et av de peneste industristeder i landet

et av de peneste industristeder i landet Nicolai Sivert Beer (1885 1950) Ålviks arkitekt frå 1915 til 1950 Foto i denne presentasjonen er for det aller meste henta frå Bjølvefossens arkiv Erik Fossåskaret, UiS: Laga opphavleg til seminar i april 2009. Revidert november 2010

eit miljø av høg verneverdi og representerer ein heilt særeigen epoke i Noregs historie Ein av dei kjende arkitektane her i landet tidleg på 1900 talet, Nicolai Beer frå Kristiania, vart engasjert til å planleggja og prosjektera bustadmiljøet i Ålvik. Han utarbeidde ei rekkje ulike hustypar, dei fleste i ein typisk nyklassisistisk stil, med einskilde detaljar i jugendstil. Bustadmiljøa er eit talande døme på dei brytningane som var i tida. Fylkeskonservatoren i Hordaland 1989

et mønstergyldig anlegg Fredag ettermiddag i forrige uke var jeg innom Ålvik for å se på husene på Skjæret. Jeg gjorde et forsøk på å opsøke herr kontorsjefen, da jeg gjerne ville få takke for de fyldige opplysninger jeg tidligere har fått om bebyggelsen. Jeg opsøkte istedet herr Midtbø som viste meg husene, og jeg vil si at det var et mønstergyldig anlegg. Gunnar Øvergård Jørgen i Norsk forening for boligreformer, 3. august 1939

Der busetnaden i utgangspunktet er planlagd som ein heilskap av arkitekt Beer, (er) området særleg sårbart for endringar. Situasjonen er den at han nu i alle tilfelle må utbedre denne trappen da den har fått sprekker og er også gått ut fra veggen (grunnmuren). Det rekkverk som er tegnet for trappen, er samme type som trappen har i dag. Bjølvefossen til arkitekt Esben Poulsson 13.02.1960 i høve huseigar på Skjæret som vil snu retning på yttertrappa.. Fylkeskonservatoren i Hordaland 1989

et helheltlig utformet område Av tilsvarande prosjekt bygde opp i dag, skal ein leita lenge om ein finn noko av same høge kvalitet Fylkeskonservatoren i Hordaland,1989, om Ålvik-arkitektur * Ålvik er et av få industristeder som rommer et helheltlig utformet område med funksjonalistisk utformet trearkitektur. Den internasjonale modernismen kommer til syne i sammenstilte vindusfelt som går over i overbygde verandaåpninger. Siri Skjold Lexau om Skjæret i Kulturbindet av Vestlandets Historie (2006) Arkitektnytt 1938

Farvesaken I Norsk Kunstnarleksikon vert Nicolai Beer omtala som ein av dei leiande representantane for Farvesaken Arkitekten skal ha tatt seg en tur på fjorden for bestemme fargesettingen. Den er avstemt etter fargen på andre hus som den samme arkitekten hadde tegnet i Ålvik tidligere. Siri Skjold Lexau i Vestlandets Historie 2006 For fastsettelse av farver på de nye mur-hus som ligger nærmest (de tidligere) er det nødvendig at jeg (får) ( ) oppgitt farvene på de hus som ligger nærmest opp til murhusene. Esben Poulsson i brev til Bjølvefossen 1949 ved fargesetting på Ytre Skjæret

i samme farve som på huset uten annen staffasje Vi har fått vår arkitekt Poulsson til å sette nye farver på bebyggelsen på Skjæret. Det har vist seg at han har vært meget heldig med uttagning av farver og vil vi derfor på det instendigste be Dem å benytte hans forslag ved fremtidig ommaling. Vinduer og dører skal males hvite, dog ikke karmen rundt døren som beholder grunnfarven på huset. Andre farver må ikke benyttes verken til listverk eller noe annet. Vi gjør oppmerksom på at hvis pipen allerede tidligere er oljemalt, skal den males helt opp i samme farve som på huset uten annen staffasje. Brev frå Bjølvefossen til huseigarar på Skjæret i juni 1967 Ei eldre dame fortalde for få år sidan at etter at mannen døydde, kunne ho ikkje finne igjen nummeret på fargen som hennar hus skulle ha. Ho søkte hjelp ved å ringje til Kvam herad. Der fekk ho til svar at for kommunen sin del, måtte folk i Ålvik male husa sine akkurat slik dei hadde hug til. Ingen ville bry seg med om huset hennar vart blått eller raudt eller kva farge ho elles ynskte å ha. Eg kjende meg mest dum og tosken som hadde ringt og spurt om hjelp.

det er uriktig å være med på å reise en skjemmende bebyggelse, selv om denne ligger i Ytre Ålvik. Direktør Johs Larssen En av våre arbeidere har kjøpt seg en tomt i Ytre Ålvik for å bygge eget hus. Jeg forsøkte å forklare ham på en pen måte at dette huset tok seg ikke noe særlig godt ut og sa ham at jeg skulle forelegge saken for vår arkitekt. Direktør Johs Larssen til arkitekt Nicolia Beer

der langs hele stranden er reist en rekke til dels heslige blikkasse hvor båtene nu trekkes opp Johs Larssen til adm dir Thorvald Schram Olsen 1956 Vi vil herved underrette Dem om at farve på naustene er blitt fastsatt til å være: På veggene anvendes Villa- Beis 610 Rød. På takene brukes taklakk av grønn farve som ligger så nær som mulig opp til farvekart for Villa-Beis 607 Eføy. Alle naust må males likt med de samme farver. Det hus som i sin tid ble satt opp som midlertidig grishus ( ) må De se å få fjernet og tomten ryddet snarest mulig og senest innen utgangen av april måned d.å. Huset skjemmer området og har ingen berettigelse til å bli stående. Brev til ei handfull ålvikarar mars 1955 (Brev til alle naustbyggjarane i Navarfjøra)

Per separat post, rekommandert, har vi i dag sendt Dem en tysk bok om blomsterarrangements, ( ) da boken kan gi ideer til blomsterarrangements i Ålvik Thorvald Schram Olsen til Johs Larssen Ved den bevilgning vi har fått til gartner og videre forskjønnelse av byanlegget er vi nu kommet ganske langt, selv om meget gjenstår. (---) Ålvik vil snart være et av de peneste industristeder i landet, noe som til stadighet bekreftes av besøkende her til vår bedrift. Johs. Larsen i julenummeret 1954 av bedriftsbladet Bjølvo. Også i 1955 har det vært utført adskillig arbeide med henblikk på å gi byanlegget et vakkert og tiltalende utsende. Årsmeldinga for A/S Bjølvefossen

Esben Poulsson (1907 1974), Ålviks arkitekt frå 1950 til 1974

Når to hus som er bygde over same leisten, med eitt vert utstyrde med ulike vidnauge, vert skilnaden ekstra sterkt synleg Fylkeskonservator i Hordaland 1989

Hvordan kan vi bygge i dag? Husa på Haugenjordet var ferdige våren 1953. 20 år etter innflytting søkjer ein av dei som bur der om å få utvide stova. en golvflate på 22-23 kvm gir ikke mye spillerom når det er møblert. Bjølvefossen avslår søknad. Men kan skjøne at vedkomande gjerne vil ha meir plass: det ser nå ut til at det vil bli mulig for interesserte Egne Hjembyggere å komme i gang på boligfeltet på Lilletveit i løpet av høsten 73 og / eller våren 74,. Eventuelt må vi henvise Dem til å søke på en av bedriftens større leiligheter når slik måtte bli ledig. Bonytt 1952 viser Poulsson sine teikningar av husa på Haugenjordet som eit av svara på spørsmålet Hvordan kan vi bygge i dag?

Haugenjordet (i kommunal forvaltning)

Skibakken (i kommunal forvaltning)

Stavanger frå 1950-talet Fotografert 2008

1949 1959 betalte Bjølvefossen 12 millionar i skattar 3 millionar i utbyte 14 millionar i sosiale og kulturelle tiltak for stedet og de ansatte

Thorvald Astrup (1876 1940) Thorvald Astrup var blant de dyktigste og mest benyttede arkitekter i de første tiår av 1900-tallet, og ble særlig kjent for sine kraftstasjoner og fabrikkbygg. Store Norske Leksikon Når folk får øynene opp for at det er helt unødig at en fabrikkbygning og en heslig bygning skulle være synonyme begreper, som det faktisk tidligere var tilfelle, vil det heslige anlegg overhode ikke lenger bli tålt. Thorvald Astrup

À jour med verdensnytt har vi også mottatt de farveskisser som arkitekt Poulsson har sendt Dem. Av de sendte pröver foretrekker vi nr. 4, men vi vil tillate oss å bemerke at vi synes veggene er i mörkeste laget, og er vi ennvidere av den oppfatning at taket må males i hvitt eller hvitt med en brekkfarve. Dette av hensyn til belysningsforholdet i kraftstasjonen. Vi finner også stötte i dette vårt syn i tidsskriftet À jour med verdensnytt, nr. 2 for i år, side 32. Dette tidsskriftet kan De skaffe Dem ved henvendelse i redaksjonen og ekspedisjonen av bladet, Fr. Nansens pl. I, v. 221 223, Oslo. Johs Larssen til Oslo-kontoret, 7. mars 1952

Kraftstasjonen har klart ein høg verneverdi. ( ) Kraftstasjonsbygningen og røyrgata bør takast vare på som eit teknisk kulturminne i industri samfunnet Ålvik. Fylkeskultursjefen i Hordaland til Kvam herad.) 6. mai 1997 kraftstasjonen er ein unik bygning av høg kvalitet. Å riva kraftstasjonen er difor som å riva ryggraden ut av Ålvik. Vidare er røyrgata eit identitetsskapande landemerke i Ålvik. Trallebanen er dessutan eineståande i Europa, kanskje i verda, (Fylkeskonservator til NVE 19. august 2005.)

Hvis man saa ikke er for optat med sin fastklamren, faar man se Hardanger i al dens herlighet Nu er atter rørledningen i orden, og vandet kan slippes paa. Inde i bunden av en trang, steil dal, som i en gryte, hvis aapning vender mot nord, ligger de fleste kraftanlæg her paa Vestlandet. Helt forskjellig fra dette virker Bjølvefossens anlægssted Indre Aalvik i Hardanger. Aapent og vidt mot fjorden foran og sol hele aaret. Sol og vind. Det eneste, som stenger i Aalvik, er fjeldende i ryggen. Men nedover dem er det jo livsbetingelsen, rørledningen, kommer, og den maa man ha. Naar man en aften kommer indover fjorden til Aalvik, vet man ikke hvad man skal tro, om stjernene er flyttet nedover mot fjorden, eller det er menneskenes higen mot stjernene, som er blitt til virkelighet. For det er vanskelig at avgjøre om det øverste lys i den elektriske oplyste rørgate er en stjerne eller om den nederste stjerne er et elektrisk blus. (---) Der oppe ligger sneen og her nede blomstrer endnu de sidste roser. En 40 minutters tur med trallebanen, som gaar ved siden av rørledningen, er værd baade utstaatte rædsler og svimmelhet. Den er 3 gange så lang som Fløibanen i Bergen, og gaar 160 meter i 57 grader. --- Først klavrer den sig næsten paa flaten opover, saa kommer Bittestupet og Lillestupet som forberedelse for det 160 meter lange Storestup. Det er ikke fritt for at det kribler i en første gang, og man griper uvilkårlig for seg med hænderne for at holde sig fast. Hvis man saa ikke er for optat med sin fastklamren, mer ser utover og omkring sig, faar man se Hardanger i al dens herlighet. Fjorden utvider sig og fjeldtoppene kappes om at være høiest. Man bytter tralle og stikker med denne rett inn i Hardangergubbens hal. Den er elektrisk oplyst og det utsprængte fjeld virker derfor helt som kulisser. --- Saa er vi oppe og efter nogen trappetrinn i et, to, tre er vi paa fjeldet, 900 meter over havet. Like over fjorden ligger Folgefonden og i øst er Hardanger-jøklen kommet med i toppernes række. F.B. i Bergens Tidende 1. desember 1920).