2. Oktober 2013 Rosa kompetanse Legens møte med lesbiske V/ Geir Helge Roaas, lege med spesialitet i Barne- og ungdomspsykiatri rosakompetanse@llh.no
Hei! Jeg har ingen fordommer og behandler alle likt. - Hva folk gjør i senga bryr meg ikke
LLHs formålsparagraf LLHs mål er et samfunn der alle lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt-personer) åpent kan leve ut sin identitet, kjærlighet, seksualitet og sine kjønnsuttrykk basert på likeverd og samtykke uten fare for å bli diskriminert eller trakassert. LLH er uavhengig av politiske parti, trossamfunn og andre organisasjoner.
Rosa kompetanse LLH ved Rosa kompetanse skal hjelpe de ulike profesjonene i helsevesenet til å nærme seg temaet på en måte som gjør at pasienten kan være åpen om sin orientering/kjønnsidentitet.
Hvorfor Rosa kompetanse? Helse- og omsorgsarbeidere treffer mennesker i sitt daglige virke, i situasjoner hvor det er viktig å være bekreftende og lyttende. En slik tilnærming danner grunnlaget for den gode samtalen.
forts. Ved å være aksepterende og bekreftende kan du være viktig for meg i en meget viktig periode/ situasjon i mitt liv.
Hvorfor skal dere kunne noe om lesbisk helse?
Utfordringer Nasjonale og internasjonale helse- og levekårsundersøkelser viser at lhbt-personer er overrepresentert i forhold til rusbruk, psykisk helse, vold og selvmord for å nevne noe. Mye tyder på at lesbiske er spesielt utsatt.
Svensk forskning viser for eksempel at eldre lesbiske kvinner er den gruppen med dårligst helse i Sverige (Roth m.fl. 2006). Forskning fra Storbritannia viser at lesbiske har et høyere alkohol konsum og røyker mer enn kvinner i den generelle befolkningen. Lesbiske gjennomfører sjeldnere GU, og den psykiske helsen er i gjennomsnitt dårligere enn i den generelle befolkningen (Hunt and Fish. 2008)
Møtet mellom den lesbiske pasienten og allmennlegen Ill.: http://tidsskriftet.no/article/2157583/
Ideal for legen Nøytral, saklig, uemosjonell Ikke moraliserende, ikke dømmende Ikke ha fordommer
Hvorfor? Best resultat medisinsk Lettere å samarbeide, unngår diskusjon Legens følelser ikke relevante Politisk alle skal møtes individuelt innenfor et universelt utformet system
Hverdagen Vi har synspunkt, og følelser Det er ikke alt ved alle pasienter som er greit Behandler vi den nigerianske prostituerte med samme respekt som kona til en kollega? Må vi like alle våre pasienter? Bryr pasienten seg om hva vi mener om han/ hun? Leser pasientene oss?
Åpen eller ikke? Illt: http://www.woman.no/8-ting-venninnen-din-aldri-kommer-til-a-fortelle-deg/
Tenkt scenario Kvinnen som innvandret til Norge fra Ghana for ti år siden kan velge mellom to leger på hjemstedet. Hun har hørt fra flere i det ghanesiske miljøet at den ene er rasistisk, den andre ikke. Begge er faglig flinke, ryktes det. Hvilken lege går hun til? Den lesbiske kvinnen kan velge mellom to leger på hjemstedet. Hun vet ikke hva noen av legene synes om homoseksuelle mennesker. Begge er faglig flinke, ryktes det. Hvilken lege skal hun gå til?
Den svarte kvinnen må bare la det stå til
Den lesbiske kvinnen har et valg Hva gjør hun når hun kommer til legen? Hun vil gjerne fortelle at hun er lesbisk, men først vil hun prøve å finne ut om legen synes det er greit eller om legen synes det er forkastelig å leve som lesbisk. Hva gjør hun? Skal hun fortelle at hun er lesbisk, eller la være?
Hun tar sitt valg basert på mange faktorer Hva har hun hørt om legen på forhånd? Omgivelsen på venterommet og kontoret: Info om homofili, bilder av kjernefamilien, tidsskrift? Legens ytre fakta: kjønn, alder, etnisitet Legens språk: kjønnsnøytralt, åpne spørsmål, moraliserende om andre ting Legens kontaktevne: mentalt tilstede, øyekontakt, åpenhet for spørsmål Legens tid: dårlig tid?
Hvorfor er det viktig for pasienten å fortelle legen at hun er lesbisk?
Det er viktig Å bli sett som den man er Hun kan fortelle om omstendigheter Hun har kjærlighetssorg fordi hennes kjæreste forlot henne Partneren hennes kan hjelpe henne når hun kommer hjem etter operasjonen Hun kan ta med partneren ved samtalen om den alvorlige eller kroniske sykdommen Medisinsk relevant Gynekologi Seksuelt overførbare infeksjoner Depresjon Kilde: Bjorkman og Malterud: Being lesbian does the doctor need to know?
Hva risikerer hun ved å fortelle? Legen tror hun er deprimert fordi hun er lesbisk? Pasienten må undervise legen om homofili Legen synes hele hun er syndig og umoralsk og unormal, - eller seksuelt pirrende Legen synes det blir ukomfortabelt å samtale Legen avslutter konsultasjonen/behandlingen
Når hun har fortalt det Gir legen noen tilbakemelding på informasjonen? Lukker legen seg? Hva synes legen om meg nå? Kan vil snakke like lett nå? Fikk vi bedre kontakt? Får jeg like god behandling nå?
Hva skjer hvis hun ikke forteller? Hun må passe på ordvalg Hun vil unngå å få spørsmål som er du gift, og vil derved fortelle minst mulig Kanskje må hun lyve? Hvis hun ikke vil lyve, må hun kanskje korrigere legen som sier han om hennes partner tvungen åpenhet i en sårbar situasjon (GU-stol feks)
Hva kan legen gjøre? Ikke ta for gitt at pasienten er heteroseksuell! Anerkjenne forskjeller Bevisst (ikke alle er hetero) Åpen (legge til rette for det) Anerkjennende (det er greit at ikke alle er hetero) Kunnskap om gruppens levekår og helseproblem
Referanser http://legeforeningen.no/fagmed/norsk-forening-for- allmennmedisin/referansegrupper/lesbisk-og-homofil-helse/
Oppgave Hvordan kan du gjør din arbeidsdag litt mindre heteronormativ?
Seksuell helse WSW / KSK
Seksuell praksis hos kvinner oral sex (oral-genital) gjensidig masturbasjon vaginal penetrasjon med fingre anal penetrasjon med fingre vaginal penetrasjon med dildo fisting (hånd-vagina eller hånd-anus) rimming (munn-anus) anal penetrasjon med dildo
Sikrere sex for kvinner som har sex med kvinner Man vet lite Beskyttelse (eks slikkelapp) vanskelig Unngå lange negler, kondom til sexleketøy, samt unngå munnsex under menstruasjon Smitter lite gjennom blod, skjedesekret og spytt Smitte skjer ved direkte kontakt Hpv, herpes simplex virus, klamydia, gonore, trichomonas vaginalis
Klart om cervixcyt ALLE kvinner i aldergruppen 25-69 år som noen gang har hatt sex med en annen - uavhengig av kjønn - anbefales å ta celleprøve (cervixcyt) fra livmorhalsen hvert tredje år Mange lesbiske har hatt sex med menn (der HPV smitter lettere)
Reproduksjon
Å få barn to kvinner Inseminasjon norsk sykehus (offentlig eller privat) Henvises av fastlegen ( reservasjonsrett?) Kvinnene må leve i ekteskapsliknende forhold Barnet har rett til å få vite fars identitet fra 18 års alder Hvis paret er gift eller registrerte partnere blir medmor automatisk forelder Inseminasjon ved klinikk i utlandet Inseminasjon privat
Å få barn to menn Inseminasjon privat Surrogatmor med/uten eggdonor er ikke lov i Norge, men kan gjøres i utlandet
Vanlig adopsjon Gifte lesbiske og homofile par har rett til å adoptere Andre land vil ikke adoptere bort til lesbiske/homofile par, derfor er kun norske barn aktuelle
Stebarnsadopsjon Der donors identitet ikke kan spores noen gang må man stebarnsadoptere Ved surrogati fra utlandet Paret må være gift eller registrerte partnere Søknad sendes etter at barnet er født Behandles som en vanlig adopsjonssak (Bufetat) legeerklæring fra fastlegen Farskapssaken må henlegges (NAV)
Hvordan går det med barna? Registrert partners barn (n=387) har lavere risiko for kontakt med psykiatrisk helsevesen enn ikkeadopterte barn med tilsvarende sosioøkonomisk status (Danmark)