Den nye bygda: Kva må gjerast om vi skal skape eit godt bygdesamfunn? Foredrag Grane, 03.11. 2008 Professor Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning NTNU, Trondheim
Norsk senter for bygdeforskning Personale og kompetanse Direktør Egil Petter Stræte 27 tilsette (23 vitskapelege), 60% kvinner Arbeider på oppdrag, omsetning 20 mill kr pr år Alle samfunnsfag, frå sosiologi til fiskerifag Lokalisert i Trondheim, nær NTNU på Dragvoll Samarbeid med forvaltning, landbruk og bygdenæringar
Bygdeforskning Norsk senter for bygdeforskning skal gjennom samfunnsvitskapleg forsking gje fakta, analysar, idear og ny kunnskap som kan løyse problem og skape ei sosial, økonomisk og økologisk berekraftig utvikling i bygde-noreg. FoU skal ha eit praktisk formål
Bygdeforsknings forskingsområde Bygde- og næringsutvikling, omstilling og innovasjon Matproduksjon, forbrukarhaldningar og etikk Kulturforståing, levekår og arbeidsmiljø Ressursforvalting, kulturlandskap og miljøspørsmål
Problemstillingar Viktige endringsprosessar og milepælar i norske bygder dei siste 20-20 åra. Muligheter og utfordringar dei næraste 20-30 åra. Kva grep må takast dei næraste åra?
Typar i den nye bygda: dei som var med og laga kart, og den som teikna MMM: Norsk Monitor 2005 Jostein Vik Johan Fredrik Rye 829 bygdefolk av 4000 21% av heile utvalet I landet blir dette 780 000 bygdefolk 1% av desse er 7 800 personar Teikningar Bjarne Stenberg Oddveig Storstad Bjarne Stenberg Arild Blekesaune Reidar Almås
Det kulturelle kartet over bygda Bygdefolk fordelt etter kulturell kapital og bulyst Bulyst Kulturell kapital
Bonden Lever av å vera bonde Høg arbeidsinnsats Landbruksutdanning Stort areal, høg landbruksinntekt Samvirkeorientert Yrkesstolt Bur oftast i eit godt landbruksmiljø 4% av bygdefolket (31 200) Bjarne Stenberg
Bygdepatrioten Trives i bygda Arbeider ikkje i jordbruk/skogbruk Er enig på alle desse spørsmåla: Oppretthalde jordbruket på dagens nivå Oppretthalde ein omfattande landbruksproduksjon Sikre levekåra i ulike delar av landet Bevare lokal matproduksjon Utgjer 14,0% (109 200) Bjarne Stenberg
Telependlaren Arbeider ofte heime Har tilgang på PC heime Brukar PC dagleg Har tilgang på internett heime Brukar internett dagleg Har Breiband eller ADSL Utgjer 13% (101 400) Bjarne Stenberg
Kaffelatte-ungdomen Yngre enn 40 år Singel elle sambu Utdanna på universitetsnivå Har bygdedøra på gløtt Utgjer 12% (93 600) Bjarne Stenberg
Den utdanna omsorgskvinna ( Mor godhjarta ) Kvinne Gift, sambu, skilt eller enke (ikkje einsleg) Høg utdanning (høgskole eller universitetsnivå) Arbeider i offentleg sektor (stat eller kommune) Utgjer 11% (85 800) Bjarne Stenberg
Den kulturelle eldsjela Sentral i bygdas kulturliv Er med i mange lag og organisasjonar Er ofte på museum, på kunstutstilling, i teater, på konsert, på musikkfestival Utgjer 10% (78 000) Bjarne Stenberg
Bedehusgjengaren Har dei siste 12 mnd vore på minst 10 religiøse møte utanom gudsteneste i kjerke Utgjer 5% (39 000, flest kvinner) Bjarne Stenberg
Livsstilsinnflyttaren Har vokse opp i mindre by eller meir urbant Har ikkje vakse opp i dagens bustadskommune Vil helst vera mye ute i naturen Utgjer 5% av bygdefolket (39 000) Bjarne Stenberg
Den heimeverande husmora Kvinne Stilling i husstanden: Husmor Ikkje i lønna arbeid Gift Utgjer 5% (39 000) Bjarne Stenberg
Skeptikaren Ja, det gamle og velprøvde er som regel bedre enn nymotens påfunn (enig) Synes du i det hele tatt at man kan stole på de fleste mennesker, eller synes du at en ikke kan være forsiktig nok? ( I tvil eller Kan ikke være forsiktig nok ) Vil du si at du bekymrer deg for hva som kommer til å skje deg i fremtiden? (Ofte) Bjarne Stenberg Utgjer 4% (31 200)
Hillbilly Helst mann Folkeskole eller ungdomsskole/realsk. Har budd i kommunen heile livet Det finnes ikke noe bedre sted å leve! Utgjer 3% (23 400) Bjarne Stenberg
Gründaren Ein person, av båe kjønn, som kan tenkast å starte eiga bedrift Er sjølvstendig næringsrivande (ikkje jordbruk/skogbruk ) Utgjer 3% (23 400) Bjarne Stenberg
Investoren Har aksjar Meiner det er viktig med betre vilkår for næringslivet Er svært interessert i stoff om næringsliv Utgjer 3% (23 400) Bjarne Stenberg
Den heimkomne dottera Kvinne Under 40 år, har barn Tilbakeflyttar dit ho vaks opp Har nettverk og slekt Bur billeg, men greier seg så vidt økonomisk Lite bøker i heimen Låg bulyst Utgjer 1,7% (13 260) Bjarne Stenberg
Bygdetypane fordelt etter kulturell kapital og bulyst Bonden Bedehusgjengaren Hillbilly Bygdepatrioten Bulyst Husmora Gründaren Livsstils-innflyttaren Skeptikaren Den heimkomne dottera Den utdanna ungdommen Telependlaren Investoren Omsorgskvinna Den kulturelle eldsjela Kulturell kapital
Viktig lærdomar av bygdeforskinga At det må skapast ei positiv bevissthet om lokalsamfunnets verdi (sosialt og kulturelt mangfald) At eldsjelers rolle må anerkjennast og støttast At dei menneskelege ressursane er ein nøkkelfaktor for suksess, særleg i kulturnæringane At samhald, trivsel og kulturell stolthet er viktig for lokal identitet At det må finnast handlingsrom for lokale initiativ
Norsk styrke Sterk offentleg sektor Prioriterte primærnæringar Distriktspolitisk tradisjon Mange gode hjelparar Sterk sivilsamfunnstradisjon Levande og modernisert bygdekultur Utkantvilje Alle må tenke når dei vaknar om morgonen: Kvinnene er like viktige for norske bygder som Golfstraumen!
Utfordringar i mange småsamfunn Fleire tærande enn nærande sjeler Drenering av evnereserven lågt utdanningsnivå Mange lokalsamfunn har mista sine Vi-arenaer Sviktande sjølvkjensle og identitet Men tenk på alle dei flotte typane vi har!!!!
Bygder som tar grep Gräv der du står Eg skal ta av mitt eige og vise dåkk (Duun) Knus mytane og stereotypiane Bygda er ikkje trasig, trist, tung og tafatt (Gro Follo og Mariann Villa 2008) Imagebygda Løfte seg etter håret Dei gode eksempla: Tolga, Surnadal, Høylandet, Susendal
Kva må gjerast om vi skal skape eit godt bygdesamfunn? I politikken: Vil dei viktige aktørane, i masserørslene, i kommune, fylke og stat klare å samhandle til bygdas beste? I økonomien: Vil dei gamle og dei nye bygdenæringane klare seg i kampen om sjelene og pengane? I kunnskapsproduksjonen og media: Kven skal få lov å skape bygda i sitt bilde? Det viktigaste skjer i hovuda på folk!
Politiske grep til vektøykassa Kommunale servicekontor til alle småsamfunn Utprøving av Finnmarksverkemiddel på småsamfunnsnivå (avgiftsfritak (elavgift, vegavgift,..), nedbetaling av studielån, dobbel barnetrygd, ) Utvikle kollektivtransport for dei som ikkje har bil (unge, eldre), tilpassa vår tid (Tom buss=dinosaur) Støtte til mjuk infratstruktur (sosiale forum, møteplassar, ITbrukarstøtte..) Prisar til forbilde: månadens ungdom, årets kulturelle eldsjel
Kva har kulturen og kulturarrangement å seie for næring og busetting i bygdene? Ser vi potensialet i reiseliv, lokal mat og kultur? Ser vi mangfaldet, og at alle har noe å bidra med? Klarer desse fragmenterte næringane å samarbeide og samhandle? Eller sit alle dei viktige aktørane på si eiga tuve og synest best om seg og sine?
Kva seier eg til folk som bur i eit utkantsamfunn? Viss du kontrollerer ein bit av Mor Norge, bør du tenke deg godt om før gir den frå deg, den blir mye verdt. Krev av Kommunen: Støtt primærnæringane, for utan dei treng ingen bu i distrikta. Sats på tenesteyting: nye tenesteytande næringar kan erstatte nedgangen i sysselsetting i primærnæringane! Sjå til kommunar som har tatt kulturgrepet, dei greier seg best i kampen om sjelene. Krev av Regjeringa: Viss kommunane skal bestå, må dei ha musklar til å klare oppgåvene sine! På nytt: det viktigaste skjer i haua på folk!