Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1
Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet telemarksforsking.no 2
Målgrupper: Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder telemarksforsking.no 3
Arbeidsplasser Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger Internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning Arealplaner Byggesaker Skjenkebevilgninger Eiendomskatt Avgifter telemarksforsking.no 4
115 110 Private Kragerø Private Norge Kragerø hadde sterk nedgang i antall privat arbeidsplasser i Kragerø fra 2002 til 2004. Fra 2004 har det vært sterk vekst. 105 100 95 90 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall arbeidsplasser i Kragerø og Norge, indeksert telemarksforsking.no 5
Endring 2007 Årlig endring 2000-2007 Offentlig adm 1,4 3,2 Undervisning -1,8 15,9 Sterkest vekst i bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, og hotell og restaurant Mange industriarbeidsplasser tapt de siste årene. Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel -8,5 4,6 1,9 4,8 8,6 0,8 3,2 5,6 1,6 0,3 18,2 44,3 Bygg og anlegg 6,6 13,1 Industri -4,2 4,6-20,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 Antall arbeidsplasser i Kragerø, endring telemarksforsking.no 6
Offentlig adm Undervisning 6,2 6,1 6,4 7,6 6,7 7,7 Telemark Kragerø Norge Kragerø har mye bygg og anlegg og mye industri og mye hotell og restaurant. Lite tjenester. Mindre handel enn snittet for Telemark og Norge. Helse- og sosial Annen pers tjeneste Forr tjeneste Transport Hotell og restaurant Handel Bygg og anlegg Industri 3,9 3,5 4,2 7,2 5,3 5,5 6,8 3,4 5,9 3,3 8,6 7,4 10,4 13,5 14,7 14,3 15,3 12,7 13,0 15,1 16,5 20,1 19,3 22,3 Primær 2,6 1,6 3,2 0 5 10 15 20 25 Bransjers andel av samlet antall arbeidsplasser telemarksforsking.no 7
1400 1200 Stadig flere som pendler, begge veier 1000 800 600 400 200 0 Pendler inn Pendler ut 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 telemarksforsking.no 8
Oslo 223 Porsgrunn 186 Mange pendler til Grenland Og fra Drangedal Skien Bamble Sokkelen Drangedal Kristiansand Risor Arendal 34 33 57 52 61 128 178 2007 2006 2005 2004 2002 2000 Gjerstad 31 0 50 100 150 200 250 300 Antall sysselsatte bosatt i Kragerø telemarksforsking.no 9
Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1. Lønnsomhet i næringslivet 2. Vekst i næringslivet 3. Nyetableringer 4. Næringslivets relative størrelse telemarksforsking.no 10
Næringslivet i Kragerø er lite lønnsomt 75 73 71 69 67 65 63 61 59 57 55 Norge Telemark Kragerø 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 Andel lønnsomme foretak telemarksforsking.no 11
Veksten i næringslivet er bra 70 65 60 Telemark Norge Kragerø 55 50 45 40 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen telemarksforsking.no 12
9,5 9,0 Det er mange nyetableringer i Kragerø de siste årene. Før var det svært få 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 Kragerø Telemark Norge 5,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Etableringsfrekvens telemarksforsking.no 13
0 50 Kragerø er omtrent som middels på Nærings-NM. Dårlig lønnsomhet, men bra med nyetableringer, ellers ganske middels. 100 150 200 250 300 350 178 194 237 297 199 122 219 141 400 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Kragerøs rangering i Nærings-NM (430 kommuner) telemarksforsking.no 14
Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling? Andel vekstforetak Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Etableringsfrekvens Befolkningsstørrelse (Pos) Vekst befolkning Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg) (Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg) Neg* Innovasjon produkt Pos** (Neg) Pos** Lønnsomhet Pos** (Neg) Vekst omsetning Pos** (Neg) Etableringsfrekvens (Neg) (Neg) Næringstetthet (Pos) Neg** Bransjestruktur (Neg) Kragerø har ingen spesielle fortrinn eller ulemper når det gjelder næringsutvikling telemarksforsking.no 15
Befolkningsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 16
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Tre teser: 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet telemarksforsking.no 17
3 2 Årlig vekst i % Befolkning 11 200 11 000 Veldig små variasjoner i folketallet i Kragerø 1 10 800 10 600 0 10 400-1 -2 10 200 10 000 9 800-3 9 600 2007 2003 1999 1995 1991 1987 1983 1979 1975 1971 1967 1963 1959 1955 1951 Utviklingen i folketallet i Kragerø (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). telemarksforsking.no 18
0,32 Men Resten av landet vokser Kragerøs andel av landets befolkning har sunket kraftig 0,30 0,28 0,26 0,24 0,22 Kragerø 0,20 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 Kragerøs andel av Norges befolkning telemarksforsking.no 19
200 Fødselsoverskudd Netto innenlands flytting Netto innvandring 150 Kragerø har hatt netto utflytting til andel kommer de fleste årene. 100 50 20 92 Dette har gitt en gammel befolkning med negativ fødselsbalanse. 0-50 23-19 -15 48 11 28 40 19-24 -46-55 -41-40 -43-19 -28 19 16 29 18 37-13 -27-22 -25-7 -58-46 48-7 48-24 -18 Innvandringen redder Kragerø fra å ha sterk befolkningsnedgang. -100-150 -57 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 1997-2007 i Kragerø, antall personer. telemarksforsking.no 20
Attraktivitet som bosted telemarksforsking.no 21
Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret Tre sentrale teser: Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. telemarksforsking.no
Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) Stadig mer pendling Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk telemarksforsking.no 23
6 4 Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Netto innelands flytting 2 0-2 -4-6 -8 y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-10 -5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007. telemarksforsking.no 24
6 4 Øvre Romerike Nedre Romerike Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet. Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0789 R 2 = 0,3975-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 25
6 4 Øvre Romerike Netto innelands flytting 2 0-2 -4 Glåmdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Vestmar Søre Sunnmøre Midt-Finnmark -6 Ytre Helgeland y = 0,3212x - 1,0787 R 2 = 0,3976-8 -10-5 0 5 10 15 Vekst i arbeidsplasser telemarksforsking.no 26
1 1 Øvre Romerike 4,1 2 18 Glåmdal 2,8 3 17 Ringerike/Hole 2,7 4 16 Nedre Romerike 2,6 5 19 Drammensregionen 2,2 De åtte mest attraktive regionene i landet er på Østlandet 20 19 18 17 13 12 11 10 8 7 6 29 30 10 37 34 9 27 2 21 4 7 Indre Østfold Halden og Aremark Hamar-regionen Nedre Glomma Hadeland Mosseregionen Sør Østerdal Midt-Buskerud 9K Vestfold Follo Gjøvik-regionen 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,7 1,6 1,4 1,3 1,3 1,2 21 43 Lillehammerregionen 1,1 27 6 Oslo 0,8 28 14 Grenland 0,7 31 15 Sandefjord/Larvik 0,6 35 51 Nord-Gudbrandsdal 0,3 37 70 Midt-Telemark 0,2 38 61 Vest-Telemark 0,1 Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet for perioden 2005-2007. Tallene til venstre angir rangeringen for 2005-2007 og deretter rangeringen i perioden 2002-2004. 75 70 66 54 53 47 46 68 26 55 41 32 46 67 Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Vestmar Akershus Vest Valdres Kongsbergregionen -0,4-0,4-0,6-0,6-1,1-1,2 Hallingdal -2,0-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 telemarksforsking.no 27
De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo! telemarksforsking.no 28
På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å slå statistikken. telemarksforsking.no 29
10 Attraktivitet For kommuner Netto innenlands flytting, % av folketall 8 6 4 2 0-2 -4-6 alle Telemark Lineær (alle) Notodden Øvre Eiker Modum Kragerø Namsos Flekkefjord -8-10 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-12 -30-20 -10 0 10 20 30 40 Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 30
10 8 6 alle Telemark Lineær (alle) Netto innenlands flytting, % av folketall 4 2 0-2 -4-6 -8 Tokke Bø Porsgrunn Seljord Sauherad Nissedal Tinn -10-12 y = 0,1693x - 1,4273 R 2 = 0,177-30 -20-10 0 10 20 30 Vekst i antall arbeidsplasser, prosent, avstand til median telemarksforsking.no 31
Kragerø har hatt en vekst i befolkningen på 0,5 prosent ekstra de siste tre årene pga høy attraktivitet. Med attraktivitet som Bø ville det vært 350 flere innbyggere. Med attraktivitet som Tinn Sauherad ville det vært 450 færre. Nissedal (4,7) 415 391 371 315 248 240 223 222 213 191 184 177 170 160 134 113 68 21 312 329 165 356 276 230 227 353 270 243 93 136 84 210 64 186 61 346 Bø Porsgrunn Seljord Notodden Hjartdal Skien Kragerø Siljan Fyresdal Tokke Kviteseid Drangedal Bamble Vinje Nome Tinn (0,1) (0,1) (0,3) (0,3) (1,4) (2,6) (3,4) 2,4 1,6 1,1 0,6 0,6 0,5 0,3 0,3 0,1 3,8 (6) (4) (2) 0 2 4 6 Attraktivitetsbarometeret for 2005-2007. Tallene til venstre angir rangering først for 2005-2007 og så for 2002-2004. telemarksforsking.no 32
6 4 De unge flytter ut, barnefamilier flytter inn 2 0-2 -4-6 -8 1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 55 58 Netto flytting etter alderstrinn Kragerø telemarksforsking.no 33
Hva skaper Attraktivitet? Kommuner Regioner Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Alle Unge voksne Arbeidsmarkedsintegrasjon (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) (pos) Boligbygging Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) (pos) Pos* Kafé-tetthet Pos** Pos *** (pos) Universitet eller høgskole (pos) (neg) (neg) Neg*** Bedre kommunikasjoner mot Grenland Vekst i Grenland Stimulere til boligbygging Kafeer, kultur og sosiale møteplasser telemarksforsking.no 34
Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitet familier Attraktivitet unge?? Andre attraksjonsfaktorer Omdømme og identitet Kultur og møteplasser Pendlingsmuligheter Boligmarked telemarksforsking.no Utpendling Regional utvikling Befolkning Flytting Arbeidsplasser Innpendling Statlige Private Kommunale Økt verdiskaping Vekst Lønnsomhet Nyetableringer Landbruk Reiseliv Industri Handel?????? Veiledning Klynger internasjonal Risikokapital Utdanning Innovasjon Forskning
Samlet vurdering Høy attraktivitet Her er det godt å være Dårlig næringsutvikling God næringsutvikling Her er det dårlig Høy attraktivitet telemarksforsking.no 36
0 Alle Telemark Kragerø Bø Porsgrunn Rang attraktivitetsbarimeteret 215 Seljord Kragerø Skien 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 37
0 Kragerø Kragerø Kragerø har gått fra å ha under middels næringsutvikling til god næringsutvikling. Attraktiviteten som bosted har vært over middels. Rang attraktivitetsbarimeteret 215 2003 2004 2005 2006 2007 430 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Rang nærings-nm telemarksforsking.no 38
Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide 39