5RJDODQGI\ONHVNRPPXQH 6HQWUDOVMXNHKXVHWL5RJDODQG +29(')81 6-216352*5$0 QRYHPEHU
2YHURUGQHGHIRUXWVHWQLQJHURJUDPPHEHWLQJHOVHU 'HSDUWHPHQWHWVYHLOHGHU 2YHURUGQHWSODQSURVHVV 5DPPHUJLWWLYLUNVRPKHWVSODQHQ 7RPWRJORNDOLVHULQJ )UDPGULIWKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP 2UJDQLVHULQJDYDUEHLGHW $UHDOVWDQGDUGHU$UHDOEHUHJQLQJ 6HQWUDOHUHWQLQJVOLQMHUYHGEHUHJQLQJDYDUHDOEHKRY 'ULIWVRJnSQLQJVWLGHUNRQVXOWDVMRQVWLG $UHDOVWDQGDUGLVHQJHRPUnGHU $UHDOVWDQGDUG YULJHIXQNVMRQHU $UHDOGHILQLVMRQHU%HUHJQLQJDYEUXWWRDUHDO 7YHUUJnHQGHIXQNVMRQHU 6HQWUDOWYDUHPRWWDN $QGUHYDUHPRWWDN 3ULQVLSSHUIRUODJHURJWUDQVSRUW $XWRPDWLVNHWUDQVSRUWO VQLQJHU 7HNVWLOIRUV\QLQJ )RUEUXNVPDWHULHOO )RUV\QLQJVSULQVLSSHU )DEULNNVWHULOLVHUWJRGV 0DW,QIXVMRQVY VNHU $YIDOO 8UHQWW \ 5HQKROGVIXQNVMRQHU 5HQJM ULQJRJRSSUHGQLQJDYVHQJHU 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 2
OLQLVNYLUNVRPKHW 6WDQGDUGVHQJHRPUnGH 4.1.1. Dagens situasjon...22 4.1.2. Funksjonelle vurderinger av lokaler...23 4.1.3. Oppgaver og funksjonsmåter...24 4.1.4. Organisering av sengeposten/-området...24 4.1.5. Arealbehov per sengeområde...26 4.1.6. Nærhetsbehov...26 0HGLVLQ 4.2.1. Dagens situasjon...28 4.2.2. Funksjonelle vurderinger av lokaler...28 4.2.3. Oppgaver og funksjonsmåter...30 4.2.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...33 4.2.5. Arealbehov...41 4.2.6. Oppsummering arealbehov...43 4.2.7. Nærhetsbehov...44 LUXUJL LUXUJL 5.1.1. Dagens situasjon...46 5.1.2. Oppgaver og funksjonsmåter...46 5.1.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...47 5.1.4. Arealbehov...49 5.1.5. Oppsummering arealbehov...50 5.1.6. Nærhetsbehov...50 2UWRSHGLVNNLUXUJL 5.2.1. Dagens situasjon...50 5.2.2. Funksjonelle vurderinger av lokaler...51 5.2.3. Oppgaver og funksjonsmåter...51 5.2.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...52 5.2.5. Arealbehov...54 5.2.6. Oppsummering arealbehov...54 5.2.7. Nærhetsbehov...55 ) GVHOVKMHOSRJNYLQQHV\NGRPPHU 5.3.1. Dagens situasjon...55 5.3.2. Funksjonelle vurderinger av lokaler...56 5.3.3. Oppgaver og funksjonsmåter...57 5.3.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...58 5.3.5. Arealbehov...59 5.3.6. Oppsummering arealbehov...60 5.3.7. Nærhetsbehov...60 3HGLDWUL 5.4.1. Dagens situasjon...61 5.4.2. Funksjonelle vurderinger av lokalene...62 5.4.3. Oppgaver og funksjonsmåter...63 5.4.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...64 5.4.5. Arealbehov...65 5.4.6. Oppsummering arealbehov...67 5.4.7. Nærhetsbehov...67 1HYURORJL 5.5.1. Dagens situasjon...68 5.5.2. Oppgaver og funksjonsmåte...68 5.5.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...69 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 3
5.5.4. Arealbehov...70 5.5.5. Oppsummering arealbehov...70 5.5.6. Nærhetsbehov...71 UHQHVHKDOVRJRUDONLUXUJL 5.6.1. Dagens situasjon...71 5.6.2. Oppgaver og funksjonsmåte...71 5.6.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...72 5.6.4. Arealbehov...73 5.6.5. Oppsummering arealbehov...74 5.6.6. Nærhetsbehov...74 \H 5.7.1. Dagens situasjon...74 5.7.2. Oppgaver og funksjonsmåte...75 5.7.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...75 5.7.4. Arealbehov...76 5.7.5. Oppsummering arealbehov...76 5.7.6. Nærhetsbehov...76 +HPDWRORJLRQNRORJL 5.8.1. Dagens situasjon...76 5.8.2. Oppgaver og funksjonsmåter...77 5.8.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...78 5.8.4. Arealbehov...78 5.8.5. Oppsummering arealbehov...79 5.8.6. Nærhetsbehov...79 +XG 5.9.1. Dagens situasjon...79 5.9.2. Oppgaver og funksjonsmåter...80 5.9.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...81 5.9.4. Arealbehov...81 5.9.5. Oppsummering arealbehov...82 5.9.6. Nærhetsbehov...82 3ODVWLVNNLUXUJL 5.10.1. Dagens situasjon...82 5.10.2. Oppgaver og funksjonsmåter...83 5.10.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...84 5.10.4. Arealbehov...85 5.10.5. Oppsummering arealbehov...85 5.10.6. Nærhetsbehov...85 0HGLVLQVNVHUYLFH 2SHUDVMRQPHGDQHVWHVL 6.1.1. Dagens situasjon...86 6.1.2. Oppgaver og funksjonsmåte...87 6.1.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...88 6.1.4. Arealbehov...90 6.1.5. Oppsummering arealbehov...90 6.1.6. Nærhetsbehov...91 6.1.7. Reservasjon fra Arbeidsgruppen...91 6WHULOIRUV\QLQJ 6.2.1. Dagens situasjon...91 6.2.2. Oppgaver og funksjonsmåte...92 6.2.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...93 6.2.4. Oppsummering arealbehov...93 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 4
6.2.5. Nærhetsbehov...93 $QHVWHVL 6.3.1. Dagens situasjon...93 6.3.2. Oppgaver og funksjonsmåter...94 6.3.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...95 6.3.4. Arealbehov...98 6.3.5. Oppsummering arealbehov...98 6.3.6. Nærhetsbehov...98 5DGLRORJLQXNOH UPHGLVLQ 6.4.1. Dagens situasjon...99 6.4.2. Oppgaver og funksjonsmåte...100 6.4.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...101 6.4.4. Oppsummering arealbehov...103 6.4.5. Nærhetsbehov...103 /DERUDWRULHU 6.5.1. Dagens situasjon...103 6.5.2. Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler...104 6.5.3. Oppgaver og funksjonsmåter...106 6.5.4. Forskning og utvikling...108 6.5.5. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...110 6.5.6. Arealbehov...112 6.5.7. Oppsummering arealbehov...113 6.5.8. Nærhetsbehov...113 $PEXODQVHRJPHGLVLQVNQ GKMHOSWMHQHVWHDNXWWPRWWDN 6.6.1. Dagens situasjon...114 6.6.2. Oppgaver og funksjonsmåter...116 6.6.3. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...117 6.6.4. Arealbehov...119 6.6.5. Oppsummering arealbehov...119 6.6.6. Nærhetsbehov...120 )\VLRWHUDSLHUJRWHUDSLRJORJRSHG 6.7.1. Dagens situasjon...120 6.7.2. Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler...121 6.7.3. Oppgaver og funksjonsmåter...121 6.7.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...122 6.7.5. Arealbehov...123 6.7.6. Oppsummering arealbehov...125 6.7.7. Nærhetsbehov...125 0HGLVLQIRUV\QLQJRJV\NHKXVDSRWHN 6.8.1. Dagens situasjon...125 6.8.2. Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler...126 6.8.3. Oppgaver og funksjonsmåter...126 6.8.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...126 6.8.5. Arealbehov...126 6.8.6. Oppsummering arealbehov...128 6.8.7. Nærhetsbehov...128 OLQLVNHUQ ULQJVRVLRQRPKHOVHRSSO\VQLQJSUHVWHWMHQHVWH 6.9.1. Dagens situasjon...128 6.9.2. Funksjonelle vurderinger av dagens lokaler...129 6.9.3. Oppgaver og funksjonsmåter...129 6.9.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...131 6.9.5. Arealbehov...132 6.9.6. 0ppsummering arealbehov...132 6.9.7. Nærhetsbehov...132 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 5
$OOPHQQVHUYLFH 8QGHUYLVQLQJIRUVNQLQJ 7.1.1. Dagens situasjon...134 7.1.2. Funksjonell vurdering av dagens lokaler...134 7.1.3. Oppgaver og funksjonsmåter...134 7.1.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...135 7.1.5. Arealbehov...135 7.1.6. Oppsummering arealbehov...136 7.1.7. Nærhetsbehov...136 %LEOLRWHNVWMHQHVWH 7.2.1. Dagens situasjon...136 7.2.2. Funksjonell vurdering av dagens lokaler...137 7.2.3. Oppgaver og funksjonsmåter...137 7.2.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...137 7.2.5. Oppsummering arealbehov...137 7.2.6. Nærhetsbehov...138 9HVWLE\OHSDVLHQWVHUYLFHRJSHUVRQDOVHUYLFH 7.3.1. Dagens situasjon...138 7.3.2. Funksjonell vurdering av dagens lokaler...138 7.3.3. Oppgaver og funksjonsmåter...138 7.3.4. Arealbehov...139 7.3.5. Oppsummering arealbehov...140 7.3.6. Nærhetsbehov...141 $GPLQLVWUDVMRQDUNLY 7.4.1. Dagens situasjon...141 7.4.2. Funksjonell vurdering av dagens lokaler...141 7.4.3. Oppgaver og funksjonsmåter...141 7.4.4. Aktivitetstall og kapasitetsbehov...142 7.4.5. Arealbehov...142 7.4.6. Oppsummering arealbehov...142 7.4.7. Nærhetsbehov...143 'ULIW /HGHOVHGULIWVWHNQLNN +RYHGNM NNHQ DQWLQHU,7VHUYLFH 0HGLVLQVNWHNQLVNVHUYLFH 3RUW URJWUDQVSRUWWMHQHVWH 5HQKROG 7HNVWLOVHUYLFH 3HUVRQDOJDUGHUREHU 6HQJHVHQWUDORJVHQJHYHUNVWHG (LHQGRPVIRUYDOWQLQJ 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 6
$YIDOOVVHQWUDO 6HQWUDOODJHU 6HNXQG UODJHUIMHUQDUNLY *DVVODJHU 2SSVXPPHULQJDUHDOEHKRY $UHDOEHKRY 6HQJHRPUnGHU 6DPOHWDUHDOEHKRY 9HGOHJJ 9HGOHJJ$NWLYLWHWLOXQJHPHGLVLQVNSROLNOLQLNN 9HGOHJJ$NWLYLWHWYHGRSHUDVMRQVDYGHOLQJHU 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 7
2YHURUGQHGHIRUXWVHWQLQJHURJUDPPHEHWLQJHOVHU 'HSDUWHPHQWHWVYHLOHGHU Sosial- og helsedepartementets veileder +RYHGIXQNVMRQVSURJUDPV\NHKXVE\JJ (januar 2000) er lagt til grunn for dette arbeidet med hovedfunksjonsprogram så langt det har passet. Avvik fra veilederen skyldes i hovedsak at arbeidet med hovedfunksjonsprogram har framkommet med alternative løsninger. Disse må utredes og evalueres nærmere før en kan velge og ytterligere konkretisere en utbyggingsløsning. Valget av utbyggingsløsning vil også kunne påvirke spørsmålet om hvilke funksjoner og arealbehov som skal løses innenfor dette hovedfunksjonsprogrammet. Hovedfunksjonsprogrammet er bygget opp på følgende måte, og arbeidet er organisert i samsvar med denne oppdelingen: +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Virksomhetsplan +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Funksjoner og arealbehov +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP Utbyggingsløsning, kostnader og framdrift Arbeidet med disse hoveddelene har pågått i den illustrerte rekkefølge, delvis parallelt, men med avhengigheter som vist over. Sammenhengen mellom dokumentene er: 9LUNVRPKHWVSODQHQ angir sykehusets oppgaver og omfang av virksomheten, basert på dagens behovsdekning og framtidig utvikling av folketall og sykdomsbilde samt oppgavedeling med andre institusjoner i sykehusets virkeområde. er basert på virksomhetsplanen og beskriver de arealmessige funksjoner sykehuset må planlegges med for å dekke virksomhetens behov, og det er beregnet hvor store arealer som trengs. 8WE\JJLQJVO VQLQJNRVWQDGHURJIUDPGULIW viser hvordan det eksisterende sykehuset i Stavanger kan bygges ut og bygges om for å tilfredsstille arealbehovene angitt i. For de to aktuelle utbyggingsalternativene er det grovt anslått utbyggingskostnader. I tillegg er det illustrert hva et nytt sykehus på jomfruelig mark kan tenkes å koste. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 8
2YHURUGQHWSODQSURVHVV Utredning om og planlegging av sykehus er kompliserte oppgaver. For å forstå sammenhengen mellom de ulike planleggingsoppgaver og sammenhengen mellom dem, vises til følgende illustrasjon av planprosessen. 3URJUDPPHULQJ 3URVMHNWHULQJ +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP LQNOXWE\JJLQJVO VQLQJ 3URVMHNWNRQNXUUDQVH HOOHUWLOVYDUHQGHNRQNXUUDQVH RPXWE\JJLQJVO VQLQJ (YHQWXHOWUHYLGHUW +RYHGIXQNVMRQVSURJUDP LKWSURVMHNWNRQNXUUDQVH 6NLVVHSURVMHNW 'HOIXQNVMRQVSURJUDP PHGURPSURJUDP )RUSURVMHNW 5RPIXQNVMRQVSURJUDP 'HWDOMSURVMHNW %\JJLQJ I tillegg til de hovedaktiviteter i planprosessen som er illustrert over, inngår en rekke andre aktiviteter som også er viktige for det samlede resultat: Utstyrsplanlegging, organisasjonsutvikling, plan- og byggesaksbehandling osv. For ikke å komplisere illustrasjonen for mye, er den konsentrert om de viktigste aktiviteter. I forhold til terminologien over, må dette hovedfunksjonsprogrammet karakteriseres som et IRUHO SLJKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP. Det har sammenheng med at valg av utbyggingsløsning må ytterligere utredes, drøftes og avklares. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 9
5DPPHUJLWWLYLUNVRPKHWVSODQHQ 9LUNVRPKHWVSODQHQ har beskrevet sykehusets virksomhet fram til år 2020. 9LUNVRPKHWVSODQHQ har dels vært utarbeidet parallelt med utredning om funksjoner og arealbehov. De viktigste rammer som følger av 9LUNVRPKHWVSODQHQ, er: Fremskrivning av befolkningstallene viser at Rogalands befolkning vil øke med 15 % frem til år 2020 (16 % for sørfylket). Det er store forskjeller mellom aldersgrupper, og f.eks. gruppen 60-69 år får en vekst på 80%. De neste 20 år vil nye sykdommer tilkomme, nåværende sykdommer kan avta i hyppighet eller få en enklere og raskere behandling, bl.a. på grunn av teknologiutviklingen. Utvikling i teknologi vil også gjøre at sykdommer som i dag ikke kan behandles, kan få nye tilbud. Man kan forvente at noen av dagens kroniske lidelser helbredes gjennom for eksempel genteknologi. Den samlede effekt av disse faktorer er vanskelig å vurdere. SiR vil i 2020 ha 20 % flere sykehusinnleggelser og 25 % flere liggedager, gitt dagens behandlingspraksis. I tillegg anslås vekst i liggedager på 15 % pga. nye behandlingstilbud. Dette gir 45.000 avdelingsopphold og 279.000 liggedager. Dagbehandling øker med 50 % til 18.270 og polikliniske konsultasjoner med 40 % til 193.600 konsultasjoner. I sykehusets opptaksområde i 1999 var det 275.000 innbyggere på lokalsykehusnivå og 378.000 innbyggere på sentralsykehusnivå. Innbyggertallet i Rogaland til år 2020 framskrives til 424.200 innbyggere i 2020. Bemanning i 2020 anslås til 2.734 årsverk mot 2.543 for 1999. Sengetallet settes til 770 inkludert 60 senger i en felles observasjonsenhet i tilknytning til akuttmottak. Pasienthotell med 130 senger. Økning av åpningstid i poliklinikker slik at brukstiden øker til minimum 40 timer per uke. Med brukstid menes her tiden fra første pasient starter undersøkelse eller behandling om morgenen til siste pasient er ferdig ved laboratorium eller poliklinikk om ettermiddagen. 7RPWRJORNDOLVHULQJ I dette arbeidet med hovedfunksjonsprogram har fylkeskommunen lagt til grunn at sykehuset skal utvikles innenfor nåværende lokalisering i Stavanger. De løsninger som er utredet har forholdt seg til dette, og det er kun snakk om minimale inngrep i tilstøtende arealer for å løse trafikk og adkomst i sykehusområdet. )UDPGULIWKRYHGIXQNVMRQVSURJUDP Framdriften i arbeidet med denne delen av hovedfunksjonsprogrammet kan oppsummeres slik: 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 10
Januar 2001: Oppstart funksjoner og arealbehov. Juli 2001: Foreløpig beskrivelse av funksjoner og arealbehov, basert på utkast til virksomhetsplan av april 2001. Mars: 2001: Oppstart utbyggingsløsninger. Oktober 2001: Forslag til utbyggingsløsninger. Oktober 2001: Samlet presentasjon, kalkyle mv. Når det gjelder framdrift av de aktuelle byggearbeider, så vises det til 8WE\JJLQJVO VQLQJNRVWQDGHURJIUDPGULIW. 2UJDQLVHULQJDYDUEHLGHW Fylkeskommunen ved rådmannens helse- og sosialavdeling har hatt ansvaret for utarbeidelse av hovedfunksjonsprogrammet. Arbeidet har vært styrt av en politisk styringsgruppe og koordinert av en administrativ prosjektgruppe, som har hatt støtte av en prosjektsekretariat. Arbeidet er gjort i nært samarbeid med sentralsykehuset gjennom flere arbeidsgrupper for ulike spørsmål og oppgaver. Det har vært benyttet følgende, eksterne konsulenter: Virksomhetsplan: Cap Gemini Ernst & Young Funksjoner, arealbehov og utbyggingsløsning: Hospitalitet as sammen med Orgoplan, Sykehus Utvikling a.s, Nosyko as, Medplan AS Arkitekter og AsplanViak Stavanger AS. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 11
$UHDOVWDQGDUGHU$UHDOEHUHJQLQJ 6HQWUDOHUHWQLQJVOLQMHUYHGEHUHJQLQJDYDUHDOEHKRY Det foreligger i liten grad sentrale retningslinjer ved beregning av arealbehov i sykehus, med unntak for det som følger av Arbeidsmiljøloven samt forskrifter og veiledninger til den. I tillegg gjelder selvsagt generelle krav og retningslinjer som følger av Plan- og bygningsloven. Sentrale myndigheter har i lengre tid hatt under utarbeidelse retningslinjer for isolater og håndtering av infeksjoner i sykehus. Retningslinjene er ikke vedtatt, men forslag som foreligger er lagt til grunn i dette hovedfunksjonsprogrammet. I forbindelse med andre sykehusprosjekter, særlig i Akershus og Sør-Trøndelag, har det vært omfattende drøftinger mellom sentrale myndigheter og de respektive fylkeskommunene om hvilke arealstandarder og retningslinjer som skal gjelde for de enkelte prosjektene. Så langt konklusjonene fra slike drøftinger er tilgjengelige, har de vært lagt til grunn i dette hovedfunksjonsprogrammet. Som et relevant prosjektet å sammenligne med, gjengis nedenfor noen nøkkeltall fra Nye SiA i Akershus og for Nye SiR. HFP Nye SiR Nye SiA Netto areal 89.895 66.308 Brutto/netto faktor 1,95 1,95 Brutto areal kvm 175.295 129.300 Brutto areal eksklusive universitet 175.295 121.500 Antall senger, eksklusiv tekniske senger 770 570 Brutto areal/seng, eksklusiv universitet 227,7 213,2 Arealer i kvm. Det kan reises tvil om hvor relevant det er å sammenligne arealstandarden i et sykehus som forholdet mellom areal og sengetall. Slik sammenligning benyttes imidlertid i stor grad i departementets arbeid med godkjenning av hovedfunksjonsprogram, og tallene er av den grunn tatt med her. 'ULIWVRJnSQLQJVWLGHUNRQVXOWDVMRQVWLG Av vesentlig betydning for arealbehov og til dels arealstandarder, er de ulike funksjonenes drifts- og åpningstider. Dette er utredet i 9LUNVRPKHWVSODQHQ, og følgende er lagt til grunn ved beregning av arealbehov: For poliklinikker er følgende lagt til grunn generelt: 230 arbeidsdager per år 8 timers behandlingstid per dag 1 time forberedelse og 1 time avsluttende arbeid per dag samlet arbeidstid i poliklinikke er således 50 timer per uke gjennomsnittlig besøkstid per konsultasjon på 30 minutter. For noen poliklinikker må det legges andre forutsetninger til grunn, spesielt mht. besøkstid. Det er redegjort under de respektive kliniske funksjoner. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 12
$UHDOVWDQGDUGLVHQJHRPUnGHU I kapitttel 4.1 er det redegjort for arealbruk i standard sengeområder. Arealbehov i alle sengeområder er oppsummert i kapittel 9.1. Den foreslåtte arealstandarden gir sengeområder som svarer til dagens krav om pasientmiljø, arbeidsmiljø og sykehushygiene, men også denne standarden er gjenstand for ulike oppfatninger i de ulke sykehusprosjektene. Sammenligningen mellom Nye SiA og Nye SiR framkommer slik: HFP Nye SiR Nye SiA 1) Netto areal standard sengeområde 694 717 Antall senger i standard sengeområde 24 24 Netto areal per seng standard sengeområde 28,9 29,9 Netto areal sengeområder totalt 25.730 15.632 Antall senger 770 480 Netto areal sengeområder total per seng 33,4 32,6 Areal i kvm. 1) Delfunksjonsprogram versjon 1, som er under revisjon. I QHWWRDUHDOVHQJHRPUnGHUWRWDOW inngår i tillegg til standard sengeområder, de spesielle arealbehov som de enkelte spesialiteter har. Det gjelder behov for undersøkelses-/behandlingsrom og spesiallaboratorier samt spesielle lagerbehov. Det er nærmere redegjort for dette under de respektive kliniske funksjoner, og arealene er oppsummert i kapittel 9.1. $UHDOVWDQGDUG YULJHIXQNVMRQHU For øvrige funksjoner enn standard sengeområde er arealstandarden i hovedsak samsvarende med tilsvarende arealstandard som ved Nye SiA. Denne standarden er valgt fordi Nye SiA er et prosjekt for mest relevant sammenligning og der godkjenning av hovedfunksjonsprogrammet foreligger. For hver funksjon og hvert rom er det i tillegg til areal for de angitte rom lagt til erfaringsmessige påslag for nødvendige støtte- og birom. For enkelte funksjoner er arealbehovet beregnet ved en detaljert romprogram med alle rom for funksjonen. Slike romprogram inngår ikke som en del av dette hovedfunksjonsprogrammet, kun som en del av grunnlag for arealberegningen. $UHDOGHILQLVMRQHU%HUHJQLQJDYEUXWWRDUHDO Om ikke annet er angitt i dette dokumentet, er arealer å forstå som QHWWR IXQNVMRQVDUHDO(målt i kvm). Med dette menes golvflaten i rom som betjener de enkelte funksjoner i sykehuset. Arealbehov beregnet i dette dokumentet, er summen av netto funksjonsarealer, altså summen av alle rom som betjener sykehusets funksjoner. Siden dette er et programdokument og arealbehovet er framkommet ved programmering, så omtales også netto funksjonsarealer som SURJUDPDUHDO. I tillegg til netto funksjonsareal, kommer arealer til trafikk (korridorer, heiser, trapper), teknisk rom samt det areal som medgår til inn- og utvendige vegger. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 13
Summen av alt areal kalles EUXWWRDUHDO. Bruttoarealet tilsvarer husets areal målt på yttersiden av yttervegg i alle etasjer. Forholdet mellom bruttoareal og netto funksjonsareal kalles EUXWWRQHWWRIDNWRU. Brutto/nettofaktoren er i dette hovedfunksjonsprogrammet anslått til 1,95. Det vil si at for eksempel 1.000 kvm golvareal med sykehusfunksjoner, krever 1.950 kvm bruttoareal. Dette er en forholdsvis høy brutto/nettofaktor sammenlignet med andre typer bygg. Det skyldes at sykehusbygg har kompliserte planløsninger med mange små rom og lite åpne arealer, mye trafikkareal med plass for mange logistikkoppgaver og mange og store tekniske rom for omfattende teknisk forsyning. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 14
7YHUUJnHQGHIXQNVMRQHU Med tverrgående funksjoner menes funksjoner som er felles for alle avdelinger ved sykehuset. Dette gjelder for eksempel forsyning av mat, tøy, forbruksvarer, avfallshåndtering. Retningslinjer for disse funksjonene skal være felles grunnlag for program for de enkelte sykehusfunksjoner. 6HQWUDOWYDUHPRWWDN Som hovedregel bør flest mulig vareleveranser skje til sentralt varemottak. Leveranser til sentralt varemottak gjør det enklere å finne frem til riktig leveringsadresse i et stort sykehusanlegg. Det forenkler prosedyrer og rutiner for mottakskontroll. Det reduserer behov for trafikkareal til kjøring, lasting og lossing av vare- og lastebiler. Varemottaket må dimensjoneres for mottak og oppstilling av diverse utstyr som kontormøbler, pasientsenger og lignende før uttransport til avdelingene. Som del av sentralt varemottak bør det vurderes å ha separate porter og/eller ramper for spesielle varegrupper, for eksempel rene tekstiler og matvarer. $QGUHYDUHPRWWDN Det er en del vareleveranser som vil være knyttet til virksomheter som ligger i eller nær vestibylen. Dette gjelder leveranser til kiosk, post, leveranser med budbiler til sykehusets postdistribusjon og medisiner til apotek. Det er uhensiktsmessig og uheldig at varebiler, budbiler og lastebiler står utenfor en hovedinngang. Dette er forurensende, støyende og kan hindre passasje. På den annen side kan det være uhensiktsmessig at varer til de nevnte funksjonene blir levert til et sentralt varemottak som kan bli liggende langt fra den primære virksomhet. Av sikkerhetsmessige årsaker må leveranser til sykehusapoteket ikke foregå på annen måte enn direkte til apoteket. Det bør derfor etableres en oppstillingsplass for varebiler og budbiler i nærheten av vestibylen. Denne oppstillingsplassen bør ligge slik at hovedinngangen blir skjermet for støy fra bilene. Fra oppstillingsplassen bør det være en adkomst inn til vestibyleområdet som går utenom hovedinngangsdøren slik at varene kan leveres til mottager uten at pasienter og besøkende blir forstyrret. 3ULQVLSSHUIRUODJHURJWUDQVSRUW Det skal være minst mulig ompakking, omlastning og mellomlagring av varer fra varemottak til forbrukssted. Transport fra sentralt varemottak til sykehusets forskjellige avdelinger bør foregå i egen transportkulvert eller korridor. En slik transportkulvert kan tilsvare dagens Tunnellplan og skal primært være beregnet på transport av varer, tøy, avfall, reservedeler og teknisk servicepersonell. Slike korridorer kan også benyttes til fremføring av teknisk forsyning. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 15
Følgende krav bør ivaretas: Transportkulvert må gå frem til alle bygninger og til alle heisbatterier. Mellom varemottak og sykehusets avdelinger skal det ikke være nødvendig med mer enn 1 vertikaltransport. Transportkorridorer må være dimensjonert for vogntog trukket av truck. Transportkorridorer må være dimensjonert for at vogntog kan passere annet vogntog eller transport av seng. Maksimal stigning/fall settes til 2 promille. Transportkorridorer bør være forbeholdt varetransport og sykehusets ansatte. Unntaksvis kan pasienter transporteres i transportkorridor. Transportkorridoren skal være beregnet for fremføring av automatisk styrte vogner eller vogntog. en mulig løsning er automatiske trucker (AGV'er med elektrisk motor) som styrer seg selv og frakter vogner, paller, bokser mv. Transportsystemet bør legges opp slik at også heistransporter kan automatiseres, dvs. at automatisk truck kan kjøre inn i vareheis som automatisk bringer truck opp til ønsket etasje. Det skal være en sammenhengende transportkorridor fra sentralt varemottak til samtlige heiser. Korridoren skal ha en minste bredde på 2,9 m hvis den ikke får person- eller sengetrafikk av betydning. Hvis den får slik trafikk av betydning, bør bredden være 4,2 m. Korridoren bør være mest mulig skjermet i forhold til annen aktivitet. Hvis det blir aktuelt med automatisk truck, må krav til korridorutforming undersøkes nærmere. $XWRPDWLVNHWUDQVSRUWO VQLQJHU Det finnes en rekke systemer for automatisk transport som kan benyttes for sykehus, blant annet for transport av avfall og urent tøy, men også for transport av forbruksartikler, post mv. Ved noen sykehus er automatiske transportører installert. Antall prinsipielle og praktiske tilgjengelige varianter er meget stort, men grovt kan det skilles mellom følgende hovedgrupper som kan være aktuelle for sykehus der transportavstandene blir relativt store: 1) Røranlegg med luft/vakuum som energibærer (rørpost, søppelsug mv.). 2) Monorails, der større eller mindre transportbokser med egen elmotor henger på skinne og som går horisontalt og vertikalt. 3) Kjedetransportør, båndtransportør og lignende. Transportbokser trukket av kjeder, tannhjul, rullebånd eller på annen måte. 4) Skinnegående kassettransportører med egen elektromotor. 5) AGV'er: automatisk trucker med elektromotor som styrer seg selv og frakter paller, containere, bokser etc. Truckene kan følge ledekabler innstøpt i gulv. Vognene kan gå automatisk inn og ut av heiser. Ved SiR er det installert sugtransportør for avfall og skittentøy. Man er meget fornøyd med dette transportsystemet. Det er også installert skinnegående kassettransportør for dokumenttransporter med noen få stasjoner, bl.a. i poliklinikken. Sykehuset finner dette systemet kostbart i drift og det er ikke stabilt. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 16
Ved noen store sykehus er det installert transportører med monorails og kjedetransportører. Slike systemer er meget kostbare i installasjon fordi de krever store arealer i egne transportkulverter, egne heiser og store rangeringsgårder for vogner. Systemene er kostbare i drift på grunn av høye vedlikeholdskostnader. AGV'er er langt mer fleksible, men installasjons- og driftskostnader er høye. Ved prosjekt Nye SiA er det foretatt logistikkutredninger med bl.a. undersøkelse av muligheten for innføring av automatisk system for transport av varer. Det er fattet vedtak om installasjon av sugtransportør for avfall og skittentøy, samt installasjon av AGV eller tilsvarende med transport horisontalt og vertikalt til sentrale områder i sengeområder og behandlingsavdelinger. Ved innføring av AGV eller tilsvarende må det tas hensyn til følgende forhold: Heiser for automatisk transportør må reserveres for varetransporter. Vente-/køplasser foran vareheiser i kulvertplan. Rom for oppstilling av vogner på avdelingsplan. Rangeringsplass for vogner knyttet til sentraler for uttransport av varer, mat, sterilgods etc. Plass til mottak av tomme matvogner eller matvogner med oppvask. Det må vurderes om transportør skal foreta transport av senger. Erfaring fra andre sykehus tilsier at et automatisk transportsystem kan få konsekvens for utforming av sykehuset. Den praktiske løsning vil få konsekvens for antall heiser, utforming av transportkulvert, plassbehov på avdelingsplan mv. 7HNVWLOIRUV\QLQJ Det forutsettes at vaskeriet for SiR ligger utenfor sykehusområdet og at rene tekstiler blir levert sykehuset på vogner. Rent tøy bør så langt som mulig bli distribuert til brukerstedene i vogner som kommer fra vaskeriet, og at vaskeriet pakker tekstilene avdelingsvis. For distribusjon av personaltøy er det i dag installert et automatisk innbytte av personaltøy ved Haukeland sykehus. Dette er basert på at alt personaltøy er elektronisk merket. Systemet registrerer innlevering og utlevering av tøy. Personalets identifikasjonsbrikke benyttes ved utlevering av rent tøy. Det foreslås her at sykehuset satser på et godt fungerende system og som man anser vil ivareta kravene til minimalt svinn og som ikke er for kostbart i drift. I sengeområder forutsettes at vogn med rene tekstiler står i nisje i korridor. Denne nisjen bør ha dører mot korridor av hygieniske årsaker. Transport og oppbevaring av skittentøy er behandlet under avsnitt om urent tøy. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 17
)RUEUXNVPDWHULHOO Det er mulig at det i fremtiden ikke er påkrevet med sentrallager i sykehusets bygningsmasse. Det vil være en akseptabel løsning at sentrallageret ligger utenfor sykehuset og dekker behov for lagring og distribusjon av forbruksmateriell: Et slik alternativ er imidlertid ikke ferdigdrøftet. Dette program forutsetter derfor at SiR opprettholder eget sentrallager. )RUV\QLQJVSULQVLSSHU Det finnes mange forskjellige modeller for hvorledes forbruksartikler bestilles, distribueres og fylles på i lokale lagre: a) Det bør etableres et lageropplegg på de forskjellige enheter som gir mulighet for stor grad av forenkling av rekvirering og å holde orden i lagrene. System med strekkoder, bestemte maksimums- og minimumsnivåer for hver artikkel som skal lagerføres på avdelingslager, og faste plasser i skap/kurver for de enkelte artikler, er godt utviklet og finnes tilgjengelig. Slike systemer forutsetter tilstrekkelig med plass og innredning med hensiktsmessige lagerskap og hyller. b) Det er forskjellige prinsipper for distribusjon og innlegging i lokale lagre. Dette kan foretas av avdelingspersonalet eller av eget forsyningspersonale som foretar både avlesing, bestilling og innlegging i lager. Modellvalg vil ikke få praktiske konsekvenser for flyt av varer internt i sykehuset og vil heller ikke påvirke dimensjonering av lagerfunksjonen på avdelingene. )DEULNNVWHULOLVHUWJRGV Ved de fleste norske sykehus blir avdelingsforpakninger av sterilvarer brutt og sterilvarer blir håndtert enkeltvis i sentrallageret. Dette er ikke forskriftsmessig. Håndtering av sterilvarer enkeltvis skal skje i rene lagerlokaler og personalet skal ha beskyttelsesklær. Årsaken til at forskriftene blir brutt, er mangel på tilfredsstillende lokaler. Det er to prinsipielt forskjellige måter å lagre og håndtere fabrikksterilisert gods: Alternativ 1 Det bygges sterillager inne i sentrallageret eller i felleslageret. I sterillageret må det være fullverdig overtrykksventilasjon og personalet må være kledd for håndtering av sterilgods. Under slike forhold kan avdelingsforpakninger bli brutt og artiklene kan lagres enkeltvis i sentrallageret eller i felleslageret. Ved leveranse ut til avdelingene vil sterilgodset bli pakket i egne kartonger som sendes til brukersted. Disse kartongene lastes sammen med annet forbruksmateriell i vogner som først transporteres til sykehuset og deretter til brukersted. Alternativ 2 I sterilsentralen bygges sterillager med samme krav til renhet som i alternativ 1. Sterilsentralen bestiller inn sterilvarer ved behov, fjerner transportforpakning i et oppakkingsrom og legger sterilvarene inn i et rent lager i sterilsentralen. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 18
Sterilsentralens personale plukker sammen leveranser til avdelingene og sterilvarene transporteres i lukkede vogner til hver avdeling. På hver avdeling blir sterilgodset lagt inn i skap i rent lager av sterilsentralens personale. I dette hovedfunksjonsprogrammet er alternativ 1 lagt til grunn. 0DW Mat til pasienter og kantiner blir i dag levert fra sykehusets kjøkken på Forus. På felleskjøkkenet blir frokost, lunsj og middag utporsjonert på brett. Sykehuset har gjennomført buffetservering for frokost og lunsj på noen poster. Dagens produksjonskjøkken er bygget som en kortsiktig løsning. Hvis kjøkkenet skal opprettholdes som en permanent løsning, må det investeres i bygningsmessig opprustning. Transport av brettservert mat medfører mye brekkasje av service. Transportvognene med oppvarmingsplater er tunge og kostbare. Transporten tur/retur Foruser kostbar, ca. 2,2 mill. kroner/år. Et hovedkjøkken for produksjon av mat til SiR må opprettholdes. Det er ingen argumenter som tilsier at hovedkjøkkenet bør ligge utenfor SiR s bygningskompleks. Dette program tar derfor utgangspunkt i at hovedkjøkkenet for SiR etableres på sykehusets område. Dette program tar videre utgangspunkt i at mat leveres i bulk fra hovedkjøkkenet og at oppvask av service og bestikk foregår i sengeområdene.,qixvmrqvy VNHU Apoteker/farmasøyt er ansvarlig for lagring og distribusjon av infusjonsvæsker. Av hensyn til store vekter og stort volum er den praktiske håndteringen av væskene lagt til personalet ved sentrallageret. Infusjonsvæsker oppbevares i temperaturer mellom 15 ºC og 25 ºC, samme krav til lagring av sterilt engangsutstyr. Væsker bør leveres på vogner som fungerer som lagerplass hos storforbrukere av infusjonsvæsker. Ved et slik arrangement kan pleiepersonalet slippe å måtte løfte og stable infusjonsløsninger flere ganger, slik man må i dag. Hver leveranse bør skje med en vogn med et standardsortiment væsker. Ved leveranse returneres tom vogn. Hvis det er noe væsker igjen på vognen når ny vogn kommer, kan restpartiet legges på hyller eller eventuelt returneres. $YIDOO SIR har i dag en mekanisk transportør for avfall og skittentøy fra de fleste avdelinger i Sydbygget og Vestbygget. Sykehuset anser at systemet er meget rasjonelt og anbefales opprettholdt og utbygget også i nye bygg. Det knytter en del ulemper til det system som er bygget, bl.a. ved at sekker setter seg lett fast i horisontale transportrør. Det forekommer at avfallssekker og tøysekker blir forvekslet. Disse forhold bør utbedres, for eksempel ved at det blir bygget to rør, et for avfall og et for skittentøy. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 19
I dag er det bare én avfallskategori som transporteres i sugtransportør. På grunn av økte krav til kildesortering bør systemet utvides til å omfatte flere kategorier avfall. Systemene for dette bør utredes og vurderes. Urent lager på hver enhet På hver enhet er det et lager for urent materiale som avfall og urent tøy. Dette rommet skal være slik utstyrt at avfall kan sorteres, emballeres og mellomlagres før videre transport. Det vil være forskjellige krav til emballering og oppbevaring av de enkelte avfallstyper og til transportløsninger. Avfallssentral Det legges til grunn at alt avfall transporteres til en avfallssentral. På avfallssentralen bør det være hensiktsmessig utstyr for komprimering av de typer avfall som kan behandles på denne måten. Det gjelder forbruksavfall og papp/papir. Makulering av papir kan skje før komprimering. Det er en stor fordel at avfallssentralen ligger i nærheten av sentralt varemottak. Andre avfallskategorier Grovavfall vil være den største mengde av andre avfallskategorier. Denne kategori vil være dominert av bygningsavfall. Dette vil være så tids- og stedsspesifikt at det ikke er mulig å legge til rette for generelle løsninger, men generelt vil manuell transport være den mest aktuelle løsningen. Risikoavfall bør transporteres og behandles manuelt. 8UHQWW \ Det forutsettes at: I hvert sengeområde avsettes areal til oppsamling av urent pasienttøy. Urene tekstiler fjernes flere ganger daglig, manuelt eller via sjakter, eventuelt i kombinasjon med suganlegg til vaskeri. Urent personalutøy samles i tilknytning til garderobene. Urent personaltøy for de som skifter på kontor, samles på urent lager i nærheten av kontorene. 5HQKROGVIXQNVMRQHU Renholdsfunksjonen omfatter daglig og periodisk renhold. Den har behov for sentralt plasserte lokaler og lokaler i de enkelte avdelinger. Renholdsvogner skal være plassert på respektive avdeling. Det innebærer at renholder starter arbeidet på respektive arbeidsområde og har alt materiell der. For hovedrengjøring og rengjøring av hovedkorridorer, vestibylearealer mv. er det behov for store maskiner for boning, vask-/sugemaskiner og lignende. Disse krever egne rom for oppstilling og lading. 12.11.01 $UEHLGVIHOOHVVNDSHWIRUSODQOHJJLQJ6L5 side 20