Endringer i kriminalitetsbildet i samfunnet. Av Haakon Alexander Grøttum, 2012 Problemstiling. Endringer i trender i kriminalitet over de siste årene, samfunnet endrer seg og det gjør også de kriminelle mønstrene i samfunnet. Hvilke endringer er mest tydelig, hvilke faktorer spiller inn i disse endringene, og hvordan rammer dette samfunnet og ofrene. Hva kan gjøres for å forebygge dette? Innledning De siste årene har man sett en tydelig endring i kriminalitetsbildet i samfunnet. Det vil si at de kriminelle mønstrene i samfunnet er i forandring. Typer kriminalitet endrer seg, mønstre, og operasjonsmåter blant de kriminelle endrer seg i takt med utviklinger ellers i samfunnet. Gjennom de siste ti årene ser man relativt store endringer, og går man så langt tilbake som 1993 og frem til i dag ser man voldsomt store endringer innen kriminaliteten og dens typer i samfunnet. Dette blir synlig gjennom statistikker som viser markante endringer i både typer kriminalitet og hyppighet i frekvens innen de forskjellige typene kriminalitet. Primært i denne oppgaven er det valgt å legge vekt på perioden 2000 og frem til 2011, da statistikker og materiale fra denne perioden viser en utvikling i en del nyere typer kriminalitet, som representerer en utfordring for både politiet og samfunnet som sådan, i tillegg er dette materialet relativt ferskt sett i den større sammenhengen, det er også godt dokumentert gjennom de forskjellige statistikker, fra SSB, Politiet, og ikke minst Kripos. Noen ganger vil det dog henvises til materiale helt tilbake til 1993, for å vise den ekstreme utviklingen som har vært innen enkelte typer kriminalitet, de siste tyve årene. Det er også viktig å se sammenhengen mellom enkelte forskjellige typer kriminalitet, da en del av disse, henger tett sammen og gjerne er en konsekvens eller en følge av annen kriminalitet. Det vil primært være fokus på endringen i kriminaliteten i dagens samfunn, men også noen av konsekvensene dette får for de berørte og samfunnet som sådan. Kildekritikk Kildene som er brukt i denne teksten er primært velkjente offentlige instanser, det er hentet inn statistikker fra SSB, Kripos, Politiet, og Sirus. Som alle er etablerte troverdige kilder. Gjør dog oppmerksom på at Kripos og SSB sine statistikker kan gi et litt forskjellig bilde av enkelte data vedrørende samme type kriminalitet, men dette skyldes noe forskjellig klassifisering av de forskjellige typene lovbrudd hos SSB og Politiet. Det er også henvist til en del undersøkelser, og forskningsmateriale utført av private aktører, men disse virker også godt gjennomarbeidet og troverdige.
I tillegg til dette er det også hentet inn informasjon fra både en etterforsker ved org krim avdelingen i Østfold, hans troverdighet bør være hevet over en hver tvil. Jeg har også vært i kontakt med aktive, og tidligere aktive aktører innen enkelte undergrunnsmiljøer. Herunder kilder i mc miljøet, det pakistanske ungdomsmiljøet i Oslo, Miljøet rundt Tveita gjengen, og Det Albanske miljøet i Oslo og Moss. Disse kildene har av naturlig årsaker krevet å være anonyme, men fler av dem kan vise til bevis for en del av sine påstander gjennom doms papirer, og fysiske bevis som skader og forevisning av medieoppslag. Det stilles dog noe mer tvil rundt sistnevnte gruppe, da noen av dem kan oppfattes som tilbøyelige til å skryte av egen kriminalitet for å bidra til økt synliggjøring og styrkning av egen organisasjons betydning i samfunnet. Generelt om endringer i kriminalitet I løpet av de siste ti årene har det skjedd både økninger og reduksjoner i forskjellige typer kriminalitet begått i samfunnet, dette synliggjør en del endringer. I tillegg ser man tendenser til at de kriminelle utvikler seg i takt med den generelle samfunnsutviklingen. Ny teknologi åpner muligheter for nye typer kriminalitet. I dagens samfunn står vi overfor mange endringer, og påvirkninger på en del områder. Disse endringene er små, og store utviklinger i samfunnet, som er tenkt å gjøre vår hverdag lettere, eller mer effektiv. Dette er dog endringer som gir en del ringvirkninger som ikke er åpenbare med mindre man ser etter enkelte sammenhenger, men da kommer dette tydelig til syne. Det er mange faktorer som bidrar til disse endringene, økt globalisering, og ny teknologi er blant de faktorene som har størst innvirkning på endringene i kriminalitetsbildet. Videre kommer faktorer som bruk av rusmidler, anabole steroider, generell samfunnsutvikling, og muligheter for nye typer kriminalitet. Den generelle veksten i samfunnet, og den nyskapte utbredte rikdommen i vest Europa, Norden og Norge, har skapt nye attraktive mål for kriminelle. Kriminalitetsbildet i Norge er sterkt preget av økt globalisering. Dette har resultert i en økning i tilreisende utenlandske kriminelle aktører, i form av både grupper, gjenger og organiserte nettverk. Disse aktørene er i stadig større grad involvert i organisert kriminalitet, herunder Narkotika innførselog omsetning, menneskehandel, mobil vinnings kriminalitet, bedragerier og hvitvasking. Globalisering forståes i vår tid som stadig økende flyt av varer og mennesker over landegrensene, denne flyten omhandler også den stadig økende strømmen av informasjon, penger og bilder. Utviklingen i samfunnet preges av store teknologiske og kommunikasjonsmessige muligheter. Således har utviklingen av internett og mobiltelefonnett, med datatrafikk vært svært betydningsfulle fremskritt for samfunnet generelt. Dessverre åpner denne typen nyvinninger for nye muligheter for kriminelle aktører, som eksempel på dette er spredning av barneporno, bedrageri, og til dels, eller fullstendig kryptert kommunikasjon mellom kriminelle.
Dette representerer nye utfordringer for politiet da tidligere etterforskningsmetoder i stor grad ikke dekker denne type kriminalitet, Tradisjonelt politiarbeid har i stor grad gått ut på å etterforske kriminelle handlinger i etterkant av at de er begått, Politiet har derfor måttet ta en del nyere metoder i bruk, og arbeide analytisk i forkant i større grad for å kunne kartlegge og forbygge denne utviklingen. Dette er ressurs krevende, men gevinsten for Politiet og samfunnet er stor ved å ha oversikt og kartlegge disse miljøene, dersom dette ikke gjøres blir det svært vanskelig, om ikke umulig å lykkes med å forebygge og avsløre disse typene kriminalitet Økonomisk og organisert kriminalitet Organisert kriminalitet dukker opp sammen med flere av de andre kriminalitetsformene, dette skyldes at de organiserte miljøene tilpasser seg samfunnsutviklingen, og utnytter endringer i teknologi, vaner og rutiner. Tidligere har man sett at organiserte miljøer har jobbet med små egne nisjer, eksempelvis narkotikaomsetning, utpressing, eller tyverier. De organiserte miljøene er de som åpenbart utviser størst tilpasningsevne, de ser nye muligheter og markeder i tråd med samfunnsutviklingen, Disse miljøene har de klareste tendensene til profesjonalisering. De utvider sine nettverk samarbeider på kryss av eksisterende nettverk med andre aktører, og tilpasser sin kriminalitet til der de ser det er størst mulighet for profitt. Derfor finner man spor av organisering i stadig flere typer kriminalitet. Dette har medført en ond sirkel i den grad at hver gang myndighetene kommer med nye tiltak, så tilpasser aktørene seg slik at de i minst mulig grad skal bli rammet eller omhandlet av disse tiltakene. Et eksempel på dette er straffelovens 60 a, populært kalt mafiaparagrafen. Rettsapparatet har gjennom domstolene, og Straffelovens 60 a mulighet til å dømme kriminelle aktører som allierer seg i organiserte former med skjerpende omstendigheter, noe som gir vesentlig høyere straff, en dersom disse aktørene hadde handlet på egenhånd. Staffeloven 60 a er tenkt å skulle virke avskrekkende i dommer som omhandler organisert kriminalitet, slik at de kriminelle i mindre utstrekning blir fristet til å alliere seg. Dog har paragrafen vist seg å være noe vanskelig å anvende. Enkelte miljøer vet at de egentlig omhandles av paragrafen, og de tilstreber derfor å ha ikke synlige kommandolinjer i sin virksomhet, da dette vanskeligjør bruken av paragrafen. Dette blir synliggjort i justis og beredskaps departementets stortingsmelding 7 (2010-2011) «Kampen mot organisert kriminalitet» punkt 7.1.3 heter det i departementets vurdering av straffeloven 60 a. «Etter departementets oppfatning viser gjennomgangen av rettspraksis at straffeloven 60 på den ene siden har fått et noe snevert anvendelsesområde, og på den annen side at det er indikasjoner på at anvendelsen av bestemmelsen ikke har hatt tilstrekkelig skjerpende virkning. Bestemmelsen har vist seg vanskelig å anvende i saker hvor kriminalitet begås av grupper eller nettverk hvor hver deltaker har en bestemt rolle men hvor strukturen mangler en hierarkisk oppbygning. Slike grupper
kan være en like stor trussel mot samfunnet som hierarkisk organiserte grupper. Et eksempel på dette er mobile vinningskriminelle.» Derimot er de såkalte 1% mc klubbene, som Bandidos, Outlaws, Coffincheaters, og Hells angels, samt etniske ungdomsgjenger som Young Guns, B gjengen og Furuset Bad Boys, relativt mye enklere å benytte denne paragrafen på. Dog er det lite rettspraksis rundt akkurat denne paragrafen, og dette er trolig grunnen til at påtalemyndighetene prøver den så hyppig mot nettopp disse miljøene. Veksten i det globale finans markedet har medført økt risiko for økonomisk kriminalitet, herunder økonomisk utroskap, hvitvasking og andre former for økonomisk kriminalitet. Det er også en klar tendens at organisasjoner med et klart kriminelt tilsnitt, som for eksempel motorsykkelklubbene Bandidos og Hells angels, investerer i bedrifter og legitime virksomheter. Tydelige eksempler på dette er House of Pain tatoveringsfilialene i Norge som i all hovedsak er eid av Hells Angels, eller en tidligere Sentral skikkelse fra Tveita gjengen, som i dag eier en kjede med frisørsalonger i Oslo, Follo, og Østfold som kun tar «drop in» kunder. (jamfør kilder i miljøet rundt Hells Angels, Tveita gjengen, og sistnevnte) Dette er en enkel, og effektiv måte for disse aktørene og hvitvaske penger på. Det foreligger lite timebestillinger, og informasjon om kundene, det er sjeldent folk i de nevnte lokalene, men til tross for dette er det ofte breddfulle kassaapparater. Slik virksomhet er relativt enkelt å organisere, men vanskelig for myndighetene og komme på sporet av, og kontrollere. Man ser at organiserte miljøer i stadig større grad satser på vanlig kommersiell forretningsdrift, som et ledd i å legalisere, penger fra illegal virksomhet. Bandidos etablerte rundt 2005 selskapet BKI, Bandidos Kapital Invest. Dette var et selskap som var beskrevet som et finansierings, investerings og inkasso selskap. Selskapet ble dog etter kort tid avviklet av norske myndigheter da selskapet ikke fylte kriteriene for lov om kredittselskaper. Det er foruroligende at disse elementene er i ferd med å endre profil, tidligere har slike elementer skilt seg tydelig ut i samfunnet gjennom uniformering, også i forbindelse med gjennomføring av sin kriminalitet. Når disse elementene nå stadig oftere anonymiserer seg og sin kriminalitet, blir det vanskeligere og holde kontroll på disse miljøene og deres posisjon i den organiserte kriminaliteten, og samfunnet. Dette medfører at de glir litt bort fra stemplet MC klubber, og over i begreper som mafia virksomhet, som vi til nå ikke er spesielt godt kjent med i Norge. Kripos sitter også på informasjon som viser at forskjellige organiserte kriminelle miljøer som tidligere har vært konkurrenter, nå har innledet et samarbeid og bistår hverandre med forskjellige kriminelle handlinger. Det er blant annet enn kjent sak innen politiet, at elementer fra den Pakistansk dominerte B gjengen i Oslo tidvis samarbeider med MC klubben Bandidos om både omsetning av våpen og narkotika, noe som også bekreftes i miljøet. Dette er forlengelser og utvidelser av tidligere lukkede nettverk, som har innsett at de har større potensiale for fortjeneste gjennom samarbeid enn ved konkurranse. Ikke ulikt fusjonsavtaler i vanlig næringsliv. De åpne grensene, den frie handel, og kravet til effektivitet og økonomiske resultater, har blant annet ført til økt arbeidsinnvandring. Et presset arbeidsmarked, og forventninger til økonomiske
resultater har med dette bidratt til å skape etterspørsel etter billig arbeidskraft. Enkelte bransjer er overrepresentert i denne sammenheng, deriblant bygg og anleggsbransjen, og restaurantbransjen. Denne arbeidskraften blir stadig hyppigere hentet inn fra utlandet, og da særlig østeuropa. Den billige arbeidskraften som østeuropeere representerer er lukrativ for en del bransjer og firmaer. De er vesentlig rimeligere i drift enn norske arbeidstakere, noe som gir økt profitt for arbeidsgiverne, de er vant til høy arbeidsledighet, og tar derfor det som er tilgjengelig av arbeid. De er derfor ikke vant til å stille krav til arbeidsgiver om lønn, sikkerhet og HMS. Dette gjør dem utsatt for økonomisk utnyttelse, og de jobber ofte på bekostning av arbeidsmiljøloven, med liten eller ingen sikkerhet i utførelse av sine profesjoner. I kjølvannet av dette følger ofte sosial dumping, og manglende eller mislykket integrering. Svart arbeid og omfattende smugling, er også noe som disse gruppene er overrepresentert i. I 2003 var det 1390 registrerte forhold hos politiet hvor siktet eller mistenkt gjerningmann var polsk, mens det i 2005 var 1999 forhold, dette er en økning på 44% på to år for gjerningsmenn med etnisk opprinnelse fra polen. I samme periode er antall registrerte forhold med litauisk statsborger som siktet eller mistenkt økt fra 1028 til 1513 forhold, dette er en økning på 47% 1, økningen av utenlandske statsborgere som gjerningsmenn må sees i sammenheng med utvidelsen av EU, og den geografiske nærheten til Norge. Den økte globaliseringen representerer en del muligheter og utfordringer, både for samfunnet, politiet. Samtidig byr denne utviklingen på større muligheter og lettere gjennomføring av organisert kriminalitet. De åpne grensene mot resten av Europa medfører således en kraftig økning i grenseoverskridende kriminalitet. Herunder utgjør smugling en stor utfordring. Både de mer tradisjonelle variantene vi er vant til som alkohol, tobakk, kjøtt, og narkotiske stoffer, men også innen menneskesmugling, og valutasmugling er det en økende tendens. Ran og Organisert kriminalitet Det har vært en markant nedgang i organiserte omfattende ran i Norge de siste årene, årsaken til dette er at Kripos mener de organiserte ransmiljøet i landet primært sitter fengslet etter Ranet av NOKAS. Også i dette miljøet har man sett klare tendenser til en økt profesjonalisering over tid. Miljøet fikk utvikle seg over tid, flere av aktørene startet med grove tyverier, post og bankran, før de gikk over til mer avanserte ran, blant annet av verditransporter, og tellesentraler. I kjølvannet av den status disse store aktørene har fått, ser man dog at det er en viss rekruttering av unge nye aktører til miljøet. Kripos er av den oppfatning at resurspersonene fra dette etablerte ransmiljøet er villige til å bistå med sin kompetanse og fungere som rådgivere for nye aktører. Således er det naturlig å tro miljøet og organiserte ran kan ta seg opp igjen på relativt kort sikt. 1 Tall fra kripos sin statistikk for anmeldte og etterforskede forhold i perioden 2003-2005
Ran av verditransporter og tellesentraler er på ingen måte et særnorsk fenomen. Sikringstiltak og arbeidsmetoder er like i mange europeiske land, dette skyldes at mange tjenesteytere kjøper utstyret sitt fra samme leverandør da dette er et lite nisjemarked. Dette betyr i praksis at utenlandske aktører, kan slå til i andre land enn der de er hjemmehørende, dog er de da avhengige av en formidabel kartleggingsinnsats og til en hvis grad samarbeid med lokale krefter, eller nettverk. Et eksempel på dette er helikopterranet av tellesentralen i Stockholm i 2009, her fant man spor til den balkanske grupperingen «Ørneligaen», som er et lukket nettverk med mafialignende struktur. Fler av aktørene i dette nettverket, er sentrale skikkelser fra krigen på Balkan, og har en forkjærlighet for bruk av grov, og til tider ekstrem vold. Den antatte bakmannen er en 42 år gammel svenske med serbisk bakgrunn som i de siste 8 årene har hatt opphold i Beograd. Det er klarlagt at mannen med tilnavnet «Gudfaren» har håndplukket fler av deltageren til dette ranet fra miljøet på Balkan. Mannen hadde fra begynnelsen av 90 tallet og frem til 2004 opphold i Sverige, svensk politi har hatt ham i søkelys siden 1991. Dette er et godt eksempel på at utenlandske aktører tidvis slår rot i andre land for å kartlegge rutiner, bygge nettverk for å organisere kriminelle handlinger, for så å trekke seg tilbake til utgangspunktet for å administrere det hele på avstand. I Sverige og Finland er det begått en del grove ran rettet mot gullsmedforretninger og urmakere hvor gjerningsmennene har kommet fra Baltikum. De samme grupperingene operer i Norge men her bedriver de primært grove tyverier og organisert smugling. 2 De siste årene har man sett en utvikling hvor det er blitt mer og mer vanlig og ta familiemedlemmer som gisler i forbindelse med organiserte ran av firmaer som driver med verdi håndtering. Dette for å presse ansatte i verdihåndteringsselskapene til å bistå med informasjon eller gjennomføring av ran. Våpen Det er i Norge stor tilgjengelighet av registrerte våpen, det finnes også relativt store mengder illegale våpen. Mange av disse stammer fra annen verdenskrig, men det finnes også en god del moderne våpen, majoriteten av disse kommer fra Øst Europa. Det antas at det er relativt store mørketall, og dette er et marked politiet ikke har fullstendig oversikt. Oslo politidistrikt utarbeidet i 2006 en analyse 3, rapporten gir grunnlag for å anta at det primært var norske etniske nordmenn som var selgere, mens kjøperne i Oslo i hovedsak er gjenger med annen etnisk opprinnelse. Dette har nok endret seg noe frem til i dag da man vet at krefter fra Balkan og krigen i Kosovo, har blitt en seriøs aktør i flere former for organisert kriminalitet med et hovedsete i Oslo, dette bekreftes av aktive og tidligere medlemmer av Albanerligaen, jeg har vært i kontakt med. Videre har det tidligere vært et problem at flere militære våpen depoter gjennom tidene har vært utsatt for innbrudd og tyverier. Disse og mange andre våpen er interessante for kriminelle aktører av forskjellig art, men i særdeleshet de organiserte miljøene, blant annet har en norske M-72 panservernrakett blitt benyttet i anslag mot MC klubben Bandidos sine lokaler i Danmark. 2 Kripos sin rapport «tendenser i kriminalitet 2007-2009» 3 Oslo politiet sin rapport «en studie av det illegale våpenmarkedet i oslo 2006»
Videre har flere militære automatvåpen, både maskingevær og maskinpistoler av typen AG-3 og MP- 5 kommet til rette under razziaer mot Bandidos og Hells Angels sine lokaler. Dette er verifisert både av kilder i politiet, og gjennom egne erfaringer i forbindelse med min tjeneste i forsvaret. Menneskehandel Menneskehandel globalt består av fire undergrupper, utnyttelse til prostitusjon, organhøsting, tvangsarbeid, og krig i fremmed lands tjeneste. I denne kategorien kriminalitet er det stort sett prostitusjon som er representert i Norge, det er relativt få anmeldte saker både for hallikvirksomhet og menneskesmugling i Norge, og frem til 2005 har dette vært en nedadgående trend, men i 2006 forekom det en liten økning, noe som kan indikere at dette er en type kriminalitet som er i vekst. 2 I en rapport fra 2006 (Trafficking in persons, Global patterns) har United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) 4 kartlagt globale mønstre I menneskehandel, i denne rapporten slås de fast at strømmen av menneskehandel går fra fattige land til rike land som er aktuelle som mottakerland. Norge havner her i kategorien middels aktuelt mottakerland, det samme gjelder Sverige og Finland. UNODC har også gjort undersøkelsen result of a pilot study of forty organized crime groups in sixteen countries. 5. Av disse førti grupperingen viste det seg at åtte var involvert I menneskehandel, hvorav to grupper driver primært med dette. Kriminelle nettverk som driver med organisert handel med kvinner har etablert seg i Norge, De største aktørene i dette markedet kommer fra Nigeria, Balkan og Østeuropa. Men det er også registrerte saker med tilknytning til Hellas, Bulgaria, Romania, og Thailand. Primært er det samme etniske bakgrunn på de som står bak smuglingen og de som blir smuglet, og i de fleste sakene er dette profesjonelle aktører som smugler sine landsmenn. De multikulturelle nettverkene med medlemmer fra Albania, Polen og Litauen, er også multikriminelle. Disse driver både organisert smugling og omsetning av forskjellige typer narkotika, i tillegg til at de er sterkt representert i antall anmeldte halliksaker. Menneskesmugling og ulovlig innvandring Dette er en stor utfordring i Europa. Dette er også noe som forekommer her i landet. Primært er Norge et destinasjonsland, men det finnes også eksempler på at vi er brukt som transittland til blant annet USA og England, Italia og Frankrike 9 av 10 asylsøkere som registreres ved mottak i Norge er uten reisedokumenter, dette er en klar indikasjon på at de har fått hjelp til å komme seg til landet. Kripos antar at mer enn 80% av de som søker asyl har kommet til landet ved hjelp av profesjonelle menneskesmuglere under reisen til Norge. 2 Kripos sin rapport «tendenser i kriminaliteten 2007-2009» 4 United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) Trafficking in persons, Global patterns, 2006 5 UNODC result of a pilot study of forty organized crime groups in sixteen countries.
Den vanligste reiseruten for disse inn i landet er landeveien via Danmark og Sverige, men asylsøkere ankommer også via fly og ferger. Ofte da på falske reisedokumenter, eller lånte dokumenter som kastes ved ankomst til Norge. Det er også et smutthull i loven om familiegjenforening, Politiet er kjent med at det oppgis uriktig eller fabrikerte opplysninger om slektsforhold. Ved søknad om familiegjenforening blir det ikke ttt fingeravtrykk av dem som blir innvilget familiegjenforening. Det er dermed mulig å ha flere identiteter i Norge og andre land dersom man søker asyl under forskjellige navn. Således brukes faktisk en lovlig etat, Familiegjenforeningsinstituttet, til å bistå asylsøkere med ulovlig innvandring. 6 Voldsrelatert kriminalitet. Denne typen lovbrudd er svært omfattende, og har flere undergrupper, voldskriminalitet oppfattes som en langt mer krenkende form for forbrytelse for de fornærmede enn noen annen type kriminalitet. De som blir utsatt for dette opplever det som en stor belastning, og mange ofre påføres både psykiske og fysiske lidelser som følger dem resten av livet. Mer vold avdekkes nå enn tidligere, dette skyldes økt fokus på problemet, men politiet og SSB antar at det er store mørketall i denne typen kriminalitet. I 2005 utgjorde voldslovbrudd 6 % av alle anmeldte lovbrudd, i denne typen kriminalitet har det vært en eksplosiv økning de siste årene. Statistikker viser at det har vært en økning på ca.50% fra 1993 og frem til i dag 2 Utover vinningskriminalitet, er det vold som påvirker folks oppfatning av trygghet mest. Dette er derfor et stort samfunnsmessig problem i tillegg til at det er et problem for de som rammes direkte av denne typen handlinger Det er også påvist klare sammenhenger mellom voldsrelaterte forbrytelser og bruk av rusmidler. Alkohol er faktisk det rusmidlet som oftest er involvert i voldsutøvelse. Det er også påvist at man er mest utsatt for vold i den første tiden etter fylte atten år. Dette underbygger ytterligere sammenhengen mellom vold og alkohol misbruk. kriminalstatistikken, voldsofferundersøkelser i akuttmottak, og spørreundersøkelser i den generelle befolkningen viser at så vel utøvere som ofre oftest er unge menn (tall fra SSB 2010) 7 En norsk studie av 250 domfelte for drap og drapsforsøk i perioden 1980-1989 viste at tre av fire gjerningsmenn og halvparten av ofrene var alkohol påvirket. (Bødal & Fridhov, 1995). 8 I løpet av 1997 viste en undersøkelse,(melhus & Sørensen, 1997) 9 at to av tre pasienter, dvs. 64 prosent, behandlet for voldsskader ved Oslo legevakt var alkoholpåvirket, og i en tilsvarende undersøkelse(steen & Hunskaar) 10 fra Bergen legevakt for samme år, var tallet alkoholpåvirkede voldspasienter 70%. 6 Familiegejnforeningsinstituttet, 2 Kripos sin rapport «tendenser i kriminaliteten 2007-2009», 7 Statistisk sentral byrå (SSB) «Anmeldte lovbrudd 1993-2005», 8 Bødal & Fridhov,(kriminalomsorgens utdanningssenter,1995), 9 Melhus & sørensen, «Vold 1994- Oslo legevakt» tidsskrift for den norske legeforeningen., 10 Steen & Hunnskaar, vold i Bergen, tidsskrift for den norske legeforeningen
Det er også avdekket klare sammenhenger mellom vold i nære relasjoner, og høyt konsum av alkohol. I en norsk undersøkelse blant unge voksne fra 2003 fant Pape 11, at vold mellom ektefelle og partner forekom langt hyppigere blant par hvor en eller begge parter bruker alkohol regelmessig. Videre viser en rekke studier at en omfattende andel av voldssituasjonene oppstår på, eller i umiddelbar nærhet, av skjenkesteder. (Steen & Hunskaar1997 10 ; ) Det er dog noe overraskende at narkotika spiller en mindre rolle enn alkohol i voldsrelaterte forbrytelser hvor rus er en medvirkende faktor. Det er nærliggende å tro at dette skyldes den store tilgangen til alkohol, kontra narkotiske stoffer, og at det derfor er flere brukere av alkohol enn narkotika. I en gjennomgang av alle politiets saker i andre halvdel av 2006, viste tallene at 31% av gjerningspersonene var påvirket av alkohol, mens 5 % var påvirket av narkotiske stoffer, blant ofrene var tallene tilsvarende. (Grytdal & Meland, 2007.) 12 Anabole steroider er også et element som preger voldsstatistikken, og økning av denne. Anabole steroider kan sess som en medvirkende faktor i voldskriminalitet på to måter. For det første påvirker den kunstig høye tilførselen av testosteron aggresjonsnivået til det enkelte individ, og brukere kan få vrangforestillinger om at de er uovervinnelige og udødelige. Siden den høye økningen av Testosteron tilført kroppen øker brukerens aggressive tendenser, skal det langt mindre til før vedkommende engasjerer seg i situasjoner som kan resultere i voldsbruk. Det er bevist at brukere blir hissigere og mere aggresive, (Peter Hemmersbach, leder ved, Norges laboratorium for dopinganalyse.) Videre er det også antydet en sammenheng mellom bruk av anabole steroider, og psykiske lidelser. Det er også noe sammenheng mellom enkelte psykiske lidelser og drapsstatistikken, sånn sett kan man si at bruk av anabole steroider påvirker voldsstatistikken på flere måter. Drap Antall drap har vært relativt stabile, men med små svingninger fra år til år, unntaket var massedrapene 22 juli 2010, men disse omfattes ikke av den vanlige drapsstatistikken. Drapsstatistikken preges av mange variabler, men bruk av rusmidler, anabole steroider, og psykiske lidelser er klart medvirkende årsaker til endringer i dette tallmaterialet. Det er derfor nærliggende å anta at man i tiden fremover kan se en økning i antall drap. Da det må kunne påregnes en økning i psykiske lidelser som senskader av bruk av narkotiske stoffer og anabole steroider. Seksuallovbrudd I 2005 utgjorde seksuallovbrudd ca. 1 % av alle anmeldte forbrytelser, totalt var det 3300 saker. Også her har økningen vært over 50% siden 1993. Det er store svingninger i tallmateriale i denne perioden, det skyldes i stor grad politiets innsats i kampen mot spredning av barneporografi. Voldtekter er den type voldskriminalitet som har vist jevnest økning i hele perioden fra 1993-2005, noe som er en særdeles uheldig utvikling da denne typen overgrep er svært ødeleggende for både 11 Pape, H «vold og krenkelser i unge menneskers parfohold», 10 Steen & Hunnskaar, vold i Bergen, tidsskrift for den norske legeforeningen, 12 Grytdal V., og Meland P.Vold i Oslo 2006- en analyse av voldsannmeldelser andre halvår 2006, Oslo Politidistrikt.
ofrene, og ofrenes familier. I tillegg til det voldsomme traumet som ofrene i voldtektssaker påføres, er dette også vanskelig for de pårørende til ofret, herunder spesielt eksisterende, og eventuelt kommende partner. Voldtektsofre påføres så store traumer at både handlings og reaksjonsmønsteret deres kan bli vanskelig å sette seg inn i å forstå for mennesker som ikke har vært utsatt for denne type overgrep. Blant økningen i anmeldte forhold av denne type, er det naturlig å anta at økt samfunnsfokus på problemet har vært med på å medvirke til mindre tabuisering, og økt tillit til hjelpeinstanser, men fortsatt er det grunn til å tro at det stadig er noe mørketall som faller utenfor statistikken i denne type lovbrudd. Narkotika. Narkotika kriminalitet er trolig den type kriminalitet som har hatt størst økning siden 1993. Fra 1993 til 2001 har denne typen kriminalitet hatt en økning på 260%. Fra 2001 til 2002 sank antallet lovbrudd i denne gruppen noe, men det ble deretter en jevn økning fra 2003 frem til 2009. Da gikk antallet lovbrudd igjen noe ned 13 Narkotika lovbrudd straffes etter to lover, Straffeloven som omfatter grovere lovbrudd, og legemiddelloven som omfatter bruk og besittelse til eget bruk. Av de lovbruddene som omfattes av straffeloven er det tre grupper, 1ste ledds saker som omfatter til dels grove forbrytelser, med et kvanta som overstiger grensen for legemiddelloven, og 2.de og 3.dje ledds saker som anses som særdeles grove narkotika forbrytelser. Dette begrunnes i mengde narkotiske stoffer. Utviklingen sett fra 1993 til 2002 viser en økning i 2.dre leddssaker, deretter er det en reduksjon i 2004-2005, mens 3.dje ledds saker har økt relativt sterkt hele perioden. 55 saker i 2000, med en økning til 151 saker i 2004, og så en kraftig reduksjon i 2005, til 57 anmeldte forhold. Disse svingningene kan skyldes så mangt, men man ser at endringer i statistikkene preges av maktskifter i miljøer og nye leverandører, tilgang og etterspørsel er også med på å påvirke denne type kriminalitet kraftig. Aktørene er primært velorganiserte miljøer, og grupperinger, og kjente aktører som har dominert denne typen kriminalitet er Etniske ungdomsgjenger, A- og B- gjengen har her vært sentrale figurer de siste tyve årene, i den senere tid har også navn som Young guns, og Furuset Bad Boys gjort seg kraftig bemerket i miljøet. Videre er det dokumnetert at fler av de såkalte 1%klubbene er tunge aktører i denne typekriminalitet. Dog er det det albanske miljøet i hovedstaden som har sittet som en av de største aktørene i denne virksomheten siden tiden etter krigen i Kosovo. Balkan ruten er et kjent begrep for politiet, den største andelen av heroin som kommer til norden kommer fra Afghanistan og gjennom Balkan. Således er det naturlig at Albanerligaen i en relativt lang periode har dominert heroin markedet 13 «annmeldte narkotika lovbrudd 1993-2005, SSB»
Utviklingen de siste to årene har vist en nedgang i både etterspørsel og beslaglagte mengder heroin, og at andre stoffer, da i særdeleshet cannabis, amfetamin/methamfetamin og kokain er stoffene som nå har størst popularitet blant brukere og således de som driver med omsetning. Dette sett i Samlet antall narkotika beslag 2005-2010 13. Denne typen kriminalitet krever en del utradisjonelle etterforskningsmetoder, slik som avlytning, vedvarende spaning, og informanter. Dette er arbeidsmetoder som er både tid og ressurskrevende, noe som kan være en årsak til svingninger i anmeldte og etterforskede forhold. Dersom politiet gjennom en periode må bruke mye resurser på en pågående sak, kan andre forhold bli begått uten at dette blir oppdaget, da fokus og ressurser er på pågående saker. Politiet prioriterer å få tatt bakmennene i disse sakene, dette har medført noe mindre fokus på brukermiljøene, noe som forklarer nedgangen i forhold i disse miljøene. en hvis fokus er det dog på brukermiljøene, da det er lettere for politiet å komme til bakmennene hvis man starter å nøste i bunnen av «næringskjeden». Politiet rekrutterer ofte informanter i bunnsjiktet av miljøene, og nøster seg oppover til de får oversikt over ledd, og strukturer i disse miljøene. Disse slipper ofte med påtaleunnlatelser for sine mindre alvorlige lovbrudd, bytte mot informasjon. På denne måten har politiet alikevel relativt god oversikt over brukermiljøene, men disse prioriteres ikke da ressursene i all hovedsak ønskes satt inn mot bakmenn. Samtidig vil dette ofte tegne et helhetlig bilde, av distrubisjonsleddene, og hvem som har sentrale roller i disse. Normalt kommer man til et visst nivå i etterforskningen før det gradvis stopper opp. Man ser at jo nærmere an kommer bakmennene jo mere lukket blir miljøene, da færre i det høyere sjiktet er tilbøyelige til å røpe seg selv, andre ledd eller informasjon om hva de driver med ( Politi Etterforsker Willadsen, ved Avdelingen for organisert kriminalitet, Østfold.). Kripos tror ikke at tilgjengeligheten av enkelte stoffer, er avgjørende for etterspørselen. Derimot er det flere ting som indikerer en redusert etterspørsel, etter enkelte stoffer, særlig heroin er det en markant nedgang i etterspørselen etter. Man antar at dette skyldes at flere personer får legemiddelassistert behandling som for eksempel metadon. Dette har også medført en nedgang i antall narkotikarelaterte dødsfall, da heroin er det stoffet som er hyppigst representert i overdoser. Reulstater Det er tydelig at politiets satsing på å tilpasse seg utviklingen i samfunnet, og ta i bruk nye etterforskningsmetoder har gitt resultater. De har gjennom nye metode fått relativt god oversikt over de forskjellige organiserte miljøene, utfordringen er dog at utviklingen av ny teknologi er konstant, og tilstrømningen av nye aktører innen organisert kriminalitet øker i takt med den stadige globaliseringen. Dette fordrer at politiet inntar en enda mer dynamisk profil, og utvikler seg i takt med endringer i miljøer og tendenser. Dette er ressurs og tidkrevende og det utgjør helt klart en utfordring da politiet har begrensede midler. Man ser dessverre at utviklingen i enkelte organiserte kriminelle miljøer går raskere enn hva som er mulig å følge for norsk politi, Dette skyldes at de organiserte grupperingene har opparbeidet seg betydelige midler over tid og ikke må forholde seg til budsjetter på samme måte som myndighetene. 14 Kripos Samlet antall narkotika beslag 2005-2010
Det er nå ikke uvanlig at enkelte av disse grupperingene bruker både satelitt telefoner, som er særdeles mye vanskeligere å avlytte enn Gsm-mobiltelefoner, og utstyr for kryptering av informasjon i utførsel av kommunikasjon og gjerninger. Videre har et økt internasjonalt samarbeid mellom de forskjellige landenes politi, gitt Gode resultater, mot både grenseoverskridende kriminalitet og organisertkriminalitet, da dette ofte går på kryss av landegrenser. Konklusjon Det er liten eller ingen tvil om at Globalisering og teknologiske nyvinninger medfører endringer i kriminalitetsbilde, trendene og utviklingen følger og utvikler seg i takt med den generelle samfunnsutviklingen, og nye former for kriminalitet vil dukke opp som ledd i dette. Eksempelvis har bedragerier i form av utenlandske lotterier, og «Nigeriabrev» blitt en voksende trend i tråd med spredningen av internett. Kampen mot kriminaliteten og da særlig den grense overskridende, og organiserte kriminaliteten er resurskrevende, både i form av tid og midler, men den er i aller høyeste grad viktig da dette er problemer som er av stor betydning for samfunnet, og dets innbyggere. Dersom politiet skulle miste oversikten eller resignere i denne kampen vil de organiserte kriminelle få muligheten til å utfolde seg fritt, neo som vil medføre enorme konsekvenser for allmennheten. Vi trenger ikke bevege oss lenger enn til Italia hvor mafiaen i lang tid har hatt så fritt spillerom, at de har fått så godt feste at de er blitt et dominerende samfunnsproblem som nå viser seg vanskelig å bli kvitt. Norsk politi samarbeider stadig med flere land internasjonalt, dette vil være helt avgjørende for å holde tritt med utviklingen globalt, og tendensene til endringer i kriminaliteten. Uten denne oversikten vil Politiets innsats, og resultater bli svært skadelidende og vise seg lite effektiv. Videre er utdannelsen av eksisterende og nye politifolk særdeles viktig. Politiet må bli enda er dynamiske og jobbe mer forebyggende for å lykkes med å stanse utviklingen i dag.
Kilder/ referanser. 1 Tall fra kripos sin statistikk for anmeldte og etterforskede forhold i perioden 2003-2005 2 Kripos sin rapport «tendenser i kriminalitet 2007-2009» 3 Oslo politiet sin rapport «en studie av det illegale våpenmarkedet i oslo 2006» 4 United Nations Office on Drugs and Crime (UNODC) Trafficking in persons, Global patterns, 2006 5 UNODC result of a pilot study of forty organized crime groups in sixteen countries. 6 Familiegjenforeningsinstituttet. 7 Statistisk sentral byrå (SSB) «Anmeldte lovbrudd 1993-2005», 8 Bødal & Fridhov,(kriminalomsorgens utdanningssenter,1995), 9 Melhus & sørensen, «Vold 1994- Oslo legevakt» tidsskrift for den norske legeforeningen., 10 Steen & Hunnskaar, vold i Bergen, tidsskrift for den norske legeforeningen 11 Pape, H «vold og krenkelser i unge menneskers parfohold», 12 Grytdal V., og Meland P.Vold i Oslo 2006- en analyse av voldsannmeldelser andre halvår 2006, Oslo Politidistrikt. 13 «annmeldte narkotika lovbrudd 1993-2005, SSB» 14 Kripos Samlet antall narkotika beslag 2005-2010