Veiledning om hold av degus



Like dokumenter
Veiledning om hold av DEGUS

Veiledning om hold av hamster

Veiledning om hold av kanin

Veiledning om hold av chinchilla

Veiledning om hold av marsvin

Veiledning om hold av CHINCHILLA

Veiledning om hold av ørkenrotte

Veiledning om hold av mus

Veiledning om hold av HAMSTER

Veiledning om hold av tropisk ferskvannsakvarium

Veiledning om hold av papegøyer

Veiledning om hold av ØRKENROTTE

Snill mot dyrene. Lær hvordan dyr liker å ha det

Veiledning om hold av landskilpadde

Veiledning om hold av rotte

Veiledning om hold av MARSVIN

Veiledning om hold av KANIN

Veiledning om hold av MINIGRIS

Ta med en da vel... Alt du trenger å vite om katten din...

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Mange spør når kan jeg begynne å trene valpen?

ETOLOGI. Hestens atferd i sitt naturlige miljø. Av hippolog Elin Grøneng

... Spark er mer enn bare kos...

Veiledning om hold av MUS

hvilket dyr passer for meg? Gode råd om anskaffelse av kanin, marsvin, chincilla, degus, gullhamster, dverghamster, rotte og ørkenrotte.

Veiledning om hold av finkefugler

Kan Du Hundespråk? En Quiz

Veiledning om hold av katt

Fortellingen om Petter Kanin

DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015

Tilsynsrapport med varsel om vedtak etter tilsyn med dyrebutikk

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

Marit Nicolaysen Svein og rotta og kloningen. Illustrert av Per Dybvig

Veiledning om hold av ROTTE

Veiledning om hold av ilder

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Del 2.9. Når noen dør

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

SOSIALISERING AV VALPER Veien til en trygg og sosial hund

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

The agency for brain development

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Kostvaner hos skolebarn

Tradisjonene varierer når det gjelder bruk av farger for høytidsdager og liturgiske tider, endog innenfor samme kirkesamfunn.

Hvorfor kontakt trening?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

Veiledning om hold av undulat

Tipsene som stanser sutringa

KoiKoi: Barnekompendiet

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr

PASS AV KANIN Marit Emilie Buseth, Den store kaninboka

Veiledning om hold av FINKEFUGLER

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

Ny trend! Skulle du ønske du kunne kutte trøstespising og sjokolade? Kanskje mindful eating er noe for deg.

Vekt med flere funksjoner. Bruksanvisning

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Veiledning om hold av PAPEGØYE

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Kristin Ribe Natt, regn

AVÆRE TILGJENGELIG PÅ JOBB

Hva i all verden er. epilepsi?

Jursvulst hos tamrotte

Stedet for deg som søker nye løsninger. Samtaleterapi - yoga - konstellasjoner - kurs innenfor helse og selvutvikling

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Kristin Lind Utid Noveller

Velkommen hjem, valp!

Navn: with Timon and Pumbaa:

Pass på kattens ledd. Informasjonsbrosjyre til katteeiere. For daglig bevegelse

Til ansatte i Overhalla kommune

Tre trinn til mental styrke

FØR OG ETTER DIN LINSEBYTTEOPERASJON

VetPen Insulinpenn til hund & katt

Espresso maskin (cb 171)

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Zippys venner Partnership for Children. Med enerett.

Verktøyskasse fra Startkurs Senter for sykelig overvekt

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Her skal jeg prøve å gi deg flere alternativer for hvordan du kan få kontroll over valpebitingen og hvordan du kan unngå at den tar overhånd.

Avspenning og forestillingsbilder

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst, Kropp, bevegelse og helse, Etikk, religion og filosofi, Antall, rom og form. Turer I månedens dikt for

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

HVORDAN DU BRUKER INSTANYL

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

Informasjonshefte til pasienter og pårørende. Medisinsk avdeling, sengepost B4, St. Olavs Hospital, avdeling Orkdal Sjukehus

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Pusegutten. Bryne den 13. september 2010 Oddveig Hebnes

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Bekkenbunns- og blæretrening

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

KoiKoi: Ritkompendiet

Transkript:

Bates Basic 12/04 Foto: Kai Myhre hold av degus Denne brosjyren er utarbeidet av Mattilsynet i samarbeid med Norges Zoohandleres Bransjeforening www.mattilsynet.no Norges Zoohandleres Bransjeforening: www.nzb.no

Til dyreeiere og de som tenker på å bli det Å holde kjæledyr medfører et stort ansvar. Et dyr er ikke en bruk og kast vare, men et levende, følende individ som må behandles med omsorg og respekt for sin egenart. Som dyreeier må du spørre: hva kan jeg gjøre for at dyret får et godt liv, sett med dyrets øyne? Tenk nøye gjennom om et kjæledyr passer inn i ditt daglige liv. Hvis du velger å bli dyreeier har du ansvar for:...å skaffe deg kunnskap om dyrets behov Kjæledyr har behov for aktivisering og et levemiljø som er tilpasset arten. Dyreartens levemåte i naturen gir en pekepinn om hvilke behov kjæledyret ditt har, for eksempel å være sammen med andre dyr av samme art, ha mulighet for å gjemme seg på et trygt sted eller å utforske nye miljøer. Hvis dyret ikke får oppfylt sine naturlige behov vil det føre til dårlig velferd. Dyr som kjeder seg, er ensomme, utrygge eller frustrert på annen måte kan utvikle atferdsforstyrrelser som overdreven aggresjon, urolighet eller slikking/plukking av pels/fjær. Sett seg grundig inn i hvilke behov kjæledyret ditt har ved å lese litteratur om arten....å aktivt forebygge sykdom, skade og smerte hos dyret Som eier har man ansvar for å forebygge sykdom, hindre spredning av eventuell smitte, og begrense dyrets lidelse hvis det blir sykt eller skadet. Dette innebærer å vurdere om veterinær bør konsulteres. Noen ganger kan det forsvarlige være å avlive et lidende dyr fremfor å utsette det for langvarig smertefull behandling. Dette kan veterinæren hjelpe deg å vurdere. Avlivning av kjæledyr skal bare utføres av veterinær eller andre personer som vet hvordan dyret skal avlives momentant, uten å utsettes for lidelse. Andre ting å tenke over: Barn og dyr Ikke alle dyr egner seg for barnefamilier. Barn må lære at dyr skal behandles forsiktig, og at dyr ikke er leker. Godt naboskap Kjæledyr kan oppfattes sjenerende av naboer, men et velfungerende dyrehold medfører sjelden alvorlige konflikter. Vis hensyn. Ansvarlig avl Bare friske, velfungerende dyr bør brukes i avl. Ukritisk avl kan føre til genetiske defekter som igjen kan føre til lidelse for dyrene. Velg alltid et friskt og velfungerende dyr som kjæledyr og forebygg uønsket formering. Husk at du som dyreeier har ansvar for at dyrets eventuelle unger får gode hjem. Hilsen Mattilsynet 3

Deguser er raske, nysgjerrige, spiser stående oppreist på bakbeina og er svært sosiale. Deguser som møter hverandre for første gang må gradvis vennes til hverandre. Dette gjøres ved først å holde dem nær hverandre, men i hvert sitt bur, for deretter å la de være sammen litt lenger for hver dag. 4 Degusens biologi og atferd Degus (Octodon degus) kommer opprinnelig fra Chile hvor de lever i flokker mellom vestkysten og Andesfjellene. Til Europa og Nord-Amerika kom de først som forsøksdyr til medisinske studier. På grunn av sin manglende evne til å fordøye sukker var de spesielt interessante innenfor diabetesforskning. Utseendemessig kan degusen beskrives som en mellomting mellom et ekorn og en ørkenrotte. Størrelsen er omtrent som en hetterotte. Rygg og sider er brunmelert, mens magen og sirkler rundt øynene er kremfarget. Halen er like lang som hele kroppen med en busklignende stuss ytterst. Den blir beveget fram og tilbake mens de går og fungerer som balanseinstrument. Degusen har lange værhår og relativt store ører. De har fire fingre og fem ganske lange tær. Tennene til en voksen degus er gule, selv om de blir født med hvite tenner. Dette er fordi tennene reagerer kjemisk med klorofyll slik at de farges etter hvert som dyrene spiser. Atferden til degusen kan også på mange måter sammenlignes med ekornets. Deguser er raske, nysgjerrige, spiser stående oppreist på bakbeina og er svært sosiale. De lever hovedsaklig av planter, løv og bark. I vill tilstand blir deguser betraktet som skadedyr i bøndenes avlinger. Hunndeguser blir tidlig kjønnsmodne, noen ganger allerede ved seks ukers alder. Hannene, som blir noe større enn hunnene, utvikles vanligvis noe senere og kan bli kjønnsmodne etter alt fra tre måneder til et år. Svangerskapet varer ca. 90 dager og blir synlig etter ca. en måned. Selve fødselen tar ca. tre kvarter for hver unge og det er normalt 3-5 unger i hvert kull. En gravid hunn bør ikke håndteres da det lett kan oppstå skader på fostrene. I motsetning til f.eks. hamstere er fedrene vennlig innstilt til sine unger. De leker med dem og hjelper dem med å lære ulike ferdigheter. Faren hjelper også til med å bygge rede til den vordende moren. Andre hunner i buret vil også hjelpe moren med de nyfødte. På grunn av den lange svangerskapsperioden er nyfødte degusunger veldig godt utviklet. De har pels og tenner og har godt syn allerede fra fødselen av. Bare timer etter fødselen begynner de å vandre rundt for å utforske nærmiljøet og det tar ikke mange dagene før de også spiser som voksne deguser. Ungene er avvent fra moren ved 5-6 ukers alder og er da klare for å flytte til nye hjem. Hva du bør tenke over - før du skaffer deg degus Deguser er sosiale flokkdyr. Du bør derfor kjøpe to eller flere dyr. Kjøper du bare ett dyr er sjansene store for at det vil bli ulykkelig og dø tidlig. Ensomhet kan også føre til at dyret bli mer aggressivt. Deguser som møter hverandre for første gang må gradvis vennes til hverandre. Dette gjøres ved først å holde dem nær hverandre, men i hvert sitt bur, for deretter å la de være sammen litt lenger for hver dag. Hold øye med dyrene og skill dem hvis de krangler for mye. Som andre gnagere formerer deguser seg lett. Med mindre du har muligheter til å gi avkommet gode leveforhold bør du derfor holde bare hunner. Hvis begge kjønn holdes sammen bør du ha én hann og resten hunner. Flere hanndeguser sammen kan gå dårlig hvis det også er hunner i buret. To brødre uten hunner i nærheten går likevel som oftest bra. I naturen står deguser på matseddelen til mange rovdyr og ville deguser har en antatt levetid på bare ett år p.g.a. dette. Under skjermede forhold i fangenskap kan de imidlertid bli vesentlig eldre, med en forventet levetid på fem til syv år, i sjeldne tilfeller ti år eller mer. Du må altså være forberedt på å stelle dyrene daglig i mange år hvis du skaffer deg deguser. Selv når kjæledyr anskaffes til barn er det de voksne som må ta hovedansvaret for dyrets velferd. Degusene i ferien Når du skal på ferie må du forsikre deg om at pålitelige personer kan passe degusene dine. Gi nøye instruksjoner om rutiner for stell og fôring, og oppgi også nummeret til veterinæren i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Deguser kan også tas med på innenlands ferier, men da må man ta hensyn til dyret underveis og på feriestedet. Støy, trekk, store temperatursvigninger og flytting av buret vil uroe dyrene og bør mest mulig unngås. Krav til miljø og nødvendig utstyr Innkjøp av 2 deguser samt utstyr vil koste ca. 2500 kr. Fôr, strø og diverse utstyr vil gi utgifter på 1000-2000 kr i året etter dette. I tillegg kommer utgifter til veterinær hvis dyret skulle bli sykt eller skadet og trenge behandling. Buret Deguser kan holdes i standard gnagerbur eller fuglebur. Siden de er aktive klatrere 5

Deguser er veldig nysgjerrige og uredde av natur, for eksempel kan de plutselig begynne å klatre rundt på deg når du lar dem løpe fritt eller de kan hoppe opp på stuebordet og begynne å spise på det som måtte befinne seg der. Da deguser bare tåler svært små mengder sukker, olje og nøtter, er det veldig viktig å holde seg strengt til de riktige typer fôr. 6 bør man ha et høyt bur med innredning som tillater dette. Det anbefales å velge et størst mulig bur som gir god plass til innredning og aktivitet for to voksne deguser. Anbefalt minstemål for et degus-bur er 60 x 60 x 100 cm, med flere etasjer, røtter og greiner til å klatre på, hus av treverk, løpehjul og rør til å krype gjennom. Mange dyreeiere konstruerer sine egne løsninger, for eksempel med et gammelt akvarium som underdel og et nettingbur på toppen av dette. Da får man full oversikt over hva som skjer også nederst i buret, samtidig som man slipper at det søles sand, strø og høy ut i rommet. Gitter må ikke brukes som underlag i buret. I stedet bør gulvet være av glass, tre eller plast. Bunnen dekkes med sand, spon eller høy, eller gjerne en blanding av dette. Avhengig av burets størrelse og antall dyr bør du ha en eller flere matskåler. En vannflaske er også nødvendig. Deguser er dagaktive. Aktiviteten er størst om morgenen og kvelden, da de kan løpe i hjul, klatre eller bygge rede i lange perioder av gangen. Noen ganger i løpet av en dag legger de seg ned for å hvile en stund, men det tar vanligvis ikke så lang tid før de igjen er i full sving. Når de hviler kan de ofte minne om katter, med en litt spent hvilestilling og øynene halvveis lukket. Dyrene bør få anledning til å løpe fritt utenfor buret med jevne mellomrom for å få mosjon og anledning til å utforske nye miljøer. Når de løper fritt må du passe godt på at de ikke har tilgang til rom hvor de kan gjemme seg bort eller komme i kontakt med ting som kan være skadelig for dem. Man bør være ekstra påpasselig med ledninger, da degusene raskt kan bite disse i stykker og kan dø som følge av elektrisk støt. Deguser er veldig nysgjerrige og uredde av natur, for eksempel kan de plutselig begynne å klatre rundt på deg når du lar dem løpe fritt eller de kan hoppe opp på stuebordet og begynne å spise på det som måtte befinne seg der. Plasserer du en ny gjenstand inn i buret kommer de straks løpende til for å undersøke den. Selv om degusene ikke er aggressive kan det noen ganger være vanskelig å ha dem sammen med andre dyr, enten det er nye deguser, marsvin, kaniner, chinchillaer eller lignende. De vil alltid ha en liten krangel eller to om hvem som skal være sjefen i stua, og de andre dyrene kan bli skremt av degusens uredde væremåte selv om den ikke prøver å være aggressiv. Hvis degusene møter større dyr som for eksempel katter kan de selv risikere å bli skadet. Rengjøring Hvor ofte buret bør rengjøres avhenger av burets størrelse og antall dyr du har, men strøet bør skiftes og bunn og innredning rengjøres minst én gang i uken. Fôring Hovedfôret til degusene bør være en spesiell degusblanding eller en blanding av chinchilla- og marsvin-pellets, samt enkelte kalorifattige typer frø. Høy er også en viktig del av dyrenes kosthold og må alltid være tilgjengelig i buret. En gang iblant kan man gi degusene litt snacks, som f.eks. tørket mais, tørkede roseknopper (chinchilla-snacks) og gulrotstenger (godbiter til dvergkaniner). Da deguser bare tåler svært små mengder sukker, olje og nøtter, er det veldig viktig å holde seg strengt til de riktige typer fôr. Hvis ikke vil dyret bli sykt og i verste fall dø. F.eks. kan man gi en degus en halv peanøtt hver tredje dag med god samvittighet, men oftere enn dette kan skade dyret. Deguser skal heller ikke spise frukt, da dette kan gi dem sukkersyke. Av grønnsaker kan man f.eks. prøve salat, gulrot, broccoli, agurk, blomkål og tomat. Drikkevannet skal skiftes daglig og man må også påse at dyrene har mat nok hver dag. Vannet bør serveres fra vannflaske siden vann i en åpen skål fort blir tilgriset. Det er veldig individuelt hvor mye vann en degus drikker. Noen liker friske grønnsaker og drikker lite vann. Andre igjen liker kun tørkede grønnsaker, men drikker desto mer vann. Håndtering Deguser er vennlige dyr som sjelden viser tegn til aggressivitet. De lar seg bli klappet, men holder seg ikke i ro så veldig lenge av gangen. Siden de er så nysgjerrige er de også veldig enkle å fange inn når de løper fritt. Du bare legger hendene dine ned på gulvet og lager smattelyder, så kommer de vanligvis løpende til. Alternativt kan du plassere en boks på gulvet som degusen hopper oppi eller plassere sandbadet på gulvet og løfte det inn i buret mens degusen er opptatt med badet sitt. Som med andre gnagere bør du ikke holde deguser for hardt og heller ikke gripe etter dem ovenfra. Instinktet deres tilsier at ting som kommer ovenfra er fiender og derfor er farlig. Etter hvert som du blir mer kjent med degusen lar den seg ofte klappes lenger. De fleste liker også å bli klødd litt bak øret og på magen. 7

Deguser steller pelsen og holder seg rene selv, men tre-fire ganger i uken bør man også gi dem tilbud om et sandbad. Daglig stell Deguser bør sjekkes daglig for tegn på sykdom eller skade. De steller pelsen og holder seg rene selv, men tre-fire ganger i uken bør man også gi dem tilbud om et sandbad. Til dette bruker man en spesielt finkornet sandtype beregnet til chinchillaer. Man putter sanden i en skål og setter den inn i buret. De hopper opp i skålen og velter seg rundt et minutt eller to, før de hopper ut av skålen igjen. Det kan være lurt å fjerne sandskålen mellom hvert bad for å unngå at den brukes som toalett. Helse og sykdom En frisk degus er aktiv, oppmerksom og nysgjerrig. Blir den stresset eller syk kan den miste pels og vise andre tegn på mistrivsel. Deguser som har fått for mye sukker i fôret er utsatt for diabetes (sukkersyke) som gjerne viser seg ved overdreven drikking og vannlating. Uheldig sammensetning av fôr kan gi leverproblemer, ofte kombinert med store endringer i dyrets vekt og pukkelrygg. For mye friske grønnsaker i dietten kan gi diaré. Trekkfullt miljø kan gi forkjølelse, eventuelt også lungebetennelse og pustebesvær. Vær også oppmerksom på at krangling mellom dyrene kan medføre sårskader. Fall fra store høyder kan gi beinbrudd. Hvis du mistenker at degusen din er syk eller skadet bør du straks ta kontakt med veterinær for råd og eventuell behandling. 8 9

Disse brosjyrene er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og interesseorganisasjoner. Hensikten er å gi grunnleggende kunnskap og veiledning til deg som har eller tenker på å skaffe deg kjæle- eller hobbydyr. Brosjyrene kan også lastes ned i pdf-format på www.mattilsynet.no hold av chinchilla hold av degus hold av tropisk ferskvannsakvarium hold av finkefugler hold av hamster hold av hund hold av kanin hold av katt hold av ilder hold av marsvin hold av mus hold av ørkenrotte hold av papegøyer hold av rotte hold av saltvannsakvarium hold av landskilpadde hold av undulat 10