Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging

Ivaretaking av barn i barnehagealder som trenger ekstra støtte og tilrettelegging Informasjon til BARNEHAGENE Revidert 010618

Innhold Innledning... 3 Formål... 3 Lovgrunnlag/bakgrunn... 3 Barnehageloven 19 A... 3 Barnehageloven 19 G... 3 Barnehageloven 19 H... 3 Inkluderings prinsippet... 4 Om vedtak for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp... 4 Saksgang... 4 Om vedtak for barn med nedsatt funksjonsevne... 5 Saksgang... 5 Hvilke barn skal ha vedtak om tilrettelegging?... 5 Om vedtak for barn med rett til tegnspråkopplæring... 6 Organisering... 6 Ivaretaking av vedtak... 6 Ivaretaking av barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp... 6 Ivaretaking av barn som har vedtak om tilrettelegging... 6 Ivaretaking av barn som har vedtak om tegnspråkopplæring... 7 Rælingen kommune har ressursbarnehager... 7 Om ressursbarnehagene... 7 Hva ressursbarnehagene er forpliktet til... 8 Hva kan foreldrene forvente av ressursbarnehagen... 9 Barn med særlige behov som ikke går i ressursbarnehagene:... 10 Hva kan foreldrene forvente av en ordinær barnehage... 10 Evaluering... 10 2

Innledning I denne brosjyren finner du informasjon om Rælingen kommunes ordninger for å ivareta barn som trenger ekstra støtte og tilrettelegging. I hovedsak handler dette om barn som har rettigheter etter barnehageloven 19A, 19G og 19H. Her beskrives bl.a. kommunes praksis med ressursbarnehager, hva dette forplikter til og hvilket ansvar som ligger hos ressursbarnehagen og hos ordinære barnehager, samt hva foreldrene kan forvente. Formål Formålet er å sikre at de barna som trenger ekstra oppfølging får dette på en hensiktsmessig måte, i trygge rammer sammen med andre barn og kompetente voksne. Lovgrunnlag/bakgrunn Barnehageloven 19 A Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det. Dette gjelder uavhengig av om de går i barnehage. Formålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi barn tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Spesialpedagogisk hjelp kan gis til barnet individuelt eller i gruppe. Hjelpen skal omfatte tilbud om foreldrerådgivning. Barnehageloven 19 G Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser. Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. For å ha rett til tilrettelegging etter 19 g må barnets funksjonsnedsettelse være av en slik art at det kreves tilrettelegging utover det som er innenfor barnehageeiers plikt. (Merknad til barnehageloven 19g) Barnehageloven 19 H Barn under opplæringspliktig alder som har tegnspråk som førstespråk, eller som ellers har behov for tegnspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Retten gjelder uavhengig av om barnet går i barnehage. 3

Inkluderings prinsippet Å føle tilhørighet og oppleve å være inkludert i et fellesskap er grunnleggende for barnets helse og trivsel. Noen barn faller dessverre utenfor barnehagens leke- og læringsfellesskap, og dette er ofte de barna som har størst behov for de læringsmulighetene som ligger i relasjonene med andre barn og voksne. Dette kan vi lese i meld.st 19 Tid for lek og læring (2016). I Rælingen er vi opptatt av å jobbe på en måte som støtter de barna som trenger det og bidrar til inkludering i hverdagen. Inkluderende omsorgs- og læringsmiljø, er en av tre strategier i Strategi for barnehageeier 2018-2021. Alle barn er ulike og barn med nedsatt funksjonevne eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp er ikke en ensartet gruppe. I Rælingen mener vi at barn med nedsatt funksjonsevne og barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp i de aller fleste tilfeller profitterer på å være inkludert i en barnegruppe. For å få dette til er det ofte behov for personale med særlig kompetanse, og flere voksne enn ordinær grunnbemanning. Med riktig kompetanse og høyere bemanning mener vi det er lettere å legge til rette for det enkelte barn, slik at barnet kan være inkludert i barnegruppen og nyttiggjøre seg barnehagetilbidet på best mulig måte. Med flere voksne er det større mulighet for å legge til rette, være i forkant og støtte der det trengs. Med ressursbarnehager er det mulig å bygge kompetanse over tid, samt styrke bemanningen og slik sett sørge for at barna får den hjelpen de trenger i et inkluderende barnehagemiljø. Om vedtak for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp Barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp skal få dette. Det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Disse vedtakene er enkeltvedtak og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven følges. Saksgang Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) gjør vurderinger basert på henvisning. Henvisning kan komme fra f.eks. barnehagen eller foreldrene selv. Når PPT ser at det er nødvendig utarbeider de en sakkyndig vurdering. Når den sakkyndige vurderingen er ferdigstilt sendes den til vedtaksmyndigheten. For kommunale barnehager er dette barnehageleder i den enkelte barnehage. For ikke-kommunale barnehager ligger vedtaksmyndighet hos barnehagemyndigheten. Vedtaksmyndigheten fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp der det er vurdert at barnet har behov for slik hjelp. Vedtaket bygger på den sakkyndige vurderingen. Vedtaksmyndigheten kan gjøre andre vurderinger, men dette må i så fall begrunnes. For mer informasjon om utredning, sakkyndig vurdering og spesialpedagogisk hjelp vises til PPT sine rutiner for saksbehandling, samt Rælingen kommunes Veileder til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. 4

Om vedtak for barn med nedsatt funksjonsevne Barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for individuell tilrettelegging skal få dette. Det skal fattes vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne. Disse vedtakene er enkeltvedtak og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven følges. Saksgang Dersom barnehagen har et barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for tilrettelegging for å nyttiggjøre seg barnehagetilbudet skal barnehageleder, i samarbeid med barnets foresatte, melde fra på skriftlig skjema (vedlegg 1) til vurderingsgruppen. Barnehagen innhenter på samme skjema samtykke fra foreldrene til å sende inn aktuell dokumentasjon til vurderingsgruppen. Vurderingsgruppen består av ressurspersoner med særlig kompetanse. Gruppen kommer til barnehagen og har møte med barnehagen og foreldrene. I møtet er det viktig at saken blir godt opplyst. I møtet beskrives barnets nedsatte funksjonsevne, samt at følgende må belyses: hva som ligger til grunn for barnehagens melding og barnets behov for tilrettelegging utover det som skal kunne ivaretas av barnehageeier. Vurderingsgruppen kommer i hovedsak med sine betraktninger i møtet. Barnehageleder skriver referat fra møtet. I etterkant av møtet utarbeider vurderingsgruppen en skriftlig vurdering av behovet for tilrettelegging. Vurderingen sendes foreldre, barnehageleder og barnehagemyndigheten. Dersom det er vurdert at barnet har behov for tilrettelegging, utover det som kan forventes ivaretatt av barnehageeier, skal det fattes vedtak om dette. For kommunale barnehager er det barnehageleder som fatter vedtaket. For ikke-kommunale barnehager fatter barnehagemyndigheten vedtaket. Vedtaket skal være individuelt og inneholde konkret hva som skal tilrettelegges. Mal for oppbygging av vedtak finnes i kommunens arkivsystem. Hvilke barn skal ha vedtak om tilrettelegging? I barnehageloven benyttes følgende definisjon på nedsatt funksjonsevne (i forbindelse med 13): Begrepet nedsatt funksjonsevne omfatter ulike fysiske funksjonsnedsettelser, utviklingshemming, språk- og talevansker, atferdsvansker og psykiske lidelser. I merknad til 19g står det at «det er samme definisjon av nedsatt funksjonsevne som ligger til grunn for vurderingen etter 13 og 19 g, men det kan være at en funksjonsnedsettelse utløser en rettighet etter 13 og ikke etter 19g. I merknad til 19a står følgende: «Kommunens plikt etter 19 g begrenser seg [.] først og fremst til å sørge for at barn med mindre eller større funksjonsnedsettelser kan nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet» Det er ikke mulig å definere nøyaktig hvem som skal ha vedtak om tilrettelegging, alle barn er ulike og hver sak må vurderes individuelt. Vi kan imidlertid lage noen hjelpespørsmål for lettere å kunne vurdere i hvert tilfelle. 1. Har barnet nedsatt funksjonsevne? Dette må begrunnes og dokumenteres fra sakkyndig instans. 2. Trenger barnet at det legges særlig til rette i barnehagen for at barnet skal komme seg rundt i lokalet eller for ellers å nedbygge funksjonshemmende barrierer? 3. Hva er behovet? (F.eks: Byggmessige endringer? Assistanse for å forflytte seg? Ekstra hjelp i matsituasjon?) 5

4. Er dette behov som ordinært skal kunne ivaretas av barnehageeier eller kommer det inn under kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne? Det presiseres at ikke alle barn med vedtak om tilrettelegging skal gå i ressursbarnehager. Det gjelder barn med omfattende og varig behov for tilrettelegging. Barn med mindre eller midlertidig nedsatt funksjonsevne skal kunne ivaretas innenfor barnehagens utvidere økonomiske ramme. Om vedtak for barn med rett til tegnspråkopplæring For barn som har behov for tegnspråkopplæring følges i hovedsak samme saksgang som for vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det fattes egne vedtak om tegnspråkopplæring. Organisering Ivaretaking av vedtak Ivaretaking av barn som har vedtak om spesialpedagogisk hjelp Barn som har særlig behov for spesialpedagogisk hjelp skal få dette. Det skal fattes vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Barnehagen barnet går i får tildelt ressurser tilsvarende antall årstimer i barnets vedtak, slik at de kan gjennomføre den spesialpedagogiske hjelpen. PPT tilfører kompetanse til barnehagen og veileder personalet slik at det kan jobbes godt med det enkelte barnet, i tråd med vedtaket. Alle barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp skal ha egen IOP. IOP utarbeides av barnehagens personalet i samarbeid med PP-rådgiver. For mer informasjon om spesialpedagogisk hjelp vises det til PPT sine rutiner og kommunens Veileder til spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. I Rælingen kommune vil noen barnehager være ekstra godt tilrettelagt for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp, dette er våre ressursbarnehager. I disse barnehagene finnes særlig høy kompetanse samt tettere bemanning slik at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp raskt kan få den hjelpen de har rett på. Spesialpedagogisk hjelp hjemme Retten til spesialpedagogisk hjelp for barn i barnehagealder er ikke knyttet opp mot at barnet må gå i barnehage. Dersom et barn som ikke går i barnehage får vedtak om spesialpedagogisk hjelp vil en ressursbarnehage og PPT sammen ivareta vedtaket. Ivaretaking av barn som har vedtak om tilrettelegging Barn med nedsatt funksjonsevne som har behov for tilrettelegging skal få dette. Det fattes vedtak om tilrettelegging dersom det er vurdert at barnet har nedsatt funksjonsevne og derav behov for individuell tilrettelegging, se over. Hensikten er å nedbygge funksjonshemmende barrierer. I Rælingen kommune vil noen barnehager være ekstra godt tilrettelagt for barn med nedsatt funksjonsevne, dette er våre ressursbarnehager. I tillegg har alle barnehager fått utvidet 6

økonomisk ramme for å jobbe forebyggende og for å legge til rette for barnegrupper, og i noen tilfeller barn med nedsatt funksjonsevne. Kommunen ivaretar tilretteleggingsplikten gjennom tilføring av midler som barnehagene disponerer utfra vedtak om tilrettelegging. Ivaretaking av barn som har vedtak om tegnspråkopplæring Barn som har særlig behov for tegnspråkopplæring, skal få dette. Det skal fattes vedtak om tegnspråkopplæring. I Rælingen kommune vil noen barnehager være ekstra godt tilrettelagt for barn som trenger tegnspråkopplæring. Dette er våre ressursbarnehager. Hva kan foresatte gjøre dersom det oppleves at innholdet i vedtaket ikke ivaretas? Dersom foresatte er usikre på om innholdet i vedtaket følges opp, ta kontakt med barnehagen og/eller saksbehandler i PPT slik at det kan settes opp et møte hvor vedtaket og oppfølging av dette kan gjennomgås. Dersom foresatte opplever at innholdet i vedtaket ikke følges opp finnes det klagemuligheter for dette. Kontakt barnehagens leder som vil gi det informasjon om deres muligheter. Rælingen kommune har ressursbarnehager Rælingen kommune har fra august 2018 tre ressursbarnehager. Disse barnehagene er, av hensyn til brukerne, fordelt geografisk i kommunen. På sikt skal det være fire ressursbarnehager, men av hensyn til barn som allerede er etablert i andre barnehager er det behov for en overgangsperiode. Om ressursbarnehagene Hensikten med ressursbarnehagene er å tilrettelegge et forutsigbart og kvalitativt godt tilbud til barn med store behov for ekstra hjelp og støtte. I ressursbarnehagene er det særlig kompetanse på arbeid med barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp og/eller nedsatt funksjonsevne, og bemanningen er styrket. Barna med særlige behov som går i ressursbarnehagene går på ordinær avdeling sammen med andre barn. Forskjellen fra ordinære barnehager er i hovedsak kompetansen til personalet og personaltettheten. Ressursbarnehagene er opprettet fordi vi mener barna profitterer på at barnehagen har faste ansatte med særlig kompetanse. Med denne løsningen vet barnehagen hvilke ressurser de har over tid, og tilbudet kan bygges opp sammen med kompetansen i personalet. Barna blir møtt av særlig kompetente voksne som raskt kan komme i gang med god og riktig støtte til barnet. Barnet skal få tilbud som er i tråd med barnets vedtak. Tilbudet tilpasses barnets behov. Opptak av barn til ressursbarnehagene Det er ønskelig at barna som har store hjelpebehov velger en av ressursbarnehagene, da ressursbarnehagene er bedre tilrettelagt enn de ordinære barnehagene og vi mener barnet kan få det beste tilbudet der. 7

For søknad om plass i ressursbarnehagene gjelder samme frister som for opptak til andre barnehager. Det er også barnehageportalen som benyttes til å sende inn søknad slik det er for ordinære barnehager. Foreldrene bør velges prioriteringskode 10, nedsatt funksjonsevne, og aktuell dokumentasjon må sendes inn. Når det søkes om barnehageplass for barn med behov for spesialpedagogisk hjelp eller individuell tilrettelegging, men foreldrene har valgt en barnehage som ikke er ressursbarnehage, skal barnehageleder i førstevalgs barnehage i samarbeid med leder i nærmeste ressursbarnehage kontakte foreldrene via et brev med informasjon og invitasjon til møte (Vedlegg 2). Foreldrene orienteres, i møtet, om kommunens praksis med ressursbarnehager. I etterkant av dette får foreldrene velge om de ønsker å søke ressursbarnehagen eller opprettholder søknad om plass i ordinær barnehage. Barn som allerede går i en ordinær barnehage når store behov for tilrettelegging oppstår/oppdages. Alle barnehager skal kunne ivareta barn med små til moderate behov for tilrettelegging. Når større behov oppstår eller oppdages underveis må barnehagens leder sammen med foresatte, ta kontakt med kommunens vurderingsgruppe. Sammen må det vurderes hva som blir best for barnet. I noen tilfeller vil det beste for barnet være å få overflytting til ressursbarnehagen. Hva ressursbarnehagene er forpliktet til I opptaksprosessen Når barnehageleder får melding om et aktuelt barn til opptak skal barnehageleder ta kontakt med nærmeste ressursbarnehage. Sammen sender de ut et brev til barnets foresatte og inviterer til informasjonsmøte. Brevet skal signeres av barnehageleder i barnehagen de foresatte har satt på førstevalg OG av leder i ressursbarnehagen. I tilfeller hvor de foresatte har satt ressursbarnehagen som førstevalg kan barnehageleder kontakte foresatte uten involvering av annen barnehage. I møtet presenteres kommunens tilbud, og foreldrene får mulighet til å formidle viktig informasjon om sitt barn. Dersom barnet ikke allerede har ressursbarnehagen på sin søknad må det i møtet forklares hvordan foreldrene kan endre søknaden for å kunne få plass i barnehagen. Foreldrene oppfordres til å velge en av ressursbarnehagene, men det er foreldrene som bestemmer, og det er viktig å være tydelig på at de står fritt til å velge den barnehagen de ønsker. Drift Barnehageleder har det overordnede ansvaret for barnets barnehagetilbud Barnehageleder har ansvar for at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp får denne hjelpen i tråd med vedtak og IOP. Barnehageleder har ansvar for at det tilrettelegges for barn med nedsatt funksjonsevne i tråd med vedtak om tilrettelegging Barnehageleder har ansvar for å kontakte aktuelle samarbeidspartnere ved behov for bistand. Barnehageleder har ansvar for å legge til rette slik at aktuelle ansatte i barnehagen kan delta på nettverk med andre ressursbarnehager Barnehageleder har ansvar for kontinuerlig å bygge hensiktsmessig kompetanse hos ansatte i barnehagen 8

Inkludering er sentralt i et godt tilbud til barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og tilrettelegging. Barna skal gå på ulike avdelinger det er ikke anledning til å lage egen avdeling utelukkende for barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det er viktig at inkluderingsprinsippet ivaretas til det beste for barnet. Noen barn har behov for å få trekke seg tilbake, delta i små grupper eller ha noe en til en tid med voksne. Dette kan det tilrettelegges for i tråd med vedtak og sakkyndige vurderinger. Bruk av midlene Det er viktig å tenke kompetanse, motivasjon og styrket bemanning. Leder bestemmer selv hvordan dette løses, men det enkelte barn må ivaretas, og formålet må ivaretas. Leders vurdering skal sette barnehagen i stand til å ivareta barna de til enhver tid har i barnehagen. Personene som ansettes skal i hovedsak være sammen med barna. Det er ikke anledning til å gi den/de ansatte uforholdsmessig mye planleggingstid. Veiledende kan vi si at det er lite sannsynlig at de ansatte med særlig kompetanse trenger mer tid til planlegging for de barna det gjelder enn en pedagogisk leder trenger for å planlegge opplegg til en hel barnegruppe. Om pedagogisk leder på barnets avdeling Selv om barnehagen har ansatt ressurser med særlig kompetanse som skal bidra til barnets tilbud er det stadig pedagogisk leder som har hovedansvaret for det pedagogiske tilbudet til alle barna på avdelingen. Pedagogisk leder har slik sett også ansvar for det pedagogiske tilbudet til barna med vedtak etter 19a, 19g og 19h. Om forholdet til pedagogisk psykologisk tjeneste Det er mulig og kan være hensiktsmessig å ansette spesialpedagog el. i barnehagen, men det er sentralt at rollene er tydelige. Blant annet gjelder dette i forhold til PPT sitt mandat og deres rolle overfor barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller barn som henvises for utredning. Veilederen for spesialpedagogisk hjelp gjelder, og det er barnehageleder som har ansvar for at denne følges opp i egen enhet. Samarbeid med barnehagemyndigheten Rælingen kommune vil minimum en gang per år ha møte med ressursbarnehagens leder for gjennomgang av tilbudet, tildelte midlene og disponering av disse. Kommunen forbeholder seg retten til å trekke tilbake tilskuddet ved misbruk av ressursene. Skriftlig avtale Det vil bli inngått skriftlig avtale mellom Rælingen kommune og hver av ressursbarnehagene. Hva kan foreldrene forvente av ressursbarnehagen Foreldrene kan forvente at barnehagen gir et tilbud som er i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler Foreldrene kan forvente at barnehagen har særlig kompetanse på arbeid med barn med nedsatt funksjonsevne og barn med behov for spesialpedagogisk hjelp og derav kan komme raskt i gang med hensiktsmessige tiltak for barnet Foreldrene kan forvente at barnehagen har større bemanning enn ordinære barnehager Foreldrene kan forvente at barnehagen er fysisk tilrettelagt for barn med nedsatt funksjonsevne og at tilpasninger kan gjøres for å legge til rette for enkeltbarn i større grad enn I andre barnehager 9

Foreldrene kan forvente at barnehagens leder har særlig god kjennskap til arbeid med barn med nedsatt funksjonsevne og eller behov for spesialpedagogisk hjelp Foreldrene kan forvente at barnehagens leder har særlig god kjennskap til samarbeid med andre instanser Barn med særlige behov som ikke går i ressursbarnehagene: Dersom barnets foresatte likevel velger en ordinær barnehage vil barnehagen gjøre sitt beste for å ivareta barnet på en god måte. Med vedtak om spesialpedagogisk hjelp følger veiledning fra PPT, samt ressurser til å gjennomføre vedtakstimene. Barnehagene har som nevnt, noe midler de kan benytte for tilrettelegging når dette er nødvendig, men de har ikke mulighet innenfor disse midlene til å gi samme tilbud som ressursbarnehagen. De ordinære barnehagene har ikke de samme mulighetene for fysisk tilrettelegging, og har heller ikke samme kompetanse eller bemanning som ressursbarnehagene. Hva kan foreldrene forvente av en ordinær barnehage Foreldrene kan forvente at barnehagen gir et tilbud som er i tråd med de til enhver tid gjeldende lover og regler. Foreldrene kan forvente at barnehagen legger til rette, men at mulighetene for å tilrettelegge er mer begrenset enn i en ressursbarnehage. Foreldrene kan forvente at barnehagen gjør sitt beste for å ivareta barnets behov innenfor sine rammer. Evaluering Siden ordningen med ressursbarnehager er ny er det nødvendig med stoppunkt og evaluering av innholdet i ordningen. Etter seks måneder i drift vil det gjøres en minievaluering. Etter ett år i drift vil vi gjøre en større evaluering. Vedlegg 1: Meldeskjema Vedlegg 2: Brev med møteinnkalling til foresatte 10

Rælingen kommune Postboks 100 2025 Fjerdingby Besøksadresse: Bjørnholthagan 6 2008 Fjerdingby Telefon: 63 83 50 00 E-post: postmottak@ralingen.kommune.no www.ralingen.kommune.no 11