HARDANGER ENERGI AS. Årsmelding og rekneskap. 11. driftsåret. "Din lokale energileverandør!"



Like dokumenter
Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Årsrekneskap. for. Rong Fjellstove Rongastovo AS

"Din lokale energileverandør!"

"Din lokale energileverandør!"

Sogn og Fjordane Energi AS

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

RESULTATREKNESKAP. SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN Beløp i 1000 kr. Sogn og Fjordane Energi AS

RESULTATREKNESKAP. SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN Beløp i 1000 kr. Sogn og Fjordane Energi AS

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI KONSERN

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI KONSERN

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2011

Fredrikstad EnergiNett AS Noter til regnskapet for 2007

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN UTVIDA RESULTAT SFE KONSERN. Konsern. Driftsinntekter:

Årsoppgjør 2007 for. Energi 1 Røyken Follo AS

RESULTATREKNESKAP 2017 SOGN OG FJORDANE ENERGI KONSERN

Årsregnskap 2015 for Dill AS

RESULTATREKNESKAP SOGN OG FJORDANE ENERGI - KONSERN

ÅRSREKNESKAP FOR VALEN VASKERI AS. Org.nr Mva

RESULTATREKNESKAP JAKOB SANDE-SELSKAPET. DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Note

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

Norsk Bane AS Resultatrekneskap

Fjordly Ungdomssenter

HSD ASA RESULTATREKNESKAP Konsernet kv kv. 03 i 1000 kr kv kv. 03

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Årsrekneskap 2018 Jakob Sande-selskapet

"Din lokale energileverandør!"

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2010

HOVUDTAL KONSERNET SKL

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:

ÅRSREGNSKAP 2012 IL JOTUN. Innhold: Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter. Utarbeidet av Visma Services Norge AS

Årsregnskap VELLEDALEN I BALANSE AS STRAUMGJERDE. Org.nr

Delårsrekneskap. 1.kvartal VOSS SPAREBANK vossabanken.no

Følgjande tabell viser fylkesrådmannen si rapportering på forvaltninga av ledig likviditet og andre midlar berekna for driftsføremål:

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan , vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Årsregnskap. Velledalen i Balanse AS. Org.nr

ÅRSREGNSKAP Idrottslaget Jotun. Innhold: Årsmelding Resultatregnskap Balanse Noter. Utarbeidet av Visma Services Norge AS

ÅRSREGNSKAP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis AS

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Årsregnskap 2013 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Innholdet i analysen. Oppgave. Ulike modeller

Resultatregnskap. Låter Vasslag SA

Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet Fylkestinget

Sogn og Fjordane Energi AS Overgang til IFRS. Generelt. Grunnlaget for implementering av IFRS

Periodens resultat ble 98 millioner kroner, noe som er 22 millioner kroner bedre enn 1. halvår 2012.

Årsregnskap 2009 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2010

VEDTEKTER FOR SPAREBANK 1 SØRE SUNNMØRE

Årsregnskap FORUM HOLDING AS. Org. nr. :

Årsmelding frå styret ordinære driftsår---

Utval Møtedato Utval Saksnr Formannskapet Kommunestyret. Forvalting av særavtalekraft og konsesjonskraft

Rekneskapsprinsipp Note 1

Årsregnskap. AS Eidsvold Blad. Org.nr.:

Kvartalsrapport 1 kvartal 2014

Foto: Eric Clement ÅRSMELDING 2014

Årsregnskap. Trondhjems Seilforening Havn AS. Org.nr.:

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2008 Kvinnherad Sparebank. Bank. Forsikring. Og deg.

RESULTATREKNESKAP PR

ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014

Saman skapar vi verdiar for bygda vår!

Årsrekneskap 2016 Sparebankstiftinga Time og Hå

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2014

FORELØPIG ÅRSREGNSKAP 2013

RETNINGSLINER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BOTNFRÅDRAG

Årsmelding og rekneskap

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan

SANDNES TOMTESELSKAP KF

DELÅRSRAPPORT 4. kvartal 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

(Beløp i mill. kr) noter Energisalg Inntekter fra kraftoverføring - - -

Saksframlegg. Sakshandsamar: Jostein Aanestad Arkivsaksnr.: 14/ Selskapstrukturen - Sogndal kulturhus. * Tilråding:

Delårsrapport 1.kv a r t a l

Resultatregnskap. Sørfold Kraftlag SA. Driftsinntekter og driftskostnader

Grytendal Kraftverk AS

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2016

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Økonomiske resultater

Jordalen Kraft AS Årsregnskap 2018

Årsmelding og rekneskap 2014

Årsregnskap 2014 for Drammen Håndballklubb. Org. nummer:

Rekneskap for 2. kvartal 2010 for Kvinnherad Sparebank

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Driftsinntekter og -kostnader Note

Finnmarkseiendommen Årsregnskap 2015

Regionrådet Nordhordland IKS

Bergen Teknologioverføring AS Org.nr

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2017

Phonofile AS Resultatregnskap

DELÅRSRAPPORT 1. kvartal 2005

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte mars 2012 Sak 3 Regnskap

Saksenvik Kraft AS Årsregnskap 2018

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Årsregnskap 2014 for Merkur Regnskap SA. Organisasjonsnr

BRUNSTAD KRISTELIGE MENIGHET HØNEFOSS 3513 HØNEFOSS

Mela Kraft AS Årsregnskap 2018

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

Kvam herad. Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam heradsstyre /06 SILA

Kjøkkenservice Industrier AS. Årsregnskap 2015

Transkript:

HARDANGER ENERGI AS Årsmelding og rekneskap 2011 11. driftsåret "Din lokale energileverandør!"

Side 2 ÅRET 2011 2011 var eit år med store hendingane, både positive og negative. Det positive er at fusjonen av Jondal Energi AS formelt vart gjennomført, og at me me starta bygginga av det nye Folkedal kraftverk. Det negative var brannen i Klyve, raset utanfor Eidfjord og verknadane av stormen Dagmar. På grunn av dei hendingane som er omtalt ovanfor, har aktiviteten vore veldig høg. Budsjettet for 2011 innebar ei betydeleg investering i ulike anlegg, og når me i tillegg fekk dei store uhella som brann, ras, storm og flaumskader i tillegg, vart det ei veldig stor belastning på organisasjonen vår. Men det er samtidig gledeleg å sjå at organisasjonen trass alt greidde å gjenomføra reparasjonen på ein veldig god måte, og sjølv dei kundane som vart skadelidande av uhella gav honnør til tilsette for godt utført arbeid for å minska skadeverknadane. Elles har det også i år vorte lagt planar for korleis me skal klara å få ut den produksjonen som vert planlagt i området vårt. Granvin Evanger fekk endeleg konsesjon ved at OED avviste klagen hausten 2011, men diverre vart deler av arbeidet stoppa fordi det var konflikter med fornminner i traseen. Men ut frå det som er kjent ettervinteren 2012, vil arbeidet starta opp på dei uproblematiske stadene i 2012, og målet er at denne linja skal vera ferdig i løpet av 2013. I tillegg har me utarbeidd planar for korleis produksjon i Jondal og Ullensvang vest kan koma ut på sentralnettet, og denne planen er sendt til NVE. Men linja til Evanger og ei oppgradert linje Eidesfossen Mauranger ligg mykje til rett for at ny fornybar produksjon skal kunne mata si kraft inn på nettet. Siste del i dette planarbeidet, vert gjort gjennom samtalar med Odda Energi AS om innmating i Tyssedal for kraft som skal den vegen. Det økonomiske resultatet for 2011, korrigert for inntektsramm, er noko betre enn budsjettet, og fusjonen med Jondal har gitt ein betre kontantstrøm frå drifta enn det selskapet hadde før fusjonen. Dette trass i at selskapet hadde betydeleg større KILE-kostnadar enn det som var budsjettert. I tillegg måtte me utgiftsføra ein del kostnadar som ikkje vart dekka av forsikringa etter brannen i Klyve, men likevel viser 2011 eit godt økonomisk resultat. Innanfor dei områda dei tilsette kan påverka resultatet, har dei gjort ein god innsats. Me har difor all grunn til å takka dei tilsette for ein god jobb i året som no er omme. Likeins vil me takka kundane, dei styrande organ i selskapet, forretningskontaktar og samarbeidspartar for godt samarbeid i 2011! Harald Sandvik -dagleg leiar-

Side 3 ÅRSMELDING FRÅ STYRET Verksemda Hardanger Energi AS Hardanger Energi AS er eit vertikalintegrert energiselskap med hovudkontor i Kinsarvik som driv med distribusjon av kraft, kraftomsetning og kraftproduksjon. Etter at fusjonen med Jondal Energi AS vart gjennomført med rekneskapsmessig verknad frå 01.01.2011, er det slike eigardelar i Hardanger Energi AS: Eigar Eigarprosent Ullensvang herad 36,3 % Eidfjord kommune 24,2 % Jondal kommune 24,2 % Ulvik herad 15,3 % Konsesjonsområdet er Eidfjord kommune, Granvin herad, Jondal kommune, Ullensvang herad og Ulvik herad. Kraftproduksjonen vert driven i seks kraftstasjonar; Kinso kraftstasjon i Ullensvang, Tveitafoss kraftstasjon i Eidfjord, Folkedal kraftverk i Granvin, Ulvik kraftstasjon i Ulvik, Eidesfossen og Haugafossen kraftverk i Jondal. Tveitafoss kraftverk har heimfalle til staten der kraftlaget har leigeavtale med Statkraft fram til 2019, men dei andre er eigd av Hardanger Energi AS. Kraftverket i Folkedal har magasin medan dei andre fem kraftverka er reine elvekraftverk. Leiing av selskapet Styret i selskapet er samansett slik: Erlend Nornes, Ullensvang herad (styreleiar) Terje Breivik, Ulvik herad (nestleiar i styret) Lars Kristian Eidnes, Eidfjord kommune Gunvor Hopen Veka, Eidfjord kommune Per Mælen, Ullensvang herad Knut Djønne, Ullensvang herad Jon Steinar Skeie, Jondal kommune Kjellaug Hoås Samland, Jondal kommune Oddmund Jordal, Ulvik herad (observatør) Arvid Nygaard (representant frå dei tilsette) Fridtjof Myklatun, Eidfjord (observatør frå dei tilsette) Styret i Hardanger Energi AS har hatt 8 møte, og handsama 34 saker. Selskapet er pr 31.12.11 organisert i tre avdelingar; ei nettavdeling, ei produksjonsavdeling og ei marknad-/økonomiavdeling. Pr 31.12.2011 er det totalt 40 tilsette som utgjer vel 39 årsverk. Dette talet inkluderar 4 lærlingar. Det har ikkje vore personskadar som har ført til sjukefråvær i 2011.

Side 4 Fråværsstatistikken viser eit sjukefråvær på 4,9% som er 2,5%-poeng høgare enn i fjor. Etter styret si meining er arbeidsmiljøet ved Hardanger Energi AS godt. Det er god kontakt og samarbeid mellom administrasjonen og dei tilsette sine organisasjonar. Hardanger Energi AS er tilslutta Odda Bedriftshelseteneste med alle tilsette. Det har ikkje vore arrangert tryggleiks- og førstehjelpskurs for driftspersonalet i dette meldingsåret, det vil verta arrangert i 2012. Hardanger Energi AS forureinar i svært liten grad det ytre miljøet. Kraftproduksjonen frå vasskraft er miljøvenleg og vasskrafta er rein og fornybar ressurs utan utslepp som forureinar det ytre miljøet. Anlegg for drift av nettet vert bygt på ein måte som i liten grad påverkar det ytre miljøet på ein negativ måte. Det har ikkje vore uhell i driftsåret som har gitt miljømessige skadar. Likestilling Pr 31.12.2011 var 4 av 39 tilsette kvinner. Verksemda har ei leiargruppe på 4 personar, ingen av desse er kvinner. I styret sit det to kvinner av totalt åtte eigarvalde styremedlemar. Lønsmessig vert dei tilsette vurdert ut frå utdanning, kvalifikasjonar og erfaring. Det er ingen skilnad i handsaming av menn og kvinner. Selskapet meinar det er viktig å ha kvinner i organisasjonen, men let ikkje kjønn vera avgjerande ved nytilsetjingar.

Side 5 Distribusjonsnettet: Forsyningsområdet er 4.037 km 2 eller om lag vel 8 gonger større enn Bergen kommune. Ramma for investeringsbudsjettet for nett og produksjon var på 20,795 mill kr. Tilsvarande ramme for førre år var på 18,489 mill kr. I budsjettet var det planlagt gjennomført 14 investeringsprosjekt på nett, 6 investeringsprosjekt på produksjon. I tillegg til 14 fellesprosjekt. 9 av dei planlagde investeringsprosjekta på nett vart ikkje gjennomført i 2011. Årsaka til dette var blant anna dei alvorlige hendingane i straumnettet vårt i løpet av 2011. Feilen som råka oss mest var brannen i Klyve sekundærstasjon i Eidfjord. Den åleine vart eit stort og omfattande prosjekt som berørte heile organisasjonen. Me gjorde nokre omprioriteringar av oppgåver i budsjett for å få gjennomført oppgåver knytt opp mot feilen i Klyve sekundærstasjon. Me kan nemna full oppgradering av stasjonen med nytt 22kV koplingsanlegg og nye vern. I tillegg vart det lagt ned ny 22kV høgspentkabel mellom Erdal og Eidfjord. Kabelen erstatta 22kV høgspentlinje som vart teken av steinraset den 10.juni 2011. I tillegg var det feil knytt opp mot stormane på slutten av året. Budsjettramma, korrigert for ikkje utførte anlegg vart halde. Av dei anlegga som nettavdelinga har arbeid med i 2011 nemner me: Eigne nettanlegg: Montasje av nye nettanlegg i Tunsbergtunnel. Totalt er det bygd 4 stk. nye nettstasjonar og lagd ned over 5.400 meter med ny høgspentkabel mellom Svelgane og Seimsmoen Øvre Granvin. Arbeid knytt opp mot Vallaviktunnellen og ny tunnel på Bu. Ny transformator Bugjelet for Statens Vegvesen. Ny transformatorkiosk i Røynstrand bustadfelt i Granvin. Nedbygging av tre transformatorar som står i matetopp.(forskriftskrav) Blant anna Røvhaug. Heilt nytt radiosamband for området Ullensvang, Eidfjord, Granvin og Ulvik. Vert utvida til å dekka Jondal i 2012. Full renovering av Klyve sekundærstasjon. Dette inkluderer nytt 22kV koplingsanlegg, vern, interne kablar, m.m. I 2012 vert det montert inn nye 66kV brytarar. Ny 22kV høgspentkabel mellom Erdal og Eidfjord. Lengda vart ca. 4500m og erstattar gamal høgspentlinje. Ny 22kV høgspentkabel Sjobakkane i Eidfjord. Nytt brannsikkert driftsrom for plassering av ny driftssentral og eige rom for plassering av server og fiberkommunikasjon. Arbeid for andre Vedlikehald av vegljos i konsesjonsområdet Montasje av nytt vegljos i bustadfelt Kaldhagen i Kinsarvik. Montasje av nytt vegljos i Sjobakkane bustadfelt i Eidfjord. Her vart det valt gateljosarmaturar med LED belysning. Statens vegvesen: Ombygging av 22kV og 66kV høgspentline i Bugjelet på grunn av endring av vegtrase. Ullensvang hotell: Ombygging med ny større transformator som følgje av effektauke.

Side 6 Registrering og digitalisering av straumnettet til Hardanger Energi: Digitalisering av straumnettet til Hardanger Energi er kome godt i gang. Dette er ei tid- og ressurskrevjande oppgåve. Me har i 2011 registrert straumnettet i Eidfjord, kontrollert heile høgspentnettet for tekniske data og lengde m.m. I tillegg kontrollerar og oppdaterar me tidligare registrert nett i Ulvik og Granvin. Anleggsopplysningar Som følgje av fusjonen med Jondal vart forsyningsområdet vårt endra og me fekk meir straumnett i selskapet. Årlig rapporterar me inn statistikkar til DSB og NVE og for 2011 vart anleggsdata for Jondal lagt inn i vår base. Ved utgangen av 2011 var: 473 fordelingstransformatorar i drift med ei nominell yting på totalt 79.035 KVA. Høgspent luftleidning: Lågspent luftleidning: Høgspentkablar: Lågspentkablar: Total lengd på høgspent og lågspentnett 342,745 km 387,359 km 167,188 km 251,079 km 1.148.371km Utvikling i tal nettkundar 2000-2011 7000 6500 6000 5500 5000 4500 4000 3500 3000 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Side 7 PRODUKSJON 2011 Hardanger Energi AS produserar kraft i seks stasjonar med totalt 12 aggregat, kvar av desse stasjonane har produsert følgjande kraftmengd: Kraftstasjon Produsert mengd i MWh Kinso kraftverk (Kinsarvik) 20.511 Tveitafoss kraftverk (Eidfjord) 10.433 Folkedal kraftverk (Granvin) 7.715 Ulvik kraftverk (Ulvik) 5.827 Eidesfossen kraftverk (Jondal) 16.234 Haugafossen kraftverk (Jondal) 1.551 Totalt 62.271 Drift og vedlikehald kraftstasjonar Året 2011 var eit godt år for kraftproduksjon. Kraftproduksjonen enda på totalt 62,3GWh, dette er opp 17,9 GWh frå 2010 som var eit relativt svakt år. Sidan 2011 var eit relativt godt år for kraftproduksjonen i heile landet, gav dette lågare prisar samanlikna med 2010. Verdien av eigenproduksjon i spotmarknaden enda på totalt 20,1 millionar kroner. Dette er om lag 1,2 millionar kroner høgare enn budsjettert. 2011 er nok det mest aktive året me har hatt sidan produksjon vart organisert i eigen avdeling. Spesielt positivt var det å kunne slå saman vår produksjon med produksjonen i Jondal. Den største enkelthendinga var å kunne setja spaden i jorda for ny kraftstasjon i Folkedal etter mange år med søknadar og planlegging. Vidare har me fortsett ombyggingsprogrammet av dei gamle turbinregulatorane til ny moderne PLS-styrt hydraulisk pådragsregulering. I 2011 var det generator 1 i Kinso som vart ombygd. I tillegg til dette så arbeide me for fullt med å planleggja nye og relativt store prosjekt; ny stasjon i Haugafossen, Folkedal del 2, tunell Tveitafoss og utskifting av generator 1 i Kinso. Også i 2011 har me hatt redusert bemanning grunna langtidssjukemelding frå ein av dei tilsette. I så hektiske periodar som fjoråret er det svært gledeleg å sjå den iveren og gode arbeidet som vert lagt ned av alle tilsette på avdelinga. Det er spesielt i slike tider med stort fokus på nye utbyggingsprosjekt, at det er særs viktig å ha tilsette som tek ansvar og syter for å halda eksisterande produksjon i gang. Dette er hovudgrunnen til at me kan sjå tilbake på eit år utan stopp i produksjonen grunna havari eller skadar på det tilårskomne utstyret.. (VTA) Vassdrag Teknisk Ansvarleg Me har leigd inn Gerhard Kurszus frå Statkraft i Sauda som vassdragsteknisk ansvarleg. DLE (Det lokale eltilsyn) DLE ved Hardanger Energi AS vert utført i samsvar med dei planane som er lagt fram for og godkjent av DSB. (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Oppgåvene knytt til DLE ligg under målar/tilsynsavdelinga.

Side 8 MÅLAR/TILSYNSAVDELING Avdelinga har pr. 31.12.11 tovegskommunikasjon hjå 152 kundar. Alle kundar som har eit forbruk på 100.000 kwh skal ha fjernavlesing. I tillegg har me installert tovegskommunikasjon på tre nye hyttefelt i Maurseth-området. Av andre oppgåver som har vore prioritert: Har tilbod om informasjon til 9.klassingar i Eidfjord,Ullensvang Granvin, Jondal og Ulvik om el-tryggleik og enøk. Oppsumering av oppgåver ved avdelinga. Kontroll av bustadar, driftsbygningar og næring. Nyanlegg Jordfeilsøk. 201 stk. 55 stk. 33 stk. ENØK Alt enøkarbeid vert administrert av eit eige direktorat; Enova, som ligg i Trondheim. Alle nettkundane betalar eit påslag til Enova som deretter fordelar innkomne midlar til ulike prosjekt etter søknad. I 2011 har denne avgifta utgjort 1 øre/kwh, og heile summen vert vidaresendt til Enova.

Side 9 Resultatrekneskap og finans Resultatrekneskapen for selskapet viser eit driftsoverskot på kr 20.705.248,- og det fordelar seg slik for dei ulike resultatområda : Distribusjonsnettet 4.503.897 Regionalnettet 33.175 Kraftomsetning 6.840.997 Kraftproduksjon 8.486.450 Andre resultatområder 840.730 Totalt 20.705.248 Avskrive mindreinntekt 0 Kommentarar til rekneskapstala: Alle resultatområdene hadde eit driftsoverskot i 2011. Driftsresultatet for selskapet er svakare enn budsjettert overskot, dette skuldast ei lågare inntektsramma enn budsjettert.. NVE gir kvart energiverk ei øvre ramme for kor mykje nettselskapet kan krevja inn frå kundane. Denne ramma er ein årleg sum der kostnadar til overliggjande nett og eigedomsskatt kjem i tillegg til ramma. Dersom nettselskapet tek inn ein sum som er mindre enn summen av ramma og dei andre punkta nemnt ovanfor, oppstår det ei mindreinntekt som seinare kan krevjast inn frå kundane. Dersom nettselskapet tek inn ein sum som er større enn ramma og dei andre punkta nemnt ovanfor, vert det ei meirinntekt som skal betalast tilbake til kundane i løpet av dei tre etterfølgjande åra, eller eventuelt motreknast ei mindreinntekt. I 2011 hadde nettselskapet ei meirinntekt på vel 4 millionar koner som vart motrekna tidlegare opptent mindreinntekt. Pr 31.12.2011 har nettselskapet ei mindreinntekt på ca 0,8 millionar som kan brukast til å dekka inn framtidige KILE-kostnadar for straumbrot, og/eller auka prisar til nettkundane. Resultatdisponeringa: Styret gjer framlegg om at overskotet for 2011 på kr 16.407.288,- vert disponert slik: Føreslått utbytte Kr 9.900.000,- Avsett til annan eigenkapital Kr 6.507.288,- Sum disponert Kr 16.407.288,- Pr 31.12.11 utgjer sum innskoten eigenkapital i selskapet kr 209.965.701,- Den frie eigenkapitalen utgjer kr 33.869.135,-

Side 10 Finansiell risiko Marknadsrisiko Selskapet er som følgje av kraftsal i spotmarknaden på NordPool eksponert for endringar i kursen på euro. Mesteparten av selskapet sine inntekter ved spotsal er difor sikra gjennom bruk av valutaterminkontrakter. Selskapet har teke opp eit byggelån tilsvarande kr 100.000.000,- som skal konverterast til EUR når Folkedal kraftverk er ferdig. Pr årsskiftet er byggelånet trekt opp med ein mindre del av løyvd sum. Kreditrisiko Historisk sett har det vore lite tap på fordringar, og risikoen for at motpartar ikkje har økonomisk evne til å oppfylla sine plikter vert difor sett på som låg. Likviditetsrisiko Hardanger Energi AS har auka behaldninga av likvider frå 2010 til 2011, og selskapet ser likviditetssituasjonen som tilfredstillande. Områderisiko Områderisiko oppstår når prisen i vårt leveringsområde skil seg frå systempris. Dette oppstår når det er vanskar med overføringskapasitet mellom områder internt i NordPool-område. Fram til no har dette ikkje vorte sikra i marknaden. Vidare drift Vidare drift er lagt til grunn for rekneskapen for 2011. Kontantstraum Me viser elles til kontantstraumsanalysen lenger bak i årsmeldinga. Investeringar: Deler av investeringane i ordinære driftsmidlar er gjort med låneopptak.

Side 11 Framtidsutsikter Marknadsdelen vår utgjer om lag 86%, men i tillegg sel me om lag 5 GWh til kundar utanfor konsesjonsområdet vårt. For første gong på mange år gjekk inntektsramma for 2011 kraftig ned samanlikna med det varselet me fekk seint i 2010. Grunnene til dette er lågare rentenivå enn venta og at det vart gjort korrigeringar i 2010 som gjorde at inntektsramma for 2010 var uvanleg høg. Inntektsramma vil i sterk grad verta påverka av rentenivået framover i tid. Nettkapitalen (bokført verdi på anleggsmidlar knytt til nettdrifta) vert multiplisert med fem årig statsobligasjonsrente, og dersom Hardanger Energi AS klarar å halda på ei rimeleg høg effektivitet, vil dette gjera at inntektsramma vil auka rekna i nominell kroneverdi. I 2011 fekk Hardanger Energi ei meirinntekt, men selskapet har framleis ei opparbeidd mindreinntekt slik at me kan liggja på tilnærma same prisnivå på nettleiga framover i tid. I tillegg vil truleg Hardanger Energi få ein kompensasjon på opp mot 5 millionar kroner fordi effekten av fusjonen mellom Hardanger Energi og Jondal Energi sler uhelig ut på effektivitetsberekninga framover i tid. Kraftprisen var høg tidleg på året, men spotprisen har gradvis gått ned gjennom året. Tidleg i 2012 er det god magasinfylling i Noreg, og dette vil gjera at prisnivået framleis vil halda seg lågt framover. Dette vil spesielt påverka verdien av kraftproduksjonen. Men med dei nivåa me ser på kraftprisen no, vil kraftproduksjonen framleis gje overskot. Den langsiktige prisen på straumbørsen tilseier at det skal vera ein pris framover på omlag 30 øre/kwh, og når det nye kraftverket i Folkedal står klart i 2012 vil dette kraftverket også vera kvalifisert til å få grøne sertifikat for produksjonsauken.

Side 12 Kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikkje levert energi (KILE) NVE har innført reglar som gjer at leveringstryggleiken i nettet innverkar på inntektsramma. Regelverket er ein del av forskrift av 11. mars 1999 nr 302 om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettverksemda og overføringstariffar. Frå 01.01.07 vart denne forskrifta endra slik at KILE-kostnaden no skal inngå som eit kostnadselement i den ordinære inntektsramma. Verdien av avbrota utgjorde kr 2.532.000,-. Dette er om lag 1.251.000,- høgare verdi enn i 2010. Budsjettert verdi av KILE var kr 1.000.000,-. Dei største grunnane til dette store avviket er KILE knytta til brannen i Klyve og KILE knytt til stormen Dagmar som raste i romjula 2011. Satsane for avbrot varierar mellom kr 8,- til kr 106,- alt etter kva kundegruppe avbrotet gjeld for, og om dette er varsla eller ikkje varsla avbrot.

Side 13 NØKKELTAL HARDANGER ENERGI AS Totalrentabilitet (Totalrentabiliteten viser tilhøve mellom den kapitalen som er i verksemda og resultat eksl. finanskostnader.) Eigenkapitalavkastning (resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittleg eigenkapital gjennom året) Brutto resultatgrad (Brutto resultatgrad viser den del av driftsinntektene som er igjen til å dekka avskrivingar, renter og til overskot.) Kapitalens omløpstid (Kapitalens omløpstid gjev uttrykk for kor mange gonger kapitalen vert omsett kvart år.) Eigenkapitalprosent (Soliditet) (Eigenkapitalprosenten gjev uttrykk for kor stor eigenkapitalen til verksemda er i høve til totalkapitalen.) 2011 2010 2009 2008 2007 6,4% 8,6% 7,6% 9,2% 7,6% 6,7% 8,0% 8,9% 10,2% 8,8% 15,3% 18,6% 13,4% 13,4% 14,0 % 0,42 0,46 0,57 0,61 0,54 62,9% 85,7% 85,0% 82,8 % 87,8 % Likviditetsgrad 1 (Likviditetsgrad 1 viser tilhøve mellom omlaupsmidlar og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 bør vera større enn 2. 0,3 *) 0,5 *) 1,3 *) 1,1 *) 1,9 *) Likviditetsgrad 2 (Likviditetsgrad 2 viser tilhøvet mellom dei mest likvide omlaupsmidlane og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 bør vera større enn 1, då vil verksemda vera i stand til å betala ned si kortsiktige gjeld. 0,3*) 0,4*) 1,3 *) 1,0 *) 1,8 *) *) Ved utrekning av likviditetsgrad er ikkje kundefordringane teke med då ein stor del av summen er periodiseringar.

Side 14 R ESULTATREKNESKAP Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Netto energisal 17 86 404 813 56 668 244 Nettleigeinntekter 8 49 888 161 43 261 599 Andre driftsinntekter 3 741 417 2 742 375 Sum driftsinntekter 9 140 034 391 102 672 218 Driftskostnader Endring i behaldning eigneutvikla anleggsmiddel 11 490 993 6 371 298 Energikjøp -56 922 590-40 725 213 Tap i nett -4 244 645-6 229 008 Overføringskostnader -3 306 427-3 822 825 Lønskostnad m.m 2 og 3-29 953 712-16 776 344 Avskriving på driftsmidlar og immaterieller eigendeler 1-15 385 221-8 470 410 Annan driftskostnad -21 007 541-14 940 629 Sum driftskostnader 9-119 329 143-84 593 130 DRIFTSRESULTAT 20 705 248 18 079 088 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Annan renteinntekt 601 846 606 063 Annan finansinntekt 150 634 407 906 Annan finanskostnad 15-5 421 621-3 987 080 Resultat av finanspostar -4 669 141-2 973 111 Ordinært resultat 16 036 107 15 105 977 Skattekostnad 7 371 181-3 967 315 Årsresultat 16 407 288 11 138 662 OVERFØRINGAR Overført til annan eigenkapital 6 507 288 138 662 Utbytte 9 900 000 11 000 000 SUM OVERFØRINGAR 6 16 407 288 11 138 662 Hardanger Energi AS - Årsmelding 2011

Side 15 B ALANSE Note 31.12.2011 31.12.2010 EIGA Anleggsmidler Immaterielle eigendeler Vassdragsrettar 1 og 11 60 000 000 Goodwill m.m. 1 og 11 3 925 200 0 Sum immaterielle eigendeler 63 925 200 0 Varige driftsmidlar Anlegg, bygn og anna fast eigedom 1 215 247 225 98 045 038 Transportm, maskiner og utstyr 1 13 440 529 3 927 362 Anlegg under arbeid 1 15 722 112 5 026 574 Sum varige driftsmidlar 244 409 866 106 998 974 Fiansielle anleggsmidlar Investerigar i anna føretak i same konsern 0 97 600 000 Lån til føretak i same konsern 0 4 200 000 Investeringar i tilknytta selskap 4 4 039 213 30 000 Netto pensjonsmidler kollektiv ordning 3 4 437 995 7 561 751 Andre fordringar 2 854 165 3 639 750 Investeringar i aksjar og andelar 13 100 13 100 Sum finansielle anleggsmidlar 11 344 473 113 044 601 Sum anleggsmidlar 319 679 539 220 043 575 Omløpsmidlar Varelager 1 104 936 735 666 Fordringar Kundefordringar 40 465 634 34 462 051 Andre fordringar 14 8 067 240 7 362 094 Opparbeidd mindreinntekt 8 770 884 4 013 615 Sum fordringar 49 303 758 45 837 760 Bankinnskot, kontantar o.l. 10 17 713 374 10 990 162 Sum omløpsmidlar 68 122 068 57 563 588 SUM EIGA 387 801 607 277 607 163 Hardanger Energi AS - Årsmelding 2011

Side 16 Note 31.12.2011 31.12.2010 EIGENKAPITAL OG GJELD Eigenkapital Aksjekapital 5-165 240-165 240 Overkursfond -209 800 461-209 800 461 Sum innskoten eigenkapital -209 965 701-209 965 701 Opptent eigenkapital Annen eigenkapital -33 869 135-26 890 553 Sum opptent eigenkapital 6-33 869 135-26 890 553 Sum eigenkapital -243 834 836-236 856 254 Gjeld Avsetningar for plikter Pensjonsplikter 3-3 182 270-2 458 923 Utsett skatteforpliktelse 7-13 142 481-2 240 878 Sum avsetnader og plikter -16 324 751-4 699 801 Langsiktig gjeld Gjeld til kredittinstitusjonar 16-20 481 476 0 Ansvarleg lån 15-10 000 000 0 Sum anna langsiktig gjeld -30 481 476 0 Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld -23 701 240-11 820 791 Betalbar skatt 7-8 898 434-3 661 944 Skuldig offentl.avg -4 772 015-3 876 402 Anna kortsiktig gjeld 12-49 888 855-5 691 970 Avsett til utbytte 6-9 900 000-11 000 000 Sum kortsiktig gjeld -97 160 544-36 051 107 Sum gjeld -143 966 771-40 750 908 SUM EIGENKAPITAL OG GJELD -387 801 607-277 607 162

Side 17 KONTANTSTRAUMSOPPSTILLING 2011 2011 2010 KONTANTSTRAUM FRÅ OPERASJONELLE AKTIVITETAR Ordinært resultat før skattekostnad 16 036 107 15 105 977 Betalt skatt i perioden -3 661 944-4 201 421 Ordinære avskrivingar 15 385 221 8 470 409 Endringar i varer -369 270-50 282 Endringar i kundekrav -6 003 583-11 083 363 Endringar i leverandørgjeld 11 880 449 6 711 054 Endringar i mindreinntekt 3 242 731 2 992 500 Endringar i andre omløpsmidlar og andre gjeldspostar 51 886 417-9 993 615 Netto kontantstrum frå operasjonelle aktivitetar 88 396 128 7 951 259 KONTANTSTRAUM FRÅ INVESTERINGAR Innbetalingar ved sal av varige driftsmidler 0 10 500 Investeringar i aksjer og andeler -4 009 213-106 400 Investeringar i immaterielle eigendelar -63 925 200 0 Investert i varige driftsmidlar -41 299 620-7 262 730 Netto kontantstraum frå investeringsaktivitetar -109 234 033-7 358 630 KONTANTSTRAUM FRÅ FINANSIERINGSAKTIVITETAR Utbetalingar på langsiktig fordringar 0-4 500 000 Innbetalingar på langsiktige fordringar 4 985 585 0 Opptak av langsiktig gjeld 30 481 476 Utbetaling av utbytte -11 000 000-7 000 000 Netto kontantstraum frå finansieringsaktivitetar 24 467 061-11 500 000 Netto endring i bankinnskot og liknande 3 629 156-10 907 371 Behaldning av bankinnskot, kontanter o.l Hardanger Energi 01.01. 10 990 162 Behaldning av bankinnskot, kontanter o.l Jondal Energi 01.01. 3 094 056 21 897 533 Behaldning av bankinnskot, kontantar og liknande 31.12. 17 713 374 10 990 162 Hardanger Energi AS - Årsmelding 2011

Side 18 NOTER TIL REKNESKAPEN Rekneskapsprinsipp Årsrekneskapen er sett opp i samsvar med reglane i rekneskapslova av 1998 og god rekneskapsskikk. Hovudregel for vurdering og klassifisering av eigedelar og gjeld Eigedelar bestemt for varig eige eller bruk er klassifisert som anleggsmiddel. Andre eigedelar er klassifisert som omlaupsmiddel. Fordringar som skal tilbakebetalast innan eitt år er klassifisert som omlaupsmiddel. For gjeld er dei same kriteria lagt til grunn. Anleggsmiddel er verdsett til kostpris. Anleggsmiddel som går ned i verdi over tid er avskrivne lineært over den venta økonomiske levetida. Anleggsmidlane vert nedskrivne til verkeleg verdi ved verdifall som ikkje er venta og vere av forbigåande art. Langsiktig gjeld vert ført i balansen med nominelt beløp på etableringstidspunktet. Omlaupsmiddel er verdsett til lågaste verdi av kostpris og verkeleg verdi. Aksjar Aksjar er vurdert etter kostmetoden. Investeringa vert nedskriven til verkelig verdi ved verdifall som ikkje er forbigåande. Motteke utbytte frå selskapa vert inntektsført som anna finansinntekt. Varer Varer er vurdert til det lågaste av kostpris og netto salsverdi. Fordringar Kundefordringar og andre fordringar er ført opp til pålydande etter frådrag for avsetjing til forventa tap. Avsetjing til tap er gjort på grunnlag av individuell vurdering av dei einskilde postane. Bankinnskot, kontantar o.l. Bankinnskot, kontantar o.l. inkluderer kontantar, bankinnskot og andre betalingsmiddel med forfallsdato som er kortare enn tre månader frå anskaffing. Immaterielle eigedelar Immaterielle eigedelar med avgrensa økonomisk levetid vert avskrivne planmessig. Immaterielle eigedelar vert nedskrivne til verkeleg verdi dersom dei forventa økonomiske fordelane ikkje dekkjer balanseført verdi. Magasinbehaldning I samsvar med etablert praksis i bransjen er magasinbehaldning ikkje oppført i rekneskapen. Overføringsinntekter Nettdrifta vert regulert av styresmaktene ved at Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) årleg fastset innektsrammer for kvart selskap. Inntektsramma vert fastsett på bakgrunn av faktiske historiske kostnader, verdien av selskapet sin nettkapital og målt effektivitet samanlikna med andre tilsvarande selskap. Inntektene vert i tillegg regulert i forhold til mengda leveringsavbrot i løpet av året, generell pris og renteutvikling.

Side 19 Meir-/mindreinntekt er differansen mellom inntektsramma og faktiske innbetalte nettleigeinntekter. Meirinntekt skal rentebereknast med rentesats fastsett av NVE og tilbakeførast til kundane. Mindreinntekt kan tilsvarande rentebereknast og krevjast inn frå kundane. Andre inntekter Andre inntekter vert rekneskapsført når dei er opptent, altså når både risiko og kontroll er overført til kunden. Dette vil normalt vere tilfelle når vara eller tenesta er levert til kunden. Inntektene vert rekneskapsført med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet. Anleggsbidrag Anleggsbidrag til investeringar, frå det offentlege og private, har gått til frådrag på aktiverte verdiar. Kostnader Kostnader vert som hovudregel rekneskapsført i same periode som tilhøyrande inntekt. I dei tilfella det ikkje er ein klar samanheng mellom utgifter og inntekter, vert fordelinga fastsett etter skjønsmessige kriterium. Andre unntak frå samanstillingsprinsippet er gitt der det er aktuelt. Vedlikehald Det er utført naudsynt vedlikehald på alle anleggsdelar. Det er ikkje føreteke avsetjing for utsett vedlikehald fordi kostnadene kjem til jamt over levetida. Vedlikehald/reinvestering som medfører vesentleg lengre levetid og inntening, vert aktivert. Pensjon Selskapet har kollektiv pensjonsordning for dei tilsette. Ordninga er ein ytingsplan, dvs. at selskapet har det økonomiske ansvaret for dei avtalte ytingane. Lineær oppteningsprofil og forventa sluttlønn er lagt til grunn som oppteningsgrunnlag. Selskapet har også usikra pensjonsordning i form av tariffesta avtalefesta førtidspensjonsordning. For sikra pensjon er samla forpliktingar vurdert opp mot samla pensjonsmidlar i pensjonsordninga. Ved verdsetjing av pensjonsmidlane og pensjonspliktene vert estimert verdi brukt ved rekneskapsavslutninga. Dei estimerte verdiane vert korrigert kvart år i samsvar med berekningar utført av aktuar. I balansen er sikra ordningar presentert under finansielle anleggsmidlar, medan usikra ordningar er presentert under avsetjing for forpliktingar. Skattar Kraftnæringa er underlagt fire ulike skatteartar. Desse er ordinær skatt på overskot, eigedomsskatt basert på særskilde takseringsprinsipp for kraftverk, grunnrenteskatt og naturressursskatt. Eigedomsskatt er klassifisert som driftskostnad i resultatrekneskapen. Skatt på overskot vert stilt saman med rekneskapsmessig resultat før skatt. Skatt knytt til eigenkapital-transaksjonar, for eksempel konsernbidrag, vert ført mot eigenkapitalen. Skattekostnaden omfattar betalbar skatt (28 % av grunnlag for betalbar skatt) og endring i netto utsett skatt (28 % av endring i mellombelse skilnader).. Utsett skatt og utsett skattefordel er presentert netto i balansen. Kraftproduksjon som har generator med samla merkeyting på over 5500 kva er frå og med 2004 pålagt naturressursskatt med 1,1 øre pr. kwh til kommunen og 0,2 øre til fylket, totalt 1,3 øre pr. kwh.

Side 20 Naturressursskatten vert samordna med overskotsskatten slik at naturressursskatt som overstig overskotsskatten er ein forskotsbetalt skatt som vert framført med rentegodtgjersle. I den grad naturressursskatten fullt ut vert motrekna, representerer den ingen kostnad. Ingen av kraftstasjonane Hardanger Energi eig kjem inn under denne regelen pr. i dag. Grunnrenteskatt er pålagt kraftverk, som har generatorar med samla merkeyting på over 5.500 kva. Dette er ein skatt som kjem i tillegg til alminneleg skatt på overskot. Grunnrenteskatten utgjer 30 % av netto grunnrenteinntekt ved det einskilde kraftverket. Eventuell negativ grunnrenteinntekt pr. kraftverk kan framførast mot seinare positiv grunnrenteinntekt med renter frå kraftverket. Utsett skattefordel knytt til negativ grunnrenteinntekt og midlertidige forskjellar er berre aktivert for kraftverk som er i skatteposisjon eller vil koma i skatteposisjon innan ein definert tidshorisont (normalt 15 år). Ingen av kraftstasjonane Hardanger Energi har kjem inn under denne regelen for dette rekneskapsåret. Kontantstraumoppstilling Kontantstraumoppstillinga er utarbeidd med basis i den indirekte metoden. Dette inneber at ein i analysen tek utgangspunkt i årsresultatet for å kunne presentere kontantstraumar som er tilført frå høvesvis ordinær drift, investeringsaktivitetar og finansieringsaktivitetar. Fusjon med Jondal Energi AS Hardanger Energi AS og Jondal Energi AS har fusjonert med rekneskapsmessig og skattemessig verknad frå 1.1.2011. Fusjonen er gjennomført til rekneskapsmessig og skattemessig kontinuitet. Samanlikningstala er ikkje omarbeidd.

Side 21 Note 1 Varige driftsmiddel Kraftstasjon Nett Nettstasjon Inventar og utstyr Transportmiddel Bygg Goodwill Vassdragsrettar Anlegg under arbeid Sum Anskaffelseskost pr. 1.1. 26.723.178 149.584.360 24.503.022 22.364.771 7.852.113 36.900.492 0 0 5.026.574 272.954.510 Fusjon Jondal Energi AS 103.207.554 20.087.397 7.816.186 10.468.088 1.192.475 3.542.854 6.542.000 60.000.000 0 212.856.552 Tilgang 0 5.971.009 9.499.805 6.562.173 621.021 7.950.076 0 0 10.695.538 41.299.622 Avgang 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Anskaffelseskost pr. 31.12. 129.930.732 175.642.766 41.819.013 39.395.032 9.665.609 48.393.422 6.542.000 60.000.000 15.722.112 527.110.684 Akk. av- og nedskrivingar pr. 1.1. 22.442.511 118.130.264 10.406.037 22.652.230 5.927.642 22.523.312 1.308.400 0 0 203.390.396 Årets avskrivingar 4.007.546 5.509.465 962.564 1.913.275 637.678 1.046.293 1.308.400 0 0 15.385.221 Akk. avskr., nedskr. og nedskr. pr. 31.12. 26.450.057 123.639.729 11.368.601 24.565.505 6.565.320 23.569.605 2.616.800 0 0 218.775.617 Bokført verdi pr. 31.12. 103.480.675 52.003.037 30.450.412 14.829.527 3.100.289 24.823.817 3.925.200 60.000.000 15.722.112 308.335.066 Økonomisk levetid 50 år 35 år 25-35 år 3-10 år 5-8 år 8-50 år 5 år Ingen avs. Ingen avs. Avskrivingsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær - - Avskrivningssats 2 % 2,8 % 2,8-4 % 10-33 % 12,5-20 % 2-10 % 20 % 0 % 0 %

Note 2 Lønskostnad, tal på tilsette, godtgjersle, lån til tilsette m.m. Lønskostnad 2011 2010 Løn 22.188.583 14.788.626 Arbeidsgjevaravgift 2.770.564 1.958.515 Pensjon 4.358.007-730.466 Anna godtgjersle 636.558 759.670 Sum 29.953.712 16.776.344 Gjennomsnittleg antal årsverk 40 30 Ytingar til leiande personar Dagleg leiar Løn 844.415 Anna godtgjerdsle 4.415 Sum 848.830 Det er kostnadsført kr 442.880 for godtgjersle til styret i 2011. Det er ikkje ytt lån eller stilt trygd til dagleg leiar eller medlemmar av styret. Kostnader til revisor: 2011 * 2010 Lovpålagt revisjon 220.000 165.000 Andre tenester utanfor revisjon 56.300 303.565 Skatterådgivning 125.000 0 Andre attestasjonstenester 52.000 0 Sum 453.300 468.565 * Omfattar både Hardanger Energi AS og tidlegare Jondal Energi AS Note 3 Pensjonskostnader, -midlar og forpliktingar Selskapet er pliktig til å ha tenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tenestepensjon og har pensjonsordning som tilfredsstiller krava i denne lova. Selskapet har pensjonsordning som omfattar i alt 68 personar. Ordninga gir rett til definerte framtidige ytingar. Desse er i hovudsak avhengig av oppteningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på utinga frå Folketrygda. Forpliktinga er dekka gjennom eit forsikringsselskap (sikra ordning). Pensjonsordninga er fordelt på ei kollektiv pensjonsordning og ei avtalefesta pensjonsordning (AFP). AFP-forpliktingane er aktuarberekna.

Side 23 Note 3 fortset Sikra ordning (finansiering ved fondsopplegg) Sikra ordning inneber at pensjonspliktene er deka ved øyremerking i dag av eigedelar for finansiering av pensjonsutbetalingar i seinare periodar (i praksis gjennom eit lovsforsikringsselskap/eigen pensjonskasse). På grunn av strenge lovreglar for bruk av midlane inneber eit fondsopplegg også automatisk ei sikring av at pensjonsforpliktingane kan oppfyllast heilt eller delvis. Hardanger Energi har inngått avtale med Storebrand Livsforsikring. Økonomiske føresetnader: 31.12.2011 31.12.2010 Diskonteringsrente 3,9 % 4,2 % Venta avkastning på pensjonar 4,8 % 5,0 % Lønnsregulering 4,0 % 3,75 % Pensjonsregulering 3,0 % 3,0 % Venta G-regulering 3,75 % 3,75 % Som aktuarmessige føresetnader for demografiske faktorar og avgang er det lagt til grunn vanleg brukte føresetnader innan forsikring. 2011 2010 Sikra ordning Usikra ordning Sum Sikra ordning Usikra ordning Sum Kollektiv AFP Kollektiv AFP Noverdi av årets pensjonopptening 2.313.065 441.353 2.754.418 1.284.870 430.043 1.714.913 Rentekostnad av pensjonsplikta 2.159.380 177.900 2.337.280 1.456.963 190.434 1.647.397 Avkasting på pensjonsmidlar -1.989.206 0-1.989.206-1.657.453 0-1.657.453 Administrasjonskostnadar 377.699 0 377.699 338.671 0 338.671 Resultatført planendring 0 0 0-2.897.534 0-2.897.534 Amortisering av estimatavvik 773.723 104.094 877.817 206.728 132.447 339.175 Resultatført pensjonskostnad 3.634.660 723.347 4.358.007-1.267.755 752.924-514.831 Berekna pensjonsplikter -57.088.549-4.610.689-61.699.238-37.326.767-4.235.719-41.562.486 Pensjonsmidlar 39.769.224 0 39.769.224 29.550.000 0 29.550.000 Ikkje resultatført estimatavvik 21.757.320 1.428.419 23.185.739 15.338.521 1.776.796 17.115.317 Balanseført pensjonsforplikter 4.437.995-3.182.270 1.255.725 7.561.751-2.458.923 5.102.828

Side 24 Note 4 Aksjar i tilknytt selskap Eigarandel Bokført verdi Reisæter Kraftverk AS 20 % 30.000 Kvamnet AS 21,5 % 3.198.400 Hardanger Breiband AS 20 % 272.332 Tysso Kraftverk AS 49,9 % 508.481 Finse Kraftverk AS 20,0 % 30.000 Sum 4.039.213 Note 5 Aksjekapital og aksjonærinformasjon Antal aksjar Pålydande Bokført A-aksjar 6.000 10 60.000 B-aksjar 4.000 10 40.000 C-aksjar 2.530 10 25.300 D aksjar 3.994 10 39.940 Sum 16.524 165.240 Eigarstruktur Aksjonærar i selskapet pr. 31.12.: Namn A-aksjar B-aksjar C-aksjar D-aksjar Eigarandel Stemmeandel Ullensvang Herad 6.000 36,3 % 36,3 % Eidfjord kommune 4.000 24,2 % 24,2 % Ulvik Herad 2.530 15,3 % 15,3 % Jondal kommune 3.994 24,2 % 24,2 % Sum 6.000 4.000 2.530 3.994 100,0 % 100,0 %

Side 25 Note 6 Eigenkapital Aksjekapital Overkursfond Annan eigenkapital Sum Eigenkapital 1.1.2011 165 240 209 800 461 26 890 555 236 856 256 Endring i året Fusjonsdifferanse 471 292 Resultat i året 16 407 288 16 407 288 Avsett utbytte -9 900 000 Eigenkapital 31.12.2011 165 240 209 800 461 33 869 135 243 834 837 Note 7 Skattekostnad Årets skattekostnad framkjem slik: 2011 2010 Betalbar skatt på årets resultat 7.490.993 3.664.944 Endring utsett skattefordel -7.809.849 302.371 Avsett for mykje tidlegare år -52.328 Årets totale skattekostnad -371.181 3.967.315 Betalbar skatt i årets skattekostnad framkjem slik: Ordinært resultat før skattekostnad 16.036.107 15.105.977 Permanente skilnader 3.416.579 3.305.996 Endring i mellombelse skilnader 7.300.862-5.322.887 Grunnlag betalbar skatt 26.753.548 13.089.086 Betalbar skatt på årets resultat 7.490.993 3.664.944 Betalbar skatt i balansen framkjem slik: Betalbar skatt på årets resultat 7.490.993 3.664.944 Betalbar skatt på tidlegare års likning 1.407.441 0 Sum betalbar skatt 8.898.434 3.664.944

Side 26 Note 7 fortset Avstemming frå nominell til faktisk skattesats: 2011 2010 Ordinært resultat før skatt 16 036 107 15 105 977 Forventa inntektsskatt etter nominell skattesats (28 %) 4 490 110 4 229 674 Skatteeffekten av følgjande postar: Kostnader ein ikkje får frådrag for skattemessig 956 642 925 678 Effekt av nedvurdert utsett skattefordel -5 827 155-1 188 040 Skattekostnad -371 181 3 967 315 Effektiv skattesats 0 % 26 % Spesifikasjon av skatteeffekten av mellombelse skilnader og underskot til framføring: Driftsmiddel 45 198 035-20 811 267 Fordringer 728 411-366 199 Saldo på gevinst- og tapskonto -1 015 572-837 892 Pensjon 1 255 725 5 102 828 Mindreinntekt 770 844 4 013 615 Andre forskjellar 0 90 783 Sum 46 937 443-21 177 466 Netto utsett skatt / skattefordel (-) 13 142 484-5 929 690 Utsett skattefordel vert ikkje balanseført.

Side 27 Note 8 Meir-/mindreinntekt 2011 2010 Inntektsramme fra NVE 42 638 000 39 715 000 Implementering NRS 6 pensjon 2 855 000 0 Årets KILE kostnad -2 532 123-1 280 920 Kostnader overliggjane nett 3 277 017 3 809 925 Eigedomsskatt 1 311 994 940 571 Korrigering kapital 1 814 104 0 Korreksjonar tidlegare år 524 169 77 084 Sum tilleten inntekt 49 888 161 43 261 660 Tariffinntekt 53 395 605 46 329 083 Årets meirinntekt 3 507 444 3 097 284 Akkumulert mindreinntekt 1.1. 4 013 615 7 006 115 Mindreinntekt Jondal Energi 1.1. 331 000 0 Årets meir(-) /mindreinntekt -3 507 444-3 097 284 Årets berekna renter på meirinntekt -66 287 104 784 Akkumulert meir(-)/mindreinntekt 31.12. 770 884 4 013 615

Side 28 Note 9 Segmentinformasjon Driftsinntekter Produksjon Kraftomsetning Regionalnett Distribusjonsnett Øvreg verksemd Eliminering Totalt Netto energisal 86 204 610 20 138 798 200 203-20 138 798 86 404 813 Nettleige 5 181 471 44 005 836 49 888 161 Andre driftsinntekter 170 926 20 236 3 550 255 3 741 417 Sum driftsinntekter 87 056 154 20 159 034 5 181 471 44 206 039 3 570 491-20 138 798 140 034 391 Driftskostnadar Endring i behaldning eigenutvikla anleggsmiddel -11 490 993-11 490 993 Kraftkjøp 73 937 182 38 110 893 806 44 542-20 138 798 56 922 590 Kjøp av eigenproduksjon 0 Tap i nett 424 464 3 820 180 4 244 645 Nettleigekostnad 1 103 285 2 203 142 3 306 427 Løn og personalkostnad 2 717 103 2 378 973 377 805 23 139 666 1 340 164 29 953 712 Andre driftskostnader 1 833 529 2 467 746 906 055 14 983 401 816 810 21 007 541 Ordinære avskrivingar 28 143 6 309 796 162 955 8 356 082 528 245 15 385 221 Sum driftskostnadar 79 589 832 12 297 910 5 148 296 39 702 142 2 729 761-20 138 798 119 329 143 Driftsresultat 6 840 997 8 486 450 33 175 4 503 897 840 730 0 20 705 248 Gjennomsnittleg kapital for nettdrifta er pr 31.12. stipulert til 110 millionar kroner noko som gir ein avkastning for nettdrifta på 4,1%. Note 10 Bankinnskot I posten bankinnskot, kontantar o.l. inngår bundne skattetrekksmidlar med kr 1 471 399. Beløpet dekkjer skuldig skattetrekk pr. 31.12. Note 11 Immaterielle eigedelar Balanseførte vassdragsrettar, kr 60.000.000 knyter seg til ein evigvarande erstatningskraftavtale som selskapet har. Goodwill oppsto ved omdanning av Jondal Energi frå kommunalt føretak til aksjeselskap i 2009. Posten vert avskriven lineært over 5 år.

Side 29 Note 12 Avsetjing for plikter Inkludert i kortsiktig gjeld er ei forplikting overfor Statens Vegvesen om å yte eit tilskot på kr 40.000.000 i samband med bygging av Jondalstunnelen. Note 13 Store enkelttransaksjonar Hardanger Energi AS har fusjonert med det heileigde dotterselskapet Jondal Energi AS med rekneskapsmessig verknad frå 1.1.2011. Samanlikningstala er ikkje omarbeidd. Note 14 Andre fordringar 2011 2010 Ansvarleg lån Reisæter Kraftverk AS 1.909.750 3.639.750 Lån Kvamnet AS 700.000 0 Eigenkapitalinnskot KLP 244.415 0 Sum 2.854.165 3.639.750 Note 15 Ansvarleg lån Ansvarleg lån på kr 10 000 000 er gitt av Jondal kommune. Lånet er avdragfritt og vert renteberekna med ein rentesats lik 10 års statsobligasjonsrente pluss 2 %. Kostnadsført rente i 2011 er kr 513.000. Note 16 Langsiktig gjeld Gjeld som har forfall meir enn fem år etter slutten av rekneskapsåret 2011 2010 Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 9 981 476 0 Byggelån DnB 10 000 000 0 Sum anna langsiktig gjeld 19 981 476 0 Hardanger Energi har pantsett kraftstasjonane som pant til Fokus Bank Asa og DNB for garantiar for handel på Nasdaq og for byggelånet for utbygging av Folkedal kraftverk. Bokført verdi av kraftstasjonane er pr 31.12. på kr 103.480.675,-. Selskapet har i tillegg ein renteswap på 50 millionar med løpetid over 20 år. Renteswapen starta 23.06.2010, og har ei rente på 5,07%. Trygda for denne renteswapen ligg inne i pantet som er omtalt ovanfor. Pr 31.12. er verdien av renteswapen 6,3 millionar lågare enn pålydande, noko som har medført at det er avsett kr 3,2 millionar som rentekostnad i 2011.

Side 30 Note 17 Transaksjonar og mellomverande med nærståande partar Resultatmessige transaksjonar med nærståande partar: Transaksjon/ transaksjonsgruppe Tilhøyrer resultatlinje Motpart Forhold til motparten 2011 Sal av kraft og nettleige Kraftsal/Nettleige Ullensvang herad Eigar 20.100.000 Sal av kraft og nettleige Kraftsal/Nettleige Eidfjord kommune Eigar 9.100.000 Sum 29.200.000 Hardanger Energi AS sel kraft for Ullensvang herad og Eidfjord kommune for deira rekning og risiko.

Side 31

Side 32