The Pride av Alexi Kaye Campbell Scene for to men og en kvinne Hentet fra NSKI sine sider. Philip og Sylvias leilighet i London, Oliver har nettopp ankommet. Philip. Oliver. Ja. Endelig. Ja. Jeg har hørt så mye om deg. Har du? Ja, ja veldig mye. Jøss. Alt bra. Det var godt å høre. Sylvia snakker stag om deg Gjør hun? Jeg begynner å bli noget sjalu Trengs ikke. Det forsikrer jeg deg om. Hun synes du er ett geni Jeg er mye rart men ett geni er jeg definitivt ikke.
Enestående, det er hva hun kaller deg. Gjør hun? Helt eksepsjonell. Pause La meg ta jakken din. Mange takk Oliver tar av seg jakken og gir den til Philip som henger den forsiktig opp på en knagg. Jeg er redd Fruen ikke er helt klar. Hun tar på sin krigsmaling, vil jeg tro. Det urgamle ritualet. Jeg er tidlig ute. Pause Ikke i det hele tatt, du er helt presis. Kan jeg by på en drink? Whisky? Is og vann? Perfekt. Tror jeg tar det samme. Philip går å lager drinkene. Hun synes dine historier er vidunderlige. Hun har sannelig fanget sjelen i historien. Det virker som om hun bryr seg. Om boken, mener jeg. Hun er meget talentfull. Stopper aldri og snakke om det. Noe om en hage.
Vel, det er mer en jungel, egentlig. En jungel. La oss kalle det en jungel i hjertet av England. Eller mer som en overgrodd eller tropisk have. Vel, hun er meget opptatt med det i alle fall. Skisser av snodige skapninger over alt. Jeg kom over en ganske forstyrrende tegning av noe som lignet en tohodet antilope på baderommet her om dagen. Fascinerende Det må være Bellifinken. Det er meningen att jeg skal se den først Fradag morgen, tror jeg. Bellifinken ja. Jeg er redd i sammenligning er mitt live ganske tomt. Jeg tror helt ærlig det ikke fins noe som ett tamt tomt. Du har aldri solgt eiendom. Kanskje litt tamt men ikke tomt. Philip gir Oliver drinken, de setter seg. Jeg har aldri møtt noen som deg før. En forfatter mener jeg.har du kun skrevet barnebøker? For det meste, men jeg har også skrevet to reisebøker. Sylvia nevnte det, en om Athen. Jeg bodde der ett år. Og den andre. Den andre tar for seg Libanon.
Libanon? Men for det meste dras jeg mot å skrive for barn. Jeg lurer på hvorfor. Jeg er ikke sikker. Jeg vil tro det er fordi jeg kan la fantasien løpe løpsk. Løpe løpsk? Mulighetene er uendelige. Begrensningene og reglene for voksenboker synes jeg er mere låst. Jeg forstår. Jeg føler meg mye lykkeligere i en verden full av snakkende tigere og magiske speil. Da er jeg i mitt element. Greit nok Kanskje voksenbøker en dag vil omfavne mine mer fantastiske virkelighetsflukter. Men for tiden er jeg lykkeligere med å skrive for de under 12. Vel, det ser da i hvert fall ut til å gi deg tak over hodet. Ett lekkende tak, men ja nesten. Skål, for boken. Boken. De skåler. Det er rart. Hva er rart?
Da jeg åpnet døren. ja? Du ser kjent ut, er det jeg tror jeg prøver å sier. Ja, det tenkte jeg og. Gjorde du? Ja. Jeg tror jeg gjorde det. Vel, kanskje vi har støtt borti hverandre, på undergrunnen eller noe slikt. Kanskje. Pause Rarere ting har hendt. Eller kanskje er det bare fordi hun snakker om deg så ofte. Snakker om meg? Så kanskje er det derfor jeg føler jeg har sett deg før. Hva mener du? Åh. Noen ganger når du har hørt mye om en person, hvis du har forventet dem, starter du nesten å se de for deg før de faktisk ankommer. Ja. Hvis du forstår. Ja jeg tror jeg forstår. Sylvia kommer inn.
Der er hun. Har han drevet avhør nå? Nådeløst. Hallo Sylvia Han er veldig sjalu av seg. Helt Rabid. Han kan lett bli voldelig. Philip vær en knupp og lukk igjen. Nyttig å ha fra tid til annen. Det må jeg si. Jeg ser han har tilbydd deg en drink. Han har vært en perfekt vert. Jeg lærer fort. Gin? Jeg har reservert bord kl 20.00 En rask en da. Takk kjære. Philip går og skjenker gin. Jeg har fortalt Oliver hvordan du snakker om han. Du har ikke sjenert meg foran min arbeidsgiver, har du? Antageligvis Jeg har vært ganske nervøs vet du, gudene vet hvorfor. Nervøs?
For dere møtes. Hun har utsatt det. Har hun ikke Oliver? Når du nevner det. Det er litt tåpelig, men jeg vil bare att dere skal komme overens. Det gikk helt fint. Like hverandre mener jeg. Hvorfor skulle vi ikke det. Så lenge jeg ikke oppdager att dere har en heftig affære bak min rygg, så skal vi nok komme overens. Jeg advarte deg mot hans sans for humor Oliver. Sans for humor? Eller mangelen på det. Burde jeg vel si. Du er hjerteløs. Bare ærlig Pause, Sylvia for sin drink. De setter. Det gleder meg å høre att Bellifinken har blitt sett hengende rundt i leiligheten. Bare en tidig skisse er jeg redd. Men det kommer seg. Jeg kan ikke vente på å få sett den. Til fredag er den forhåpentligvis litt mer sikker. Akkurat nå er den litt for lilla for sitt eget beste.
All denne snakken om Bellifinken og jungelen i Hampshire har gjort meg meget nysgjerrig. Jeg kan ikke vente med å få lest den fordømte greia. Vel da må du være tålmodig, må du ikke? Nesten ferdig. Nesten, men i mellomtiden ingen snoking. Det er ikke min feil at du lar tegninger av forstyrrende vesen ligge slengende i vårt hjem. Snoker han mye. Han er verdens verste. På badet, i sofaen til og med i kjøleskapet. I kjøleskapet? Bare en gang. De ler. Dere vet jeg er missunelig på dere. Missunelig? På hva? Å dere vet, arbeidet deres. Det å gjøre noe kreativt, tror jeg, jeg mener. Å kunne investere enn viss mengde lidenskap i det dere gjør. Det føles ikke lidenskapelig, mer ensomt. Philip er veldigmissfornøyd med sitt arbeid. Er du ikke, kjære?
Jeg selger hus, Oliver. Du sa det. Hus og Leiligheter. Det du burde vite om Philip er at han kom inn i sitt arbeide ved et uhell. Ved et uhell? Min far døde. Philips far døde da han bare var 21. Jeg hadde nettopp forlatt Universitetet. Philips far hadde brukt årevis på foretning hans, kjøp og salg av eiendom. Philips bror var ment til å ta over. Vel, han ble oppdratt mot det formålet. Jeg var den ubrukelige. Uten fremtid, er jeg redd. Men så, to år senere. Ble Roger- Min bror. Drept. Det var en ulykke. En bilulykke. Flyktelig ting. Jeg måtte ta meg av mamma. Og din søster. Så jeg hadde ikke noe valg egentlig. Foretningen falt i mine hender, som de sier.
Noen ganger lurer jeg på hva du ville gjort. Hva du ville vært. Hvis ting hadde vært annerledes mener jeg. Gudene vet, og jeg også. Jeg hadde emigrert, antagelig. Emigrert? Philip har alltid hatt en fryktlig ide om og emigrere. Så spennende. Australia, Canada, den type ting. Ett nytt sted. Husker du da du var besatt av tanken å flytte til Afrika? Afrika, ja. Jeg skulle gjerne vært innom Afrika. Kom meg aldri utenfor Brighton er jeg redd. En dag. En dag. Så våkner du opp og har brukt mesteparten av ditt liv på å vise folk rundt i tomme leiligheter. Det finnes verre ting man kan gjøre med livet sitt. Er det? Jeg er sikker på att Sylvia har rett.
Pause Det har hun alltid. Du derimot Oliver, du har kommet deg utenfor Brighton. Jeg har besøkt ett og annet sted. Å stopp med å være så beskjeden. Du har da vært over alt. Ikke akkurat overalt. Oliver har bodd i Hellas. Ja han sa det Og Italia, og Beruit,og Syria Jeg har en slags affinitet med den delen av verden. Så spennende. Å ha bodd der. Oliver bodde i Athen. Så vidunderlig. Jeg bodde i ett bitte lite hus ved foten av Acropolis. Invadert av mus, men absolutt sjarmerende. Så absolutt romantisk. Philip og jeg skal kjøre ned til Hellas en da, skal vi ikke kjære. Hvis du sier så. Ned forbi Frankrike og Italia og over Adriaterhavet. En dag. Og så videre til øyene.
Øyene er vakre. Philip, meg og ett par kopier av Odysseen og ett sjakkbrett. Ikke glem ginen, selvfølgelig. Ikke glem ginen. En dag. Pause Fortell han om Delphi. Delphi? Ja Delphi. Historien om hva som skjedde deg på Delphi. Ååå, det. åpenbaringendin på Delphi. Hvilken åpenbaring på Delphi? Oliver fortalte meg en fantastisk historie. Det er da ingenting egentlig. En åpenbaring på Delphi? Det er vidunderlig. Høres ut som tittelen på en dårlig roman. En åpenbaring på Delphi. Jeg vet ikke om Philip
Vi tok en pause fra arbeidet her om dagen og Oliver fortalte meg han hadde vært i Delphi. Det er ikke mye til historie. Kanskje en annen gang. Og att noe hadde skjedd han der. Er det riktig å omtale det som en mystisk opplevelse? Å du må fortelle. Jeg tror virkelig ikke Vær så snill. Det er egentlig ikke så spennende eller interessant. Jeg er lutter øre. Du blir nok meget skuffet er jeg redd. Åh, kom igjen Oliver. Vel, jeg hadde dratt til Delphi fordi det var ett av stedene i Hellas, ett av de stedene jeg hadde mest lyst til å besøke. Orakelet. Jeg begynte å virre rundt plassen. Jeg var helt for meg selv og det var meget, meget stille. Alt man dunne høre var den uopphørlige hummingen av sikader. Og en svak bris spille i trærne. Og jeg bare gikk gjennom stedet in en slags tåke egentlig. Jeg føler en åpenbaring nærme seg. Og da hørte jeg det. Hva sa jeg. Jeg kan kun beskrive det som en stemme tror jeg. Ikke en stemme som vi kjenner den. Ikke en stemme
som man automatisk kan identifisere som gjenkjennbar. Er du sikker det ikke bare var en Greker? Åh Philip var stille. Perler for svin. Jeg bare sto der og hørte på denne stemmen. Og den sa så godt som att alt skal bli bra. Bra? Hva skulle bli bra? Vel, att en dag kanskje mang, mange år fra nå skal det være en forståelse av visse ting, en dypere forståelse av visse aspekt av vår natursom vil få all vanskeligheten vi nå føler, all frykten vi når har og de søvnløse nettene vi nå har til å virke nesten verdt det og att menneskene som har levd i de tider,være det femti eller hundre år fra nå, vil de være lykkelige for den forståelsen og visere av den. Bedre. Så vidunderlig Chekhovsk. Og det føltes på en måte som om stemmen kom til meg selve fremtiden. En fremtid klar over oss selv på en måte. Og det var det egentlig. Det var min åpenbaring. Det finnes visse steder som har en effekt på en. Visse steder for berører en. Ja, jeg vet hva du mener. Jeg kan ikke se for meg å oppleve noe liknende selvinnsikt i Pimlico. Knightsbridge kanskje, men absolutt ikke Pimlico. Uansett kjære, så skulle jeg ønske du hadde fortalt meg att vi skulle spise middag med en mann som jevnlig hører stemmer. Da hadde jeg vært mer forberedt. Åh Philip, du er ufordragelig.
Jeg føler meg absolutt forlegen nå. Oh, ikke er du snill. Han er bare tullete. Latter, Pause. Vi burde komme oss av gårde. Ja. Jeg må finne cardiganen min. Det tar bare ett minutt. Du kan da ikke la oss være alene. Vi har da ikke noe å snakke om. Du kunne ha lurt meg. Vel skynd deg da. Ok, slutt med å være en bølle. Skynd deg. Sylvia forlater rommet, stillhet. De starter og snakke på samme tid. Jeg kan ikke få begynt å si deg Det er noe som Etter deg. Nei, vær så snill Jeg skulle bare si att jeg får ikke sagt hvor mye denne jobben betyr for Sylvia. Hvor glad hun er for å få jobbe for deg. Det betyr svært meget for meg også
Jeg tror hun aldri har hoppet inn i prosjekt før med så mye iver. Og timingen var meget god. Timingen? Kommisjonen. Det var det hun trengte etter alt som har skjedd. Hun nevnte att hun ikke hadde vært helt frisk. Ja. Pause. Hun var en skuespillerinne, du viste det? Hun fortalte meg det. Før hun tok opp illustrering. Ja. Kun for noen få år. Skulle ønske jeg hadde sett henne på scenen. Så bestemte hun seg for å gi det opp. Hun sa hun gjorde det for oss. Åh. Men jeg tror det skremte henne på en måte. Skremte henne? Hun var eksepsjonelt god. Det var nesten skremmende hvor god hun var. Hvordan hun ble disse menneskene. Gikk inn i deres liv så fult ut. Hennes fantasi regner jeg med. Jeg kan tro att hun var meget god.
selvsagt, hele den verden Teateret? Ikke helt hennes greie, tror jeg. Var det ikke? Men hun var meget god, instinkt tror jeg. Intuisjon og empati. Den slags kvaliteter. Ja. Men jeg tror det var smart. Smart? Att hun ga det opp mener jeg. Gjør du? Hun er skjør. Pause Har du mange søvnløse netter? Hva behager? Du sa tidligere, i historien din, oraklet. Du sa noe på linje med att en dag vil det være en forståelse av visse ting som vil få alle de søvnløse nettene vi nå har til nesten å virke verdt det. Åh. Og jeg lurte bare på om du hadde mange av de. Søvnløse netter. Noen få.
Alle de Belifinkene flyende rundt i hodet ditt uten tvil. Antagelig Lang pause, noe har skjedd,sylvia kommer inn Da er jeg klar. Det var på tide. Du ser skjønn ut. Takk Oliver. Philip starter og slå av lysene Jeg bare tenkte. På hva? På hvor viktig denne kvelden er. Er den? For meg, for alle oss tre faktisk. Hvorfor? Åh, jeg vet ikke. Har du nøklene? Ja. Kom igjen da De går mot døra Ikke glem kåpen din nå. Det er ikke varmt.
Sylvia tar jakka si, de åpner døra. Så hvorfor er i kveld så viktig? Ikke bry deg om meg, jeg bare tenkte høyt. Gjør du det ofte? Det var alt. Gal som en hattemaker, Oliver. Er hun? Ikke vær ett beist. Gal som en hattemaker.