NOTAT Til: Landsstyret Fra: Jahn-Arne Olsen Dato: 27.01.2011 Saksnummer: 11-46 Privatkopieringsvederlag: Fordelingsreglement og fordeling av vederlag fra utlandet Arbeidsutvalget har behandlet de to vedtaksforslagene under og anbefaler landsstyret å slutte seg til dem. Fordelingsreglement NJ mottar vederlag for privat kopiering fra etermediene på vegne av norske journalister. Vederlaget er en post på statsbudsjettet. Myndighetene krever en individuell fordeling blant rettighetshaverne, men overlater i stor grad til organisasjonene å bestemme hvordan den individuelle fordelingen skal foretas (fordelingsreglement). Dette ble behandlet og vedtatt av landsstyret i oktober 2009 for årene 2005-2007, se vedlagte saksdokument. Vi er nå godt i gang med å forberede fordelingen av midlene for 2008 og 2009 i tråd med landsstyrets vedtak. Men siden landsstyrets vedtak var tidsbegrenset, må det gjøres på nytt før pengene utbetales. Og det bør ikke tidsbegrenses siden det vil kreve fornyet behandling. Så lenge de statlige reglene for privatkopieringsvederlaget ikke endres, mener jeg at det er uhensiktsmessig. Forslaget til vedtak er det samme som ble gjort i oktober 2009 med unntak for tidsbegrensningen, overskriften og et nytt punkt 12. Forslag til vedtak: Reglement for fordeling av det statlige vederlaget for privatkopiering Norsk Journalistlag tar på seg ansvaret for å fordele det årlige, statlige vederlaget for privatkopiering til norske journalister på følgende betingelser og etter følgende retningslinjer: 1) NJ beregner seg en administrasjonskostnad på ti prosent av det ubetalte vederlaget. 2) Ti prosent av vederlaget settes av for å dekke eventuelle framtidige krav fra ikke-identifiserte rettighethavere. Retten til å fremme krav foreldes etter tre år.
Når kravfristen utløper legges gjenværende beløp til summen som fordeles det kommende år. 3) Vederlaget for de forskjellige verkstypene fordeles til rettighetshavergrupper etter kopieringskilde, slik: - Radio: Statistikk over nedlasting/podcasting - Underholdning, Info/dokumentar, Nyheter/sport: Med utgangspunkt i statistiske undersøkelser som viser hvilke kilder respondentene kopierer fra. - TV-serier, Film. Musikk: Med utgangspunkt i statistikk over de mest sette programmene innenfor hver gruppe. - Landsstyret slutter seg til fordelingen mellom kringkastningsselskapene slik den framkommer i den vedlagte tabellen. 4) Forslag fordeles individuelt til rettighetshaverne i de programmene som ut fra tilgjengelig statistikk antas å være mest kopiert. 5) Klubbene i det enkelte kringkastingsselskap utarbeider forslag til hvilke programmer dette skal være. Kriterier kan blant annet være: - Omfanget av nedlasting/podcasting. - Seeroppslutning - Hvor mange ganger programmet har vært vist i det aktuelle år. 6) Den individuelle fordelingen kan foretas på to måter: - Etter søknad. - Som en lik sum til alle rettighetshaverne i det samme programmet. 7) Den enkelte klubb foreslår fordelingsmåte ut fra hva de anser som mest rettferdig og rasjonelt. 8) Hvis den lokale fordelingen anses å være omfattende, utpeker klubbene et fordelingsutvalg som innstiller på hvem som kan få vederlag, for eksempel etter søknad. Arbeidet kan honoreres på timebasis etter satser fastsatt av NJs generalsekretær. Der det ikke finnes klubber som kan ta på seg oppdraget, står NJs sekretariat for søknadsbehandlingen. 9) Rettighetshaverne i disse tre gruppene skal tas med i betraktning: - Ansatte - Frilansere - Ansatte og frilansere i produksjonsselskap som lager programmer for kringkastingsselskapene. 10) Vederlag på under 500 kroner utbetales ikke, men likevel slik at det samlede vederlaget utbetales i fordelingsrunden. 11) NJs sekretariat foretar utbetaling av midlene. 12) Dette reglementet gjelder til nytt vedtak fattes. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 2
Fordeling av vederlag fra utlandet I desember mottok NJ 312.009 kroner fra Norwaco utenom de ordinære tildelingene. Av dette var 45.372 kroner tilbakeføring av avsatte, men ikke fordelte midler til utenlandske rettighetshaverorganisasjoner i årene 2005-2007. Resten (266.637 kroner) er vederlag for privatkopiering av norske programmer i andre land. Mesteparten av disse midlene kommer fra Sverige (Copyswede) og er oppsamlede vederlag for årene 1998 til 2007. De tilbakeførte midlene For de tilbakeførte midlene (45.372 kroner) foreslår jeg at beløpet legges til midlene som skal fordeles for årene 2008/2009. Dette for å sikre at den statlige intensjonen om individuell fordeling blir ivaretatt. Alternativet er å etterbetale midlene til dem som mottok vederlag for årene 2005 til 2007, noe jeg vil fraråde fordi det vil medføre uforsvarlig store administrative kostnader i forhold til beløpets størrelse. Vederlag fra utlandet Ifølge Norwaco er vi ikke forpliktet til å foreta en individuell fordeling av vederlag for privatkopiering av norske programmer i utenlandske TV-kanaler (266.637 kroner). I en e-post fra Norwaco heter det likevel: Vi vil samtidig understreke at det ikke er unaturlig om sektorens medlemmer også fordeler dette vederlaget individuelt. Tvert imot er trolig individuell fordeling mest nærliggende for de fleste siden man allerede har etablert et system for dette. Altså er beskjeden: Dere må ikke, men bør foreta en individuell fordeling. Dersom NJ skal foreta en individuell fordeling, mener jeg det er svært vanskelig å treffe den aktuelle målgruppen siden det dreier seg om vederlag for til sammen ti år, og da blir vederlaget for hvert enkelt år svært lite. Og selv om vi har fått oversendt en oversikt over hvilke programmer som er sendt i svenske kanaler i perioden 1998 til 2007, vil arbeidet med å identifisere aktuelle rettighetshavere være svært krevende administrativt. En enklere løsning er å legge beløpet oppå det norske vederlaget for 2008/2009 og fordele midlene etter samme kriterier. Dermed får vi en individuell fordeling som ikke medfører administrativt merarbeid, men vi vil bare unntaksvis nå fram til de aktuelle rettighetshaverne fra denne perioden. En tredje mulighet er å fordele midlene som stipend for ansatte i etermedier for deltakelse på journalistfaglige konferanser, for eksempel med inntil 5000 kroner per søker. Gitt beløpets størrelse kan det fordeles over to år, noe som gir rom for 26-27 stipend årlig i 2011 og 2012. Dette sikrer at fordelingen av midlene får en individuell karakter. Hvis vi ved fordelingen prioriterer dem som var ansatt i perioden 1998-2007, treffer vi i hvert fall potensielle rettighetshavere. Administrativt innebærer en slik løsning noe mer administrativt arbeid, men ikke vesentlig mer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 3
Forslag til vedtak: 1) Tilbakeførte midler som har vært avsatt, men ikke fordelt til utenlandske rettighetshavere, legges til og fordeles på samme måte som og samtidig med den førstkommende fordeling av det norske vederlaget. 2) Vederlag fra utlandet fordeles i form av stipender til ansatte i etermedia for deltakelse på journalistfaglige konferanser. Det gis inntil 5000 kroner i stipend til søkerne. Det oppsamlede vederlaget for årene 1998-2007 fordeles av to år 2011 og 2012. Ved fordelingen bør søkere som var ansatt i den aktuelle perioden prioriteres. Framtidige vederlag fra utlandet fordeles på samme måte. Stipendets størrelse fastsettes av AU. Vedlegg: Saksdokument til landsstyrets behandling av fordelingsreglement 29. og 30. oktober 2009 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 4
NOTAT Til: Landsstyret i NJ Fra: Jahn-Arne Olsen og Tone Stidahl Dato: 20.10.2009 Saksnummer: 09-611 Privatkopieringsmidler - forslag til fordeling 2005-2007 Dette notatet bygger på en utredning om fordeling av privatkopieringsmidler som Tone Stidahl levert 25. september i år. Utredningen med vedlegg sendes for seg selv utenom sakspapirene til landsstyremøtet. Dette notatet er et forsøk på en forenklet framstilling av et svært omfattende og detaljert materiale, og inneholder et samlet forslag til vedtak. Bakgrunn Fra 2005 har staten i tråd med EU-direktiv gitt en økonomisk kompensasjon til rettighetshaverne for lovlig kopiering av opphavsrettslig beskyttet materiale innenfor området lyd og film. Eksempler på dette er TV-programmer, musikk, film, radioprogrammer og lydbøker. De som har rett til kompensasjon er opphavsmenn, utøvere og produsenter i Norge og i EØS-området. Det gis ikke kompensasjon for ulovlig kopiering. Pengene bevilges over statsbudsjettet og det er Privatkopieringssektoren i Norwaco som står for fordelingen til de ulike gruppene. NJ er med i denne sektoren, og fordelingen skjer gjennom forhandlinger. For årene 2005-2008 er det oppnådd enighet om fordelingen. Beløpene for 2005-2007 er utbetalt, men NJ har ikke fordelt pengene videre. I dette dokumentet foreslår vi hvordan pengene skal fordeles blant journalister. For den som vil vite mer om bakgrunnen for kompensasjonen og hvordan pengene fordeles mellom rettighethaverne, foreslår et besøk på Norwacos hjemmeside: http://www.norwaco.no/nor/privatkopiering/bakgrunn Hva skal vi fordele? År Samlet bevilgning Journalistenes andel 2005 32,5 mill 279.374 kr 2006 33,5 mill 355.397 kr 2007 34,8 mill 435.789 kr 2008 36,3 mill Fordelt ikke utbetalt 2009 37,9 mill? Ikke fordelt Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 5
2010 39,9 mill? Ikke fordelt Vi skal i denne omgangen fordele journalistenes andel for årene 205-2007, til sammen 1.070.560 kroner. Landsstyret har tidligere vedtatt at NJ skal beregne seg et administrasjonsgebyr på ti prosent av det utbetalte beløp. Kompensasjonen skal fordeles individuelt. Det er en stor, for ikke å si nesten umulig oppgave å fordele pengene helt rettferdig. Det skyldes dels at de statistiske opplysningene om hva som kopieres privat er svært mangelfulle, dels at oversikten over aktuelle rettighethavere er svært begrenset. Vi må dessuten fordele pengene uavhengig av om rettighetshaveren er medlem i NJ eller ikke. Fordelingen må nødvendigvis skje etter et visst skjønn. Vår oppgave er å gjøre dette skjønnet så sannsynlig som mulig. Men vi kan komme til å overse aktuelle rettighetshavere. Vi mener derfor at det er riktig å holde igjen ti prosent av beløpet for å kunne imøtekomme framtidige krav for de aktuelle årene, og foreslår derfor at ti prosent settes av til framtidige krav. Samtidig foreslår vi at vi setter foreldelsesfristen til tre år, slik at eventuelle gjenstående beløp legges til fordelingen det fjerde året. Fordi NJ utbetaler på etterskudd for årene 2005-2007 i 2009, blir kravene for dissene årene foreldet i 2012. Det betyr at gjenstående beløp for disse årene, legges på fordelingen i 2013. Dette gir følgende sannsynlige foreldelsesmatrise for disse ti prosentene Bevilget år NJ fordeler år Krav foreldet år Restsum legges til fordelingen år 2005 2009 2012 2013 2006 2009 2012 2013 2007 2009 2012 2013 2008 2010 2013 2014 2009 2010 2013 2014 2010 2011 2014 2015 Vårt forslag innebærer at NJ skal utbetale følgende beløp i 2009: Bevilget år NJs andel 10 % adm til NJ 10 % holdes igjen Til fordeling i 2009 2005 279.374 27.937 27.937 223.499 2006 355.397 35.540 35.540 284.318 2007 435.789 43.579 43.579 348.631 Sum 1.070.560 107.056 107.056 856.448 Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 6
Verkstyper NJ har fått utbetalt kompensasjon for følgende verkstyper: - Radioprogrammer - Underholdning TV - Informasjonsprogrammer/dokumentarer TV - Nyheter/Sport TV - TV-serier - Filmer - Musikk TV Beløpet til hver verksgruppe i det enkelte år med fratrekk for NJs administrasjonsandel og ti prosent som holdes igjen for å kunne møte framtidige krav - er slik: Verkstype 2005 2006 2007 Sum Radio 0 kr 23.384 kr 47.658 kr 71.042 kr Underholdning 19.893 kr 60.966 kr 69.063 kr 149.922 kr Info/dokumentar 127.489 kr 99.145 kr 117.405 kr 344.039 kr Nyheter/Sport 0 kr 58.521 kr 32.729 kr 91.250 kr TV-serier 8.310 kr 13.897 kr 23.886 kr 46.093 kr Film 58.093 kr 28.405 kr 57.890 kr 144.388 kr Musikk 9714 kr 0 kr 0 kr 9.714 kr Så langt er fordelingen bestemt av Norwaco. Fordelingen bygger i utgangspunktet på spørreundersøkelser i befolkningen og hva den enkelte har oppgitt at de har kopiert og fra hvilken kilde de har kopiert. Selv om det kan virke underlig og kanskje ikke helt sannsynlig at Nyheter/Sport ikke ble kopiert i 2005 og Musikkprogrammer ikke ble registrert kopiert i 2006 og 2007, er det altså slik fordelingen er. Dette kan skyldes flere forhold: - Det er dette respondentene opplyser i undersøkelsene. - Programmet er flyttet fra en verksgruppe til en annen. Dette gjelder for eksempel Beat for beat som er flyttet fra Musikk i 2005 til Underholdning i 2006 og 2007. - Endringer kan også skyldes at organisasjonene i Norwaco har endret/justert fordelingskriteriene fra år til år. I denne sammenhengen viderefordeling til journalister som er rettighetshavere må vi bare ta fordelingen fra Norwaco for gitt. Vår oppgave å finne ut som er de aktuelle mottakere i hver gruppe og utbetale pengene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 7
Trinn 1 Grovsortering: Fordeling ut fra kopieringsskilde Vi foreslår følgende løsning for å finne ut hvilke beløp som skal gå til journalistene i de enkelte kringkastingsselskapene: Radio Undersøkelser i regi av Norwaco sier ikke noe om hvilke radiokanaler folk har kopiert fra. I tillegg er det i dag uvanlig at folk kopierer fra radio til pc eller annet opptaksmedium. I dag benytter folk podcasting, og det øker i omfang. Men det var bare NRK som hadde et slikt tilbud i de aktuelle årene. Vi foreslår derfor at radiopengene i sin helhet går til NRK. Underholdning, Info/dokumentar, Nyheter/Sport I de statistiske undersøkelsene oppgir brukerne hvorfra de har kopiert. Dette kan legges til grunn for fordeling mellom kanalene. Kopieringen er ubetydelig for en rekke mindre kanaler. Vi ender derfor opp med fordeling til fire kanaler fem når vi tar med sport: NRK TV 2 TVNorge TV3 Canal + (bare sport) TV-serier, Film og Musikk For disse verkstypene er det lite hensiktsmessig å bruke fordeling mellom kanaler fordi innslaget av utenlandske programmer er så stort. I stedet foreslår vi at vi legger statistikken over de mest sette norskproduserte programmene til grunn, det vil si seeroppslutning ganget med antall programmer/visninger. Her mangler vi ennå oversikt på noen områder, særlig gjelder dette film. For TV-serier er det i all hovedsak programmer på TVNorge. For Film mangler vi bakgrunnstall for 2005 og 2006, men i 2007 er det særlig Berlinerpoplene og Kodenavn Hunter, begge NRK, som har stor seeroppslutning. For Musikk har vi bare fått penger for 2005, og her troner Beat for Beat alene på toppen, muligens med Nobel fredspriskonserten som mottaker av et ubetydelig beløp. I den vedlagte tabellen bak dette dokumentet, ligger det et forslag til fordeling mellom kopieringskildene i de fleste tilfeller hvilket kringkastingsselskap det er kopiert fra. Trinn 2 Identifisering av hvem som kan ha rett til privatkopieringsmidler Retten til dette vederlaget er uavhengig av medlemskap i NJ. Det grunnleggende er at man produserer noe med verkshøyde, det vil si noe som er beskyttet av åndsverksloven. Det kan for eksempel være manusforfattere, regissører og fotografer som arbeider selvstendig. I hvert fall i NRK og TV 2 har klubbene identifisert hvem Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 8
som har rett til opphavsrettspenger fra sitt eget kringkastingsselskap. Så i utgangspunktet vil alle disse kunne kreve vederlag for privatkopiering. I tillegg må vi ta hensyn til to andre forhold: - Programmer som er produsert av produksjonsselskaper for den kanalen som det er kopiert fra, for eksempel at MTV Nyheter lager nyhetsendingene for TVNorge. - At frilansere som medvirker i ulike programmer har samme rett til kompensasjon som fast ansatte, det være seg i kringkastingsselskapet eller i produksjonsselskapet. Fordi privatkopieringsvederlaget i størst mulig grad skal gjenspeile faktisk kopiering, vil vi ikke foreslå at midlene fordeles med et likt beløp til alle fast ansatte og frilansere som kan påberope seg opphavsrett i NRK, TV 2, TVN og TV3, herunder produksjonsselskap som leverer til disse selskapenes kanaler. Ut fra en generell antakelse om at de mest sette programmene også er de mest kopierte, vil vi foreslå at midlene utlyses til redaksjonene i de mest sett programmene eventuelt de mest nedlastede der slike opplysninger foreligger. I tillegg til seertall bør det også tas hensyn til hvor ofte et program sendes. Her har Tone Stidahl innhentet et omfattende materiale som kan brukes for å identifisere hvilke programmer som er mest aktuelle. Men vi vil samtidig foreslå at den endelige identifiseringen foretas av klubbene med bistand fra NJ. Trinn 3 Rettighetshaverne må selv søke For å unngå å bruke hele vederlaget til å identifisere hvem som skal ha vederlaget i den enkelte programflate foreslår vi at den enkelte må søke om vederlag, og at man i søknaden redegjør for sin egen rolle og omfanget av virksomheten. I den grad det sannsynliggjøres at noen har større rettigheter enn andre, fordeles midlene ut fra innsats. Hvis slike forskjeller ikke sannsynliggjøres, utbetales det likt beløp til alle rettighetshaverne som har søkt. Administrative tiltak Klubbene utpeker fordelingsutvalg som behandler søknadene og gir sin innstilling til fordeling. Dette arbeidet kan honoreres etter satser fastsatt av generalsekretæren i NJ. Der det ikke finnes klubber, tar NJs sekretariat ansvaret for søknadsbehandlingen. NJ står for utbetaling av midlene. For å forenkle administrasjonen av ordningen utbetales vederlag bare til rettighetshavere som har krav på 500 kroner eller mer. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 9
Forslag til vedtak: Norsk Journalistlag tar på seg ansvaret for å fordele det statlige vederlaget for privatkopiering for årene 2005 til 2007 til norske journalister på følgende betingelser og etter følgende retningslinjer: NJ beregner seg en administrasjonskostnad på ti prosent av det ubetalte vederlaget. Ti prosent av vederlaget settes av for å dekke eventuelle framtidige krav fra ikke-identifiserte rettighethavere. Retten til å fremme krav foreldes etter tre år. Når kravfristen utløper legges gjenværende beløp til summen som fordeles det kommende år. Vederlaget for de forskjellige verkstypene fordeles til rettighetshavergrupper etter kopieringskilde, slik: o Radio: Statistikk over nedlasting/podcasting o Underholdning, Info/dokumentar, Nyheter/sport: Med utgangspunkt i statistiske undersøkelser som viser hvilke kilder respondentene kopierer fra. o TV-serier, Film. Musikk: Med utgangspunkt i statistikk over de mest sette programmene innenfor hver gruppe. o Landsstyret slutter seg til fordelingen mellom kringkastningsselskapene slik den framkommer i den vedlagte tabellen. Vederlag fordeles individuelt og etter søknad. Følgende rettighetshavere kan søke: o Ansatte o Frilansere o Ansatte og frilansere i produksjonsselskap som lager programmer for kringkastingsselskapene. Vederlag på under 500 kroner utbetales ikke, men likevel slik at det samlede vederlaget utbetales i fordelingsrunden. Oppfordring om å søke rettes spesielt til rettighetshavere i programmer som er mest kopiert eller antas å være mest kopiert. Klubbene i det enkelte kringkastingsselskap utarbeider forslag til hvilke programmer dette skal være. Følgende kriterier kan legges til grunn ved vurderingen: o Omfanget av nedlasting/podcasting. o Seeroppslutning o Hvor mange ganger programmet har vært vist i det aktuelle år. NJs klubber i kringkastingsselskapene utpeker et fordelingsutvalg som behandler søknadene og innstiller på hvem som kan få vederlag. Arbeidet kan honoreres på timebasis etter satser fastsatt av NJs generalsekretær. Der det ikke finnes klubber som kan ta på seg oppdraget, står NJs sekretariat for søknadsbehandlingen. NJs sekretariat foretar utbetaling av midlene. Norsk Journalistlag, Postboks 8793, 0028 Oslo Side 10