Eramet Norway AS Nytt deponi for FeMn-slam på Kviå, Sauda kommune Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram

Eramet Norway AS Nytt deponi for FeMn-slam på Kviå, Sauda kommune Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram 20121031-02-R 28. mai 2014 /23. juni 2014

Prosjekt Prosjekt: Dokumenttittel: Dokumentnr.: Dato: 28. mai 2014 Rev. nr./rev. dato: 1/23. juni 2014 Oppdragsgiver Deponier på Kviå, Sauda kommune Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram 20121031-02-R Oppdragsgiver: Eramet Norway AS, Sauda Plant Kontaktperson: Rolf Tore Valskår Kontraktreferanse: Innkjøpsordrenr: 240020127 For NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Patrich Holmstrøm Patrich Holmstrøm Gunvor Baardvik Sammendrag NGI har etter oppdrag for Eramet Norway AS utarbeidet et forslag til utredningsprogram som skal legges til grunn for konsekvensutredning i forbindelse med etablering av nytt industrideponi for røykslam på Kviå i Sauda kommune. Deponiet vil bli bygd iht. deponiforskriftens bestemmelser for deponi i kategori 1: Deponi for farlig avfall. Det nye deponiet vil ligge i tilknytning til eksisterende deponi med tilsvarende avfall. Området er i dag regulert til deponiformål, og det er derfor ikke behov for omregulering av området. b2\rev1\20121031-02-r melding med forslag til konsekvensutredngsprogram_rev.1.docx

Innhold Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 4 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Lokalisering og nærliggende deponier 5 1.3 Tidsplan 6 1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredning 7 1.5 Konsekvensutredningsprosessen 7 1.6 Formålet med konsekvensutredningsprosessen 7 1.7 Nødvendige søknader og tillatelser 8 1.8 Forhold til offentlige planer 8 2 Karakterisering av avfall 8 2.1 Avfallsype 8 2.2 Deponikategori 8 2.3 Mengder og volum 13 3 Konseptuelt forslag til nytt deponi 13 3.1 Oppbygging av deponi 13 3.2 Håndtering av vann 15 3.3 Sikring mot steinsprang 16 4 Foreløpig oversikt over konsekvenser 16 5 Forslag til utredningsprogram 18 5.1 Eksisterende grunnlagsmateriale 18 5.2 Utredningsprogram 18 Vedlegg Vedlegg A Kart over deponiområdet (målt inn i juli 2013) Vedlegg B Planskisse over bunn og dreneringer for deponi Felt B2 Vedlegg C Planskisse over avsluttet deponi Felt B2 med tildekking Vedlegg D Profil gjennom deponi Felt B2 og detaljer over bunn- og topptetting Kontroll- og referanseside

1 Innledning Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 5 1.1 Bakgrunn Eramet Norway AS vil være ansvarlig for utvikling, prosjektering, bygging og drift av et nytt deponi for FeMn-slam. Deponiet er kalt Felt B2. Eramet Norway har foretaksnummer: NO 957 NO 980 518 647 MVA. Deponiet er en nyetablering, men vil ligge i direkte tilknytning til det eksisterende deponiet. Grunneier i det aktuelle området er Viktor Maldal (Maldal), Sondre Birkeland (Maldal) samt Hildegunn og Kjetil Berntsen (Røyken). NGI har på oppdrag fra Eramet Norway AS utarbeidet et forslag til utredningsprogram som skal legges til grunn for konsekvensutredning i forbindelse med etablering av det nye deponiet. 1.2 Lokalisering og nærliggende deponier Som vist i Figur 1 ligger Kviå deponiområde ca. 4 km sør for Sauda by og smelteverk. Øst for deponiområdet ligger Fylkesvei 719. Vest for deponiområdet er det bratt fjellterreng, som faller 300 m ned til fjorden. Det nye deponiet Felt B2 vil etableres direkte i tilknytning til eksisterende deponiet Felt B1. Figur 1. Oversiktskart som viser Kviå slamdeponi, Sauda by og smelteverk.

Det nye deponiet Felt B2 skal anlegges i nedre del av et dalføre retningen NNØ- SSV og umiddelbart sør for det nåværende deponiet Felt B1, se Figur 2. med retningen NNØ-SSV, se Figur 2. På et mindre platå nordøst for Felt B1 er det avsluttede deponiet Felt A plassert. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 6 Figur 2. Kart over Kviå slamdeponi, med avsluttet, nåværende og planlagt deponifelt. Det nærliggende deponi Felt B1 som ble tatt i bruk 1999 vil bli nedlagt i 2015. Deponiet har et plastmembran som bunntetting og oppfyller derved ikke kriteriene for dobbel bunntetting, hvilket er grunnen til at Miljødirektoratet (Klif) i 2012 stilte krav på nedleggelse før deponiet vil bli fylt opp. Den planlagte tildekkingen vil være den samme som for nytt deponi (se kapittel 3.1.3), hvilket vil redusere sigevannsdannelsen til ca. 0,2 % av dagens mengde på størrelsesorden 27 000 m 3 /år Deponi Felt A, nord for Felt B, var i drift i perioden 1991-1999. Deponiet mangler bunntetting og tildekking med membraner. Opprinnelig var deponiet planlagt som et kombinasjonsdeponi med kommunalt avfall og slam fra smelteverket. Men deponiet har mottatt slam, støv og slagg fra smelteverket. Avrenningen fra Felt A slippes ut i ravinen vest for deponiet. 1.3 Tidsplan Med forbehold om behandlingstid for søknad for nytt deponi, konsekvensutredning og byggesøknader/byggesaksbehandling forventes en byggestart av deponi Felt B2 i 2015. Hensikten er å begynne med deponering i det nye deponiet før utgangen av 2015. Pr i dag deponeres det aktuelle avfallet i deponi Felt B1.

1.4 Lovverkets krav til konsekvensutredning Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 7 Krav til konsekvensutredninger ved utbyggingsprosjekter er fastlagt i Plan- og Bygningsloven (PBL). I forskrift om konsekvensutredning vedlegg 1 fastslås det at anlegg hvis hovedformål er sluttbehandling av farlig avfall ved forbrenning, kjemisk behandling eller deponering alltid skal konsekvensutredes. Det omsøkte tiltaket innebær deponering av farlig avfall og er følgelig omfattet av forskriften. Konsekvensutredningsprosessen er regulert i PBL 4-2 samt forskrift og konsekvensutredning skal gjennomføres på grunnlag av et fastsatt utredningsprogram. Spesielt for deponier er også kravene i deponiforskriften som setter krav til utforming av deponi og geologiske barrierer. Dette er også vurdert som en del av grunnlaget for å fastsette utredningsprogrammet. Videre har også forurensningslovens 13 bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. Foreliggende melding med forslag til utredningsprogram er utarbeidet for å dekke meldeplikten i de ulike lovverk. Utredningsprogrammet for konsekvensutredningen blir etter forutgående høring hos berørte parter fastsatt av ansvarlig myndighet, som her er Miljødirektoratet. 1.5 Konsekvensutredningsprosessen Utredningsprosessen starter med at melding med forslag til utredningsprogram oversendes til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner for uttale. Miljødirektoratet som myndighet fastsetter deretter det endelige utredningsprogrammet på bakgrunn av forslaget sammen med en redegjørelse for innkomne uttalelser og hvordan disse er vurdert og ivaretatt. På grunnlag av det fastsatte utredningsprogrammet vil konsekvensutredningen utarbeides. Konsekvensutredningen vil deretter ligge til grunn for de øvrige tillatelser som må innhentes for prosjektet. På tilsvarende måte som for melding med forslag til utredningsprogram vil konsekvensutredningen sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Miljødirektoratet vil foreslå den videre behandling av konsekvensutredningen og innkomne høringsuttalelser. 1.6 Formålet med konsekvensutredningsprosessen Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt. Utredningen skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Konsekvensutredningen skal være med på å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre

offentligheten informasjon om prosjektet, samt gi omgivelsene grunnlag til å påvirke utformingen av prosjektet. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 8 1.7 Nødvendige søknader og tillatelser Det vil måtte innhentes ulike tillatelser til å gjennomføre utbyggingen. Noen av disse vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. En mer detaljert oversikt over nødvendige tillatelser som må innhentes vil bli presentert i konsekvensutredningen. 1.8 Forhold til offentlige planer Det nye deponiområdet er allerede regulert til deponiformål og det er derfor ikke behov for omregulering av området. 2 Karakterisering av avfall 2.1 Avfallsype Deponiet vil motta FeMn-slam fra Eramets fabrikker på Sauda og Porsgrunn. FeMnslam er et alkalisk røykslam fra smelteprosessen med hovedinnhold av mangan, silisium og kalium. Slammet vaskes ut av røykgassen og felles ut med flokkuleringsmiddelet Nalco GR-206. I henhold til den europeiske avfallslisten (EAL) har SiMn-slammet EAL-kode *100817 og avfallsnummer 7096. Den valgte EAL-koden gjelder for slam og filterkaker fra behandling av avgasser som innholder farlige stoffer, mens avfallsnummeret gjelder for slagg, støv, flygeaske, katalysatorer og blåsesand. 2.2 Deponikategori For å finne ut om avfallets egenskaper varierer er det tatt ut prøver hver måned i løpet av et halvt år fra de to smelteovnene i Sauda og de to smelteovnene i Porsgrunn. Avfallet er karakterisert gjennom bestemmelse av total innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter (se Tabell 1 og 4) med grenseverdier for farlig avfall tatt frem i henhold Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 11, vedlegg 3, samt utlekkingstester i henhold til krav i avfallsforskriften, dvs. ristetest (se Tabell 2 og 5) og kolonnetest (se Tabell 3 og 6). Resultatene fra analysene viser at nesten alle prøver av slammet har konsentrasjoner som overskrider grenseverdien gitt for farlig avfall. Overskridelsene er av sum PAH- 16, samt bly og sink for noen prøver. Fra utlekkingstestene er det generelt lav utlekking av de analyserte komponentene. Fra ristetestene med slam fra både Sauda og Porsgrunn er det fluorid som overskrider grenseverdien for farlig avfall.

Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 9 I kolonnetester er det overskridelse av grenseverdien for farlig avfall for løst organisk karbon i slam fra Sauda, mens det i slam fra Porsgrunn er overskridelser for klorid, løst organisk karbon og fluorid. Tabell 1. Totalinnhold av metaller og PAH i slam fra Sauda. Konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørrstoff. Grenseverdier for farlig avfall i henhold til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 11, vedlegg 3 er oppført til høyre. Grå farge markerer overskridelse. TQM-nummer 201410293 201410670 201410684 201410693 201410698 201410700 Januar Februar Prøvetatt Mars 2013 April 2013 Mai 2013 Juni 2013 2013 2013 Lab ID-nummer S130026 S130112 S130167 S130212 S130229 S130242 Farlig avfall As 11,8 14,4 17,3 11,6 11,9 13,8 1000 Cd 370 832 705 328 294 470 1000 Co 24,7 26,3 40,6 26,9 20,2 65,3 25000 Cr 8,2 7,67 1,93 5,83 44,4 5,88 25000 Cu 173 176 169 127 84,5 54,6 25000 Hg 7,29 18,7 10,4 4,85 6,85 17,2 1000 Ni 16,8 17,4 24,7 14,5 15,2 6,88 2500 Pb 2030 3510 2840 2640 1790 3900 2500 Zn 16500 32100 25500 12900 23800 64300 25000 Sum PAH-16 2300 14000 7600 6400 12000 6100 2500 Tabell 2. Resultater fra ristetest på slam fra Sauda sammenlignet med grenseverdier fra Avfallsforskriften. Konsentrasjoner er i mg/kg TQM-nummer 201410293 201410670 201410684 201410693 201410698 201410700 Januar Februar Prøvetatt Mars 2013 April 2013 Mai 2013 Juni 2013 2013 2013 Lab ID-nummer S130026 S130112 S130167 S130212 S130229 S130242 Farlig avfall As 0,4 0,14 0,36 0,48 0,71 0,26 25 Ba 0,05 0,05 0,05 0,05 0,05 3,3 300 Cd 0,0092 0,0011 0,019 0,0046 0,0045 0,015 5 Klorid 1100 1500 1000 990 1200 1500 25000 Cr 0,024 0,0066 0,0025 0,0076 0,0025 0,0025 70 Cu 0,072 0,026 0,082 0,077 0,081 7,6 100 DOC 630 390 280 240 500 610 1000 Fluorid 590 390 360 470 380 400 500 Hg 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 2 Mo 1,3 1,3 1,6 1,5-1,6 30 Ni 0,09 0,04 0,09 0,1 1,2 7,2 40 Pb 0,05 0,035 0,099 0,078 0,085 0,12 50 Sb 0,51 0,24 0,56 0,42 0,69 0,54 5 Se 0,38 0,31 0,51 0,42 0,67 0,57 7 Sulfat 10 420 310 360 510 720 50000 Zn 0,31 0,31 0,47 0,19 0,46 0,53 50

Tabell 3. Resultater fra kolonnetest på slam fra Sauda sammenlignet med grenseverdier fra Avfallsforskriften. Konsentrasjoner er i mg/l. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 10 TQMnummer 201410293 201410670 201410684 201410693 201410698 201410700 Prøvetatt Januar 2013 Februar 2013 Mars 2013 April 2013 Mai 2013 Juni 2013 Lab IDnummer S130026 S130112 S130167 S130212 S130229 S130242 Farlig avfall As 0,091 0,057 0,21 0,092 0,11 0,12 3 Ba 5 0,018 0,064 0,011 0,005 0,019 60 Cd 0,032 0,0007 0,0039 0,0009 0,0002 0,0004 1,7 Klorid 490 730 930 440 310 770 15000 Cr 0,0016 0,0009 0,0013 0,0001 0,0005 0,0018 15 Cu 0,043 0,01 0,098 0,021 0,015 0,26 60 DOC 48 140 660 69 76 80 320 Fluorid 81 46 110 92 37 93 120 Hg 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,3 Mo 0,43 0,51 1,1 0,52 0,27 0,65 10 Ni 0,01 0,01 0,03 0,03 0,21 2,5 12 Pb 0,054 0,088 0,08 0,029 0,041 0,27 15 Sb 0,056 0,04 0,13 0,058 0,05 0,11 1 Se 0,013 0,026 0,028 0,012 0,0083 0,0079 3 Sulfat 110 180 930 160 95 260 17000 Zn 0,36 0,66 0,6 0,14 0,07 1,9 60

Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 11 Tabell 4. Totalinnhold av metaller og PAH i slam fra Porsgrunn. Konsentrasjoner er gitt i mg/kg tørrstoff. Grenseverdier for farlig avfall i henhold til Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall, kapittel 11, vedlegg er oppført til høyre. Grå farge markerer overskridelse. TQM-nummer 201412714 201412713 201412349 201412340 201412339 201412338 201412336 201412337 201412335 201412331 Provetatt 28.08.2013 28.08.2013 28.07.2013 28.06.2013 28.04.2013 28.04.2013 28.03.2013 28.03.2013 28.02.2013 28.02.2013 Prøvepunkt P-RA11FI P-RA10FI P-RA1011FI P-RA1011FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI As 12,8 2,88 12,3 8,5 11,3 4,73 11,5 3,34 11,8 3,45 1000 Cd 298 43,5 378 107 344 210 304 106 394 97,2 1000 Co 48,7 7,9 73,2 23,3 40,2 6,8 30,8 13,2 34,3 6 25000 Cr 18,9 10,1 29,6 12,5 11,6 4,7 14,8 15,6 15,4 16,4 25000 Cu 68,1 38,4 64,2 56,1 84,6 38,5 44,3 31,8 124 25,9 25000 Hg 1,94 0,0498 3,76 0,68 2,05 0,283 2,03 0,27 4,2 0,494 1000 Ni 26,9 7,12 37,1 14,2 25,3 4,18 15,6 6,6 19,7 5,21 2500 Pb 1380 694 3870 1240 10000 2280 3220 1160 2130 1070 2500 Zn 9990 3990 41700 13400 57800 14000 25500 8130 35000 5580 25000 PAH-16 36000 9100 10000 11000 16000 34000 12000 14000 16000 25000 2500 Tabell 5. Resultater fra ristetest på slam fra Porsgrunn sammenlignet med grenseverdier fra Avfallsforskriften. Konsentrasjoner er i mg/kg TQMnummer Farlig 201412714 201412713 201412349 201412340 201412339 201412338 201412336 201412337 201412335 201412331 Prøvetatt 28.08.2013 28.08.2013 28.07.2013 28.06.2013 28.04.2013 28.04.2013 28.03.2013 28.03.2013 28.02.2013 28.02.2013 avfall Prøvepunkt P-RA11FI P-RA10FI P-RA1011FI P-RA1011FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI As 0,41 0,36 1,2 0,53 0,14 1,1 0,32 0,23 0,48 0,18 25 Ba 0,05 1,9 4 0,24 0,2 5,6 0,05 2,1 0,05 1,4 300 Cd 0,0086 0,0028 0,18 0,012 0,0006 0,48 0,0055 0,0034 0,0055 0,0089 5 Klorid 1700 2200 2100 1800 4800 1300 2100 4100 2200 2800 25000 Cr 0,0025 0,045 0,0025 0,014 0,0025 0,024 0,0096 0,0025 0,0091 0,011 70 Cu 0,048 0,029 23 0,068 7 0,17 8,6 0,04 3,2 0,046 100 DOC 330 380 500 470 430 1200 220 900 260 740 1000 Fluorid 160 270 270 290 210 390 220 550 230 410 500 Hg 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 0,0005 2 Farlig avfall b2\rev1\20121031-02-r melding med forslag til konsekvensutredngsprogram_rev.1.docx

Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 12 Mo 1,1 1 1,3 0,99 1,4 0,48 0,97 0,89 1,2 0,82 30 Ni 0,67 0,07 6 0,41 12 0,28 5,1 0,06 3,7 0,24 40 Pb 0,067 0,025 1,8 0,089 4,1 4,3 0,099 0,098 0,12 0,23 50 Sb 0,16 0,21 0,82 0,56 0,043 1,3 0,18 0,94 0,53 0,76 5 Se 0,4 0,49 0,71 0,52 0,1 1,3 0,34 0,98 0,59 1,2 7 Sulfat 850 2400 810 810 1200 1600 310 2200 670 1900 50000 Zn 0,23 0,2 3,3 0,63 1,9 13 0,18 0,22 0,48 0,24 50 Tabell 6. Resultater fra kolonnetest på slam fra Porsgrunn sammenlignet med grenseverdier fra Avfallsforskriften. Konsentrasjoner er i mg/l TQM- 201412714 201412713 201412349 201412340 201412339 201412338 201412336 201412337 201412335 201412331 nummer Farlig Prøvetatt 28.08.2013 28.08.2013 28.07.2013 28.06.2013 28.04.2013 28.04.2013 28.03.2013 28.03.2013 28.02.2013 28.02.2013 avfall Prøvepunkt P-RA11FI P-RA10FI P-RA1011FI P-RA1011FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI P-RA11FI P-RA10FI As 0,099 0,048 0,86 0,14 0,06 0,11 0,21 0,042 0,28 0,054 3 Ba 0,014 0,004 0,095 0,055 0,071 0,005 0,033 0,075 0,005 0,098 60 Cd 0,00013 0,0003 0,0011 0,0001 0,0006 0,0005 0,0004 0,0001 0,0003 0,0001 1,7 Klorid 900 610 3400 1100 2700 290 2000 1100 21000 1400 15000 Cr 0,00061 0,0018 0,0005 0,0008 0,004 0,0008 0,032 0,0003 0,0006 0,0006 15 Cu 0,0018 0,002 0,23 0,004 0,19 0,086 4,3 0,002 0,35 0,001 60 DOC 90 100 550 180 400 210 150 230 180 320 320 Fluorid 62 47 240 88 110 56 140 84 120 110 120 Hg 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,00005 0,3 Mn 0,024 0,038 0,17 0,024 0,11 0,076 0,07 0,013 0,15 0,014 - Mo 0,41 0,24 1,8 0,45 0,62 0,093 0,73 0,28 1 0,29 10 Ni 1,0 0,07 2,4 0,07 0,65 0,04 3,8 0,02 3,3 0,02 12 Pb 0,0038 0,014 0,47 0,008 1,7 0,019 0,17 0,001 0,43 0,001 15 Sb 0,027 0,023 0,39 0,065 0,003 0,076 0,11 0,093 0,2 0,091 1 Se 0,030 0,033 0,075 0,022 0,0025 0,0097 0,019 0,019 0,02 0,12 3 Sulfat 330 630 1100 450 560 390 270 550 10 840 17000 Zn 0,0015 0,02 0,13 0,01 1,1 0,03 0,23 0,01 0,25 0,01 60 b2\rev1\20121031-02-r melding med forslag til konsekvensutredngsprogram_rev.1.docx

2.3 Mengder og volum Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 13 Det nye deponiområdet forventes å få et totalt fyllingsvolum på ca. 216 000 m 3. For hver 2,5 m lag med avfall vil det legges ut 0,5-0,6 m lag med slagg for å stabilisere og drenere avfallet. Hvis man trekker fra for slaggvolumet vil det gjenstå ca. 173 000 m 3 for deponering av røykslam, hvilket tilsvarer ca. 225 000 tonn avfall. Med årlig deponering av ca. 10 000 tonn røykslam gir dette en total levetid på ca. 22 år. Hensikten er å bygge ut deponiet i to trinn hvor det første trinnet strekker seg opp til kote 289 (se grønn linje på planskisse i Vedlegg B) og omfatter et volum på ca. 53 000 m 3 eller 55 000 tonn slam (inkl. 20 % slagg for stabilisering og drenering), hvilket gir en deponeringstid på 5-6 år. 3 Konseptuelt forslag til nytt deponi 3.1 Oppbygging av deponi 3.1.1 Bunntetting Deponibunn vil bestå av en dobbel bunntetting, oppbygget i henhold til deponiforskriftens krav til deponier for farlig avfall, se Figur 3 og Vedlegg D. En slik dobbel bunntetting vil bestå av en konstruert geologisk barriere med en minimums tykkelse på 0,5 m og hydraulisk konduktivitet (tetthet) maksimalt 1 x 10-10 m/s. Denne vil dekkes med en plastmembran (1,5 mm HDPE). Den konstruerte geologiske barrieren vil bestå av komprimert råbentonittleire (DantoCrude). Som det fremgår av Vedlegg B og D vil deponiets bunn og sider (gult område) bygges opp som et trau med en helling på 1:3. Deponiets strekker seg i retningen NØ-SV, med en bunn som når opp til kote 290 langs langsiden i NV og opp til kote 300 langs langsiden i SØ. Deponiets bunn vil som lavest ligge på kote 279. Fullt utbygget vil deponibunnen dekke et areal på ca. 15 900 m 2. Figur 3. Prinsipprofil gjennom planlagt bunntetting og drenering.

3.1.2 Deponiet Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 14 Det er planlagt å deponere det avvannede røykslammet i 2,5 m tykke lag, som komprimeres ved utlegging. Over hvert slamlag vil det legges ut 0,5-0,6 m tykke slagglag for å stabilisere og drenere deponiet. Slagglagene vil legges helt ut til dreneringslaget i langs sidene av deponiet. Dette vil føre til et stabilt slamdeponi med ca. 20 % innhold av slagg. Eventuelt vil slagget erstattes med tilsvarende rene masser. Avfallet vil nå opp til kote 290-300 langs kantene og kote 313 sentralt i deponiet, se Vedlegg C og D. Deponiets avfallsmektighet inklusive mellomlag av slagg vil maksimalt oppgå til ca. 24 m. Slagg fra Eramet i Kvinesdal er planlagt benyttet i deponikonstruksjonen og for stabilisering av avfallet i deponiet. Det er i 2012 og 2013 foretatt omfattende undersøkelser av slagget fra Kvinesdal. Resultatene viser at slagget er rent med resultater fra faststoffanalyser under normverdien og fra utlekkingstester under grensen for deponering i inert deponi. Miljødirektoratet har derfor gitt tillatelse for bruk av slagg i deponikonstruksjonene på Fosselandsheia i Kvinesdal. 3.1.3 Tildekking av deponiet Deponiet vil tildekkes med tetningslag, dreneringslag og toppdekke (beskyttelseslag) i tråd med anbefalingene i Miljødirektoratets deponiveileder, se Figur 4 og Vedlegg D. Tildekkingen vil ha en helning på maksimalt 1:3 og langs en 5-6 m bred ytre sone over den lukkede overvannsdreneringen vil helning være 1:8. Figur 4. Prinsipprofil gjennom planlagt tildekking og overvannsdrenering. Som det fremgår av tverrsnittene i Figur 4 og Vedlegg D vil tetningslaget bestå av et plast- og bentonittmembran med beskyttende sandlag over og under. Membranene vil ha en hydraulisk konduktivitet (tetthet) på maksimalt 1 x 10-10 m/s, hvilket betyr at under 3-5 liter nedbør vil infiltrere i deponiet per kvadratmeter per år. Dreneringslaget vil bestå av et 0,4 m mektig dreneringslag av pukk. Over dette legges et 0,2 m tykt filterlag av noe finere masser før tildekking med et 0,8 m mektig beskyttelseslaget (topplag) av slaggsubbus eller tilsvarende rene masser. Beskyttelseslaget og filterlaget vil forhindre teleskader og rotpenetrasjon. Øverst vil

tildekkingen avsluttes med et 0,2 m tykt lag av organiske masser for tilsåing med gras. Grasvegetasjonen skal redusere mulighetene for erosjon og redusere noe av nedbøren å infiltrere ned i tildekkingen. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 15 3.2 Håndtering av vann 3.2.1 Sigevannshåndtering og rensing Over den doble bunntettingen vil det anlegges et 0,5 m tykt dreneringslag av pukk for oppsamling av sigevann. Deponibunn vil helle mot et sentralt punkt, der sigevannet vil ende opp i en dreneringskum, som er koblet til et renseanlegg sørvest for deponiet. Det er planlagt å rense sigevannet i løpet av driftsfasen. Et lokalt renseanlegg vil derfor bli anlagt nedstrøms deponiet i sørvest (se Vedlegg B). Utslippene fra renseanlegget skal være tilfredsstillende i henhold til myndighetskrav. Etter at deponiet er avsluttet vil infiltrasjonen av nedbør gjennom tetningsmembranene begrenses til 3-5 l/m 2 /år, hvilket er meget lave infiltrasjonstall. Beregnet som andel av nedbøren er infiltrasjonen gjennom tetningsmembranene beregnet til å være under 0,2 %. Om det vil bli behov for å rense de små sigevannsmengdene i etterdriftsperioden skal utredes i KU-en. 3.2.2 Overvannshåndtering Som det fremgår av Vedlegg C, vil et dreneringssystem for overvann etableres langs deponiets ytterkant. Dette vil bestå av et grøftesystem med drensledning under deponitildekkingen (lukket overvannsdrenering), som skal drenere vekk overvannet fra deponiets tildekking. For å forhindre infiltrasjon vil den doble bunntettingen også strekke seg under grøftesystemet. Overvann fra den nordre delen av det nye deponiet og fra det planlagt avsluttede deponi Felt B1 vil dreneres mot vest i en lukket ledning, som går over i en ca. 40 m lang horisontalboret ledning/borehull, før vannet slippes ut i dalføret vest for deponiområdet, se Vedlegg B. Overvann fra den sørlige delen av deponiet vil dreneres i en lukket ledning mot sør. Vest for planlagt renseanlegg kobles ledningen inn på en samleledning for renset sigevann for utslipp i dalføret vest for deponiområdet. Noe overvann fra deponiet vil ikke dreneres i driftsfasen før tildekkingen er anlagt. Med unntak for drenering av overvann fra avsluttede deponier vil det sannsynligvis ikke være noe synlig overflatevannstrømning i terrenget omkring deponiområdet. Dette skyldes den ekstremt oppsprekkede berggrunnen i området, som medfører at nedbøren har kort oppholdstid på overflaten og raskt infiltrerer ned i berggrunnen. Derfor finnes det ikke noen tydelige spor av overflatevannsavrenning i bunnen av dalførene. Den naturlige avrenningen fra området skjer helt overveiende som

grunnvann. Derfor vil det ikke anlegges noen avskjærende overvannsgrøfter oppstrøms deponiet. Disse forholdene til tross vil det anlegges et dreneringslag av pukkmasser under deponiets bunntetting, for å sikre bunntettingen mot potensielt grunnvannstrykk og erosjon under ifra. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 16 3.3 Sikring mot steinsprang Det er påvist fare for steinsprang og steinskred langs øste del av planlagt deponiutvidelse. Potensielle steinsprang og steinskred vurderes til kun å være et problem under etableringsfasen og driftsfasen. Den årlige sannsynligheten for at steinblokker treffer deponiet kan være større enn 1/100. At årlig sannsynlighet for skred ikke skal være større 1/100 vurderes som et relevant krav basert på krav til sikkerhet mot skred slik de er beskrevet i Plan- og bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift, TEK 10. Derfor er det anbefalt (Ref. 2) sikringstiltak med barriereløsning i form av en voll langs en ca. 110 m lang strekning umiddelbart øst for deponiet, se Vedlegg B. Vollen, som vil bli en del av deponiets avslutning i øst, skal ha en helning mot øst (støtsiden) som ikke er slakere enn 3:1 (72 ). Den vertikale høyden til støtsiden anbefales å være minst 2 m. Støtsiden bygges opp / plastres med en tørrmur av steinblokker. 4 Foreløpig oversikt over konsekvenser Det nye deponiet vil legges i direkte tilknytning til eksisterende deponi i et område som allerede i dag er regulert til deponivirksomhet. I utgangspunktet vil derfor det nye deponiet ha begrenset konsekvens for miljø, naturresurser og samfunn sammenlignet med dagens situasjon. Tabell 7 gir en oversikt over forskjellige utredningstema med kommentar av hvordan et nytt deponi vil påvirke disse. Det er videre beskrevet hvordan disse vil bli behandlet videre i KU. Det skilles her på tema som vil beskrives kortfattet og tema som vil bli utredet videre. Som det fremgår av tabellen er det hovedsak utslipp til vann, og den risiko som deponiet utgjør i forhold til omgivelsene og miljø som vil bli utredet. I tillegg må den anbefalte deponikonstruksjonen utredes i forhold til de krav om geologisk barriere som er gitt i avfallsforskriften.

Tabell 7: Foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturresurser og samfunn. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 17 Tema Deltema Kommentar Videre arbeid i KU Miljø og natur Utslipp til luft Utslipp til vann Slammet er stabilt og det forventes ikke utslipp til luft Avrenningen fra det aktuelle området vil gå til samme resipient som mottar sigevann fra eksisterende deponi, dvs. grunnvann i berggrunnen. Det vil bli utredet som en del av konsekvensanalysen om etablering av et nytt deponi vil føre til påvirkning på resipienten. Konsentrasjoner og mengder av fremtidige utslipp skal utredes. Den eventuelle resipientpåvirkingen vil også bli vurdert i forhold til vannforskriften. Beskrives Utredes Det skal utredes aktuelle rensemetoder for sigevannet i driftsfasen. Det skal også utredes om det er behov for sigevannsbehandling i etterdriftsperioden når deponiet er nedlagt og avsluttet iht. gjeldende forskrifter. Aktivitet i forbindelse med utbygging og drift vil foregå i tilknytning til eksisterende deponi og det forventes ikke negative konsekvenser for naturressurser som følge av utbyggingen. Anlegget ligger på et område allerede regulert til deponiformål. Ingen endret påvirkning på naturmiljø forventes. Dette til tross vil det bli foretatt en naturmangfoldsundersøkelse og en vurdering av planlagte tiltak i forhold til naturmangfoldsloven. Valg av deponikonstruksjon vil bli gjort i henhold til gjeldende regelverk. Erfaringer med dagens deponi indikerer at utbyggingen ikke vil medføre et uakseptabelt risikonivå for mennesker og miljø, men dette vil utredes nærmere i selve konsekvensutredningen. Som en del av sikkerhetsvurderingen vil bl.a. risikoen for steinsprang vurderes. Det vil ikke være støy utover ordinær anleggstrafikk. Området er allerede regulert til industriformål og rammene for arbeidet vil måtte forholde seg til gjeldende retningslinjer for aktivitet i området. Alt avfall i utbyggings- og driftsfasen, inkludert farlig avfall, vil bli håndtert i henhold til gjeldende regler. Disse rutinene innebærer kildesortering i den grad det er utviklet et mottaksapparat for sortert avfall. I anleggsperioden vil riggområder bli i tilknytning til eksisterende deponi eller på opparbeidet område ved det nye deponiområdet. Det blir sannsynligvis ikke behov for spesielle tiltak utover det som er vanlig for anleggsdrift i denne størrelsesorden. Transport til og fra anlegget vil skje på eksisterende veinett. Det vil ikke være behov for utbygging av ny offentlig infrastruktur. Bygging av det nye deponiet vil med stor sannsynlighet medføre oppdrag for entreprenører og leverandører i regionen. Byggefasen forventes å gå over om lag ett år. I driftsfasen forventes ikke noen endringer i forhold til dagens situasjon Trafikken inn og ut til deponiet vil foregå på eksisterende veinett innenfor industriområdet. I forhold til dagens deponering på Kviå vil transportomfanget sannsynligvis bli uforandret. Naturresurser Naturmiljø Miljø oppfølging Miljø og sikkerhets risiko Støy Avfall Behov for offentlige og private tiltak Nærings messige virkninger Trafikk Samfunn

5 Forslag til utredningsprogram Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 18 5.1 Eksisterende grunnlagsmateriale Det eksisterende grunnlagsmateriale for Kviå-deponiene omfatter utredninger i forbindelse med valg av deponisted 1989, i forbindelse med utbygging av deponi Felt B1 1997-1999 og i forbindelse med søknad for avslutning av deponi Felt B1 2013 og grunnlag for søknad for nytt deponi 2013. I tillegg finnes frittstående utredninger koblet til tilstanden i Saudafjorden. Noe av utredningene vil være aktuelt grunnlagsmateriale i KU. Videre vil søknaden for nytt deponi Felt B2 omfatte det meste av hva som kreves under prosjektbeskrivelse, se kapittel 5.2, punkt A nedenfor. Eksempel på utredninger er følgende: Deponier på Kviå, Sauda kommune. Søknad for avslutning og etterdrift av Kviå deponi, Felt B1. Dokument nr. 20121031-01-R, NGI, November 2013. Deponier på Kviå, Sauda kommune. Vurdering av skredfare og forslag til sikringstiltak. Dokument nr. 20121031-03-TN, NGI, September 2013. Deponier på Kviå, Sauda kommune. Konseptuelt forslag til avslutning av eksisterende slamdeponi (felt B1) på Kviå. Dokument nr. 20121031-02-TN, NGI, September 2013. Deponi Kviå, Miljøteknisk undersøkelse og miljørisikovurdering, Hjellnes COWI AS og NGI, September 2004 Økotoksitetstester på sigevann fra Kviådeponiet, NIVA 2004. Miljøtilstanden i Saudafjorden 2001, NIVA-LNr 4446-2001, prosjekt 20249-2, November 2001 Kviå deponi Felt B. Driftsplan med instruks, Hjellnes COWI, Oktober 1999. Deponier og forurenset grunn. Systematisering, vurdering og overvåking av forurensingspotensiale, Elkem Mangan KS, Sauda, Envinor Consulting Group AS, Mai 1997 Kviå deponi, hydrogeologisk vurdering, Noteby-rapport 43154-1, Juli 1989 5.2 Utredningsprogram Konsekvensutredningen skal omfatte relevante punkter i vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger, av 1. juli 2009. Det foreslås at utredningen omfatter følgende punkter: A. Prosjektbeskrivelse Det vil bli gitt en beskrivelse av bakgrunn og planer for etableringen. Deponiets tekniske utforming vil overordnet beskrives. Ytterligere detaljer vil bli gitt i den søknad for deponitillatelse som utarbeides parallelt. Det vil videre bli redegjort for tidsplanen for prosjektet og en oversikt over eventuelle offentlige og private tiltak som vil være

nødvendig for gjennomføring. I tillegg vil forhold til offentlige planer og nødvendige tillatelser som må innhentes beskrives. B. Konsekvenser for miljø- og naturresurser Miljøtilstanden Det skal gis en beskrivelse av dagens generelle miljøtilstand og eventuelle sårbare naturtyper og miljøer. Eventuelle brukerinteresser knyttet til næringsvirksomhet, friluftsliv og rekreasjon, som kan bli berørt av tiltaket, skal beskrives. Det skal gis en oversikt over eksisterende og forventede framtidige utslipp fra dagens deponiområde og eventuelle endringer i miljøtilstanden som følge av etablering av nytt deponi. Utslipp til vann Det vil bli gitt en beskrivelse av forventede utslipp til vann fra deponiet (konsentrasjoner og mengder). Påvirkning på grunnvannsresipienten som følge av utslippene vil bli utredet og det vil bli vurdert om dette vil påvirke resipienten nedstrøms. Den eventuelle resipientpåvirkingen vil også bli vurdert i forhold til vannforskriften Aktuelle rensemetoder av sigevann i driftsfasen vil bli utredet og det vil bl.a. basert på sigevannmengder bli vurdert om det er behov for sigevannsbehandling i etterdriftsfasen. C. Miljøoppfølging Det vil bli gitt en vurdering av hvilke undersøkelser og overvåking det er behov for ved det nye deponiet, og hvordan dette kan innpasses i eksisterende program. Det vil videre kortfattet vurderes om det vil være noen anleggsmessige konsekvenser i anleggs og driftsfasen som støy, støv, avfall, anleggstrafikk etc. Det vil bli gjort kvalitativ risikovurdering (ROS-analyse) av uønskede hendelser. Herunder vil det fokuseres på akutte utslipp til luft/vann/grunn, og miljø/helserisiko ved eventuelle utslipp som kan oppstå. Det vil videre bli gjort en vurdering av hvilke hendelser som kan påvirke deponiet og hvordan disse kan forebygges. D. Samfunn De næringsmessige konsekvensene vil bli kort beskrevet. Dette gjelder hvorvidt røykslammet kan betraktes som en resurs. Det vil bli gitt en kort beskrivelse av hvordan trafikksituasjonen i området vil påvirkes av deponiet. E. Konstruerte geologiske barrierer i deponiet Vurdering av om de geologiske barrierene som planlegges brukt i deponiet tilfredsstiller kravene i deponiforskriften. F. Steinsprang Vurdering av risikoen for steinsprang og de tiltak som skal foretas for å beskytte deponiområdet i utbyggings- og driftsfasen. Dokumentnr.: 20121031-02-R Side: 19

Dokumentnr.: 20121031-02-R Vedlegg A, Side: 1 Vedlegg A Kart over deponiområdet (målt inn i juli 2013)

NGI Dokumentnummer 20121031-02-R Dato: 2014-06-23, Rev. 1 Vedlegg A, Side 2 ± Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS 0 50 100 m Målestokk (A3): 1:1 250 Datum: Euref 89, Kartprojeksjon: UTM 32 Eramet Norway AS, Sauda Kviå deponi Prosjektnr. 20121031 Vedlegg A Opprinnelig terreng, deponi felt B Utført KST Kontrollert GEB Dato 2014-05-27 Godkjent PHo

Dokumentnr.: 20121031-02-R Vedlegg B, Side: 1 Vedlegg B Planskisse over bunn og dreneringer for deponi Felt B2

265 273 290 290 345 NGI Dokumentnummer 20121031-02-R Dato: 2014-06-23, Rev. 1 Vedlegg B, Side 2 290 "!( 295 300 270 295!( "!( 305 320!( 285 280 290 280 Tegnforklaring 270 280!( Overvannskum 285 335 "!( Overvannskum fra felt B1 260 310!( Sigevannskum 265 285 "!( Sigevannskum fra felt B1 290 280 279 295 330 Åpen overvannsdrenering Åpen sigevannsdrenering!( 275 290 325 340 Lukket overvannsdrenering Lukket sigevannsdrenering Overvannsledning - boret 285!( 300 300 Sigevannsrenseanlegg Deponibunn 265 Deponibunn (alle) 305 310 Utbredelse deponi fase 1 Veier 280 285 290 315 Deponibunn - overflate Ytre sone for drenering og tildekking 275 295 Motfylling 275 Steinvoll - sikring steinsprang 270 a 285 305 280!( b Målestokk (A3): 1:1 000 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM 32 Eramet Norway AS 275 d c 270 290 300 0 50 100 m 330 325 Kviå deponi Nytt deponi felt B2 Transparent planskisse over deponibunn, veier, dreneringer, motfyllinger og renseanlegg. Prosjektnr. Utført 20121031 Kontrollert KST GEB Vedlegg Dato B 2014-06-23 270 300 Godkjent PHo

Dokumentnr.: 20121031-02-R Vedlegg C, Side: 1 Vedlegg C Planskisse over avsluttet deponi Felt B2 med tildekking

NGI Dokumentnummer 20121031-02-R Dato: 2014-06-23, Rev. 1 Vedlegg C, Side 2 "!(!( "!(!( 293 Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS 292 295 Tegnforklaring!( Overvannskum "!( Overvannskum fra felt B1!( Sigevannskum!( 310 315 "!( Sigevannskum fra felt B1 Åpen overvannsdrenering Åpen sigevannsdrenering Lukket overvannsdrenering!( 303 301.5 Lukket sigevannsdrenering Overvannsledning - boret Avfallsgrense 305 Koter, avslutning av deponiet 300 Toppdekket - overflate Motfylling Sigevannsrenseanlegg Veier Steinvoll - sikring steinsprang a!( b Målestokk (A3): 1:1 000 Datum: Euref89, Kartprojeksjon: UTM 32 Eramet Norway AS c Kviå deponi Nytt deponi felt B2 Prosjektnr. 20121031 Vedlegg C d 0 50 100 m Planskisse over avslutning, veier, dreneringer, motfyllinger og renseanlegg. Utført Kontrollert KST GEB Dato 2014-05-26 Godkjent PHo

Dokumentnr.: 20121031-02-R Vedlegg D, Side: 1 Vedlegg D Profil gjennom deponi Felt B2 og detaljer over bunn- og topptetting

NGI Dokumentnummer 20121031-02-R Dato: 2014-06-23, Rev. 1 Vedlegg D, Side 2 Legende - toppdekke Legende - bunntetting 315 310 1:3 Lukket overvannsdrenering 305 300 Vei Ov kum Infiltrasjonslag av grov pukk 1:3 1:8 Infiltrasjonslag av grov pukk 1:2 3:1 295 290 285 Boret overvannsledning Fjell Ov kum Vei Lukket overvannsdrenering 1:2 1:8 1:3 Sigevannsdrenering Avfall Opprinnelig terreng 1:3 Sprengstensfylling Fjell Steinvoll - sikring mot steinsprang 280 Sprengsteinsfylling 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 Eramet Norway AS, Sauda Kviå deponi, felt B2 Prosjektnr. 20121031 Vedlegg D Profil som viser prinsippene for utforming, av bunntetting, drenering og topptetting av nytt deponi Utført Dato Kontrollert TG 2014-05-23 GEB Godkjent PHo

Kontroll- og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Melding med forslag til konsekvensutredningsprogram Dokumentnr./Document No. 20121031-02-R Dokumenttype/Type of document Rapport/Report Oppdragsgiver/Client Eramet Norway AS Emneord/Keywords Distribusjon/Distribution Begrenset/Limited Dato/Date 28. mai 2014 Rev.nr.&dato/Rev.No.&date 1/ 23. juni 2014 Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country, County Norge / Rogaland Kommune/Municipality Sauda Sted/Location Kviå Kartblad/Map Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. UTM-koordinater/UTM-coordinates Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS-EN ISO9001 Rev./ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision Egenkontroll/ Self review av/by: Sidemannskontroll/ Colleague review av/by: 0 Originaldokument PHo PHo GEB GEB 1 Kommentarer fra Miljødirektoratet PHo GEB Uavhengig kontroll/ Independent review av/by: Tverrfaglig kontroll/ Interdisciplinary review av/by: Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 23. juni 2014 Sign. Prosjektleder/Project Manager Patrich Holmstrøm Mal rev. dato: 2012-08-07 Skj.nr. 043