Prosjektet er et samarbeid med Rune Halvorsen, UiO, og Arvid Odland, HiT. Det er finansiert av EnergiNorge, Høgskulen i Sogn og Fjordane og NVE. Revegetering av steintipper i høgfjellet Knut Rydgren, Høgskulen i Sogn og Fjordane Avdeling for ingeniør- og naturfag Sogndal
Bakgrunn og motivasjon Vannkraft Fornybar energi Store landskapsinngrep Steintipper Nesten 100 års historie Kulturminner Behandling Frø, Nørstedalseter næring og jord Mål Konstruere og behandle steintippene på en slik måte at de revegeterer raskest mulig, samt utvikler en vegetasjon mest mulig lik de uforstyrra omgivelsene Vi ønsker å undersøke A. Hvor rask utvikler/endrer vegetasjonen seg (suksesjonsrater) og i hvilken retning utvikler den seg? B. Betydningen av behandlinger (næring- og frøtilførsel), geografisk lokalisering og lokale miljøbetingelser for suksessfull restaurering av steintipper i høgfjellet Dette er kunnskap som er nødvendig for vurdere om dagens behandlingspraksis har noe for seg eller ikke Råd for hvordan steintipper bør konstrueres for at de raskere og i større grad enn i dag skal kunne utvikle seg mot den stedegne vegetasjonen
Undersøkte steintipper 2008: 5 2009: 7 2010: 6
Undersøkte lokaliteter 1991 og 1994 samt 2008 (re-analyse) Sogndal Lærdal Aurland
1. Svartavatnet, fra 1982
2. Fossane, fra 1984
3. Kleådalen, fra 1981
4. Øydalen, fra 1974
5. Sothaug, fra 1974
Metoder (I) Ruteutlegging 1991 og 1994: Begrenset tilfeldig (grunnlinjemetoden) 2008: Begrenset tilfeldig Ruter lagt ut tilfeldig innen subjektivt valgte blokker (5 x 10 m) 3 ruter per blokk 5 blokker på tipp og 3 blokker i omgivelsene Rutestørrelse: 0.5 x 0.5 m Ruteantall 1990-tallet: 74 2008: 75 på tipp og 45 i omgivelsene Registrering av artsmengder Plot: Smårutefrekvens (1-16) Blokk og tipp: Forekomst/fravær (0/1)
Jordanalyser Glødetap ph Registrering av andre variable Total-dekning i ulike sjikt Karplanter Moser og lav Artsantall Totalt Karplanter Moser og lav Statistisk analyse Linear mixed-effect model (LME med tid og steintipp som faktorer i en 2-veis analyse med tilfeldige effekter av blokk og rute nøstet inni blokk) GNMDS-Ordinasjon Art rute matrisa Metoder (II)
Noen resultater (I) Vegetasjonsdekning (%) Steintipp 1991/94 Steintipp 2008 Karplanter * 13 19 59 Moser og lav *** 29 48 48 Omgivelsene 2008 Artsantall Steintipp 1991/94 Steintipp 2008 Omgivelsene 2008 Totalt (alle artsgrupper 9.9 22.4 26.2 samlet) *** ***: P 0.001; **: 0.001 < P 0.01; *: 0.01 < P 0.05
Noen resultater (II) Artssammensetningen Steintippenes artssammensetning utvikler seg i retning mot artssammensetningen i de uforstyrra omgivelsene langs hovedvegetasjonsgradienten 1.5 GNMDS 2 1 0.5 0-0.5-1 Sv2 SvO Fo2 FoO Kl2 KlO Øy2 ØyO So2 SoO Sv1 Fo1 Kl1 Øy1 So1 SvDev FoDev KlDev ØyDev SoDev -1.5-2 -1.5-1 -0.5 0 0.5 1 1.5 2 GNMDS 1 Fig. 4. GNMDS ordination of 194 sample plots consisting of 74 sample plots of spoil heap vegetation in the early 1990s, 75 sample plots of spoil heap vegetation in 2008, and 45 sample plots of surrounding undisturbed vegetation in 2008. The mean resultant displacement of each site along the two first GNMDS axes is shown as symbols on connecting lines.
Noen resultater (III) Table 2. Rate of change in species composition along the main vegetation gradients in GNMDS ordination on five alpine spoil heaps. Dist Rt 90s-08 - the average displacement in half-changes of the sample plots of a given spoil heap between the two point of times (1991 or 1994 and 2008). Yearly successional rate - the average yearly plot displacement along the first GNMDS axis between the two time points, in half-change units. Dist Rt08-Su08 - the average distance in half-changes between the position of the spoil heaps in 2008 and their undisturbed surroundings, in half-change units. Exp Yr - the expected time in years for the spoil heap vegetation to reach a species composition more or less similar to their undisturbed surroundings, given that a set of assumptions is satisfied. Tot Yr - the expected total number of years since construction before the vegetation of a spoil heap is more or less similar to that of their undisturbed surroundings. Dist Rt 90s-08 (H.C.) Yearly successional rate (H.C.) Dist Rt08-Su08 (H.C.) Exp Yr (Yr) Svartavatn 1.073 0.063 1.371 22 48 Fossane 1.503 0.088 1.125 13 37 Kleådalen 1.081 0.064 0.506 8 35 Øydalen 1.282 0.092 0.802 9 43 Sothaug 1.252 0.089 0.514 6 40 Tot Yr (Yr)
Oppsummering Vegetasjonen på steintippene utvikler seg relativt raskt mot de uforstyrra omgivelsenes vegetasjon Steintippene vil ha utviklet en artssammensetning relativ lik omgivelsene i løpet av 50 år, dersom suksesjonsratene forblir de samme i årene framover På det nåværende tidspunkt, etter 24-34 år med suksesjon, har moser og lav utviklet et plantedekke og en artsrikhet på samme nivå som de uforstyrra omgivelsene, mens karplantene henger etter
Gyldighet Tipp J2, Tyadalen (Tyin), Årdal kommune, Sogn og Fjordane. Fra ca 1925
Undersøkte steintipper 2008: 5 2009: 7 2010: 6
Gyldighet Steintipp Anlagt Vegetasjonsdekning (år) (%) Karplant er (Steintipp) Karplanter Steintipp Steintipp Moser & Omgivelsene Moser & (omg) 1991/94 2008 lav 2008 lav (omg) (steintipp) Karplanter * 13 19 59 Vanndalen 1989 26 75 53 63 Fagredalen 1989 4 53 61 66 Moser og lav *** 29 48 48 Feiosdalsvnt 1971 5 78 32 38 Vikjadalen 1971 17 85 51 59 Ygnisdalen (I) 1967 36 68 76 63 Ygnisdalen (II) 1999? 16 68 28 63 J4-Sletterust 1925 13 42 18 70 J2-Sletterust 1927 16 60 13 49
Stor takk til feltarbeiderne Anette Edvardsen, Rune Halvorsen,Ulrike Hanssen, Liv N. Hamre, Inger Auestad, Gudrun Skjerdal, Silje F. Husabø, Andrè F. Husabø og Bente K. Husabø
Takk for oppmerksomheten