Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010

Kommenterte STRASAK-tall første halvår 2010 Politidirektoratet Seksjon for analyse og forebygging Juli 2010

Innhold INNHOLD...2 1. INNLEDNING...3 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall... 3 1.2 Mørketall... 3 2. KRIMINALITETSUTVIKLINGEN...4 2.1 Generell utvikling... 4 Forseelser... 4 Forbrytelser... 4 2.1 Vinningskriminalitet... 7 Simple tyverier... 7 Grove tyverier... 8 Brukstyveri av motorkjøretøy... 8 Ran og utpressing... 9 2.2 Økonomisk kriminalitet... 9 2.3 Narkotikaforbrytelser... 11 Legemiddelloven 31... 12 Samlet om narkotikaforbrytelser... 12 2.4 Voldsforbrytelser... 12 Vold i nære relasjoner... 14 Drap... 15 2.5 Seksualforbrytelser... 15 Samlet om seksualforbrytelser... 17 2.6 Skadeverk... 17 2.7 Miljøforbrytelser... 18 2.8 Annen kriminalitet... 18 3. POLITIETS STRAFFESAKSBEHANDLING... 19 3.1 Påtaleavgjorte saker... 19 3.1.1 Oppklaringsprosent... 19 3.1.2 Saksbehandlingstid... 20 3.1.3 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene... 22 3.2 Saker under arbeid og restanser... 23 3.3 Inndragning... 24

1. Innledning Denne rapporten presenterer statistikk over anmeldte lovbrudd og politiets straffesaksbehandling i første halvår 2010 sammenlignet med første halvår 2009, og den siste femårsperioden (2006-2010). Lovbrudd er betegnelsen for både forseelser og forbrytelser. I denne rapporten er det først og fremst forbrytelsene som omtales, disse regnes for å være handlinger av grovere karakter. I rapportens første del kommenteres kriminalitetsutviklingen. I andre del av rapporten kommenteres resultater og utvikling i politiets straffesaksbehandling. Statistikken er basert på politiets straffesaksregister, STRASAK. Statistikken er en driftsstatistikk for politiet. Statistisk sentralbyrå (SSB) produserer offisiell kriminalstatistikk som også baseres på politiets registerinformasjon. Det kan likevel forekomme noen forskjeller mellom disse statistikkene. 1.1 Sammenlignbarhet - justerte og ujusterte tall Fra og med årsrapporten for 2008 ble kriminalitetsutviklingen kommentert med bakgrunn i ujusterte tall. Ujusterte tall gir et bilde av kriminaliteten slik den blir registrert på anmeldesestidspunktet 1. 1.2 Mørketall Anmeldelsesstatistikken omhandler bare kriminalitet som er anmeldt og kjent for politiet. En del kriminalitet forblir skjult. Dette omtales gjerne som mørketall. SSBs levekårsundersøkelser og andre undersøkelser, herunder politiets publikumsundersøkelse, indikerer at andelen av straffbare forhold som anmeldes, og dermed blir kjent for politiet, varierer for ulike kriminalitetstyper. Anmeldelsesstatistikken påvirkes av flere forhold, som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd, oppdagelsesrisiko og politiets og andre myndigheters innsats, kontroll og prioriteringer. 1 Etter hvert som det samles inn mer informasjon i den enkelte sak som registreres kan lovbruddets status endres. Dette gjør at tallgrunnlaget blir justert. 3

2. Kriminalitetsutviklingen Kriminalitetsutviklingen beskrives her gjennom utviklingen i anmeldte straffbare forhold registrert av politiet. 2.1 Generell utvikling Det ble anmeldt nær 130 800 forbrytelser og 58 700 forseelser i første halvår 2010. Antallet anmeldte forbrytelser viser dermed en mindre nedgang, på 1,1 prosent, i forhold til første halvår i fjor. Tallene må sies å ha holdt seg stabile gjennom femårsperioden. De har gått svakt opp og ned fra det ene året til det andre. Antallet forseelser økte med 5,2 prosent fra første halvår i fjor til i år, etter en sterk tilbakgang fra 2008 til 2009. Også her preges utviklingen totalt av stabilitet. Forseelser Halvparten av forseelsene er trafikksaker. Trafikkforseelsene stod også for den største tallmessige økningen fra første halvår i fjor til i år. Omfanget av anmeldte trafikkforseelser påvirkes hovedsaklig av politiets innsats på området. Økningen første halvår i år tyder slik på en større aktivitet knyttet til trafikkriminalitet. Blant trafikkforseelsene utgjør kjøring uten gyldig førerkort og fartsovertredelser store grupper. Promillekjøring utgjør, med 4 097 anmeldte tilfelle første halvår i år, også en relativt stor gruppe. Andre store kategorier av forseelser er naskeri, (7 069 saker) og forseelser mot den alminnelige orden og fred (5 506 saker). Forseelser mot person, det vil si saker som sorterer under kategorien skremmende og plagsom oppførsel og sjikane, utgjør videre en relativt stor gruppe (2 571 saker) Forbrytelser Nedgangen totalt sett i tallet på anmeldte forbrytelser knyttes særlig til kategorien vinning, som representerer den største gruppen av saker. Antallet saker ble redusert med nær 6 000, eller 7,4 prosent fra i fjor til i år. Kategorien skadeverk viser ellers den største nedgang relativt sett, antallet saker ble redusert med 18,7 prosent fra i fjor til i år. Narkotikaforbrytelser derimot viser en meget sterk økning, på hele 35,5 prosent, sammenlignet med i fjor. 4

Når man ser utviklingen i antallet vinningsforbrytelser i femårsperioden, fremgår at tallene har gått litt opp og ned, uten noen klar tendens. Antallet saker lå på høyeste nivå i 2007, med 81 000 saker, mens de første halvår i år ligger på laveste nivå., med 75 200 saker. Nedgangen gjelder de fleste underkategoriene. Det er særlig positivt at nedgangen er markant innenfor underkategoriene grove tyveri fra villa, leilighet og hytte, som i fjor viste sterk økning. Likeledes viser grovt tyveri fra person på offentlig sted en positiv nedgang. Når det gjelder narkotikaforbrytelsene lå tallene i perioden 2006-2008 stabilt på rundt 20 000, for så vise kraftig nedgang i 2009. Denne nedgangen ble forklart med en lavere innsats i forbindelse med politikonflikten. I år er tilbakegangen tatt kraftig igjen. Med 23 300 saker i første halvår 2010 skiller dette halvåret seg ut i forhold til de øvrige i femårsperioden. Den generelle forklaringen er at dette skyldes en mer intensiv innsats mot narkotika. Økningen gjenfinnes i de fleste underkategorier. Kategorien voldsforbrytelser ligger på nær samme nivå som første halvår i fjor. Mange av underkategoriene viser nedgang. Unntaket er saker som gjelder mishandling i familieforhold. Denne type saker har økt fra år til år, etter at den nye beste bestemmelsen, straffelovens 219, trådte i kraft 1.1.2006. Det er fortsatt grunn til å tro at økningen har sammenheng med en større oppmerksomhet på denne type saker, både i politi og i samfunnet for øvrig. Totalt sett har omfanget av voldsforbrytelser holdt seg stabilt. Antallet seksualforbrytelser viser en økning på 4,5 fra første halvår i fjor til i år, og har totalt sett gått opp med 500 saker fra 2006, som har lavest tall. Det er registrert en nedgang i samtlige underkategorier av voldtekt. Mens kjøp av seksuelle tjenester og krenkende uanstendig adferd via datasystemer er noen av kategoriene som har økt. Antallet økonomiske forbrytelser har økt med fire prosent fra første halvår i fjor til i år og med 16,3 prosent siden begynnelsen av femårsperioden. Det er noe ulik utvikling innen kategorien. Forbrytelser i gjeldsforhold, grovt bedrageri og brudd på bokføringsloven utgjør i dag de største gruppene innen kategorien. Den sterke nedgangen i antallet anmeldte skadeverk fra første halvår i fjor til i år, på 18,7 prosent, gjenfinnes i alle underkategorier av skadeverk. Det er færre anmeldelser både når det gjelder skadeverk på bil og motorkjøretøy, ruteknusing og tagging. 5

Samlekategorien annen kriminalitet 2 økte med 3,1 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. I denne samlekategorien inngår blant annet dokumentfalsk, som har økt med 4,5 fra i fjor til i år. De fleste miljølovbrudd er forseelser. Lave tall gjør at små endringer gir store prosentvise utslag. I første halvår 2010 talte miljøforbrytelsene 33 anmeldelser. Tallet er det laveste som er registrert i femårsperioden. Figuren over viser at vinningskriminalitet utgjør den største delen av det samlede antall anmeldte forbrytelser, hele 57,5 prosent. Narkotikaforbrytelsene utgjør den neste største andelen, med 17,8 prosent. Nedgangen i antallet vinningsforbrytelser i år, samtidig med en sterk økning i antallet narkotikaforbrytelser, gjør at disse andelene er forskjøvet i forhold til hverandre. Voldsforbrytelsene er den tredje største gruppen av forbrytelser. De utgjorde ti prosent av alle forbrytelser mens skadeverk følger deretter, med 6,6 prosent. De øvrige kriminalitetstypene utgjør kun en liten andel av det totale antall anmeldte forbrytelser i første halvår 2010. 2 Kategorien omfatter blant annet statistikkgrupper som dokumentfalsk, falske forklaringer og anklager og enkelte spesiallover. Kategorien er nærmere beskrevet i kap. 2.8. 6

2.1 Vinningskriminalitet Vinningsforbrytelsene er den desidert største kategori av forbrytelser. De utgjorde 57,5 prosent av alle anmeldte forbrytelser første halvår i år. I femårsperioden har antallet saker totalt gått opp og ned, uten å vise en klar tendens. Fra første halvår i fjor til i år ble antall saker redusert med 7,4 prosent. Totalt i femårsperioden har nedgangen vært på 4,8 prosent. Tyveri er den største hovedgruppen i kategorien vinning. Simple tyverier Simple tyverier er den største tyverigruppen. Det ble anmeldt 36 200 tyverier i første halvår 2010. Med dette er antallet simple tyverier i første halvår 2010 7,4 prosent lavere enn i første halvår 2009. Den største nedgangen fra første halvår i fjor til i år gjaldt simpelt tyveri fra motorkjøretøy og simpelt tyveri fra hytte/telt, som ble redusert med henholdsvis 20,4 og 14,0 prosent. Alle kategoriene innen simple tyverier har gått ned første halvår 2010, bortsett fra sykkeltyveri. Økningen her var likevel minimal, 0,1 prosent. Sykkeltyveriene utgjør den største enkeltgruppen av simple tyverier. De utgjorde 5 915 saker, 210 færre enn første halvår i 2007, som har det høyeste tallet i femårsperioden. 7

Grove tyverier Grove tyverier har hatt en reduksjon i antall anmeldelser fra første halvår 2009 til første halvår 2010 på 2 545 saker, eller 10,2 prosent. Antall anmeldte saker har variert noe i femårsperioden, og ligger i første halvår 2010 på det laveste i perioden. Grovt tyveri fra motorkjøretøy har hatt den største nedgangen i femårsperioden, både rent tallmessig og relativt sett. De ble redusert med 38,6 prosent i femårsperioden. Nedgangen fra første halvår i fjor til i år var på 17,3 prosent. Grovt tyveri fra hytte er redusert med 26,5 prosent fra første halvår i 2009 til første halvår i år. Det er registrert 972 anmeldelser i 2010, hvilket er det laveste antall i løpet av femårsperioden. Det er videre registrert en sterk nedgang i grove tyveri fra bolig siste år, etter at de over flere år har økt. Grove tyveri fra villa og grove tyveri fra leilighet ble redusert med henholdsvis 22,7 og 18,7 fra første halvår i fjor til i år. Tidligere er økningen av disse tyveriene sett i sammenheng med problemet med omreisende utenlandske kriminelle, som begår grove tyveri fra bolighus. Kripos kunnskap er at disse tyveriene har hatt preg av raid, vært godt organisert og utført med høy grad av profesjonalitet. Tyvegodset er blitt fraktet ut av landet, noe som kan tyde på at gjennomføringen av tyveriene er bestillingsverk. Det siste året har det vært et stort fokus på denne problematikken, både i politiet og i media. Samtidig som det kan antas at publikum er blitt flinkere til å ta forholdsregler, kan politidistriktene og særorganenes målrettede innsats mot denne type kriminalitet nå synes å ha hatt effekt. Grovt tyveri fra bil/motorkjøretøy gikk også ned i første halvår 2010, med 17,3 prosent sammenlignet med første halvår 2009. Denne nedgangen føyer seg inn i en nedadgående tendens fra 2007. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er en stor gruppe innenfor kategorien grove tyverier. Den økte meget sterkt fra andre halvdel av nittiårene og til og med 2007. Siden har tallene gått opp og ned fra det ene året til andre. Nedgangen på 5,8 prosent siste år, innebærer likevel at det totalt sett har vært en oppgang på 29,6 prosent i femårsperioden. Grovt tyveri fra person på offentlig sted er et typisk storbyfenomen, og tyveriene skjer gjerne i sentrumsområdene på jernbanestasjoner og utesteder, i parker og liknende steder der mange mennesker er samlet. Det er identifisert flere grupperinger som har spesialisert seg på denne typen tyverier. Brukstyveri av motorkjøretøy Samlet ble det i første halvår 2010 anmeldt 5 460 brukstyveri av motorkjøretøy. Etter en jevn nedgang de første tre årene i femårsperioden, fulgte en økning i første halvår 2009. Fra første halvår 2009 til første halvår 2010 har det igjen vært en nedgang, da på 16,4 prosent. Antallet saker er totalt sett blitt kraftig redusert i femårsperioden, med 23,6 prosent. Det er brukstyveri av bil som utgjør hovedmengden av brukstyveriene. Antallet bilbrukstyverier har imidlertid vært sterkt avtagende de senere årene. Det var betydelig reduksjon de første tre årene i femårsperioden. I første halvår 2009 var det en økning i antall anmeldte saker, men fra i fjor til i år er det igjen en betydelig nedgang, på 18,6 prosent. Antall saker ligger nå på det laveste i femårsperioden. Nedgangen fra første halvår 2006 til 2010 er på 31,9 prosent. Det har i femårsperioden vært en oppgang i antall brukstyveri av motorsykkel. Men fra første halvår 2009 til første halvår 2010 ser man en nedgang på 18,3 prosent, noe som gjør at antall anmeldelser for første halvår 2010 er det laveste i femårsperioden. 8

Brukstyveri av moped og brukstyveri av båt viser begge nedgang fra første halvår 2009 til første halvår 2010 og ligger i 2010 på det laveste nivå i femårsperioden. Ran og utpressing Antall anmeldte tilfeller av ran og utpressing har samlet sett vist tilbakegang fra første halvår i fjor til i år. Men 2009 skiller seg ut som et år med svært høye tall, slik må nedgangen fra i fjor til i år ses i lys av dette. Antallet ran økte i årene mellom 2006 og 2009, men viser nedgang på 7,9 prosent første halvår i år sammenlignet med i fjor. En betydelig andel av personranene skjer i Oslo politidistrikt. En gjennomgang av saker i Oslo viser at ranene ofte er begått av unge menn som allerede har et kriminelt rulleblad, da spesielt rusavhengige, og av ungdommer (såkalte ungdomsran der ungdom raner andre ungdommer). Antallet grove ran økte også i årene mellom 2006 og 2009, for så å gå kraftig tilbake, med 20,7 prosent, fra første halvår i fjor til i år. Til tross for denne nedgangen har det i løpet av femårsperioden vært en økning på hele 83,3 prosent Bank-, post- og verditransportran forekommer sjeldent i Norge. I første halvår 2010 ble det registrert 2 ran av bank, post og verditransport. Dette er en ytterligere nedgang fra første halvår 2009 på 2 saker. Ran fra forretning/kiosk har gått opp med 31,3 prosent siden første halvår 2009 og antall saker er nå det høyeste i femårsperioden. Det er store prosentvise variasjoner fra år til år, så det er likevel vanskelig å se noen klar trend. Det samme gjelder grovt ran fra forretning/kiosk. Det er ingen klar trend i femårsperioden, men en betydelig nedgang, på 24,0 prosent, fra første halvår i fjor til i år 2.2 Økonomisk kriminalitet Økonomisk kriminalitet kan gjerne defineres som profittmotiverte, lovstridige handlinger som begås innenfor, eller med utspring i, en økonomisk virksomhet som i seg selv er - eller gir seg ut for å være - lovlig 3, og skiller seg slik fra annen vinningskriminalitet. I vurderingen av den enkelte sak kan likevel et kategorisk skille mellom økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet være vanskelig. 3 Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet 2004. 9

Totalt sett har antallet anmeldte økonomiforbrytelser vist økning på 16,3 prosent i perioden første halvår 2006 til første halvår 2010, med en økning på 4,0 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. Økonomisk kriminalitet utgjorde 2,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser i første halvår 2010. Grove bedragerier er redusert med 38,3 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. Antallet saker ligger slik langt under de øvrige årene i femårsperioden, der tallene har variert mellom 404 og 529. Det er usikkert om tilbakegangen skyldes lavere anmeldelsestilbøyelighet eller en reell nedgang i begått kriminalitet. Bedragerier gjennomføres på ulike måter og utøves mot privatpersoner, firmaer og offentlige virksomheter og det er usikkert hva slags type grove bedragerier som har nedgang. Statistikken gir i liten grad grunnlag for nærmere beskrivelse av sakstypen. Skimming, der kortinformasjon kopieres med tanke på misbruk, er et problem. Statistikken gir imidlertid ikke grunnlag for å beskrive utviklingen her da denne typen saker vil kunne figurere under ulike straffebestemmelser, blant annet grovt bedrageri. Forsikringsbedragerier er skilt ut med egen kode. De utgjorde 69 saker i første halvår 2010. Siden 2008 har det holdt seg på et relativt stabilt nivå. Antallet anmeldte saker gjenspeiler rapporteringen fra forsikringsbransjen. Grove underslag lå på et stabilt nivå fra 2006-2008, men har økt de siste to årene. En økning på 8,1 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010 utgjør likevel ikke en stor vekst i antallet saker. Forbrytelser i gjeldsforhold, som blant annet omhandler uriktig bokførsel og lovbrudd i forbindelse med konkurs, talte 473 anmeldelser i første halvår 2010, dermed en økning på 34,4 prosent sammenlignet med første halvår 2009. Antallet saker har ellers variert sterkt i femårsperioden, men 2010 er det høyeste antallet registrert. Det er usikkert hva økningen skyldes, og hvordan den finansielle uroen kan ha påvirket tallene, for eksempel melder Brønnøysundregistrene om en klar nedgang i antall konkurser og tvangsavviklinger i første halvår 2010 (kilde: www.brreg.no, pressemelding 1.7.2010). Anmeldelser som gjelder brudd på regnskapsloven har gått tilbake år for år i femårsperioden. Brudd på bokføringsloven har vist en jevn økning siden første registrering i 2008, men økningen fra første halvår 2009 til første halvår 2010 var på 81,4 prosent. Nedgangen i brudd på regnskapsloven og økningen i brudd på bokføringsloven kan tilskrives at bokføringsloven erstattet deler av regnskapsloven. 10

Brudd på merverdiavgiftsloven har variert sterkt mellom 97 og 171 saker i femårsperioden, med en økning på 29,9 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010 (fra 97 til 126). Kategorien viser imidlertid en nedgang på 9,4 prosent for hele femårsperioden. Utviklingen når det gjelder disse kategoriene oppfattes å henge nært sammen med kontrollorganenes aktivitet. Noen av straffebudene som gjelder heleri betegnes som økonomisk kriminalitet. I første halvår 2010 utgjorde disse 280 saker. Heleri og hvitvasking blir ofte sett i sammenheng. Heleri defineres som det å motta eller skaffe seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling. For analyser om økonomisk kriminalitet henvises det til ØKOKRIMs rapporter. 2.3 Narkotikaforbrytelser Straffeloven 162 og legemiddelloven 31 annet ledd regulerer narkotikaforbrytelsene. Straffeloven regulerer de mer alvorlige overtredelsene, mens legemiddelloven har straffebestemmelser for det som regnes som mindre alvorlige forhold. Omfanget av registrerte narkotikaforbrytelser gjenspeiler først og fremst politiets egen innsats. Narkotikaforbrytelser er den nest største kategorien blant forbrytelsene. Første halvår 2010 ble det registrert 23 329 anmeldelser, noe som utgjorde en andel på 17,8 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser. Sammenlignet med første halvår 2009 er dette en økning på 35,5 prosent. Dette innebærer en markant oppgang i forhold til de fire foregående årene. Straffeloven 162 Førsteleddsakene (str.l 162, 1. ledd) utgjør den største andelen av narkotikaforbrytelsene. Det siste året har det vært en tydelig økning på 38,6 prosent, til 10840 anmeldelser. Dette er det klart høyeste tallet som har blitt registrert i femårsperioden. Antallet anmeldte andreleddsaker (str.l 162, 2. ledd) økte med 49,8 prosent til 662 anmeldelser fra 2009 til 2010. Antallet saker er også her det høyeste registrerte i femårsperioden. De alvorligste sakene, straffelovens 162 3.ledd, varierer relativt sett mye fra år til år, og utgjør en liten andel (0,2 prosent) av det totale antallet anmeldelser for narkotikaforbrytelser. Tredjeleddsakene (str.l 162, 3.ledd) ligger omtrent på samme nivå som det har gjort de to foregående årene. Straffelovens 162 fjerde ledd er overtredelser begått ved uaktsomhet, som ikke er å regne som de alvorligste forholdene i seg selv, sammenlignet med de forsettelige overtredelsene forøvrig. Det var registrert 11 fjerdeleddssaker i første halvår 2010, mot 6 i første halvår 2009. 11

Legemiddelloven 31 Når det gjelder anmeldelser etter legemiddelloven var det en oppgang på 34,8 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. Utviklingen i antall anmeldelser var nedadgående fra 2006 til 2009, mens tallet i 2010 er det høyeste registrerte femårsperioden. Anmeldelser som gjaldt narkotikabruk økte med 34,8 prosent fra første halvår i fjor til i år og anmeldelser som gjaldt narkotikabesittelse økte med 39,2 prosent, mens de begge i perioden mellom 2006 og 2009 viste avtagende tendens. Kategorien narkotika, diverse har vært stabil siste år. Samlet om narkotikaforbrytelser Ser vi narkotikaanmeldelsene samlet den siste femårsperioden, viser det et noe ustabilt bilde. Et relativt høyt antall saker i 2006 ble fulgt av en tiltagende reduksjon i antall saker fram til 2009. I 2010 er har antall saker økt markant og ligger nå generelt høyere enn det gjorde i 2006. Dette gjelder de ulike underkategorier av narkotikakriminalitet, både de mer og de mindre alvorlige sakene. Oslo står for en betydelig andel av økningen i antall narkotikasaker. En stor del av denne endringen kan forklares med Oslo politidistrikts høye prioritering av innsats mot åpne narkotikamarkeder. Både for Oslo og for resten av landet kan den store økningen i antall saker delvis forklares med at politiet har intensivert sin innsats i denne type saker etter at politikonflikten ble avsluttet. 2.4 Voldsforbrytelser Antallet anmeldte voldsforbrytelser første halvår 2010 er omtrent det samme som første halvår 2009. I første halvår 2010 ble det anmeldt totalt 13 080 voldsforbrytelser. Det er en økning på 5 prosent fra første halvår 2006. 12

53,5 prosent av alle voldsforbrytelsene tilhører kategorien forbrytelse mot liv, legeme og helbred (7 007 anmeldelser). Det har vært en nedgang (11,5 prosent) i antall anmeldte legemsfornærmelser i femårsperioden, og legemsfornærmelser med skadefølge er redusert med henholdsvis 34,4 prosent fra første halvår 2006 og med 14,6 prosent sammenliknet med fjoråret. For legemsbeskadigelse har det vært en nedgang på 2,6 prosent i løpet av de siste fem årene. I denne kategorien er det en tilbakegang på 11,7 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. Når det gjelder bestemmelsene knyttet til legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse, er det objektivt sett ofte tale om like grov vold, men med en forskjell i skyldkravet. Det betyr at nedgangen i legemsfornærmelse med skadefølge må sees i sammenheng med nedgangen i legemsbeskadigelser. Det er et lite antall anmeldelser for legemsbeskadigelse med kniv (143 anmeldelser i første halvår 2010) og legemsbeskadigelse med skytevåpen (9 anmeldelser i første halvår 2010). I første halvår 2009 var det en relativt stor nedgang i antallet anmeldelser i kategorien legemsbeskadigelse med kniv, og første halvår 2010 ser vi at nedgangen fortsetter. Forbrytelser mot den personlige frihet utgjorde 28,9 prosent av alle voldsforbrytelsene i første halvår 2010. Fra første halvår 2009 til første halvår 2010 var det kun en liten nedgang på 2,2 prosent, og i løpet av de siste fem årene har det totalt sett vært en nedgang på 2,9 prosent. I kategorien trusler med kniv ser vi at tallene går noe opp og ned i femårsperioden, men vi ser en liten oppgang på 1,1 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010. For trusler med skytevåpen, gikk antallet anmeldelser ned med 13,7 prosent fra første halvår 2009 til første halvår 2010, og den siste femårsperioden sett under ett, viser at det har vært en liten nedgang i denne kategorien på 2,5 prosent. Antall anmeldelser for frihetsberøvelser har også variert noe 13

den siste femårsperioden. Fra første halvår 2006 til første halvår 2010 ser vi en oppgang på 35,4 prosent. Det var i første halvår 2010 88 anmeldelser i denne kategorien mens det var 70 året før. Antallet anmeldelser for menneskehandel til prostitusjon var høyere i første halvår 2010 sammenlignet med første halvår 2009 (16 mot 14 anmeldelser). I første halvår 2006 var det 12 anmeldelser i denne kategorien, mens det første halvår 2007 var 9 anmeldelser. Vi ser altså at antall anmeldelser i denne kategorien har variert noe den siste femårsperioden, men totalt sett er det en sterk økning fra første halvår 2006 til første halvår 2010 på 33,3 prosent. En forklaring kan være at menneskehandel har vært et satsningsområde i politiet siden 2006. For eksempel har Oslo politidistrikt satt inn spesielle ressurser i dette arbeidet. Alle politidistriktene har fått spesialisert opplæring med fokus på identifisering av ofre for menneskehandel, og tilrettelegging av samarbeid mellom hjelpeorganisasjoner og politiet. Antallet anmeldelser for menneskehandel/tvangsarbeid var i første halvår 2010 5, mens det var 3 slike anmeldelser i første halvår 2009. Vold i nære relasjoner De følgende tre indikatorer; straffeloven 219, antallet aktive mobile voldsalarmer og antallet brudd på besøksforbud, kan antyde noe om omfang og utvikling innenfor området vold i nære relasjoner. Vold i nære relasjoner første halvår 2006-første halvår 2010, utvikling i enkelte indikatorer * tallene gjelder for perioden 1.halvår 2007 til 1. halvår 2010. I første halvår 2010 var det 1320 anmeldelser totalt i kategorien mishandling i familieforhold, en økning på 17,3 prosent fra første halvår 2009. Sammenlikner med første halvår 2006, ser vi at det er en dramatisk økning fra 112 til 1320 anmeldelser (en økning på mer enn tusen prosent!). Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling med legemskrenkelse, som hadde1236 anmeldelser i første halvår 2010. Dette er en økning på 18,5 prosent sammenliknet med første halvår 2009. 22 anmeldelser i første halvår 2010 gjaldt grov mishandling med legemskrenkelse. Dette er 10 saker færre enn første halvår 2009, men betydelig flere anmeldelser enn det som ble registrert første halvår 2006. Det er grunn til å tro at politiets ordning med egne familievoldskoordinatorer, og den utvidede bistandsadvokatordningen, er medvirkende til at anmeldelseshyppigheten øker. Økningen i antall anmeldelser kan derfor sees som et positivt trekk, da dette mest sannsynlig betyr at de tiltak som er iverksatt for å løfte denne volden ut av privatsfæren og gjøre den til et offentlig anliggende, virker. 14

Brudd på besøksforbud Anmeldelser for brudd på besøksforbud (forseelse) er ofte knyttet til vold og trusler i nære relasjoner. I første halvår 2010 var det 829 brudd på oppholds-/besøksforbud, en oppgang på 24,1 prosent fra første halvår 2009. For hele femårsperioden har det vært en økning på 98,6 prosent. Mobile voldsalarmer En annen indikator når det gjelder utviklingen på feltet vold i nære relasjoner er at antall personer som får tildelt mobil voldsalarm. Det er likevel verd å merke seg at ikke alle disse sakene omhandler vold i nære relasjoner. Omlag 10-15 prosent av sakene er av annen karakter. Per første halvår 2010 var det utdelt mobil voldsalarm 1770 ganger. I første halvår 2009 var antallet 1671, altså en økning på 4,9 prosent. Fra 2007 til første halvår 2010 har økningen vært på 31,9 prosent. Alle de nevnte indikatorene, Straffelovens 219, brudd på oppholds-/besøksforbud og mobile voldsalarmer, viser en økning. Dette viser at flere saker kommer til politiets kjennskap og at politiet i økende grad benytter seg av de virkemidler som er til rådighet for å beskytte ofrene. Drap I første halvår 2010 er det registrert 11 saker innenfor kategorien drap. I første halvår 2009 ble det også registrert 11 drap i Norge, mens tallet første halvår 2006 var 16. Antall registrerte drapssaker/drapsofre 2006-2010 første halvår 2006 første halvår 2007 første halvår 2008 første halvår 2009 første halvår 2010 Drap 16/17 15/20 12/12 11/14 11/* Kilde: Kripos * Antall drapsofre for 2010 er ikke tilgjengelig pt. 2.5 Seksualforbrytelser Antall anmeldte seksualforbrytelser økte i årene første halvår 2006 til første halvår 2008, for så å gå ned i 2009. For første halvår 2010 ser vi igjen en økning. Økningen i forhold til første halvår 2009 var på 6 prosent. Det ble registrert 2089 anmeldelser for seksualforbrytelser i første halvår 2010. 15

Antall voldtekter etter straffeloven 192 første og annet ledd har gått ned med 8,6 prosent fra året før, for første halvår 2010 er det 414 anmeldelser. Fra første halvår 2006 til første halvår 2010 var det en økning på 4,8 prosent. Tredjeleddsaker omfatter saker der handlingen er begått av flere i fellesskap, på en særlig smertefull eller krenkende måte, den skyldige er tidligere straffet etter denne bestemmelsen eller etter 195 eller den fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse. I første halvår 2010 var det 20 anmeldelser for 192 tredje ledd. Dette er en nedgang fra første halvår 2009 på 4,8 prosent, men det er en oppgang på 53,8 prosent sammenliknet med første halvår 2006. Det er anmeldt 8 saker for grovt uaktsom voldtekt, 3 flere enn første halvår 2009. Antall anmeldte forsøk på voldtekt har gått ned 25,4 prosent sammenlignet med året før, og for første halvår 2010 er det 47 anmeldelser i denne kategorien. For femårsperioden i sin helhet er det en nedgang på 4,1 prosent. Kategorien seksuell omgang med mindreårige er delt i tre alderskategorier, som angir ulik alvorlighetsgrad på lovbruddene. Dette gjenspeiles direkte i lovverket. For seksuell omgang med barn under 16 år er strafferammen 5 år. Strafferammen økes til 10 år for seksuell omgang med barn under 14 år, og opp til 21 års fengsel blant annet dersom barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep. I undergruppen seksuell omgang med barn under 10 år har antall anmeldelser variert noe i femårsperioden. De 89 anmeldelsene i første halvår 2010 er to færre enn året før. Det er imidlertid en oppgang fra første halvår 2006 til første halvår 2010 på 12,7 prosent. Seksuell omgang med barn under 14 år har også gått noe opp og ned i femårsperioden. I første halvår 2010 er det 165 anmeldelser i denne underkategorien, og dette gir en nedgang på 10,3 prosent fra året før. Fra første halvår 2006 til første halvår 2010 er det en imidlertid en økning på 10 prosent. Antallet anmeldelser registrert som seksuell omgang med barn under 16 år har hatt en nedgang siden 2006 på 4,9 prosent. I første halvår 2010 er det 156 anmeldelser, en økning på 2,6 prosent fra året før. For kategorien seksuell handling med barn under 16 år er det 251 anmeldelser som er en betydelig økning (17,8 prosent) fra året før. Fra første halvår 2006 til første halvår 2010 er det en økning på hele 126,1 prosent i denne kategorien. 16

Antall anmeldelser for incest har variert de siste årene. For første halvår 2010 er det 35 anmeldelser. I forhold til første halvår 2009 viser tallene en oppgang på 45,8 prosent. Fra første halvår 2006 til første halvår 2010 er det imidlertid en nedgang på 16,7 prosent. Kategorien kjøp av seksuelle tjenester av barn under 18 år økte kraftig i 2008 i for så å gå ned igjen i 2009. I første halvår 2010 var det 22 anmeldelser, en fordobling fra året før. Sammenliknet med første halvår 2006 er det en kraftig økning fra 7 til 22 anmeldelser. Kjøp av seksuelle tjenester var en ny kategori 1.1.2009. Det var 113 anmeldelser første halvår 2010, og første halvår 2009 var det 68 anmeldelser. For kategorien krenkende uanstendig adferd er det 307 anmeldelser i første halvår 2010 som er en oppgang fra året før på 16,7 prosent. Kategorien krenkende uanstendig adferd via data (forhold som for eksempel grooming ), har økt jevnt den siste femårsperioden. Det er usikkert om dette skyldes reell økning som følge av mer bruk av sosiale medier på nett, eller økt anmeldelsestilbøyelighet. For femårsperioden er det en oppgang på 5,9 prosent. I første halvår 2010 er det 87 anmeldelser for pornografi som gir en økning fra året før på 17,6 prosent. Kategorien pornografi via data er det 37 anmeldelser i første halvår 2010, som gir en nedgang på hele 30,2 prosent fra første halvår 2009. Totalt for femårsperioden er det en imidlertid enn økning på 5,7 prosent i denne kategorien. Samlet om seksualforbrytelser Ser en alle anmeldte seksualforbrytelser under ett, har det den siste femårsperioden vært en økning på 32,7 prosent. Antall saker der barn er involvert som offer har økt kraftig. Som for første halvår 2009 kan man anta at økningen skyldes både en reell økning i seksualkriminalitet og en antatt økt anmeldelsestilbøyelighet. Økt fokus på seksualforbrytelser i samfunnet kan ha bidratt til at antall anmeldelser stiger. Politiets utvikling av mottaksprosedyrer for voldtektsofre kan også ha betydning for hvor mange ofre som anmelder. Det er vanskelig å si noe om det reelle omfanget av voldtekter grunnet store mørketall. Voldtekt har sjelden vitner og foregår ofte i lukkede rom. Ulike faktorer gjør også at voldtektsofre ikke vil anmelde saken til politiet. En viktig årsak kan være at voldtekter ofte skjer i nære relasjoner. 2.6 Skadeverk Det ble anmeldt 8 682 skadeverk i første halvår 2010, og skadeverkene utgjorde dermed 6,6 prosent av alle anmeldte forbrytelser dette året. Sammenlignet med første halvår 2006, da det ble inngitt 9 577 anmeldelser, gir dette en reduksjon på 9,3 prosent. Sett i forhold til fjorårets 10 682 anmeldelser, er reduksjonen på 18,7 prosent. 17

Skadeverk på bil og motorsykkel har gått ned med 1,4 prosent i femårsperioden, dermed er dette den gruppen av skadeverk som har hatt minst reduksjon i femårsperioden. Siden første halvår 2009 har reduksjonen vært på 9,4 prosent. Skadeverk ved ruteknusing har hatt en relativt sett større reduksjon med 21,3 prosent i femårsperioden og 30,2 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Anmeldte tilfeller av tagging/graffiti har også blitt i femårsperioden. Første halvår i år var reduksjonen på hele 28,1 prosent. Samtlige kategorier registrerte anmeldelser for skadeverk har vært gjenstand for en betydelig reduksjon siste halvår. Resultatet er at tallene nå er de laveste i femårsperioden. Den kategorien skadeverk som har størst relativ reduksjon i antall saker er tagging/grafitti. Omfanget av denne kategorien er i svært høy grad styrt av i hvilken grad hendelser blir anmeldt, noe som gjør antall saker varierer mye over tid. Dette forsterkes ytterligere av at enkelte store aktører (blant annet kollektivtransporttilbydere) står for en svært stor andel av anmeldelsene. De store variasjonene i anmeldelsestilbøyelighet medfører også at mørketallene innen denne kriminalitetskategorien antas å være store. 2.7 Miljøforbrytelser Miljøkriminalitet rammes av ulike spesiallover og de fleste lovbruddene av denne typen er kategorisert som forseelser. Forbrytelsene utgjør svært små tall blant de anmeldte forbrytelsene og er vanskelig å kommentere ut fra statistikken. Antall anmeldelser er i stor grad avhengig av andre kontrollorganer sin rapportering til politiet. Det er relativt sett en stor reduksjon i antall miljøforbrytelser siste år fra 58 anmeldelser i fjor til 33 i år. Av de anmeldte miljøforbrytelsene i første halvår 2010 var det blant annet 14 anmeldelser for overtredelse av akvakulturloven, 14 anmeldelser for overtredelse av forurensingsloven 2.8 Annen kriminalitet Annen kriminalitet er en sekkekategori for lovbrudd som ikke naturlig inngår i noen av de andre hovedkategoriene. Samlet utgjorde kategorien 3,7 prosent av det totale antallet anmeldte forbrytelser i første halvår 2010. Antall forbrytelser i kategorien annen kriminalitet holder seg stabil med mindre variasjoner i femårsperioden. Perioden sett under ett viser at forbrytelsene i kategorien annen kriminalitet har økt med 5,8 prosent fra første halvår 2006 til første halvår 2010. De 4 882 anmeldelsene i første halvår 2010 innebærer en oppgang på 3,1 prosent sammenlignet med første halvår 2009. 18

Av de store undergruppene i denne kategorien er det dokumentfalsk som er størst, med 2 163 anmeldelser i første halvår 2010. Antallet slike anmeldelser har hatt jevn økning fra første halvår 2006 til første halvår 2010. Den totale økningen fra første halvår 2006 er 36,8 prosent. I undergruppen inngår blant annet benyttelse av falsk dokument, forfalskning av resept, benyttelse av falsk dokument som middel til forbrytelse og forfalskning av dokument. Av andre større grupper i kategorien kan nevnes falsk anklage og falsk forklaring. Begge viser en relativt stabil trend i femårsperioden. Det ble anmeldt 312 tilfeller av falsk anklage og 318 tilfeller av falsk forklaring i første halvår 2010. For begge disse gruppene er det en nedgang fra 2009 på henholdsvis 1,0 og 12,6 prosent. Ærekrenkelsene står for 333 anmeldelser i første halvår 2010, en nedgang på 9,5 prosent siden første halvår 2009 og ligger dermed på det laveste nivået i femårsperioden. 3. Politiets straffesaksbehandling I denne delen av rapporten kommenteres resultater av politiets straffesaksbehandling. Utgangspunkt for kommentarene er statistikk som viser utviklingen i antall påtaleavgjorte saker, oppklaringsprosent, saksbehandlingstid, saker under arbeid, restanser og inndragning. Mens kapittel 2 var basert på statistikk over anmeldte lovbrudd, og dermed kriminalitetsbildet på anmeldesestidspunktet, er statistikken her utarbeidet ved avslutningen av politiets saksbehandling. 3.1 Påtaleavgjorte saker Det ble påtaleavgjort nær 136 000 forbrytelser første halvår 2010. I alt 51 700 av de påtaleavgjorte sakene hadde status som oppklart. Antallet påtaleavgjorte saker har økt fra i fjor til i år, med 2,9 prosent. Totalt sett har det vært en positiv utvikling i femårsperioden, selv om det har vært noen variasjoner mellom årene. I 2007 lå antallet saker på sitt høyeste (143 000), mens de i 2009 lå på laveste nivå (132 200) i perioden. 3.1.1 Oppklaringsprosent Oppklaringsprosenten er et uttrykk for forholdet mellom saker avgjort med en kode som teller som oppklart og summen av alle avgjorte saker (både oppklarte og ikke oppklarte). 19

Gjennomsnittlig oppklaringsprosent for forbrytelser lå på 40,1 ved utløpet av første halvår 2010. Dette er et langt bedre resultat enn i fjor ved samme periode, da oppklaringsprosenten lå på 34,9. Også i forhold de foregående årene i perioden ligger oppklaringsprosenten i dag høyt. Med unntak av kategoriene økonomi og miljø har alle kategorier av forbrytelser økt oppklaringsprosent. I særlig grad gjelder det den store gruppen vinning, der oppklaringsprosenten har økt fra 15,8 til 18,4. For voldsforbrytelser og seksualforbrytelser har oppklaringsprosenten økt med henholdsvis 0,4 prosentpoeng og 4,2. Oppklaringsprosenten for skadeverk har økt med 3,9 prosentpoeng. Gjennomsnittlig oppklaringsprosent påvirkes henger nært sammen med sammensetning av lovbrudd. Nedgang i antallet vinningsforbrytelser, som samlet har lav oppklaringsprosent, og økning i antallet narkotikaforbrytelser, som har høy oppklaringsprosent, bidrar slik begge til en høyere oppklaringsprosent totalt sett i år. Særlig bidrar narkotikasakene, som har økt med 5 565 saker, til dette. Samtidig har altså de langt fleste øvrige kategorier økt oppklaringsprosent. Det har altså vært en generelt positiv utvikling så langt i år. 3.1.2 Saksbehandlingstid Politiets saksbehandlingstid beregnes fra anmeldelse registreres i STRASAK til det foreligger påtaleavgjørelse for denne. I det følgende omtales saksbehandlingstiden for oppklarte saker, dvs. saker som har fått en positiv påtaleavgjørelse, eller som er avgjort med en henleggelseskode som teller som oppklart. Saksbehandlingstiden er en indikator på tempoet i politidistriktenes straffesaksbehandling. Regjeringen har i budsjettproposisjonene de siste årene satt som målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for oppklarte forbrytelser uten særskilte frister ikke skal overstige 120 dager. 20

Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forbrytelser økte i årene mellom 2006 og 2009 fra 111 dager (2006) til 123. Med saksbehandlingstid på 118 dager i år er behandlingstiden noe redusert i forhold til fjoråret og 2008. Fortsatt ligger det likevel høyt i forhold til ved begynnelsen av perioden. Tatt i betraktning at andelen narkotikasaker har økt burde saksbehandlingstiden ha ligget lavere. Narkotikasakene har kort saksbehandlingstid relativt sett. Kategorien miljø skiller seg særlig ut, saksbehandlingstiden har økt fra 207 til 424 fra i fjor til i år. Dette dreier seg likevel om et lite antall saker (45), der enkeltsaker av stor kompleksitet kan ha stor innvirkning på gjennomsnittet. Saksbehandlingstiden for gruppene vinning, skadeverk og vold har hatt negativ utvikling totalt sett i perioden. Når deg gjelder kategorien vold har likevel ikke behandlingstiden økt fra i fjor til i år, den ligger på det samme i år som i fjor. Seksualforbrytelsene viser en positiv utvikling i år. Med 178 dager er saksbehandlingstiden redusert kraftig siden i fjor. I forhold til de øvrige årene i perioden, med unntak av i 2007, er dette et godt resultat. Saksbehandlingstiden i økonomisakene er 248 dager i fjor som i år, mens den i årene før har ligget både høyere og lavere. Denne type saker kan ofte være kompliserte og også avhenge av arbeidet som gjøres av andre enn politiet, noe som gjør at etterforskning, påtale og etterfølgende iretteføringsfase kan trekke ut. Saker med særlig saksbehandlingsfrist Regjeringen har fastsatt en særskilt frist for saksbehandlingstid i voldssaker og i saker der mistenkte er under 18 år. Når det gjelder frist for voldssaker, er det fastsatt at definerte underkategorier av vold ikke skal overstige en saksbehandlingstid på 90 dager, med mindre hensynet til etterforskningen, eller andre omstendigheter, gir grunn til det 4. Saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene har variert i årene etter 2007, da tallene er sammenlignbare 5. I forhold til første halvår i fjor og i 2008 er antall dager betydelig redusert. Med et gjennomsnitt på 97 dager i år, ligger likevel fortsatt resultatet godt over fristen på 90 dager. Frist for saksbehandling i saker som gjelder personer under 18 år, er fastsatt i straffeprosesslovens 249, annet ledd. Som hovedregel skal positiv påtalebeslutning fattes innen seks uker etter at vedkommende ble ansett som mistenkt i saken. Tabellen nedenfor viser at saksbehandlingstiden har hatt en generell god utvikling i femårsperioden, med beste resultat første halvår i år både når det gjelder de oppklarte sakene 4 Beregningsgrunnlagt ble endret fra 31.12.07. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte voldssaker med særskilt påtalefrist er slik ikke direkte sammenlignbare før og etter 2007. Saksbehandlingstid beregnes nå for hvert straffbart forhold i et sakskompleks, til tross for at ikke alle straffbare forhold er gitt eget journalnummer. Derved identifiseres flere straffbare forhold som tidligere ikke ble regnet med. Flere forhold medfører flere saker og behandlingsdager. 21

og alle saker totalt. Saksbehandlingstiden ligger klart under fristen på seks uker. Når det gjelder antallet saker, er utviklingen ujevn. Antallet saker har gått opp og ned fra det ene året til det andre i perioden. 3.1.3 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid for politidistriktene Politidistriktenes oppklaringsprosent varierer relativt mye, noe som henger sammen med ulikheter i forhold til demografi, levekår og andre sentrale bakgrunnsdata. En sammenlikning av politidistriktenes oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er derfor uttrykk for langt mer enn det enkelte politidistrikts innsats og resultater. Oslo hadde den laveste oppklaringsprosenten av politidistriktene, med et gjennomsnitt på 25,8 prosent første halvår 2010. Distriktet skiller seg som hovedstad ut i flere henseende. Distriktet stod alene for nær en fjerdedel av alle påtaleavgjorte forbrytelser i første halvår 2010. Oslo har også en annen sammensetning av kriminaliteten enn landet for øvrig. For eksempel utgjør vinningsforbrytelser en langt høyere andel enn i de øvrige politidistrikter. Denne sakstypen har lav oppklaringsprosent, noe som påvirker oppklaringsprosenten i negativ retning. Det var ellers bare to politidistrikter som hadde oppklaringsprosent lavere enn gjennomsnittet på landsbasis (40,1). Sytten politidistrikter hadde oppklaringsprosent som lå mellom 40 og 50. Åtte politidistrikter hadde oppklaringsprosent høyere enn 50. 22

3.2 Saker under arbeid og restanser Det er viktig at det er balanse mellom innkomne og utgående saker, for at politiet ikke skal bli liggende etter i straffesaksbehandlingen. Statistikken over saker under arbeid (JUS 089) viser beholdningen av saker totalt i politidistriktene (både forseelser og forbrytelser). Denne beholdning benevnes også som det totale volum av saker politiet har under arbeid. Frem til påtaleavgjørelse har politiet i utgangspunktet selv herredømme over saksbehandlingen (etterforskningen og påtalearbeidet). Perioden frem til saken er påtaleavgjort er derfor mest påvirket av politiets egen saksbehandlingskapasitet. Etter at påtaleavgjørelse foreligger, vil de fleste saker normalt befinne seg hos politiets rettsog påtaleenhet i påvente av vedtakelse av forelegg eller fordi det ennå ikke foreligger rettskraftig dom. Relativt få, men de alvorligste sakene, samt forbrytelsessaker fra politijurister uten delegert påtalekompetanse, er også sendt statsadvokatene til avgjørelse. Politiet har fortsatt ansvar for sakene, men er mer avhengig av andre for å oppnå rettskraft. Et eksempel er at berammelse av tid for hovedforhandling også er avhengig av domstolenes, og 23

som regel forsvarernes, kapasitet. Etter at dom er falt, vil spørsmålet om når saken blir rettskraftig avhenge av domfeltes og påtalemyndighetens ønske om bruk av rettsmidler, for eksempel anke. I hele tidsrommet som er nevnt her, vil saken telle som en sak under arbeid, som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftig. Tabellen under viser beholdningen av ikke rettskraftige saker i det enkelte år fordelt på saker, som ikke er påtaleavgjort, og saker som er påtaleavgjort, men ikke rettskraftige. Politiet hadde vel 162 200 saker under arbeid ved utgangen av første halvår 2010. Dette betyr at volumet av saker har økt i forhold til i fjor, og også i forhold til tidligere år i femårsperioden. Saksbeholdningen er i år større enn noen gang i de foregående årene. Det er de påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige sakene som har økt mest fra i fjor til i år, etter at de i årene 2007-2010 viste en positiv utvikling. Restanser Den del av politiets saksbeholdning som er blitt eldre enn tre måneder karakteriseres som restanser. Tabellen under viser utviklingen i restansebeholdningen. Det fremgår at antallet saker har økt med tre prosent fra første halvår i fjor til i år, men at saksbeholdningen likevel er mindre enn ved begynnelsen av femårsperioden. De langt fleste av restansesakene er påtaleavgjorte, men ikke rettskraftige. De siste årene har det likevel vært en relativt sterk vekst i tallet på ikke påtaleavgjorte restansesesaker. 3.3 Inndragning Det er en målsetting å øke bruken av inndragning av lovovertrederens utbytte fra straffbare handlinger. Det er utfordrende for politiet og påtalemyndighet å nå frem med inndragningskrav, men resultatene målt i antall krav og inndratt beløp har vært økende. En indikator på innsats på inndragningsfeltet er statistikk over registrerte inndragninger i STRASAK. Statistikken, som i sin nåværende form ble satt i drift ved utgangen av 2006, teller antall inndragninger av utbytte etter straffeloven 34, antall inndragninger av gjenstander etter straffeloven 35 og utvidet inndragning etter straffeloven 34a. I tillegg angis summen av registrerte inndratte beløp. 24

Tabellen viser at inndratt beløp, målt i norske kroner, er tredoblet fra første halvår i fjor til i år. Det er likevel viktig å påpeke at inndragning i straffesaker kan variere sterkt i størrelse og at resultatet i enkeltsaker kan påvirke totalbeløpet i en bestemt retning. Dette er også sannsynligvis noe av forklaringen på at inndratt beløp har økt kolossalt første halvår i år, sammenlignet med i fjor og tidligere år, samtidig med at færre saker har medført inndragning. Dette gjelder både inndragning av gjenstand og av inndratte beløp. 25

26