Smerte er i utgangspunktet et varsel om at noe

MEDISIN OG FYSIOLOGI Feil livsstil, mer smerte TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK Smerte er i utgangspunktet et varsel om at noe kan være slik at årsaken(e) kan fjernes. Det er ofte lettere sagt enn gjort, og mange må ty til ett eller annet medikament for å dempe smerten. Selv om medikamenter i noen tilfeller kan være førstevalget, har de ofte negative bivirkninger, noen ganger alvorlige. Det er derfor viktig å vite om alternativer, særlig hvis smertene er kroniske. Det første stedet man bør begynne å lete etter årsaker, ligger i livsstilen. Smerte som varsel Mennesket er fra naturens side under normale tilstander ment å være smertefrie, men uten et nervesystem som advarer oss mot farer ville vår art ikke kunnet overleve. Vårt avanserte nervesystem er blitt til i løpet av en utviklingshistorie som har tatt mange millioner år, og evnen til å føle smerte har vært en forutsetning for vår overlevelse. Smerte er et faresignal som maner oss til handling, slik som å trekke oss bort fra ild eller farlige dyr, akkurat som vi har en naturlig frykt for høyde. Uten tilbørlig respekt for ild, farlige de undervurderte faren. Det ville derfor ha redusert våre forgjengeres mulighet for å overleve. 28 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

www.vof.no l 29

MEDISIN OG FYSIOLOGI Man kan sammenlikne en smertetilstand med et kar som fylles med vann fortere enn det renner ut gjennom avløpet i bunnen. Når karet er fullt, renner det over, og vi kjenner smerte. Dersom vi kan stanse fyllingen og/eller få et større utløp, blir karet aldri fullt og vi holder oss smertefrie. For å få til dette er det sentralt å begynne med livsstilen. I det etterfølgende skal vi diskutere bidra til å holde oss relativt smertefrie: kostholdet, graden av fysisk aktivitet, jordkontakt og eksponering for sollys. Alle disse faktorene har et evolusjonært forklaringsgrunnlag. Kostholdet Utgangspunktet for en kropp i balanse er at den får den næringen den trenger. Mennesket er evolusjonært genetisk best tilpasset ulike varianter av lavkarbokosthold. Smerter kan være en konsekvens av at man over lange tidsrom har spist et høyglykemisk kosthold med mye karbohydrater. Overgang til et lavkarbokosthold har [ ] Norske forskere har påpekt at de samme kostholdsrådene som kan gis for å senke blodsukkeret hos diabetikere, også kan være bra for smertepasienter. vist seg å kunne motvirke smerter ved at det motvirker et kronisk forhøyet blodsukker- og insulinnivå, to faktorer som senker kroppens smerteterskel. Mange terapeuter har hatt god erfaring med å behandle smertepasienter med ernæringsme- om en rekke av hennes pasienter som er blitt migrene på lavkarbokosthold. 1,2,3 I en studie publisert i 2010 har amerikanske Eikosanoider Eikosanoider er et fellesnavn på en gruppe hormonliknende molekyler. Omega-3-fettsyrer omdannes til én type eikosanoider, mens omega- 6-fettsyrer omdannes til en annen. Ulike typer eikosanoider holder hverandre i balanse, og for mye at én type kan ha alvorlige helsekonsekvenser som for høyt eller for lavt blodtrykk, for sterk betennelsesreaksjon eller for liten. Omega-6-fettsyrer kan omdannes til en type eikosanoider som gir riske). En for stor produksjon av eikosanoider fra omega-6-fettsyrer gir inntak av omega-6-fettsyrer både dempe og kurere smerte. 10,11 forskere sett nærmere på slitasjegikt, altså slitasje og betennelse i et ledd og tilgrensende bein. De påpeker at slitasjegikt ikke bare handler om aldring eller mekanisk stress på leddene. I stedet ser det ut til at denne lidelsen handler om forstyrrelser i kroppens stoffskifte av samme type som man ser ved hjerte- og karsykdom, diabetes, forhøyet konsentrasjon av fettstoffer i blodet, høyt blodtrykk og insulinsresistens. Ikke uventet er slitasjegikt blitt koblet til disse sykdommene. 4 Den tyskamerikanske forskeren og pioneren Rodolfo Low (1912 98) har lenge påpekt at et jevnt blodsukker er avgjørende hvis man skal kunne motvirke migrene. 5,6 Dersom maten man spiser, er dominert av karbohydrater, er hjernen avhengig av konstant tilførsel av glukose, og blodsukkerfall kan derfor utløse migrene. Lavkarbokosthold med mye fett (ketogene dietter) er også nevnt i vitaminforskeren Steve Hickeys oversiktsbok om hvordan man kan forsøke å bli kvitt migrene med kosthold. 7 Mindre sukker, mindre smerte Norske forskere har påpekt at de samme kostholdsrådene som kan gis for å senke blodsukkeret hos diabetikere, også kan være bra for smertepasienter. Dette vil si at de bør begrense inntaket av sukkerholdige drikker, (særlig lyst) brød, kaker, sukker og polert ris. Bakgrunnen for rådet er at melkesyre kan aktivere en spesiell type reseptor ( nøkkelhull myelin, dvs. at de ikke har isolasjon. Dersom cellene får for god tilgang på sukker, kan de 30 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

Infeksjoner Kroniske smerter kan være et signal om at kroppen faktisk gjør jobben sin. Grunnen kan være at det er svake, kroniske infeksjoner til stede i kroppen. Smerte grunnet økt betennelse kan altså være deler av kroppens forsvar mot mikroorganismer. Å få påvist slike infeksjoner kan være vanskelig, og i medisinske miljøer er slike problemstillinger kontroversielle, jf. diskusjon om lavgradige infeksjoner kan være vedlikeholdende årsaker hos ME-pasienter med smerter og kronisk utmattelse. Behandling av ME kan være kontroversiell. Noen leger og ernæringsterapeuter bruker for eksempel den såkalte Marshall-protokollen, mens alternative terapeuter bruker ulike former for energimedisinske teknikker. Selv om det foreligger kliniske erfaringer for at slike metoder kan ha effekt, foreligger det lite systematisk forskning på området. Kroniske smerter skyldes ofte betennelser, som igjen kan komme av et kosthold med ubalanse mellom omega-3 og 6 fettsyrer. hope opp melkesyre. Dette kan motvirkes ved å spise mer fett og mindre sukker, slik at cellene bruker mer fettsyrer og ketonlegemer, som begge nedbrytes ved hjelp av oksygen. På denne måten motvirkes aktivering av de smerte. Smertepasienter bør unngå et kosthold med mye karbohydrat, som uvegerlig fører til et høyt blodsukkernivå. 8 Omega-3-fettsyrer demper smerte sjon (betennelse). Disse kan dempes ved hjelp skyldes omega-3-fettsyrer, som demper betennelser, mens omega-6-fettsyrer øker dem (se ramme). For å holde kroppen frisk og smertefri, må det være balanse mellom disse fettsyretypene. Det vil si at man ved å øke inntaket av omega-3- og eventuelt redusere inntaket av omega-6-fettsyrer, kan motvirke smerter. Beregninger viser at tradisjonelle folkeslag som jegere og sankere generelt har fått i seg omtrent like mye av de to typene fettsyrer, eventuelt noe mer omega- 6-fettsyrer, slik at forholdet mellom omega-6- og omega-3-fettsyrer var omtrent 1-2:1. 9 Når det gjelder fettsyresammensetningen, avviker dagens vestlige kosthold sterkt fra det et mer balansert steinalderkosthold omega-6-fettsyrer fra kornprodukter, margarin og myke planteoljer (soya, solsikke). Fysisk aktivitet I fortidsmiljøet var menneskene fysisk aktive nesten hver dag, og jakt kunne være fysisk krevende. Selv om jegere og sankere kan bli skadd under jakt og sanking, virker den fysiske aktiviteten som denne livsformen innebærer, positivt inn på nær sagt alle kroniske sykdommer og tilstander. Vårt samfunn er preget av inaktivitet, som regnes å bidra til generelt dårligere helse og funksjonsdyktighet i hverdagen. For å gi en oversikt over potensialet i fysisk aktivitet for å holde seg friskere har en gruppe norske og svenske forskere utarbeidet Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. 12 Boka oppsummerer effekten av fysisk aktivitet i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering av en rekke sykdommer og tilstander. Den fokuserer også på atferdsendringer. Fysisk aktive levevaner kan redusere smerte og øke funksjonen hos eldre pasienter med slitasjegikt. Både kondisjonstrening og dynamisk styrketrening fører til mindre smerte og bedre funksjon. I begynnelsen gjør det imidlertid mer vondt å trene. Smertelindringen kommer først 12, s. 225 etter noen uker. Ved leddgikt dokumentasjon for at moderat intensiv trening fører til forbedret styrke og kondisjon uten at www.vof.no l 31

MEDISIN OG FYSIOLOGI Sola gir livgivende stråler i månedene april-august. Skal vi få nok UV-stråler til å danne vitamin D i vinterhalvåret, må vi enten ta solarium eller reise til Syden! smerter, sykdomsaktivitet eller leddødeleggelse øker. Leddbevegelsen bør kontrolleres regelmessig og trenes ved behov. Anbefalingene for styrke- og kondisjonstrening skiller seg ikke fra dem som gis til resten av befolkningen annet enn at treningen bør innføres forsiktig. Intensiteten må tilpasses sykdommens forløp, og eventuelle smerter i startfasen krever spesiell oppmerksomhet. Egnede trenings- og mosjonsformer er sykling, langrenn, turgåing, stavgang, vanngymnastikk, dans, lett mosjonsgymnastikk 12, s. 511 og styrketrening. Når det gjelder akutte ryggsmerter, mente man tidligere at sengeleie var beste behand- forskningsresultater. Pasienter med ryggsmerter bør ikke ligge for mye, uavhengig av hvor sterk smerten er, selv om sengeleie innimellom kan brukes for å avlaste sterke smerter. Også ved kroniske ryggsmerter er det faglig enighet om å tilrå fysisk aktivitet eller kombinert behandling der fysisk aktivitet inngår. Det viktigste rådet er å bruke ryggen og ikke være overforsiktig selv om det gjør vondt. Med hensyn til valg av intensitet, varighet og frekvens anbefales en pasient, eventuelt i samråd med en terapeut, å velge en type aktivitet som 12, s. 539-42 pasienten mener passer best. For kroniske smerter generelt har fysisk aktivitet stor betydning i forbindelse med behandling og rehabilitering. Det kan skilles mellom tre hovedeffekter: For det første har fysisk aktivitet fysisk aktivitet en rekke andre effekter som forbedret prestasjonsevne, bedre humør, redusert følsomhet for stress og bedre nattesøvn, som kan ha store effekter på en pasients smertesituasjon. For det tredje har fysisk aktivitet positive effekter på sykdom som har sammenheng med levevanene til disse pasientene, som ofte er 12, s. 582 fysisk inaktive. Moderat fysisk aktivitet har en viss effekt ved. Dette kommer fram av en undersøkelse av 17 studier registrert i Cochranedatabasen. Selv om resultatene fra studiene ikke er entydige, tyder de på at moderat fysisk aktivitet med en arbeidspuls på 50-70 prosent av maksimal hjertefrekvens har gunstig effekt vesentlige forbedringer i den subjektive smerteopplevelsen, selv om antall ømme punkter og skårene for opplevd muskelsmerte ble redusert. I tillegg førte de fysiske aktivitetene til bedre utholdenhet og fysisk funksjon, livskvalitet og opplevd mestring. 13 Jordkontakt I VOF nr. 1/2011 skrev vi om erfaringer og forskning på jordkontakt. 14 Mennesket hadde i fortiden direkte kontakt med underlaget når de sov og hvilte og gikk barbeint inntil de begynte å bruke sko av materialer som leder godt, som skinn. Skinn er en god halvleder, og materialet leder enda bedre hvis det impregneres med salter og svette. Først på 1900-tallet begynte man å isolere føttene med mer solide sko av ikke ledende materialer. Da fjernet man seg fra den energien jorda tilførte våre forgjengere siden tiske gummisåler som isolerer oss fra jordenergien. Dette forverres ved at vi store deler av tida oppholder oss i bygninger som både er langt fra lerende materialer som plast og tre. Det er mulig å motvirke manglende jordkontakt ved jording, dvs. å koble seg til jordas 32 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

og sitte, arbeide eller sove inne i hus mens man er koblet til en leder som tilfører jordas natur- er det et overskudd av elektroner, og ved jordkontakt strømmer de inn i kroppen. Samtidig får kroppen samme energinivå eller elektriske potensial som jorda. Ved å tilføre elektroner gjennom jordkontakt påvirkes vi positivt på en rekke måter. Det bildet som tegner seg fra kontrollert forskning og omfattende erfaringer, er svært lovende. Av spesiell relevans for kroniske smerter er det 15, s. 10-11 funnet positive virkninger ved å riske sykdommer symptomer I tillegg til omfattende klinisk erfaring for at jording kan dempe smerter, er dette påvist i 16,17,18 UV-stråling fra sola Våre forgjengere levde under ekvatorial sol, som sørget for at huden dannet store mengder vitamin D hver eneste dag. På sydligere breddegrader er det enkelt å få nok vitamin D ved å være ute i sola noen minutter hver dag. Vi som lever i nordlige strøk, får ikke nok vitamin D via sollys i den mørke årstida fra september nivåer enn 25 nmol/l opplevde betydelig mer smerter (14 %). 20 I en studie fra USA ble det funnet sammenheng mellom utilstrekkelige nivåer av vitamin D og bruk av opiumsliknende medikamenter mot kroniske smerter. De som hadde mindre enn eller lik 52 nmol/l vitamin D i blodet, brukte nesten dobbelt så store medikamentdoser som de som hadde over 52 nmol/l. Gruppa med lavest nivå hadde brukt medikamenter lenger enn de med normalt nivå (71 vs. 44 måneder). Medikamentbrukerne med lite vitamin D i blodet rapporterte også om dårligere fysisk yteevne og en mindre positiv oppfatning av helsa. 21 Disse tre studiene sier ingenting om årsak og virkning (kausalitet), men støtter opp under Jordkontakt er viktig for å holde seg smertefri! [ ] takt strømmer de inn i kroppen. Samtidig får kroppen samme energinivå eller elektriske potensial som jorda. til april. Derimot kan vi enkelt øke inntaket av dette vitaminet ved hjelp av kosttilskudd. En rekke nyere studier viser at mangel på vitamin D kan være årsak til kroniske smerter. For eksempel viste en liten britisk korrelasjonsstudie at kvinner fra Sør-Asia med kroniske smerter ofte manglet vitamin D. Mangel ble nmol/l). 19 I en studie av 7000 voksne briter av europeisk herkomst ble det funnet sammenheng mellom lave nivåer av vitamin D og kroniske smerter hos kvinner, men ikke hos menn. For kvinner varierte forekomsten med konsentrasjonen av vitamin D. De som hadde et nivå i intervallet 75-99 nmol/l (som anses nødvendig for friske knokler), hadde den laveste forekomsten av smerter (8 %). Kvinner med lavere hypotesen om at det kan være en kausal kobling mellom et lavt nivå av vitamin D og kroniske smerter. Sett i sammenheng med annen forskning virker det derfor sannsynlig at vitamin D bidrar til å motvirke kroniske smerter. Smerteeksperten Steward Leavitt, PhD, har foretatt en grundig gjennomgang av forskningen og har funnet at mangel på vitamin D kan kobles til smerter i knokler og ledd, muskelverk, Flertallet som lider av kroniske smerter, har for lavt nivå av vitamin D. Mye av forskningen har fokusert på smerter i muskel- og skjelettsystemet. Leavitt fant 22 kliniske studier som omhandlet slike smerter og vitamin D-status og oppdaget at 48-100 prosent av pasientene hadde for lavt nivå av vitamin www.vof.no l 33

MEDISIN OG FYSIOLOGI Hun har fått med seg noen viktig, men glemmer å sette beina på bakken! nomsnittlig 70 prosent av de 3670 undersøkte pasientene hadde lavere nivå enn dette. 22 Forskning viser også at kosttilskudd kan være effektive mot smerter. For eksempel førte tilskudd av vitamin D til bedring av symptomene hos 95 prosent av vel 300 kvinner med kroniske smerter i nedre delen av ryggen. Samtlige av de som hadde lavest nivå av vitamin D ble bedre. Ryggplagene hadde vart i over seks måneder før studien, og de hadde ingen kjent årsak. 23 Sola er hovedkilden til kroppens produksjon som laks og makrell, samt i smør og margarin tilsatt vitamin D. Det er også mulig å øke nivået kosttilskudd med vitamin D (piller, munnspray og dråper). Steward Leavitt anbefaler et daglig tilskudd på 50 µg vitamin D 3 i tillegg til en daglig multivitaminpille som inneholder kalsium og 10-20 µg, altså totalt 60-70 µg per dag. Med et slikt tilskudd kan det ta opp til ni måneder før man merker maksimal effekt. Leavitt gjør for øvrig oppmerksom på at en rekke medikamenter kan påvirke nivået av vitamin D. 22 Myndighetene henger etter Norske myndigheter har i liten grad tatt lærdom av vår evolusjonære tilpasning. Nasjonalt råd for ernæring (NRE) anbefaler et kosthold dominert av karbohydrater, og selv om Norge er verdens tikk for bedre jording av innemiljøet. I Norge tillater ikke myndighetene at vitamin D selges fritt i høyere doser enn 10 µg, mens andre lands myndigheter tillatter doser på 50-125 µg. Heldigvis er det tegn til at myndighetene ser betydningen av trening for å motvirke smerte, men mye gjenstår før skoleverket og samfunnet strukturelt blir lagt til rette for daglig mosjon. VOF Kilder: 1. Hexeberg S. Frisk med lavkarbo: nytt liv med riktig mat. Oslo: Cappelen Damm, 2010. 2. Hexeberg S. Slitasjegikt og lavkarbokosthold. VOF 2010; 1 (1): 102. 3. Hexeberg S. Hodepine, magesmerter og lavkarbokosthold. VOF 2011; 2 (1): 106. 4. Velasquez MT, Katz JD. Osteoarthritis: another component of metabolic syndrome? Metabolic Syndrome and Related Disorders 2010; 8: 295-305. 5. Low R. Migraine: the breakthrough study that explains what causes it and how it can be completely prevented through diet. New York: H. Holt, 1987. 6. Low R. Banebrytende undersøkelse viser veien ut av migrene. Oslo: Cappelen, 1990. 7. Hickey S. The vitamin cure for migraines. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, 2010. 8. Christophersen OA, Haug A. Om sukker, melkesyre og smerte. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 2811. 9. Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/ omega-3 essential fatty acids. Biomedicine & Pharmacotherapy 2002; 56: 365-79. 10. Simopoulos AP. Omega-3 fatty acids in inflammation and autoimmune diseases. J Am Coll Nutr 2002; 21: 495-505. 11. Sears B. Omega-Sonen. Oslo: Hilt & Hansteen, 2003. 12. Bahr R, red. Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet, 2009. (PDF av boka kan lastes ned gratis fra helsedirektoratet.no/ fysiskaktivitet; Rapport IS-1592.) 13. Kurtze N. Fibromyalgi effekt av fysisk trening. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2475-8. 14. Mysterud I. Jordkontakt en manglende faktor i helselikningen. VOF 2011; 2 (1): 26-39. 15. Ober C, Sinatra ST, Zucker M. Earthing: The most important health discovery ever? Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, 2010. 16. Ober CA. Grounding the human body to neutralize bioelectrical stress from static electricity and EMSs. ESD Journal 2000; januar (esdjournal.com/articles/cober/ground.htm). 17. Ober CA. Grounding the human body to earth reduces chronic inflammation and related chronic pain. ESD Journal 2003; juli (esdjournal.com/articles/cober/earth.htm). 18. Ghaly M, Teplitz D. The biologic effects of grounding the human body during sleep as measured by cortisol levels and subjective reporting of sleep, pain, and stress. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2004; 10: 767-76. 19. Macfarlane GJ, Palmer B, Roy D mfl. An excess of widespread pain among South Asians: are low levels of vitamin D implicated? Ann Rheum Dis 2005; 64: 1217-9. 20. Atherton K, Berry DJ, Parsons T mfl. Vitamin D and chronic widespread pain in white middle-aged British population: evidence from a cross-sectional population survey. Ann Rheum Dis 2009; 68: 817-22. 21. Turner MK, Hooten WM, Schmidt JE mfl. Prevalence and clinical correlates of vitamin D inadequacy among patients with chronic pain. Pain Medicine 2008; 9: 979-84. 22. Leavitt SB. Vitamin D a neglected analgesic for chronic musculoskeletal pain. An evidence-based review & clinical practice guidance. Pain-Topics.org, 2008 (pain-topics.org/ pdf/vitamind-report.pdf). 23. Al Faraj S, Al Mutairi K. Vitamin D deficiency and chronic low back pain in Saudi Arabia. Spine 2003; 28: 177-9. 34 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

Naturlige midler mot smerter TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK En rekke kosttilskudd kan brukes for å motvirke smerter, inkludert vitaminer, substanser i brusk og ulike urter eller konsentrater av planter. Slike produkter kan kjøpes i helsekost, på apotek eller via postordre. Naturmedisin først Mange har lett for å glemme at en rekke naturlige stoffer kan dempe smerter. Før man tyr til sterke medikamenter med mange bivirkninger, bør man lytte til det eldgamle rådet naturen helbreder. En grunnleggende forutsetning for god helse og helbredelse er at en organisme tilføres alle livsnødvendige stoffer. I tillegg kan man med fordel bruke av naturens apotek. Vitamin C Dette vitaminet kan være viktig for å redusere smerter ved at det øker sårtilhelingen, demper betennelser og fester seg på opioidreseptorer i www.vof.no l 35

MEDISIN OG FYSIOLOGI Mot smerte trengs langt høyere doser vitamin C enn man kan få via appelsiner. Inntak fra konsentrater i gramdoser mange ganger om dagen er nødvendig. hjernen. 1,2,3,4,5 La oss se på to eksempler, smerter ved slitasjegikt og ved håndleddsbrudd. Dansk forskning viser at vitamin C i form av kalsiumaskorbat (Ester C) kan redusere smerte hos pasienter med slitasjegikt. Vitamin C er en viktig antioksidant og inngår som kofaktor i dannelsen av kollagen og bindevevenes grunnsubstans (proteoglykaner). Derfor kan det tenkes at vitamin C hemmer de nedbrytende prosessene ved slitasjegikt. Studien var en såkalt randomisert, dobbeltblind kryssoverstudie med 133 personer. C i første halvdel av studien (14 dager), mens utvaskingsperiode for å nullstille effektene kontrollgruppa vitamin C i 14 dager, mens test- Konklusjonen var at kalsiumaskorbat i en moderat dose på 1000 mg to ganger daglig reduserer smerter hos personer med slitasjegikt i hofter og knær. Virkningen ble anslått å være halvparten så sterk som ved bruk av tradisjonelle medikamenter som ofte benyttes ved slitasjegikt (NSAID og COX-2-hemmere). medikamenter, ble det ikke rapportert om noen bivirkninger. 6 Nederlandske forskere har studert ulike doser av vitamin C ved håndleddsbrudd. I hvilken grad kan ulike doser av vitamin C redusere smerter etter slike brudd (såkalt komplekst, regionalt smertesyndrom)? Det ble trukket lodd om hvem som skulle få vitamin C og hvem som skulle få placebo. 416 pasienter med 427 håndleddsbrudd var med i studien. Det var lavere forekomst av smertesyndromet hos dem som Forskerne fant også at jo høyere dosen var, desto lavere andel led av smertesyndrom: Hos mg var andelen 1,8 prosent og ved 1500 mg 1,7 prosent. Basert på denne studien anbefaler forskerne en daglig dose på 500 mg ved håndleddsbrudd. 7 Vitamin C og andre vitaminer og mineraler er sentrale hvis man skal forsøke å få bukt med migrene. Interesserte henvises til Hickeys bok The vitamin cure for migraines fra 2010. 8 Frederick R. Klenner og andre har brukt langt større doser. 9,10,11 Har du smerter, er det ingen grunn til å spare på kruttet. Bruk gjerne vitamin C i gramdoser så ofte du kan uten å få diaré. Mange kan gjerne innta 10-15 gram eller mer per dag. Andre næringskonsentrater Flere andre kosttilskudd er brukt mot kroniske smerter. Noen er utvunnet fra dyr, mens andre utvinnes fra planter. Noen av dem kan også lages syntetisk i form av bioidentiske molekyler. Kondroitin er et glukosaminoglykan, som består av N-acetylgalaktosamin og glukoronsyre koblet i kjede, og er en bestanddel av bruks. Det har lenge vært brukt i kosttilskudd for å motvirke slitasjegikt. En fransk studie underbygger at kondroitintilskudd kan være nyttige. Forskere trakk lodd om hvilken halvpart av 622 mennesker med slitasjegikt i knærne som skulle få 800 mg/dag kondroitin eller placebo hver dag i to år. Sykdomsutviklingen ble fulgt over tid med røntgen. I tillegg vurderte forskerne pasientenes symptomer og smerter. Etter to år hadde kondroitingruppa fått mindre skader i leddene, og deres opplevde smerter var lavere enn i kontrollgruppa. Smertelindring var også raskere i kondroitingruppa. 12 Glukosamin (glukose bundet til en amingruppe) er en annen bestanddel av brusk og har vært brukt som tilskudd alene eller sammen med kondroitin. Kombinasjonen glukosaminsulfat og kondroitinsulfat er kjent for som slitasjegikt i kneet. I en oversiktsartikkel 3 på en skala fra 1-5, dvs. den er sannsynligvis effektiv mot kroniske smerter. 13 Flere nye studier av disse stoffene har imidlertid ikke funnet noen effekter ved kroniske smerter, slik at en del fagfolk har mistet tiltro til deres mulige effekt. 14,15,16 Proteolytiske enzymer, altså enzymer som bryter ned protein, er også brukt i smertelindring. Et eksempel er bromelain, som har ulike smertelindrende egenskaper som har vist seg nyttige i behandlingen av revmatiske lidelser. 17 Også aminosyrer som D-fenylalanin og 36 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

Ingefær er en nyttig plante med smertedempende egenskaper L-tryptofan ser ut til å øke smertetoleransen hos både dyr og mennesker. 18,19 Urter En rekke urter kan dempe smerter. Alternative terapeuter og leger som er skolerte i urtemedi- og/eller bruksområder basert på tradisjonell erfaring eller nyere forskning enn vi har funnet fram til. Capsaicin, et ekstrakt fra kayenne, kan lette mange typer kroniske smerter når det påføres regelmessig på huden der man føler smerte. I en studie viste bruk av capsaicinplaster seg å være bedre enn placebo hos pasienter med kroniske ryggsmerter. 20 I en metaanalyse som kombinerte resultatene av denne og en annen studie, av urten i å lindre smerter på kort sikt. 21 Ingefær ser ut til å virke både smertedempende og betennelsesdempende. 22 I et forsøk med kvinner med menstruasjonssmerter var ingefærtilskudd like effektivt som to vanlige, namsyre og ibuprofen) i å dempe smertene. Studien var dobbeltblind, og i hver av de tre gruppene ble det inntatt enten 250 mg kapsler med ingefærpulver, 250 mg mefenamsyre eller 400 mg ibuprofen tre ganger daglig fra starten av menstruasjonssyklusen. 23 Djevleklo kan være nyttig mot leddgiktssmerter og smerter i nedre del av ryggen. Ifølge én studie måtte daglig dose av urten inneholde minst 50 mg av det aktive stoffet harpagosid for å være effektiv. Det var kun mot nevnte to smertetilstander at djevleklo ble ansett å være et attraktivt alternativ til syntetiske, smertestillende medikamenter. 24 I en metaanalyse av to studier av djevleklo ble det påvist en viss smertelindrende effekt på kort sikt, selv om dette ikke var statistisk holdbart. 21 Behandling med djevlekloekstrakt er funnet å redusere risikoen for bivirkninger sammenliknet med behandling med syntetiske medikamenter. 24 Seljebark, som kjemisk likner på aspirin, ser ut til å gi akutt, korttids lettelse for pasienter med smerter i nedre del av ryggen. Standardiserte doser på 120 mg og 240 mg av ekstraktet salicin reduserte smerter mer enn placebo. En dose på 240 mg reduserte smerten like mye som medikamentet Vioxx, som i 2004 ble trukket fra markedet grunnet alvorlige bivirkninger. De eller høy kvalitet, men de testet kun effektene i maksimalt seks uker. 25 Kampo er en anerkjent del av tradisjonell medisin i Japan. Japanske forskere har med hell gitt kampomedisiner til seks migrenepasien- skolemedisinsk, bl.a. med ikke-steroide anti- triptaner (innholdet i vanlige migrenemedikamenter), men var ikke fornøyde med utfallet av dette. I stedet ble disse seks pasientene gitt to urtepreparater, ett for å forebygge migrene (goshuyuto) og ett som virker smertedempende (senkyuchachosan). Begge kampomedisinene var virkningsfulle i å behandle migrene, og pasientene var fornøyd med effektene. Forskerne www.vof.no l 37

MEDISIN OG FYSIOLOGI mener at kampomedisiner er lovende i behandlingen av migrene. 26 Bistikk mot leddsmerter Giften fra bistikk har vist seg å redusere smerter med en rekke typer leddplager. Koreanske forskere har funnet hva som kan ha denne effekten giftig protein i bigiften. Dette stoffet har vist seg å hemme den DNA-bindende aktiviteten til NF-kappaB (et protein i cellekjernen). Dermed kan brukes terapeutisk ved at pasienter med leddsmerter lar seg stikke av bier eller får injeksjoner med bigift under huden. Hyppigheten av behandlingen avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad. Selv om virkningen er positiv, vil trolig betennelsesdempende naturmidler 27 VOF Bier er ikke bare nyttige fordi de lager honning. Giften fra bistikk kan også redusere betennelser hos personer med leddplager. Kilder: 1. www.nlm.nih.gov/medlineplus/ency/article/002404.htm 2. www.o-wm.com/content/the-facts-about-vitamin-c-andwound-healing 3. Huemer RP, red. The roots of molecular medicine: A tribute to Linus Pauling. New York: Freeman, 1986. 4. Cheraskin E, Ringsdorf WM, Sisley E. The vitamin C connection. Getting well and staying well with vitamin C. Wellingborough, UK: Thorsons Publishing Limited, 1983. 5. Rice ME. Ascorbate regulation and its neuroprotective role in the brain. Trends in Neurosciences 2000; 23: 209-16. 6. Hertz Jensen NHP. Færre smerter ved slidgigt i hofte- eller knæled under behandling med calciumascorbat. Et randomisert, placebokontrollert overkrydsningsforsøg i almen praksis. Ugeskr Læger 2003; 165: 2563-4. 7. Zollinger PE, Tuinebreijer WE, Breederveld RS mfl. Can vitamin C prevent complex regional pain syndrome in patients with wrist fractures? a randomized, controlled, multicenter dose-response study. J Bone Joint Surg Am 2007; 89: 1424-31. 8. Hickey S. The vitamin cure for migraines. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, 2010. 9. Klenner FR. Observations on the dose and administration of ascorbic acid when employed beyond the range of a vitamin in human pathology. Journal of Applied Nutrition 1971; 23: 61-88. 10. Klenner FR. Significance of high daily intake of ascorbic acid in preventive medicine. Journal of Preventive Medicine 1974; 1: 45-69. 11. Cathcart RF. The method of determining proper doses of vitamin C for the treatjment of disease by titrating to bowel tolerance. Orthomolecular Psychiatry 1981; 10: 125-32. 12. Kahan A, Uebelhart D, De Vathaire F mfl. Long-term effects of chondroitins 4 and 6 sulfate on knee osteoarthritis: The study on osteoarthritis progression, prevention, a two-year, randomized double-blind, placebo-controlled trial. Arthritis and Rheumatism 2009; 60: 524-33. 13. Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195-222. 14. Berge HM, Gjelstad S, Furu K mfl. Glukosaminbruk reduserer ikke behovet for analgetika. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 1463-6. 15. Haugen TB. Effect av glukosamin og kondroitin ved artrose? Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 2331. 16. Hem E. Glukosamin har ingen effekt mot korsryggsmerter. Tidsskrift for Den norske legeforening 2010; 130: 2003. 17. Klein G, Kullich W. Reducing pain by oral enzyme therapy in rheumatic diseases. Wien Med Wochenschr 1999; 149: 577-80. 18. Seltzer S, Dewart D, Pollack RL mfl. The effects of dietary tryptophan on chronic maxillofacial pain and experimental pain tolerance. Journal of Psychiatric Research 1982; 17: 181-6. 19. Ehrenpreis S. Analgesic properties of enkephalinase inhibitors: animal and human studies. Prog Clin Biol Res 1985; 192: 363-79. 20. Keitel W, Frerick H, Kuhn U mfl. Capsicum pain plaster in chronic non-specific low back pain in chronic non-specific low back pain. Arzneimittelforschung 2001; 51: 896-903. 21. Rubinstein SM, van Middelkoop M, Kuijpers T mfl. A systematic review on the effectiveness of complementary and alternative medicine for chronic non-specific low-back pain. Eur Spine J 2010; 19: 1213-28. 22. Young H-Y, Luo Y-L, Cheng H-Y mfl. Analgesic and antiinflammatory activities of [6]-gingerol. Journal of Ethnopharmacology 2005; 96: 207-10. 23. Ozgoli G, Goli M, Moattar F. Comparison of effects of ginger, mefenamic acid, and ibuprofen on pain in women withh primary dysmenorrhea. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2009; 15: 129-32. 24. Chrubasik S. Wirksamkeit pflanzlicher Schmerzmittel am Beispiel des Teufelskrallenwurzelextrakts. Orthopäde 2004; 33: 804-8. 25. Gagnier JJ, van TulderMW, Berman BM mfl.herbal medicine for low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2006; nummer 2: CD004504 (DOI: 10.1002/14651858.CD004504.pub3). 26. Ishida K, Sato H. Kampo medicines as alternatives for treatment of migraine: Six case studies. Complementary Therapies in Clinical Practice 2006; 12: 276-80. 27. Park HJ, Lee SH, Son DJ mfl. Antiarthritic effect of bee venom: inhibition of inflammation mediator generation by suppression of NF-KB through interaction with the p50 subunit. Arthritis and Rheumatism 2004; 50: 3504-15. 38 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

Manuelle terapier TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK Manuelle terapier som kiropraktikk og massasje brukes mye ved kroniske smerter. Slike metoder fokuserer på fysiologiske strukturer og systemer, inkludert knokler og ledd, bløtvev, sirkulasjonssystemet og lymfesystemet. Behandlinga kan være effektiv ved kroniske smerter dersom hos hver enkelt pasient. Kiropraktikk Blant teknikkene kiropraktorer bruker, er manipulering av ryggsøylen mest vanlig ved kroniske ryggsmerter. Studier viser at slik behandling har kliniske fordeler sammenliknet enten med narremanipulasjoner eller behandlinger som anses å være ineffektive eller til og med farlige, slik som henholdsvis sengeleie og å ligge i strekk. Manipulasjon var imidlertid verken mer eller mindre effektiv enn andre utbredte terapier for ryggsmerter, for eksempel medikamentell behandling, fysioterapi, ulike øvelser eller omsorg gitt av en allmennpraktiserende lege. 1 I en ny metaanalyse ble det påpekt at studiene ikke hadde god nok kvalitet til at man kunne konkludere sikkert om effekten av manipulering av ryggsøylen mot smerter i nedre del av ryggen. 2 Manipulering av ryggsøylen er også blitt brukt i behandlingen av en rekke andre smer- tunnelsyndrom, migrene, spenningshodepine, skulder- og menssmerter. Slik behandling er funnet å være mer effektiv i å redusere smerte enn behandlinger den er sammenliknet med i en rekke (men ikke alle) studier. 3 www.vof.no l 39

MEDISIN OG FYSIOLOGI Røntgenbilde av nakken kan være årsaker til smerte. Massasje Det er omfattende støtte for at massasje kan være virksomhet ved kroniske smerter. I en gjennomgang fra den anerkjente Cochranesammenslutningen var massasje bedre enn mobilisering av ledd, avslapsningsterapi, fysioterapi, akupunktur og opplæring i egenomsorg [ ] En større andel av naprapatigruppa hadde klinisk betydningsfull reduksjon i smerte og uførhet både 26 og 52 uker etter oppstart enn av dem for behandling av smerter med ukjent årsak i nedre deler av ryggen. Kombinasjonen av massasje med øvelser (vanligvis tøyning) og opplæring var effektivt. De gunstige virkningene varte minst et år etter avsluttet behandling, og ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert. 4 I en studie ble pasienter med ulike former for kronisk smerte ved loddtrekning tilordnet enten massasje eller standard medisinsk behandling. Begge behandlingsformer reduserte smertene, men tre måneder etter endt behandling var effektene bare til stede i massasjegruppa. 5 Basert på den relativt omfattende forskningen som er utført på massasje for smerter, konkluderer en oversiktsartikkel med at massasje er effektiv for smerter i nedre del av ryggen, sannsynlig effektiv for skuldersmerter og mulig 3 Naprapati Svenske forskere ønsket å sammenlikne effekten av naprapati med råd om å være fysisk aktiv på smerter i rygg og nakke inntil ett år etter at behandling var påbegynt. Naprapati utføres hovedsakelig i Sverige, Finland, Norge og USA og er en terapiform som kombinerer berøring, massasje og manuelle manipulasjoner av muskel- og skjelettsystemet. Målet med slik behandling er å redusere smerte og uførhet i nerver, muskler og skjelett. Studien omfattet 409 personer rygg og/eller nakke og som hadde vart i minst to uker. Det ble trukket lodd om hvem som skulle få manipulering/oppmykning av ryggsøylen, massasje og tøyning (naprapatigruppa) eller råd fra en lege om å holde seg aktiv og hvordan de best kunne takle smertene (kontrollgruppa). Personene utfylte et spørreskjema i uke 26 og 52 om smerteintensitet, uførhet og helsestatus. En større andel av naprapatigruppa hadde klinisk betydningsfull reduksjon i smerte og uførhet både 26 og 52 uker etter oppstart enn patigruppa hadde også større reduksjon av kroppssmerter og bedre sosial funksjon enn kontrollgruppa. Forskerne konkluderte at naprapati var effektiv både på kort og lang sikt og derfor burde vurderes for pasienter med 6 Alexanderteknikk En omfattende britisk studie sammenliknet Alexanderteknikk med massasje hos 579 pasienter med smerter i nedre del av ryggen. Metoden ble utviklet på 1890-tallet av den australske skuespilleren Frederick M. Alexander (1869 1955), og en hjørnestein i behandlingen er å få hode, nakke og rygg i naturlig balanse, slik vi hadde som barn. 40 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

Sjekk madrassen! Folk med kroniske smerter i nedre del av ryggen der man ikke vet årsaken, kan med fordel undersøke madrassen. Tross alt tilbringer de det være gunstig å bytte den ut med en som er middels hard. Her kan man med fordel søke om råd fra en kiropraktor eller naprapat før man går til innkjøp av ny madrass. Et forsøk illustrerer betydningen av å ha en riktig tilpasset madrass. En gruppe forskere undersøkte 313 voksne som hadde vondt i ryggen når de lå i senga og når de reiste seg. De ble undersøkt før enten en hard madrass (hardhet 2-3 på en standardisert skala der 1 er hardest og 10 er mykest) eller en middels hard madrass (hardhet 5-6). Etter 90 dager var det mindre ryggproblemer hos dem som hadde ligget på en middels hard madrass. 8 hhv. seks og 24 timer med Alexanderteknikk. Sistnevnte leksjoner foregikk med én instruktør per pasient. Halvparten av deltakerne i hver nikk og trening, men ikke massasje, viste seg å ha langsiktige fordeler for pasientenes ryggproblemer etter ett år. Seks leksjoner med Alexanderteknikk etterfulgt av anbefaling om trening var nesten like effektivt som 24 leksjoner. 7 Kraniosakralterapi Kranio kommer av ordet kranium, som betyr hodeskalle, og sakral det som har med ryggen, korsbeinet (nederst i ryggen) og hoftene å gjøre. Ifølge kraniosakralterapeuter kan bevegelseshemminger i hodeskallen forstyrre de rytmiske pulsene av ryggmargsvæsken fra kraniet til korsbeinet. Terapien omfatter lette trykk, banking og bevegelser for å påvirke denne kranio-sakrale pulsen. Hensikten er også å øke blodsirkulasjonen og redusere spenningen mellom ulike deler av nervesystemet. I en oversiktsartikkel om alternativmedisinske teknikker og smerte ble det kun funnet én om kraniosakralterapi ved spenningshodepine. kralterapi (CV4-teknikk) hadde mindre intense smerter enn kontrollgruppa. I en oversikt over manuelle terapier for spenningshodepine ble tasjon for at denne teknikken kan være fordelaktig for smerter ved spenningshodepine. 3 Manuell terapi tilhjemmebruk? Enkelte vil kvie seg for å oppsøke en terapeut og tror at de selv eller en av deres nærmeste, like gjerne kan skyve ryggvirvler på plass eller gi massasje. Imidlertid er dette fag som må læres, og ingen amatør bør gi seg i kast med for eksempel å rette opp skjevheter i nakken. Vi vil derfor tilrå at man spør en fagperson til råds om hva man kan gjøre selv og holder seg til enkle teknikker man kan få hjelp til å utføre hjemme uten risiko for å gjøre vondt verre. VOF Kilder: 1. Assendelft WJJ, Morton SC, Yu E mfl. Spinal manipulative therapy for low-back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004; nummer 1: CD000447 (DOI: 10.1002/14651858.CD000447.pub2.). 2. Rubinstein SM, van Middelkoop M, Kuijpers T mfl. A systematic review on the effectiveness of complementary and alternative medicine for chronic non-specific low-back pain. Eur Spine J 2010; 19: 1213-28. 3. Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195-222. 4. Furlan AD, Imamura M, Dryden T mfl. Massage for lowback pain. Cochrane Database of Systematic Reviews 2004; nummer 4: CD001929 (DOI: 10.1002/14651858.CD001929. pub2.). 5. Walach H, Güthlin C, König M. Efficacy of massage therapy in chronic pain: a pragmatic randomized trial. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2003; 9: 837-46. 6. Skillgate E, Bohman T, Holm LW mfl. The long-term effects of naprapathic manual therapy on back and neck pain - Results from a pragmatic randomized controlled trial. BMC Musculoskeletal Disorders 2010; 11 (26). 7. Little P, Lewith G, Webley F mfl. Randomised controlled trial of Alexander technique lessons, exercise, and massage (ATEAM) for chronic and recurrent back pain. BMJ 19-8- 2008; 337 (19. august): a884. 8. Kovacs FM, Abraira V, Pena A, Martin-Rodriguez JG, Sánchez-Vera M, Ferrer E, Duano D, Guillén P, Gestoso M, Muriel A, Zamora J, del Real MTG, Mufraggi N. Effect of firmness of mattress on chronic non-specific low-back pain: randomised, double-blind, controlled, multicentre trial. The Lancet 2003; 362: 1599-1604. www.vof.no l 41

MEDISIN OG FYSIOLOGI Mental kontroll mot smerter visualisering. Det er ingen tvil om at TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK Observasjoner av soldater under annen verdenskrig viste at sinnet kan spille en stor rolle i oppfattelsen av smerte. Blant soldater med like andre. Deres oppfatning av skaden og hva den betydde i deres liv viste seg å være avgjørende. For én kunne skaden bety at han hadde over- en annen kunne den bety omfattende kirurgi og lavere inntekt, færre aktiviteter og andre negative konsekvenser. 1 Når det gjelder smertebehandling, er det i dag akseptert at følelsesmessige reaksjoner på smerte for enkelte kan være nesten like viktig som selve smerten når det gjelder hvor godt en person tåler den. Det betyr at terapier som forholder seg til koblingen mellom kropp og sinn kan være nyttige for å håndtere smerte. Hypnose som kobler sammen det bevisste og ubevisste. I forbindelse med kronisk smerte kan hypnose hjelpe til å kontrollere smerteintensiteten, påvirke smerten og følelsene som følger i kjøl- ressurser til å takle den. Dette tillater pasienten å bli involvert i sin egen behandling. 2 Vitenskapelige oversiktsanalyser (metaanalyser) har funnet at hypnose kan være effektiv ved kronisk smerte. I én metaanalyse ble 18 studier vurdert sammen. Dette gjaldt både effekter på smerter pasientene hadde i utgangspunktet og på indusert (eksperimentell) smerte. Hypnose viste seg å gi større smertelindring enn i 75 eller ingen behandling i det hele tatt. 3 I en annen oversiktsanalyse av hypnose mot et vidt spekter av smertetilstander førte behandlingen til bedre smertelindring enn standard omsorg eller ingen behandling. Forfatterne konkluderte at hypnose reduserer den opplevde kronisk smerten. Dette gjaldt både i studier av akutt og kronisk smerte. 4 I en tredje oversiktsartikkel av hypnose mot kronisk smerte med unntak av hodepine var 13 studier inkludert. Studiene viste konsistent at hypnose reduserer smerte i forbindelse med en rekke kroniske tilstander. Det blir imidlertid 42 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

påpekt at disse studiene ikke hadde fulgt opp pasientene over lang tid. 5 I tillegg til at hypnose ofte fungerer, er det nesten alltid en godartet behandling med liten risiko for negative bivirkninger. Eventuelle bivirkninger er i all hovedsak positive og omfatter en større grad av kontroll over smerten, økt velvære og redusert spenning, stress og angst. Ifølge forfatterne av en omfattende oversiktsartikkel om alternativ og komplementær smertebehandling brukes hypnose for lite i behandling av kroniske smerter. 6 Biofeedback Denne metoden går ut på å koble en pasient til apparatur som måler hvordan kroppen fungerer. Pasienten er oftest koblet til systemet via elektroder på huden. Resultatene fra målingene vises på en skjerm og/eller høres gjennom høytalere. Tilbakemeldingen fra apparatet brukes for å lære hvordan pasienten aktivt kan kontrollere smerten. 6 Biofeedback kan være en effektiv behandling for et vidt spektrum av kroniske smertetilstander, inkludert migrene, spenningshodepine, muskelrelatert smerte i munnen, ansiktet og algi. Dette går fram av mange oversiktsartikler og høykvalitetsstudier som følger tilstrekkelig mange pasienter lenge over tid. 6 serer pasientens egne, individuelle fysiologiske feilfunksjoner som forårsaker smerte, og deretter hjelper pasienten til å oppdage når disse feilfunksjonene forekommer og korrigere dem ved hjelp av ulike strategier. Dette betyr at man kommer til roten av smerten, hvilket kan være - www.vof.no l 43

MEDISIN OG FYSIOLOGI back er mer effektiv enn konvensjonell behandling mot kronisk smerte. I smertebehandling har biofeedback langt færre bivirkninger enn medikamentell behandling. Biofeedback kan brukes alene mot smerter eller kombineres med andre terapier. Yoga Bare en ukes yogatrening kan bedre tilstanden hos mennesker med kroniske smerter i nedre delen av ryggen. I en indisk studie ble det trukket lodd om hvilken halvpart av 80 kvinner og menn som skulle følge en intensiv ukes yogaprogram, og hvilken halvpart som skulle trene under oppsyn og veiledning. Yogagruppa hadde mindre smerter etter en uke. 7 Studier har vist at myke stillinger, meditasjon I den første gruppa deltok alle på et yogakurs (viniyoga), i den andre fulgte de kurs med treningsøvelser under ledelse av en fysioterapeut, og i den tredje ble de oppfordret til å følge for ryggsmerter. Yogagruppa lærte relevante yogaøvelser og ble bedt om å praktisere dem hjemme hver dag. Treningsgruppa var med på både utholdenhets- og styrkeøvelser for bein, hofte, mage og ryggmuskler hver uke. I alle tre gruppene var det bedring i symptomene etter 26 uker, men bedringen var størst i yogagruppa (78 prosent bedring på en skala). Bedringen i øvelsesgruppa var 63 prosent og i selvhjelpsgruppa bare 47 prosent. Før studien brukte 60 prosent av deltakerne i yogagruppa smertestillende medikamenter. [ ] Studier har vist at myke stillinger, meditasjon og pusteøvelser kan og pusteøvelser kan redusere utbredte, kroniske amerikansk forskergruppe tok et tilfeldig utvalg - gram. De øvrige fortsatte standardbehandlingen med medikamenter og trening. Ved slutten av studieperioden var yogagruppa mindre stive, hadde mindre smerter, sov bedre, hadde bedre hukommelse, humør og balanse enn kontrollgruppa. Yogagruppa håndterte også sin livssituasjon bedre enn kontrollgruppa. 8 I en studie av 101 personer med kroniske ryggsmerter i nedre delen av ryggen sammenliknes effekten av yoga, tradisjonelle treningsøvelser og instruksjoner fra en selvhjelpsbok. kvinner i 40-årene. Det ble trukket lodd om hvem som skulle ha hver av de tre behandlingene, og studien varte i 12 uker. Deltakerne ble totalt fulgt opp i 26 uker. Etterpå var andelen redusert til 21 prosent. Også i øvelsesgruppa gikk bruken av smertestillende medikamenter ned, mens den i selvhjelpsgruppa økte fra 50 til 59 prosent. Studien viser at yoga kan være effektivt ved ryggplager, men resultatene må bekreftes i en større studie før man med sikkerhet kan si at yoga er vesentlig bedre enn de to andre behandlingene. 9 I en oversiktsartikkel ble det påpekt at det bare sielle nytten av yoga mot smerter. Yoga er sannsynligvis effektiv ved noen former for smerter i nedre delen av ryggen og ved karpaltunnelsyndrom (smerter eller svakhet i hånden og håndleddet). Yoga ble imidlertid ikke vurdert å være tilstrekkelig godt dokumentert til at forskerne kunne anbefale dette som rutinemessig behandling ved kroniske 44 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

av yogastudiene kanskje ikke gjenspeiler folk med kroniske smerter ved at de generelt er friskere, mindre plaget, har mindre arbeidsløshet og høyere utdanning enn den allmenne befolkningen som sliter med kroniske smerter. 6 Meditasjon En rekke studier indikerer at ulike former for meditasjon kan være gunstig ved kroniske smerter, men i en gjennomgang av litteraturen fra 2007 ble det påpekt at eksisterende datagrunnlag ikke var solid nok til å anbefale rutinemessig bruk av meditasjon for å dempe smerte. Det ble påpekt at slike teknikker sannsynligvis er effektive som støtte til annen form for behandling. 6 En studie fra 2008 viser også at meditasjon kan være verd å prøve hvis man sliter med smerter. 10 Folk som har lang erfaring med Zen-meditasjon, tåler mer smerter enn andre. Ny forskning skjer ved å utsette forsøkspersoner for en smertestimulus. Forskerne sammenliknet responsen til 13 mediterende med 13 som ikke mediterte. Smerteopplevelse ble målt og sammenliknet med data fra hjerneskanninger (MR). De erfarne i Zen-meditasjon viste lavere smerterespons og redusert aktivitet i hjerneområder som er ansvarlige for tenkning, følelser og hukommelse (prefrontal cortex, amygdala, hippocampus). Jo mer erfarne forsøkspersonene var i å meditere, desto bedre var effekten. Forskerne kunne ved hjelp av MR se at de som mediterte, var klar over smerten, men den ble ikke bearbeidet i de delene av hjernen som er ansvarlig for dette. Det ser ut til at meditasjon kan gjøre det mulig å skru av visse deler av hjernen som normalt ville ha vært involvert i å bearbeide smerte, slik at smertene blir mindre intense. 11 Visualisering Ulike former for visualisering, der man bruker mentale bilder til å tenke seg eller skape et ønsket fysisk utfall, ser også lovende ut for å redusere smerter, for slitasjegikt. 12,13 VOF Kilder: 1. Purves D, Augustine GJ, Fitzpatrick D mfl, red. Neuroscience. Sunderland, MA: Sinauer Associates, 2001. 2. Grünenwald M. Approach to chronic pain by hypnosis: a general practitioner s experience. Rev Med Suisse 2009; 208: 1380-5. 3. Montgomery GH, DuHamel KN, Redd WH. A meta-analysis of hypnotically induced analgesia: how effective is hypnosis? The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis 2000; 48: 138-53. 4. Patterson DR, Jensen MP. Hypnosis and clinical pain. Psychological Bulletin 2003; 129: 495-521. 5. Elkins G, Jensen MP, Patterson DR. Hypnotherapy for the management of chronic pain. The International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis 2007; 55: 275-87. 6. Tan G, Craine MH, Bair MJ mfl. Efficacy of selected complementary and alternative medicine interventions for chronic pain. Journal of Rehabilitation Research & Development 2007; 44: 195-222. 7. Tekur P, Singphow C, Nagendra HR, Raghuram N. Effect of short-term intensive yoga program on pain, functional disability, and spinal flexibility in chronic low back pain: a randomized control study. The Journal of Alternative and Complementary Medicine 2008; 14: 637-44. 8. Carson JW, Carson KM, Jones KD mfl. A pilot randomized controlled trial of the yoga of awareness program in the management of fibromyalgia. Pain 2010; 151: 530-9. 9. Sherman KJ, Cherkin DC, Erro J mfl. Comparing yoga, exercise, and a self-care book for chronic low back pain: a randomized, controlled trial. Ann Intern Med 2005; 143: 849-56. 10. Morone NE, Lynch CS, Greco CM mfl. I felt like a new person. The effects of mindfulness meditation on older adults with chronic pain: qualitative narrative analysis of diary entries. The Journal of Pain 2008; 9: 841-8. 11. Grant JA, Courtemanache J, Rainville P. A non-elaborative mental stance and decoupling of executive and painrelated cortices predicts low pain sensitivity in Zen meditators. Pain 2011; 152: 150-6. 12. Menzies V, Kim S. Relaxation and guided imagery in Hispanic persons diagnosed with fibromyalgia: a pilot study. Family & Community Health 2008; 31: 204-12. 13. Morone NE, Greco CM. Mind-body interventions for chronic pain in older adults: a structured review. Pain Medicine 2007; 8: 359-75. www.vof.no l 45

MEDISIN OG FYSIOLOGI Energimedisin mot smerte kroppens energifelt. TEKST IVER MYSTERUD FOTO SHUTTERSTOCK Energimedisin kan inndeles i to hovedtyper. Den ene omfatter terapier som bruker elektromagnetiske felt, for eksempel pulserte felt, magnetfelt og veksel- /likestrømsfelt. Den andre omfatter terapier som skal påvirke de energifeltene som antas å omgi og trenge inn i menneskekroppen. være effektive mot kroniske smerter. 1 Elektromagnetisk nervestimulering Blant terapier som bruker elektromagnetiske felt, er transkutan nervestimulering (TENS) en av de mest populære. Ved denne teknikken sendes elektriske impulser inn i kroppen via elektroder som er plassert på eller nær et smertefullt område. Selv om terapien ikke forholder seg til underliggende årsaker, produserer disse elektriske impulsene en prikkende følelse som reduserer selve smerten. Tallrike studier har vist at TENS kan virke for et vidt spekter av kroniske smertetilstander, fra muskler og skjelett, for eksempel i rygg og nakke, til vedvarende smerter i kjølvannet av kirurgi. 2,3 Det er påpekt at en teknikk som TENS ikke forårsaker noen skader, slik at det er uproblematisk å bruke dette sammen med medikamenter, særlig hvis de fungerer dårlig eller gir alvorlige bivirkninger. 3 TENS brukes ved en rekke sykehus og smerteklinikker (i hvert fall i USA), og teknikken anses ikke lenger å være behandler smerte. 1 Pulserte elektromagnetiske felter Apparater som genererer pulserte elektromagnetiske felt (PEMF) kan hjelpe folk med slitasjegikt i knær og ryggrad og migrene. Kronisk migrene er blitt redusert med rundt 80 prosent, og effektene av behandlingen er vist seg å holde i minst 16 måneder. (Teknikken er ifølge utført forskning ikke virksom ved spenningshodepine.) effektiv ved smerter. Selv om slike apparater kommer i ulike prisklasser, angir forskerne at de som er brukt i studiene, er relativt rimelige. De ser ikke ut til å ha noen kortsiktige bivirkninger og kan lett brukes av pasienter eller teknikere. 1 Stimulering av kraniet med elektroterapi Elektroterapeutisk kraniestimulering (forkortet CES fra engelsk) består i å sende en svak strøm inn i hjernen via elektroder på huden, vanligvis på øret/ørene. Disse strømmene er vanligvis så svake at vi ikke føler dem, men de ser likevel ut til å påvirke elektrofysiologiske aktiviteter som har med smerter og smerteregulering å gjøre. CES har vist seg mer effektiv enn en narrebehandling når det gjelder å behandle smerter 1,4 Nøyaktig hvordan PEMF og CES virker, er ikke kjent. PEMF-generatorer ser ut til å øke elektromagnetiske feltene, mens CES antas å 46 l Helsemagasinet VOF l APRIL. 2011

www.vof.no l 47