KONGEN PÅ HAUGEN ØDEGÅRDEN BARNEHAGE DESEMBER 2013 Side 1
INNHOLD BARNEHAGE: -LANDSKAPSPLAN -PLAN OG SNITT 1:400 -PLAN OG FASADER 1:200 -ILLUSTRASJONER -BESKRIVELSE -AREALER Stasjonsbyen: Selvaags planlagte boligutbygging med barnehagen (skole i bakgrunnen.) Side 2
...Byggegrensen legger opp til «å bygge med solen» slik at alle utearealer er sydøst og sydvest vendte med optimale solforhold.. N Landskapsplan barnehage, m=1:500 Side 3
TOMT/BELIGGENHET Barnehagetomten har felles adkomst med Ødegården skole og nytt boligområde i nord og vest, og ankommes via regulert rundkjøring.barnehagen blir beliggende ved innkjørselsveien til Ødegården skole, langs Haneborgveien i ytterkanten av det planlagte boligområde. Dette vil gjøre barnehagen godt synlig i området og fra adkomstveien. Tomtens topografi har vært premissgiver til byggegrensens plassering. Mot nordøst ved adkomstsonen er tomten forholdsvis flat, så fra parkeringsplassen til inngangen blir det en svak stigning på ca. en halv meter. Midt på tomten er en kolle som utgjør en høydeforskjell på ca. tre meter på tomten. Barnehagens plassering gjør at kollen vil fungere som skjerming mot veien mot syd. På kollen er en del eksisterende vegetasjon som i størst mulig grad vil bli integrert i barnehagens lekeområde. Nivåforskjellen på tomten vil være et spendende element i utformingen av lekeområdet, med etablering av f.eks. amfi, sklie og klatrevegg. Tomtens eksisterende kvaliteter i form av høydeforskjeller, synlig fjell samt en robust og variert vegetasjon forutsettes tatt vare på og utnyttet til barnehagens beste. En slyngende sykkelsti knytter de ulike delområdene sammen og bidrar til å skape et spendende og variert landskap Parkeringsplassen for henting, bringing og faste plasser etableres mot nord. Her plasseres også underjordisk returpunkt med god adkomst for søppelbil. Sykkelparkering plasseres rett ved siden av inngangsporten til barnehagen. I området mot øst vil det etableres lekeområde for de minste barna, med en skjerming i form av beplantning ut mot adkomstveien. Barnehagen gjerdes i sin helhet inn med kjøre- og gangport fra parkeringsplassen, samt en ekstra gangport fra boligområdet i nordvest....nivåforskjellen på tomten vil være et spennende element i utformingen av lekeområdet, med etablering av f.eks. amfi, sklie og klatrevegg. Side 4
NATUR STORE UTFORSKNING Organisering i barnehagen SMÅ DET TRYGGE BARNEHAGENS ORGANISERING I planløsningen er det vektlagt effektiv utnyttelse av arealene med tett program og lite areal til ganger og korridorer. Hver avdeling har direkte tilgang til utearealene, som er utformet ut i fra barns ulike forutsetninger i forhold til alder og motoriske evner. Byggegrensen legger opp til «å bygge med solen» slik at alle utearealer er sydøst og sydvest vendte med optimale solforhold, mens fire avdelinger og to grupperom har vinduer mot nord, hvilket også er hensiktsmessig i forhold til sollys. Terrenget mot øst nær hovedinngangen er lettest tilgjengelig og skal oppleves som det nære, trygge og oversiktlige lekeområde. Her er avdelingene for de minste barna plassert. Vognskuret er plassert ved småbarnsavdelingenes inngang, for å ha god kontroll og oversikt. Rommet er uklimatisert, med en transparent / matt glassvegg mot inngangssonen for å hindre direkte innsyn, men allikevel sikre lysinnslipp i rommet. Det er tenkt at området mot øst under baldakinen også brukes som område for barnevogne. Avdelingene for de større barna, med innganger mot syd, vender ut mot det litt mer utfordrende terrenget med kollen og hundrede meter skogen. Dette skal oppmuntre de større barna til å oppdage omverdenen og invitere til små og store ekspedisjoner i uteområdet. Lekeutstyr og aktivitetstilbud er tilpasset aldersgruppene, slik at alle barn skal finne utfordringer og oppleve mestringsfølelse i en god balanse. I uteområdet mot nord er en utebod plassert. Den andre boden er integrert i barnehagebygget mot øst. Slik det blir to boder knyttet til hhv.storbarns.- og småbarns uteområdet. som et forslag, og hvis ønskelig er det enkelt å etablere separat toalett i grovgarderobene. Fra grovgarderobene er det videre adkomst til garderober og stellerom. Alle avdelinger er inndelt i to lekerom, et stort og et lite.skillevegger her er ikke bærende, hvilket gir stor fleksibilitet. Det er således mulighet for å slå sammen rommene, hvis behovet for et stort rom skulle oppstå. Her er også lagt inn systemglassvegger, så det er visuell kontakt mellom lekerommene. Mellom de to avdelingene mot øst og de fire mot vest ligger allrommet og kjøkkenet som barnehagens hjerte. Allrommet, som går over to etasjer, er plassert sentralt men allikevel skjermet. Dette for å unngå at rommet blir et trafikkert torg, og slik at det kan brukes til ulike aktiviteter uten forstyrrelser. Kjøkkenet er tenkt integrert, men kan hvis ønskelig enkelt separeres ved etablering av en skillevegg med f.eks. glass. Det er direkte utgang til uteområdet fra allrommet, så det kan åpnes opp når årstiden og været tillater det. Barnehagens planløsning og form er enkel, rasjonell og overskuelig med en sentralgang i midten som forbinder alle avdelinger, grupperom, garderober, personalgarderober, kjøkken og allrom. Sentralt i gangen er plassert heis og trapp som fører opp til barnehagens 2.etasje. Her er barnehagens administrasjon og et grupperom plassert. I tillegg er også tekniske rom for ventilasjon og el plassert i 2.etasje. Det vurderes som en fordel for de ansatte at personalrommet, styrers kontor og arbeidsrommet for pedagogiske ledere har denne skjermede plassering - et lite pusterom i forhold til barnehagens aktiviteter. Innganger og allrom Alle avdelinger har egen inngang, grovgarderobe med dusj, sluk og rist rett utenfor og innenfor døren. Grovgarderoben er gjort litt større enn angitt i programmet, da det vurderes vanskelig å få plass til klær, fottøy og tørkeskap til 20 barn på det angitte areal. Det er også gjort en rasjonalisering ved sambruk med toalettet på stellerommet. Dette skal sees på... Mellom de to avdelingene mot øst og de fire mot vest ligger allrommet og kjøkkenet som barnehagens hjerte. Hjertet i barnehagen Side 5
2 3 avd 6 avd 5 avd 4 avd 3 gr rom gr rom vask lager hc dusj hcwc gard. gard. lekeskur vognskur hoved inng. gard. gard. gard. gard. lager gard. kjøkken gard. 1 1 avd 2 avd 1 allrom... Innslag av friske farger i vindussmyg, på dører og i innredning.. Allrommet har god kontakt til utearealet 2 N Plan 1, m=1:400 3 ventilasjon åpent ned styrer gruppe. åpent ned arb.rom personal MATERIALBRUK OG ARKITEKTUR Som nevnt i beskrivelsen for skolen krever også en barnehage robuste, varige og driftsvennlige materialer og løsninger. Tegl er et bra materiale i denne henseende. Barnehagens første etasje er oppført i tegl, hvilket vil gi bygget en robust «sokkel / fot å stå på». Identitet er viktig når det gjelder å bygge for barn. Barn skal ha gjenkjennelses momenter å forholde seg til, noe som gjør at de føler seg hjemme- at det er deres hus. For å oppnå dette har vi valgt å fremheve alle inngangsdører til avdelingene med et eget overbygget inngangsparti med forskjellige farger. Her er brukt vedlikeholdsfrie gjennomfargede fasadeplater. Disse har i tillegg til sterke farger, et litt lettere uttrykk, hvilket vil skape en kontrast til teglfasadene, og hermed skape variasjon og lekenhet i fasadeuttrykket. Det høyreiste allrommet i to etasjer, som blir barnehagens kjennetegn oppføres også i fasadeplater. Barnehagens bygningsform er enkel både formmessig og konstruktivt: En et etasjers kompakt bygningskropp, med et to etasjers høyere bygningsvolum i midten. Denne formen er et svar på de topografiske egenskaper på tomten, men også et ønske om å skape en så effektiv planløsning som mulig. Barnehagen vil i sin form og materialuttrykk spille sammen med skolen, og også den nærliggende rekkehusbebyggelsen som er planlagt bygget på nabotomten. Utvendig brukes tredekke av for eksempel royalimpregnert furu, som et bygningsnært materiale for opphold og lek. Øvrige gangarealer får et asfaltdekke med trinnfri adkomst mot tilstøtende arealer med gummidekke, øvrige fallunderlag og gress. Materialbruken skal bidra til bestandige og attraktive løsninger, og skape en variert sanselig komposisjon som stimulerer barna til å utforske materialer, vegetasjon, form og farge. Det benyttes fliser i våtrom og grovgarderober. Ved valg av innvendig materialer legges det vekt på et godt innemiljø. De faste innerveggene er i hovedsak utført i lette konstruksjoner for å ivareta fleksibiliteten. Innervegger tenkes som en kombinasjon av lettvegger i gips, med nødvendig fendring av kryssfiner på utsatte flater. Det er brukt innslag av glassvegger mellom de to lekerommene for å oppnå åpenhet i rommet. Rommene har lydabsorberende himlinger der det er nødvendig i forhold til romakustikk, og med supplering av lydabsorberende akustiske felt på vegger etter behov. N Plan 2, m=1:400 Innvendig i bygget er det brukt lyse robuste miljøvennlige materialer, og lagt fokus på god lyddemping. Innslag av friske farger i vindussmyg, på dører og i innredning, som korresponderer med de utvendige fargene, vil fungere som kjennetegn for de forskjellige avdelingene, og vil være med å skape liv og identitet i interiøret. Side 6
UNIVERSELL UTFORMING Snitt 1-1, m=1:400 Snitt 2-2, m=1:400 Krav bestemmelser og løsningsforslag i TEK 10,NS 11001 og veilederen «Bygg for alle» fra Statens bygningstekniske etat er lagt til grunn for barnehagens løsninger. Tilgjengelighet for alle er viktig, og i forhold til barnehager har barn med funksjonshemming prioritet når det gjelder opptak. Det er i planløsningen tatt høyde for uu tilpasning overalt. Det er etablert hc dusj og toalett også for de ansatte. I tillegg til trapp er det hc heis til 2.etasje, hvor et grupperom og administrasjonen er plassert. Ledelinjer fører fra inngangen til heisen. Når det gjelder uteområdene er det lagt vekt på tilpasning til barn med forskjellige forutsetninger. Det er påvist at utformes uteområdene med tanke på integrering av funksjonshemmede, tilføres lekeområdene samtidig svært gode kvaliteter for alle barn. Uteområdet er inndelt i ulike soner som gir mulighet for variert fysisk utfoldelse. Spennende fra rolig lek, uforstyrret hvile til full aktivitet, alt tilpasset alder og funksjonsdyktighet. Adkomst og parkering er ivaretatt i nærhet til barnehagen. Det er trinnfritt inn og ut. Gangstier anlegges med ledelinjer som hjelper svaksynte, materialbruk i dekker sikrer god fremkommelighet, det samme gjør plasstøpt gummifallunderlag. Ny vegetasjon er ikke allergifremkallende. I sum utgjør dette gode vilkår for integrering av både ansatte og barn med ulike funksjonshemminger. Snitt 3-3, m=1:400..det er påvist at utformes uteområdene med tanke på integrering av funksjonshemmede, tilføres lekeområdene samtidig svært gode kvaliteter for alle barn Side 7
Innganger til de ulike avdelingene i barnehagen Side 8
Snitt 2 Snitt 3 2.3.2.6 avd. 6 lek 2 14 m² 2.3.1.5 avd. 5 lek1 35 m² 2.3.2.5 avd. 5 lek 2 2.3.2.4 avd. 4 lek 2 14 m² 2.3.1.4 avd. 4 lek1 35 m² 2.3.1.3 avd. 3 lek1 35 m² 2.3.2.3 avd. 3 lek 2 14 m² 2.2.3.1 grupperom 1 13 m² 2.2.3.2 grupperom 2 13 m² 2.1.3.1 gard.herre 12 m² 2.1.3.2 gard.dame 1 2.2.5.5 Fjernv.sent. 12 m² 2.2.4 lekeskur 10 m² 1 2.3.1.6 avd. 6 lek1 35 m² 2.4.1.2 korridor 9 m² 2.4.1.2 korridor 9 m² el 2.4.1.1 korridor 18 m² 2.5.1.1 ht el 3 m² 2.5.1.2 bf el 3 m² åpent opp 2.2.5.3 sjakt/lager 3 m² el 2.1.5.1 dusj/wc,hc 2.2.7 renholdsrom 8 m² 2.4.1.3 korridor 56 m² 2.2.5.2 lager hovedinngang 2.2.6 vognskur 20 m² transparent vegg vognparkering 2 2.3.5.6 garderobe 2.3.4.6 grovgarderobe 10 m² 2.3.3.6 s.rom HC-WC 2.3.3.5 s.rom 2.3.5.5 garderobe 2.3.5.4 garderobe 2.3.3.4 s.rom 2.3.3.3 s.rom 2.3.4.5 2.3.4.4 spyling/hånddusj spyling/hånddusj grovgarderobe grovgarderobe spyling/hånddusj spyling/hånddusj 10 m² 10 m² 2.3.5.3 garderobe 2.3.4.3 grovgarderobe 10 m² 2.2.2.1 kjø.lager 6 m² 2.2.5.1 lager 11 m² 2.2.2 kjøkken 38 m² 2.1.5.2 HC WC 4 m² 2.3.3.2 s.rom 8 m² 2.3.5.2 garderobe 16 m² 2.3.4.2 grovgarderobe 11 m² 2.3.3.1 s.rom 2.3.4.1 grovgarderobe 2.3.5.1 garderobe 16 m² 3 Snitt 2 Snitt 1 åpent opp 2.2.1 allrom 70 m² 2.3.1.1 avd. 1 lek1 34 m² 2.3.2.2 avd. 2 lek 2 2.3.1.2 avd 2 lek1 36 m² 2.3.2.1 avd.1 lek 2 Snitt 1 4 A B C D E F G Snitt 3 H N Plan 1, m=1:200 Side 9
1 2.5.1.3 ventilasjonsrom 42 m² åpent ned 2.1.2 pedagogiske ledere 35 m² 2 Plan 2 2.1.1 styrer 14 m² 2.2.3.3 grupperom garderobe 2.2.5.4 lager 3 m² 2.1.6 personalrom 30 m² te kjøk 3 åpent ned 4 A B C D E F G H 1 Plan 02 1 : 200 Plan 1 N Plan 2, m=1:200 Rev. Revisjonen gjelder Utførende Kon Prosjektnavn Prosjekt nr. Tegningsprodusent: ARK RIB RIE RIV Prosjektfase: Tegningsnavn: Ødegården Barnehage FDV LARK BRA Konkurranse ARK: ENT: Plan 2. etasje Tegning mottatt Tilbudstegning Prosjektnr. prosjekterend e/lev. Tegningsnummer A 202 Side 10 Forvaltningsnummer Bygningsnummer Etasje/Plan Fag Type NS
Fasade nord, m=1:200 Fasade sør, m=1:200 Side 11
Fasade vest, m=1:200 Fasade øst, m=1:200 Side 12
Allrom barnehage Side 13
AREALOPPSTILLING ØDEGÅRDEN BARNEHAGE PROGRAM PROSJEKT DIFF 2.1 Administrasjon 2.1.1 kontor styrer 15 14-1 2.1.2 arbeidsplass pedagogiske ledere 35 35 0 2.1.3 personalgarderobe 22 29 7 2.1.4 personaltoalett / hc 8 7-1 2.1.5 personaldusj / hc 8-8 2.1.6 personalrom 25 30 5 sum administrasjon 113 115 2 2.2 Fellesrom 2.2.1 allrom 70 70 0 2.2.2 kjøkken m.kjølerom 40 44 4 2.2.3 grupperom 1,2 24 26 2 2.2.3 grupperom 3 15 15 0 2.2.4 lekeskur ute 30 30 0 2.2.5 lager inne 30 27-3 2.2.6 vognskur ute 40 21-19 2.2.7 renholdsrom 8 8 0 sum fellesrom 257 241-16 2.3 Avdelingene 2.3.1 lekerom 1 210 210 0 2.3.2 lekerom 2 90 87-3 2.3.3 stellerom/bad/barnetoalett 45 43-2 2.3.4 grovgarderobe m.hånddusj,avløp 48 58 10 2.3.5 garderobe 96 92-4 2.3.7 toalett foresatte (hc) 4 5 1 493 495 2 sum 6-avdelings barnehage eks. tekniske rom og gangareal 863 851-12 Bruttoarealer Plan 1.etasje 959 Plan 2.etasje 199 samlet bruttoareal 1 158 Brutto netto faktor 1,36 BRANNBESKRIVELSE Barnehagen skal iht VTEK oppføres i risikoklasse 3 og brannklasse 1. Kravet til bærende konstruksjoner skal være R30 og branncellebegrensede konstruksjoner skal tilfredsstille EI 30. 2. etasje skal bare kunne brukes av personalet (risikoklasse 2). Barnehagen har automatisk brannalarmanlegg. Pga arealet er det krav til at barnehagen skal seksjoneres med vegg minst i klasse REIM 90, dette er medtatt. Brannkonsept for bygningene må utarbeides i prosjekteringsfasen. LUFTBEHANDLING Luftbehandlingsanlegg Luftbehandlingsanlegget leveres med balansert ventilasjon i alle rom. Luftmengdene er dimensjonert i h.t. krav i PBE, Teknisk forskrift samt Arbeidstilsynets veiledning 444. Det er 1stk. ventilasjonsaggregat som er plassert i teknisk rom i plan 2. Aggregatet har roterende gjenvinner med temperaturvirkningsgrad på 80%.Systemet vil ha en SFP-faktor < 2,0 kw/ m3/s. Romregulering I rom med flere enn 10 personer (20 m2) har vi medtatt behovsstyrt ventilasjon i form av trykkuavhengige VAV-enheter, styrt av temperatur / CO2 og tilstedeværelse. Automatiseringsanlegg Felles SD-anlegg med skoledelen. Energimålere tilkobles SD-anlegget, og presenteres i eget EOS program. Det leveres automatikk for følgende systemer : - Luftbehandling - Varme - Elektro. AKUSTIKK OG LYDGJENNOMGANG Planløsningen for barnehagen legger godt til rette for å kunne oppnå lydforhold i tråd med kravene i klasse C i NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper. Kravene til etterklangstid og akustisk demping vil la seg tilfredsstille ved bruk av godt lydabsorberende himlinger, eventuelt i kombinasjon med absorbenter på veggene. Valgt løsning med hulldekker legger også godt til rette for å kunne tilfredsstille krav til trinnlyd og lydisolasjon mellom etasjene. For barnehager stilles det i utgangspunktet ikke krav til lydisolasjon internt med unntak av krav for personalrom og rom for søvn og hvile. Det betyr at i hovedsak stilles det ikke krav til lydisolasjon internt i barnehagen. For å få en barnehage som fungerer bedre rent lydmessig legges det imidlertid opp til at alle internvegger isoleres med mineralull for å sikre en bedre lydisolasjon. Mellom avdelingene vil man også benytte to platelag på hver side for ytterligere å bedre lydisolasjonen. Side 14
VVS- RØR BESKRIVELSE. 310. Sanitæranlegg Forbruksvann Rørnett for forbruksvann utføres med LK Alu-multipex rørsystem. Varmvannsberedning foregår basert på varmeveksler fra fjernvarme. Systemet leverer varmt forbruksvann til bygningen med total energimengde XXX kw. Systemet består av: Rørnett Varmeveksler VVC sirkulasjonsledning Kaldt forbruksvann hentes fra fordelingsnettet og sirkuleres gjennom varmeveksler og ut på anlegget. Varmt tappevann varmes opp til + 70 grc for så å blandes til 55 grc iht forskrifter. Alle hovedkurser og rør ut av sjakter blir påført stoppekraner. Der det er himling blir det satt av merkeskilt i himling. Foran alt utstyr blir det montert kuleventiler. Brannposter leveres innfelt eller utenpåliggende etter behov og ønske. De er utstyrt med 30m 19mm slange som tilfredsstiller forskrifter. Fabrikat er Presto. Brannskap har stengeventil i skapet, samt at det er avstegningsmulighet i strålestykket. Utstyr. Alle blandebatterier samt hærverk-sikre dusjpaneler er av type ORAS. Sanitærutstyr (porselen er av type Porsgrunn og Ifø). Innbygningsisterner er av type Geberit eller Grohe. Alle sluk levers som rustfrie av type Blucher. Overvann Det legges opp til innvendig UV overvannsystem i bygget. Overvannet føres fra sluk på taket via UV-systemet ned til bunnledningene i bygget. Vannet føres via fordrøyningsbasseng. Systemet blir dimensjonert etter gjeldene regler gitt av VAV. På takene blir det montert Aiwell selvregulerende varmematter for slukene.. Disse er koblet til sentraler levert av elektriker. Ledningsnettet til overvannsystemet er basert på MA-rør fra dimensjon over 58 mm, og LK Alu-multipex for dimensjoner 50mm og nedover. Alle innvendige overvannsledninger er isolert med 13mm cellegummi. Stakepunkter for overvannsnettet blir plassert ved oppstikkene fra bunnledningene samt forøvrig i henhold til krav om staking av overvannsystem. Spillvann System for spillvann samler spillvann fra utstyr i alle bygningene og fører dette ned gjennom etasjene til bunnledningene. Systemet er dimensjonert etter gjeldene regler. Røranlegget er basert på MA rør fra dimensjon 58mm og oppover. Fra utstyr vil det brukes PP avløpsrør tilkoblet MA-rør. 320. Varmeanlegg Transmisjons- og infiltrasjonstapet i bygningene vil dekkes av vannbåren varme. For dimensjonering av vannbåren varme blir det lagt til grunn en samtidighetsfaktor på 100 %. Anlegget blir dimensjonert og utført slik at det er tilpasset kombinasjonen med ventilasjon, gulvvarme og radiatorvarme. Gulvvarmen, radiatorer og øvrige varmelegemer reguleres i soner. Anlegget omfatter nødvendige utstyr og fjernvarmesentral for forsyning av radiatorer, snøsmelteanlegg og varmebatterier i ventilasjonsaggregater. Videre omfattes et komplett rørsystem for distribusjon av varme på sekundærside med tilhørende pumper, reguleringskretser osv. Varmeanlegget vil utføres som et konvensjonelt to-rørs system. Alle pumper i anlegget blir av de mest energiøkonomiske (type Grundfos). Frekvensstyrte for kapasiteter hvor dette gir en gevinst med tanke på miljø / forbruk. Varmeanlegget består av: Varmeproduksjon Varmeproduksjon blir basert på fjernvarme. Gulvvarmekurs Kursene for gulvvarme vil betjene samtlige rom som trenger oppvarming utover ventilasjonsvarme. Radiatorkurs Kursene for radiatorer og radiatorer vil betjene rom som trenger ekstra oppvarming utover ventilasjonsvarme og gulvvarme. Det vil i første omgang si alle rom med store vindu arealer mot kald fasade. Snøsmelteanlegg Snøsmelteanlegget vil bestå av kurser med varmesløyfer i bakken, og eget shuntarrangement. Alle områder som beskrives i PA håndbok ( foran inngangsdører og under tak ) Filter og vannbehandling Det blir montert en luftutskiller (microboble) samt vannbehandlingsanlegg (3201HH01) type Envamatic. Luftutskiller sørger for utfelling av luft i anlegget. Vannbehandlingsanlegget sørger for å holde en vannkvalitet som hindrer korrosjon etc. i anlegget. Røranlegg Ledninger for distribusjon av varmt vann til radiatorsystem legges av VSH Pressfittings t.o.m. 54 mm og sveisede stålrør for større dimensjoner. Anlegget blir utstyrt med stengeventiler slik at anlegget kan oppdeles og avstenges hensiktsmessig med hensyn til drift og vedlikehold. Ventiler Det blir benyttet kuleventiler t.o.m DN50, og Spjeldventil full lugg på dim over DN50. For hver kurs blir det montert dynamiske strupe og reguleringsventiler. Røranlegget blir isolert med mineralullsfibrer isolasjon og mantlet med plastmantel der ledningene ligger synlig. 330.sprinkelanlegg Bygningene fullsprinkles etter dagens regelverk og krav i FG. Det er medregnet full oversprinkling av himlinger i alle arealer. Side 15