilken grad utslipp av steinstøv påvirker vannkvaliteten er uvisst inntil videre. Bjønnesbekken er et svært viktig gyte-/oppvekstområde for sjøørret og et viktig område for rekreasjonsinteresser. Pågående tiltak med sannsynlig positiv effekt på vannkvaliteten i Viksfjord er: Den grønne dal samarbeidet, økt tilsyn med separate avløpsanlegg (stilling opprettet i
administrasjonen 2006), konklusjoner fra dette prosjektet om muligheter for tilknytning til kommunalt VA anlegg, Overvåking av småvassdrag i Larvik kommune, badevannsovervåking. Det er behov for systematisk overvåking av vannkvaliteten i Viksfjord og tilførende bekker. Naverfjorden Området rundt Naverfjorden er viktig som rekreasjonsområde for de mange hytteeierne i området, men også for innbyggerne i Larvik kommune. Da spesielt med henblikk på bading, fiske og rike turmuligheter. Tilførslene av næringssalter til fjorden kommer fra bekkene (Foldvikbekken m.fl.) og fra private separate avløpsanlegg. Foldvikbekken er et svært viktig gyte-/oppvekstområde for sjøørret og et viktig område for rekreasjonsinteresser. Pågående tiltak med sannsynlig positiv effekt på vannkvaliteten eller økt kunnskap om vannkvaliteten i Naverfjorden er: økt tilsyn med separate avløpsanlegg (stilling opprettet i Larvik kommune 2006), konklusjoner fra dette prosjektet om muligheter for tilknytning til kommunalt VA anlegg, Overvåking av småvassdrag i Larvik kommune, badevannsovervåking. Kommunens oppgaver Rådmannen foreslår at kommunen legger hovedvekt på to roller i forbindelse med håndtering av vann- og avløp i hyttefelt: - Forurensningsmyndighet. Rollen er lovpålagt og utøves i forbindelse med behandling av utslippsøknader. I tillegg er det nå rom for å drive kontroll av separate avløpsanlegg i større grad enn tidligere gjennom nyopprettet stilling i 2006. - Veiledning Kommunen bør veilede hytteeiere/hyttevelforeninger om kommunens strategi for utbygging av vann- og avløpsanlegg i hyttefelt. Det bør legges opp til aktiv veiledning ved å gå ut med informasjon i tillegg til veiledning overfor de som henvender seg til kommunen. - Utbygger I de tilfeller der vannledninger skal skiftes og utskiftingen kan kombineres med en rasjonell utbygging av avløpsanlegg for hyttefelt, bør kommunen sørge for hovedanlegget som skal betjene feltet. Utrykte vedlegg: Dok.nr 13954 13977 Alle vedlegg er tilgjengelig hos rådmannen (sekretariatet) og som linker via kommunens internnettsider. Tittel på vedlegg 1. Prosjektrapport Tilknytning av hytter til kommunalt VA-anlegg (Infratech AS 15.09.06) 2. Oversikt over antall hytter/hus i hvert område (Vedlegg 1 til prosjektrapport Infratech AS) 13957 3. Kostnadsoverslag (Vedlegg til prosjektrapport Infratech AS) 13959 4. Plan VA-anlegg Helgeroa - Mølen (H001) 13960 5. Plan VA-anlegg Mølen - Omrestranda (H002) 13961 6. Plan VA-anlegg Omrestranda - Tanger (H003) 13962 7. Plan VA-anlegg Naverfjorden - Rørvikfjorden (H004) 13963 8. Plan VA-anlegg Rørvikfjorden - Stavern (H005) 13964 9. Plan VA-anlegg Rekkeviksbukta - Lamøya (H006) 13965 10. Plan VA-anlegg Lamøya - Prestegårdsskogen (H007) 28549 11. Notat - Tilknytning av campingvogner til kommunalt VA-nett 28550 12. Notat - Tinglyste erklæringer om rettigheter og plikter for drift og vedlikehold av private felles stikkledninger 28554 13. Notat - Tilstand for vannforekomster
Rett utskrift bekreftes og sendes Saksbehandler for oppfølging. Larvik, 15. mars 2007 for rådmannen May Eli Bredvei sekretær