Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL Økning i bruk av Rivotril Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider RESYMÈ 01/10 RUSTRENDER I BERGEN FØRE Var stiftelsen bergensklinikkene Kompetansesenter rus region vest Bergen stiftelsen bergensklinikkene Liv Flesland og Siv-Elin Leirvåg Carlsen HOVEDFUNN HØST 2009 VÅR 2010
Forord Føre Var rapporten juni 2010, er den 15. halvårlige trendrapporten som Kompetansesenter rus- region vest Bergen ved Stiftelsen Bergensklinikkene legger frem om russituasjonen i Bergensområdet. Resultatene fra Føre Var rapportene skjer til lokale og sentrale myndigheter og til det europeiske overvåkingssenteret EMCDDA i Lisboa. Fra 2008 har det vært rettet spesiell oppmerksomhet omkring rusmiddelet GHB/GBL, som også var et markert hovedfunn i desember 2009. Foreliggende rapport bekrefter på ny en bekymringsfull utvikling i bruken av dette rusmiddelet. Vinteren 2010 gjennomførte Kompetansesenteret i samarbeid med Utekontakten, Bergen kommune, en hurtig kartlegging på bruk og tilgjengelighet av rusmiddelet GHB, og det ble utarbeidet en handlingsplan i samarbeid med helse- og sosialpersonell i kommune og spesialisthelsetjeneste/tverrfaglig spesialisert rusbehandling. En kortversjon av GHB/GBL rapporten er spesialfokus i denne Føre Var rapporten. Den bekymringsfulle situasjonen omkring bruken av GHB/GBL krever særlig at kunnskap når frem til helsepersonell og til unge som er i risiko for å bruke rusmiddelet. En rekke innsatser er iverksatt fra ulike tjenester. Kompetansesenteret følger opp handlingsplanen spesielt for å skolere helsepersonell, mens Utekontakten arbeider med informasjon til unge som er i risiko for å bruke rusmiddelet. Bruken av GHB/GBL omtales stadig oftere i en rekke medier i forskjellige deler av landet. Kompetansesenteret ved Stiftelsen Bergensklinikkene vil i ulike sammenhenger løfte frem problemstillingen om GHB/GBL bruk og skader, og vil i samarbeid med SERAF bidra med kunnskapsformidling nasjonalt. Stiftelsen Bergensklinikkene vil takke informanter, ungdommer, fagpersoner og samarbeidspartnere som bidrar med sin kunnskap slik at Føre Var-rapportene gjøres mulig. 9. juni 2010, Kompetansesenter rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Erling Pedersen Adm. direktør Kompetansesenter rus region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profitt og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning.
Føre Var vår 2010 Hva er Føre Var? KorusVest-Bergen (Kompetansesenter rus-region vest Bergen), Stiftelsen Bergensklinikkene, har siden våren 2002 utviklet og drevet et system for overvåkning av rustrender Føre Var. Systemet har som målsetting å identifisere, overvåke og rapportere trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler i Bergen. Denne utgaven av Føre Var viser rustrender i Bergen over en periode på syv og et halvt år (2002 2010), samt tendensene for de siste seks månedene (oktober 2009 mars 2010). Føre Var samarbeider med ulike instanser og enkeltpersoner i Bergen, som gjør det mulig å innhente lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn av disse opplysningene utarbeides det to oversiktsrapporter, en hovedrapport og en kortrapport, som distribueres til politikere, fagpersoner, forskere og andre som er interesserte i eller arbeider med rusproblematikk. Hvorfor Føre Var? Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen hos enkeltpersoner og instanser, men ofte er informasjonen lite organisert og blir isolert der den er. Føre Var innhenter og analyserer slik informasjon. Systemet er tidlig ute og formidler siste nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte tiltak. Framgangsmåte Rapporten baseres på kvalitative og kvantitative rusrelaterte kilder, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av rusmiddelbruken i Bergen (Mounteney, 2009). Kildene som benyttes er: Litt om trendpanel og kjentmenn Denne gangen har 35 personer bidratt i et anonymisert trendpanel, der alle er utvalgt på bakgrunn av sin ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. Paneldeltakerne deles inn i hovedgruppene uteliv, det generelle samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. Panelet består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer med god kjennskap til ulike ungdomskulturer. Dette kan være diskjockeyer, studenter, gjester på utesteder eller ansatte i utelivsbransjen. Paneldeltakerne besvarer et spørreskjema hver sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i året. 17 kjentmenn har bidratt ved å besvare et spørreskjema denne gangen. En Kjentmann er en person som har god kontakt med ungdomsskoleelever og har kjennskap til rusmiddelbruk i denne gruppen. Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. Bildet av rustrender i Bergen som blir presentert i denne rapporten, er basert på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. Trendpanel Føre Var Juni 2010 Sekundærdata Spesialfokus: GHB/GBL i Bergen og omegn 36 statistiske kilder som inkluderer salgstall for alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 17 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. Spørreskjema til trendpanel og kjentmenn. Media Kjentmenn
Hovedfunn høst 2009 til vår 2010 Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL Økning i bruk av Rivotril Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider Økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL GHB (gammahydroxybutyrat) er et dempende stoff som tidligere har vært brukt som narkosemedisin, og ble registrert brukt som et rusmiddel i Norge på slutten av 90-tallet. GBL (gammabutyrolakton) er et konsentrat av GHB. GHB/GBL gir en alkohollignende rus. Føre Var rapporterte en stabil trend for GHB fram til 2008, men de to siste årene har trenden vært sterkt økende. De siste seks månedene har økningen i tilgjengelighet og bruk av GHB fortsatt. GBL kartlegges for første gang våren 2010, og tendensen for perioden oktober 2009 til mars 2010 var sterk økning i tilgjengelighet og bruk. Hordaland politidistrikt, Kripos og fengslene i Bergen hadde økning i beslag av GHB og GBL. HelseBergen/AMK hadde økning i antall overdoseutrykninger relatert til bruk av GHB/GBL. Trendpanelet rapporterte sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB og GBL, og begge ble rapportert som nye rusmidler i flere miljø enn tidligere. GHB/GBL ble rapportert brukt i kombinasjon med alkohol og amfetamin. Overdoser, psykiske problemer og avhengighet ble knyttet til bruk av GHB/GBL. Økning i bruk av Rivotril Rivotril er et legemiddel med virkestoffet klonazepam, som tilhører gruppen benzodiazepiner og virker dempende på sentralnervesystemet. Rivotril kartlegges for første gang våren 2010. Tendensen for perioden oktober 2009 mars 2010 var økning i illegal bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. Fengslene i Bergen hadde økning i antall beslag av Rivotril, mens Kripos og tolletaten i Bergen hadde ingen endring. Fengslene hadde økning i antall urintester som ga positivt utslag på klonazepam. Trendpanelet rapporterte en sterk økning i tilgjengelighet og bruk av Rivotril. De fleste informantene var fra risiko-/etablert miljø, og de rapporterte også at medikamentet var blitt vanligere å bruke illegalt. Gateprisen for en tablett var cirka 30-50 kroner, og «kryss» eller «kryssere» var slenguttrykk for Rivotril. Det var økning i antall henvendelser om Rivotril til RUStelefonen. Prisen på GHB og GBL varierte mellom 400-600 kr/dl. «Kork», «vann» og «gobble» var de vanligste slenguttrykkene både for GHB og GBL Bergensavisen hadde flere artikler om GBL og færre om GHB siste halvår, sammenlignet med halvåret før. Nettpraten til Norshroom og RUStelefonen hadde økning i antall henvendelser om GHB.
Økning i tilgjengelighet, men nedgang i bruk av Xanor Xanor er et legemiddel med virkestoffet alprazolam, som tilhører gruppen benzodiazepiner, og virker dempende på sentralnervesystemet. Trenden for Xanor har vært stabil fra 2005. Tendensen det siste halvåret er at tilgjengeligheten har økt, men det har vært nedgang i illegal bruk. Kripos og tolletaten hadde økning i beslag av Xanor. Vitusapotek Nordstjernen hadde nedgang i salg av Xanor. En tredjedel av trendpanelet kjente til illegal bruk av Xanor. Dette var primært informanter fra risiko-/ etablert miljø, og trendpanelet rapporterte gradvis nedgang i bruk av Xanor og ingen endring i tilgjengelighet. Gateprisen for en tablett Xanor varierte mellom 40 75 kroner. Nettforumet til Norshroom hadde økning i antall treff på Xanor. Nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk av anabole steroider Anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Trenden for anabole steroider var økende frem til 2008, men med noen stabile perioder. Det siste halvannet året har det derimot vært en nedadgående trend. Tendensen for de siste seks månedene var nedgang i tilgjengelighet, men økning i bruk. Tolletaten, Hordaland politidistrikt og Kripos hadde nedgang i beslag. Trendpanelet rapporterte sterk økning i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet. Injisering var den mest brukte inntaksmåten. Aggresjon var et problem som trendpanelet relaterte til bruk av anabole steroider. «Boler» og «bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for anabole steroider. Dopingtelefonens nettforum hadde økning i antall innlegg om dopingpreparater og anabole steroider. Dette sammendraget er basert på en mer detaljert Føre Var-rapport. Ønskes hovedrapporten fra juni 2010, vennligst kontakt Reidun Hesthammer: redh@bergensklinikkene.no eller ring 55 90 86 00. Pdf-fil er tilgjengelig på www.bergensklinikkene.no
kommentar Våren 2010 kan Føre Var i stor grad rapportere om en videreføring av tidligere trender. For mange rusmidler er det en positiv utvikling, med stabilitet eller nedgang, eksempelvis har alkoholtrenden vært stabil i halvannet år. For andre rusmidler ser vi en mer negativ utvikling, med økende trender. Selv om det denne gangen rapporteres om en økning i tilgjengelighet på angstmedisinen Xanor, er det gledelig å registrere at trendpanelet rapporterer nedgang i bruk. Medisinen brukes i terapeutisk sammenheng mot panikkangst og depresjoner. Xanor kan gi rus, er svært vanedannende og kan føre til aggressivitet og hukommelsestap. Det rapporteres om videresalg til rusmiljøer fra pasienter som har fått det legalt foreskrevet, men også om illegal innførsel. De utenlandsproduserte tablettene som har vært omsatt i Bergen siste halvår beskriver trendpanelet å være av «dårlig» kvalitet. Dette kan være en av forklaringene på nedgangen i bruk. Økte beslag av Xanor i inneværende periode kan være en annen forklaring. Rivotril er et legemiddel i gruppen av benzodiazepiner, og brukes hovedsaklig i behandlingen av epilepsi. Etter at restriksjoner i forskrivningen av flunitrazepam (Rohypnol) ble iverksatt i 2004, har Rivotril i økende grad blitt brukt som rusmiddel. Føre Var kartlegger for første gang medikamentet, fordi det de siste årene har kommet signaler om økende illegal bruk i Bergen. Trendpanelet, med flest representanter fra risiko-/etablert rusmiljø, rapporterer om en sterk økning i tilgjengelighet og bruk. Det er ennå for tidlig å si om Rivotril er blitt en erstatning for Rohypnol, og det blir viktig å følge utviklingen i tiden framover. Langtidstrenden for anabole steroider/dopingpreparater har vært økende fra 2002, men med noen stabile og nedadgående perioder. Denne gangen har det vært færre beslag, som gir nedgang i tilgjengelighet, men samtidig rapporterer trendpanelet økning i bruk. Tidligere har Føre Var rapportert om økt bruk av steroider om våren. Dette har vært forklart med at brukerne vil ta seg godt ut i sommersesongen og ønsker finere og større kropp, eller vil bygge kroppen opp igjen etter lang tids bruk av rusmidler. Dette kan være noe av forklaringen på økningen vi ser denne gangen. Trendpanelet rapporterer at brukere av anabole steroider endrer atferd og blir aggressive. Det er vanskelig å vite om denne atferdsendringen skyldes bruk av anabole steroider alene eller kombinasjonsbruk med eksempelvis amfetamin/metamfetamin og GHB/GBL, som det rapporteres å være er en link mellom i noen miljøer. Senvinteren 2010 gjennomførte KorusVest-Bergen i samarbeid med Utekontakten i Bergen, en HKHkartlegging av GHB/GBL-bruk. Her ble det identifisert tre brukergrupper: unge i risikomiljø, etablerte amfetaminbrukere og opiatmiljøet i Nygårdsparken. Utviklingen våren 2010 har vært ytterligere bekymringsfull. For tredje periode på rad varsler Føre Var om en sterk økning i tilgjengelighet og bruk av GHB/GBL. Det rapporteres at bruken har spredt seg til flere ungdomsmiljøer og at «vanlige» ungdommer tester ut stoffene. HKH-rapporten identifiserte GBL som det mest foretrukne og brukte, det billigste og det lettest tilgjengelige i mange miljøer, mens noen miljøer i liten grad skilte mellom GHB og GBL. Vårens Føre Var-rapport bekrefter denne tendensen. GBL er et kjemisk produkt utviklet for industri og er en seig, oljeaktig og etsende væske. Ved inntak i kroppen omdannes GBL til GHB. GHB har bl.a. vært nyttet som anestesimiddel, men har mange bivirkninger og blir i dag lite brukt som legemiddel. Økningen i overdoser etter bruk av GHB/GBL er bekymringsfull og har fått stort mediefokus. Andre konsekvenser på kort og lang sikt er det mindre bevissthet og kunnskap om, både hos brukerne, i samfunnet generelt og i hjelpeapparatet. For å være bedre forberedt på eventuell problemutvikling og for å kunne arbeide forbyggende, er det derfor et stort behov for forskning og kompetanseheving relatert til bruk av GHB/GBL.
Resymé: Kartleggingsrapport om GHB/GBL i Bergen og omegn Gammahydroksybutyrat (GHB) finnes i små mengder i kroppen, og antas å spille en rolle i regulering av søvn. GHB har tidligere vært brukt som legemiddel, men fremstilles i dag illegalt som rusmiddel i væskeform eller som pulver. I væskeform er GHB en ustabil kjemisk forbindelse som lett kan skille seg. Det kan føre til at ulike sjikt i blandingen kan inneholde etsende stoffer og ha varierende styrke. GHB fremstilles av GBL-base. GBL er et industrielt produkt utviklet bl.a. for rensing av krom. GBL-base minner om sirup og er en stabil, sterkt etsende kjemisk forbindelse. GHB står på narkotikalisten og import, fremstilling og/eller salg rammes av straffeloven. Gammabutyrolakton (GBL) sorterte under legemiddelloven når kartleggingen ble gjennomført, men kom på narkotikalisten 24. mars 2010. Brukergrupper Bruk av GHB/GBL er geografisk spredt og oftest knyttet til lokale, avgrensede risikomiljøer. Brukerne er primært etnisk norske menn i alderen 18 til 35 år, og kan deles i tre hovedgrupper. Den ene gruppen består av amfetaminbrukere som bruker GBL mest som «partydop», mens GHB brukes mer som abstinensdempende middel og for å justere amfetaminrusen til «rett nivå». Den andre gruppen har i større grad opprettholdt en «normaltilværelse» med sysselsetting og familieliv. De bruker primært GBL, mer sporadisk og tilfeldig, på fester og på vei til utesteder. Denne gruppen har en risikofylt og eksperimenterende holdning til illegale rusmidler, lite kunnskap om ruseffekter og de rapporterer oftest overdoser. Den tredje gruppen er etablerte opiatbrukere tilknyttet det åpne rusmiljøet i Bergen. GBL og GHB er relativt nye rusmidler i dette miljøet Forskjeller mellom GHB og GBL rapportert fra brukere GBL er tilnærmet luktfri eller lukter svakt kjemisk, og smaken er kjemisk og/eller oljete. GBL er fargeløs og flytende eller seig som olje/sirup. Konsentrert GBL er etsende. GBL er vanskelig å dosere og kan gi ruseffekt i løpet av et par minutter. Det omsettes raskt i kroppen og brukerne har behov for påfyll hver tredje time, eventuelt oftere ved toleranseutvikling, for å opprettholde ruseffekten. GHB er luktfritt, smaker salt og er «vondt å drikke». Fargen er gulgrønn og varierer etter styrken på stoffet. Væsken kan være etsende hvis den skiller seg og blir blakket når den ristes. Ruseffekten av GHB inntreffer fra 30 minutter til en time etter inntak, og den varer lengre enn effekten av GBL. To doser GHB daglig er tilstrekkelig for å vedlikeholde rus og unngå abstinenser. Sammenlignet med GBL, er GHB enklere å dosere og rusen er mer forutsigbar. Kombinasjonsbruk GHB/GBL brukes i kombinasjon med alkohol, amfetamin, kokain, benzodiazepiner og opiater. De etablerte amfetaminbrukerne vet det er risikabelt å kombinere GHB/GBL med dempende rusmidler, men mener de kan håndtere blandingen. GHB/GBL og benzodiazepiner kombineres for å dempe amfetaminabstinenser. I miljø der GHB/GBL mest er knyttet til festbruk, sier informanter at GHB/GBL ikke kombineres med amfetamin eller kokain, men nesten alltid med alkohol. Kilde http://www.bergenclinics.no/ bk_archive/ghb-gbl-rapport-2010.pdf Føre Var har mange samarbeidspartnere. Vi vil gjerne takke: Coop Hordaland // Hansa Borg Bryggerier ASA // Helse Bergen Akuttmedisinsk seksjon // Hordaland politidistrikt // Kirkens Bymisjon // Kollegaer ved Stiftelsen Bergensklinikkene // Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune // Kriminalomsorgen region vest // Kripos // RUStelefonen // Straxhuset Bergen kommune Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted // Utekontakten i Bergen // Vinmonopolet AS // Vitusapotek Nordstjernen En spesiell takk til medlemmer av ekspertgruppen: Nina Andresen, Marit Sagen Grung, Erik Iversen, Vibeke Johannessen, Rune Tjøsvold, Rune Vollset og Morten Espen Ørn, samt til Kjentmennene og Trendpanelet som har bidratt med informasjon til Føre Var.
camilla holcroft Kompetansesenter rus region vest Bergen stiftelsen bergensklinikkene vestre torggate 11, 5015 bergen, norge tlf: 55 90 86 00 www.bergensklinikkene.no ISSN 1504-7741 Utgivelsen av denne rapporten inngår som en del av Kompetansesenterets oppdrag gitt av Helsedirektoratet