Miljørapport 2012 Miljørapport 2012 1

Miljørapport 2012 1 Miljørapport 2012

Innhold Innledning... 4 Fokusområder 2012... 5 V virksomhet... 6 Kvalitet - evne til kontinuerlig forbedring... 8 Ve omgivelser - vt ansvar... 10 Miljøaspekter/Kretsløp... 12 Miljørapportering - enkeltselskaper... 16 Franzefoss Miljøkalk AS... 17 Ballangen... 18 Hamar... 20 Hole... 22 Sandvika... 24 Verdalskalk AS... 26 Tromsdalen... 26 Verdal Havn... 28 Hylla... 30 Transport... 33 NorFraKalk AS... 34 Miljørapport 2012 2 Miljørapport 2012 3

Innledning Fokusområder 2012 Intensjon med Miljørapporten er å gi en virkelighetsbeskrivelse av v virksomhet. Dette er det sjette et vi rapporterer på miljømål og produksjon i ve verdikjeder i denne formen. Veien blir til mens vi g og fokus på forbedringer er høyt også her. Målet er å gi et godt og nyansert bilde av ve mål og utfordringer, samt de forbedringsprosesser vi jobber med knyttet til disse. Hva er v kjernevirksomhet? Vi er en bergverksbedrift med følgende produksjonsstrategi: Gjennom godt planlagt drift og forebyggende vedlikehold skal vi oppnå: Null skader og feil. Høyest mulig stabilitet innenfor ve produksjonsspesifikasjoner. Høyest mulig utnyttelse av vt rågods og ve forekomster. Best mulig intern logistikk korteste vei fra forekomst til kunde. Lavest mulig forbruk av innsatte ressurser som energi, kjemikalier og slitedeler o.a. På bakgrunn av ve miljøprestasjoner i 2011 har vi i 2012 jobbet med forbedring knyttet til utfordringer med støv fra ve prosesser og nabokommunikasjon. V evne til å identifisere forbedringsområder og gjennomføre konkrete målrettede tiltak er av vesentlig betydning. Som bergverksbedrift måles vi kontinuerlig av ve naboer og ve lokalsamfunn. Om vi ikke lykkes med dette klarer vi heller ikke å oppnå et av v hovedmål, nemlig å være akseptert og ønsket av samfunnet. Vi har respekt for kompleksiteten i det å kommunisere riktig. Vi vet at vi må bli bedre og at nye forventninger fra samfunnet krever ny og riktig kompetanse hos oss. Miljørapporten er viktig for oss for å synliggjøre ve miljøprestasjoner gjennom et. Det er også et viktig mål å gjøre denne rapporten så enkel, gjennomsiktig og illustrativ som mulig. Støv Året 2011 ga oss en påminnelse om at støv fra ve anlegg er en utfordring. Ve prosesser genererer mye støv, derfor stilles det strenge krav til oss og til bransjen med hensyn til utslippstillatelser og generelle krav til håndtering av støv. I de fleste tilfeller overholder vi kravene som stilles, men enkelte hendelser krever strengere fokus i form av avviksbehandling og korrektive tiltak. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra naboer og enkelthendelser er det gjennomført flere prosjekter knyttet til å minimalisere støvflukt. Vi har rapportert til myndighetene, forbedret ve prosedyrer, kommunisert med naboer og gjennomført tiltak som har forbedret støvhåndteringen. Fokuset på kontinuerlig forbedring i form av identifisering, gjennomføringsevne og måloppnåelse er derfor av vesentlig betydning. Det innebærer at vi skal jobbe videre i forhold til tiltak som kan redusere støvbelastningen til ve omgivelser. Nabokommunikasjon Det å informere omverdenen om v virksomhet, ve prosesser og hendelser, er meget viktig, og en del av v valgte strategi. I tillegg krever v miljøsertifisering (ISO- 14001:2004) en aktiv holdning til miljøkommunikasjon. På bakgrunn av tilbakemeldinger og evalueringer i 2011 har det vært viktig å forbedre vt felles og enhetlig system for nabokommunikasjon. Systemet legger nå opp til en mer aktiv holdning til kommunikasjon. Vi skal ikke bare sende ut informasjon knyttet til hendelser i etterkant, men også aktivt lage informasjon som synliggjør tiltak og forbedringer gjennom et. Systemet er knyttet til v nettside (www.kalk.no) hvor naboer, interessenter og andre aktører kan melde seg på nabobrev/nyhetsbrev. Dette sikrer en mer proaktiv holdning til informasjonsutveksling i tillegg til at all informasjon ligger tilgjengelig på ve nettsider. Det er dessuten etablert et fast punkt på handlingsplanene til anleggene hvor vi stiller krav til å sende ut et gitt antall nabobrev i løpet av et. I tillegg skal alle ve anlegg arrangere minimum ett nabomøte i løpet av et. Rud, juni 2013 Konsernleder Miljørapport 2012 4 Miljørapport 2012 5

V virksomhet Ve verdier; tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet, setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne ve bedrifter og ve anlegg. Helse, miljø og sikkerhet V helse og v sikkerhet er avhengig av at vi har et godt arbeidsmiljø i ve virksomheter. Det innebærer at all virksomhet skal styres og ledes i henhold til Internkontrollforskriften og vt interne system for HMSledelse (TQM). Enhver bergverksvirksomhet vil representere en risiko for ansattes helse i forhold til støy, støv, kjemikalier og vibrasjoner. Derfor skal alle ansatte risikovurderes og kartlegges i forhold til eksponering, og alle sikkerhetsprosedyrer som deretter pålegges, skal følges. Det er hver enkelt ansatt sin plikt og ansvar å etterfølge det sikkerhetssystem som til enhver tid er gjeldende i konsernet. Helse, miljø og sikkerhet VI hadde i 2012 11 skader, 6 med fravær. Dette er svært alvorlig, tiltak er iverksatt i hele konsernet. Sikkerhetskultur alle skal komme hele og friske hjem hver dag I ve verdikjeder er vi avhengig av en levende og godt implementert sikkerhetskultur. Vt overordnete mål innen sikkerhet nås kun ved en felles innsats for å ivareta sin egen og sine kollegers liv og helse. Det totale sykefraværet sank til under 5 % i 2012. Vi nådde således vt mål om < 5 %. Strategiplattformen er implementert som styringsverktøy i hele konsernet. Det innebærer at alt vi gjør og alt vi definerer i ve handlingsplaner innenfor ve tre mål- og strategiområder, er forankret i plattformens visjon, og rettet mot ve fire definerte målgrupper. Vt overordnete mål er at vi skal defineres som det beste valget/beste aktør i forhold til de forekomster vi driver på, for kundene, samfunnet, eierne og de ansatte. Vi skal gjennom ve virksomheter representere full trygghet for Liv og helse for ve ansatte Miljøet rundt oss Økonomisk trygghet for arbeidsplassene Kultur og verdier Ve verdier; tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet, setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne ve bedrifter og ve anlegg. Ve organisasjonsegenskaper skal alltid være et mål for en felles måte å samhandle på i ve verdikjeder. Forbedringsprosessene er avhengig av den enkelte ansattes vilje til å engasjere seg og ta ansvar for prosessene med sin erfaring og kompetanse. Arbeidsmiljø Det er den enkelte arbeidstakers trivsel, helse og velferd som er grunnlaget for et godt og produktivt arbeidsmiljø. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Trives den ansatte, trives fellesskapet og motsatt. Det er verdifullt å ha en jobb å gå til, kolleger å møte og regelmessighet i hverdagen. For bedriften er hver enkelt ansatt viktig for at vi skal lykkes. Antall registrerte farlige forhold stagnerte i 2012, dette tilfredsstiller ikke vt mål om å gjøre det bedre enn i fjor. Miljørapport 2012 6 Miljørapport 2012 7

Kvalitet - evne til kontinuerlig forbedring Vi har gjennom Strategiplattformen lagt grunnlaget for hvordan styringssystemet skal brukes til å holde et kontinuerlig fokus på forbedringsprosessene i verdikjedene. V evne til å styre og lede ve ressurser i henhold til den bedriftskultur ve verdier lager rammen for, er også vt unike suksessfortrinn for å lykkes i v streben etter kvalitet i alle ledd i ve verdikjeder. Det vil si at vi må ta ansvar for noe mer enn jobben v, som å registrere farlige forhold for å ivareta sikkerheten til oss selv og kolleger. Vi må være tydelige at vi ikke aksepterer adferd som kan skade personer, miljø, produkt eller maskiner. Vi må engasjere oss med all v kompetanse og erfaring ved å registrere forbedringsforslag, slik at vi hele tiden lykkes i å jobbe smartere. Vi må inkludere flere enn bare de som tilhører den «boksen» i verdikjeden vi selv er i for å sikre at viktig informasjon om sikkerhet, produktet og samfunnsrelaterte forhold fanges opp av flest mulig og kan bidra til nødvendige tiltak. Dette er et felles ansvar, og kan bare utøves av hver enkelt av oss, for å sikre oss en sikker og langsiktige fremtid som bedrift. Kvalitetsstyring Å gjøre det bedre enn i fjor Alle ve virksomheter er sertifisert i henhold til ISO 9001:2008. Vi har et eget kvalitets- og hendelsesbehandlingssystem (TQM) som lederverktøy i arbeidet med å styre og lede prosessene i verdikjedene ve. Vi har gjennom Strategiplattformen lagt grunnlaget for hvordan styringssystemet skal brukes til å holde et kontinuerlig fokus på forbedringsprosessene i verdikjedene. Ved å kvalitetsikre alle ve verdikjeder, beskriver vi alle ve prosesser og enkeltaktiviteter gjennom mål, strategier, handlingsplaner, prosedyrer og instrukser. Dette for å sikre sporbarhet mellom forventet aktivitet og reell handling. Kompetanseledelse Utvikling av v viktigste ressurs Franzefoss Minerals skal investere i kunnskap som grunnlag for konkurransedyktighet. Utviklingsarbeid skal være en integrert del av v virksomhet med sikte på økt verdiskapning og mer effektiv og bærekraftig ressursutnyttelse. Vi ønsker å utvikle dyktige medarbeidere som har forståelse og ansvar for fag, yrke og samfunn. Kompetanseutvikling skal være basert på en felles forståelse mellom den enkelte medarbeiders og bedriftens behov for kompetanse. Bedriftens behov er styrende premiss. Kompetanseutviklingen skal være forankret i bedriftens visjoner, mål og strategier. Totalt antall registrerte forbedringsforslag NS-EN ISO 9001:2008 S E R T I F I K A T Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Pkt 7.3 - Utvikling og konstruksjon Oslo, 2011-07-01 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 800063 Første gang utstedt: 1993-06-01 Gyldig til: 2014-06-01 www.nemko.com S E R T I F I K A T Verdalskalk AS Verdal, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Tromsdalen, Hylla og Verdal havn inkludert utskipning av disse fra Verdal havn Kravpunkter i standarden som ikke er inkludert i sertifiseringen: Pkt 7.3 - Utvikling og konstruksjon Oslo, 2011-08-12 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Totalt antall registrerte forbedringsforslag innen kvalitetsstyringsprosesser i konsernet. Et kontinuerlig ledelsesfokus på dette virkemiddelet er nødvendig for å sikre gode prosesser i verdikjedene. Sertifikatnummer: 800321 Første gang utstedt: 1993-06-01 Gyldig til: 2014-06-01 www.nemko.com S E R T I F I K A T Norfrakalk AS Verdal, Norge har implementert og vedlikeholder et kvalitetsstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 9001:2008 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjon og salg av brentkalk samt tilhørende kalksteinprodukter fra eget anlegg på Ørin industriområde i Verdal, inkludert utskipning fra Verdal havn Oslo, 2011-02-15 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 800494 Første gang utstedt: 2011-02-14 Gyldig til: 2014-02-14 www.nemko.com Miljørapport 2012 8 Miljørapport 2012 9

Ve omgivelser - vt ansvar Vt overordnete mål er at «vi skal bidra til bærekraftig utvikling». Dette innebærer at vi som konsern skal etterstrebe en god balanse mellom optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns- og miljøansvar. Vi skal være akseptert av samfunnet. V fremtidige eksistens bygger på 100-splaner av de forekomstene vi driver på, med tilhørende kapitalkrevende investeringer. Vi er derfor avhengig av langsiktige og forutsigbare rammevilk og et samfunn som sier ja til v tilstedeværelse. Vt overordnete mål er at «vi skal bidra til bærekraftig utvikling». Dette innebærer at vi som konsern skal etterstrebe en god balanse mellom optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns- og miljøansvar. Med dette mener vi at et uttak av naturen skal: være akseptert av samfunnet. gi oss optimal verdi med minst mulig miljøpåvirkning. sikre senere bruk av det berørte område. gjennomføres med full trygghet for liv og helse før, under og etter uttaket. medføre ansvar for kartlegging, og utvikling av fremtidige ressurspotensialer. Ve virksomheter er og skal være sertifisert i henhold til ISO 14001:2004, som stiller følgende krav til virksomhetens miljøpolitikk: «Som bergverksbedrift skal vi legge langsiktige strategier for v virksomhet basert på ansvaret for å bidra til bærekraftig utvikling». Vi skal til en hver tid drive ve virksomheter i henhold til gjeldende lover og innenfor de utslippstillatelser som blir gitt oss fra ve myndigheter. Disse er representert ved Klima og forurensingstilsynet (Klif), Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF), Fylkesmannen, Kommuner og Arbeidstilsynet. Samfunnsansvar og dialog Å skape positiv synlighet, gjennom omdømmebygging og bevisstgjøring av hvordan vi tar samfunnsansvar forutsetter gode arenaer for dialog og kunnskapsoverføring mellom bedrift og samfunn. Som bergverksvirksomhet er vi helt avhengig av et samfunn som forst. Et kompetent samfunn vil, og skal, stille strenge krav, og det skal og må utvikle ny kompetanse sammen med oss, slik at vi til en hver tid har evne til å være samfunnets beste valg og verdsatte samfunnsaktører. Det er v oppgave å skape arenaer for god og inkluderende ekstern kommunikasjon. Vi tror på verdien av å være synlige samfunnsaktører. Med det mener vi: Verdien av å ta ansvar og engasjere seg i bransjesammenheng og mot det offentlige/politiske samfunn og å bidra til en industrialisering av ve virksomhetsområder. Verdien av å engasjere seg i forhold til institutt- og utdanningssektoren, for å sikre rekruttering og kunnskapsmessig ettervekst til ve fagområder. Verdien av å inngå samarbeid med skoleverket lokalt for å etablere forståelse for og kunnskap om v virksomhet. Verdien av gode naboforhold. Verdien av å holde en lav profil i media rundt eierskap og forretningsmessige forhold i konsernet. Verdien av å ha god kommunikasjon med offentlige myndigheter lokalt og sentralt. Verdien av å ha åpenhet omkring miljøaspektene ved virksomheten på ve anlegg. S E R T I F I K A T Franzefoss Miljøkalk AS Rud, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Ballangen, Hamar og Hole samt produksjon i mølle og mikser ved Franzefoss anlegget i Sandvika Oslo, 2011-07-01 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 901148 Første gang utstedt: 2005-12-05 Gyldig til: 2014-12-05 NS-EN ISO 14001:2004 www.nemko.com S E R T I F I K A T Verdalskalk AS Verdal, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjonsstyring og salg av kalksteinsprodukter fra egne anlegg i Tromsdalen, Hylla og Verdal havn inkludert utskipning av disse fra Verdal havn Oslo, 2011-08-12 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 801056 Første gang utstedt: 2005-12-05 Gyldig til: 2014-12-05 www.nemko.com S E R T I F I K A T Norfrakalk AS VERDAL, Norge har implementert og vedlikeholder et miljøstyringssystem som tilfredsstiller Nemkos bestemmelser for systemsertifisering og kravene i standarden NS-EN ISO 14001:2004 Sertifikatet gjelder for følgende virksomhetsområder: Produksjon og salg av brentkalk samt tilhørende kalksteinprodukter fra eget anlegg på Ørin industriområde i Verdal, inkludert utskipning fra Verdal havn Oslo, 2012-01-24 Pål Eddie Nemko AS, Certification Department Sertifikatnummer: 901321 Første gang utstedt: 2012-01-24 Gyldig til: 2015-01-24 www.nemko.com Miljørapport 2012 10 Miljørapport 2012 11

Miljøaspekter/Kretsløp Vi skal bidra til bærekraftig utvikling Være akseptert og ønsket av samfunnet Sikre senere bruk av områder Fokus på kontinuerlig forbedring Bærekraftig verdikjede sikre tilgang til og en fornuftig Å behandling av råvareressursene er en av de viktigste utfordringene i mineralindustrien. Å bryte på en ikke fornybar ressurs på en bærekraftig måte bør innebære en så god utnyttelse av forekomsten som mulig. Det er mulig å utnytte ubalansevolum og biprodukter som salgbare produkt gjennom god planlegging. Franzefoss Minerals skal, så langt det lar seg gjøre, sørge for utnyttelse av produkter som ellers kunne bli en miljøutfordring. I en slik prosess skal vi sikre oss at dette er produkter som kan selges i henhold til norske myndigheters krav, basert på standarder, regelverk og kundekrav. Vt moderne samfunn er basert på bruk av mange industrimineraler. Kalk og dolomittprodukter er viktige produkter som med positive miljøeffekter inng i en rekke prosesser. Å fremstille disse miljøproduktene medfører uttak av ikke fornybare ressurser og prosessering med både energiforbruk og fare for utslipp mot ve omgivelser. Det er vt ansvar at disse produktene som samfunnet er avhengige av, blir produsert på en miljøriktig måte uten unødig bruk av energi og miljøbelastninger. Selskapene i konsernet Franzefoss Minerals AS benytter så godt som utelukkende råvarer i form av kalkstein eller dolomitt. Råvarene bearbeides på bærekraftig vis og blir til ulike kalkprodukter. Miljøpåvirkningen skjer hovedsakelig som et resultat av interne prosesser i de forskjellige anleggene og under transport til sluttkunde. For å begrense miljøpåvirkningen skal kvalitet og utnyttelsesgrad av material og energi være så høy som mulig. Kjemikalier Det benyttes svært få farlige kjemikalier i de forskjellige selskapene. Det gjennomføres risikovurdering av hvert enkelt stoff i ulike prosesser for å kvalitetssikre bruken og eksponering av ansatte. Det er et krav at ingen kjemikalier som benyttes er på myndighetenes prioriteringsliste over uønskede stoffer (eller kandidatlisten til det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)). Det gjennomføres regelmessig substitusjonsvurderinger for å øke tryggheten for de ansatte og miljøet. Produksjonsutslipp til luft For alle anleggene slippes det ut støv internt og eksternt. Støvutslippene skal begrenses så mye som mulig gjennom kontinuerlig forbedring og være innenfor de rammer og krav som myndighetene stiller til oss til enhver tid. All støvflukt kan imidlertid bli bedre, og det jobbes kontinuerlig med tiltak som skal begrense utslippene. Forbrenningen av kalkstein og spillolje gir i tillegg utslipp av andre kjemiske elementer som reguleres nøye gjennom svært detaljerte utslippstillatelser. Det er i særlig fokus på å overholde krav til spesielle miljøgifter som kvikksølv og andre tungmetaller. Utslipp av CO 2 er særlig regulert gjennom kvoteloven og brentkalkovnene til NorFraKalk og Verdalskalk utløser kvoteplikt etter denne. En ny kvoteperiode for 2013-2020 st nå på trappene. Verdalskalk og NorFraKalk er i prosess med gjennomføring av nye tillatelser, samt tilpassinger til det nye Europeiske direktivet. De viktigste endringene er at kontrollfunksjonen og verifikasjonen av CO 2 -utslippene skal godkjennes av en akkreditert tredjepart, uavhengig av norske forurensningsmyndigheter. Der er i så måte en full harmonisering mot EU, som har praktisert denne systematikken i forrige kvoteperiode. Alle krav og målsettinger overvåkes gjennom de ulike selskapers miljøovervåkningsprogram. Produksjonsutslipp til vann/jord Deponiet til NorFraKalk på Hylla overvåkes blant annet gjennom analyser av sigevannet fra sedimentasjonsbasseng. I tillegg er det kontroll på mengde sigevann som g til overløp fra bassenget. Overskuddsvann fra bassenget pumpes i perioder, i henhold til nye interne prosedyrer, tilbake til deponiet for å hindre støvflukt og minske den totale mengden som slippes ut til sjø. Det overvåkes også utslipp til elver og bekker fra de forskjellige bruddene. Det foreligger resultater av kjemiske og biologiske måleparametre. Tiltak skal iverksettes hvis aktuelle grenseverdier overskrides, eller tilstandsklasse endres. Alt dette også i henhold til bedriftenes miljøovervåkningsprogram. Forurensning til jord overvåkes spesielt i områdene rundt brentkalkovnene. Tredjeparts konsulenter har gjennomført ulike undersøkelser av mose og jord. Alt dette for å overvåke forurensningsomfanget i nærområdet. Støy Støy oppst i ulike prosesser som tipping/knusing, annen produksjon, lasting/ lossing og transport. Vt mål er å redusere støy i produksjonen i henhold til lovpålagte og selvpålagte krav. Hvert anlegg har handlingsplaner som retter seg mot forebygging av kritiske punkter for støy i produksjonen. Arbeidet med å få på plass oppdaterte støykart er i sluttfasen. Enkelte anlegg er ferdigstilt, mens andre må gjennomføre ekstra tiltak for å redusere støypåvirkningen ytterligere. Støy overvåkes også gjennom anleggenes egne miljøovervåkningsprogram og gjennom immisjonsmålinger for å dokumentere status i forhold til Fakta: CO 2 -utslipp ved forbrenning av kalkstein N kalkstein (CaCO 3 ) brennes produseres brentkalk (CaO) og det frigjøres CO 2. Utslippet av CO 2 fra kalkstein omtales ofte som prosessuelle CO 2 -utslipp. Kjemisk frigjøring av CO 2 fra kalkstein utgjør omtrent 75 % av det totale CO 2 -utslippet fra prosessen. Det resterende frigjøres under forbrenning av spillolje. Avhengig av bruken av brentkalk i produkter vil karbonatisering foregå i varierende grad og hastighet. Til slutt vil det regenereres kalkstein (kalsiumkarbonat). I et livsløpsperspektiv, og med stor grad av karbonatisering, vil således netto CO 2 - bidrag fra produksjon av brentkalk i all hovedsak komme fra forbrenning av spillolje. gjeldende tillatelser. Avfall og farlig avfall På de enkelte anlegg oppst det en del avfall i form av papir/papp, tre, plast, metall, elektronikk og restavfall. Dette sorteres etter egne avfallsplaner, avfallskoder og leveres til destruksjon/ forbrenning eller gjenvinning via godkjente mottaksleverandører. Farlig avfall, i henhold til klassifiseringskriteriene, samles i egne miljøcontainere og leveres til godkjent transportør for innsamling og levering til sluttbehandler. Farlig avfall sorteres og klassifiseres etter den europeiske avfallslisten og registrerte mengder rapporteres myndighetene hvert. Mineralsk avfall fra produksjon er et lite problem hos selskapene i og med at det er lite/ingen ubalanse eller salgbare produkter. Produksjonsavfall som ikke kan selges eller resirkuleres i produksjon, g til deponi der det finnes tillatelser for dette. Miljøkommunikasjon Vi rapporterer hvert til offentlige instanser i henhold til ve tillatelser og konsesjoner. I tillegg ønsker vi å ha en aktiv kommunikasjon mot de samfunnsaktørene som berøres av v virksomhet. Dette omfatter naboer, velforeninger, lokalsamfunn/ kommune og andre interessenter. I ve strategier er det et felles mål om å oppnå null berettigede naboklager, og minimum ett nabomøte i et per anlegg skal aholdes. I tillegg skal vi jevnlig sende ut informasjonsskriv i form av nyhetsbrev og nabobrev om forhold som berører bedriften og naboene. All form for miljøkommunikasjon skal loggføres og registreres i vt hendelses- og kvalitetssystem. Miljørapport 2012 12 Miljørapport 2012 13

Fakta om ve prosesser Kalksteinsbrudd/ brytning Ve prosesser og produkter kan i all hovedsak beskrives i to forskjellige produksjonslinjer. En linje for reaktive produkter og en linje for ikke reaktive produkter. Knusing og sikting Mølleanlegg Den ikke reaktive linjen omfatter forskjellige former for nedknusning (fraksjonering) og produksjon av filler (mølleprosess) samt transport til kunde (øverste illustrasjon). Den reaktive linjen omfatter prosessen fra brytning i kalksteinsbruddet via brenning av kalkstein og hydratprosessering, til transport av brentkalk og hydratkalk til kunde (nederste illustrasjon). Mølleanlegg Lasting av forskjellige fraksjoner Kalksteinsbrudd/ brytning Brenning Knusing og sikting Hydrering/ lesking Brentkalk Hydratkalk Vann Miljørapport 2012 14 Miljørapport 2012 15

Miljørapportering - enkeltselskaper Intensjonen med Miljørapporten er å gi en virkelighetsbeskrivelse av v virksomhet. Målet er å gi et godt og nyansert bilde av ve mål og utfordringer, samt de forbedringsprosesser vi jobber med knyttet til disse. Drikk med kalk! Visste du at kalk brukes til å rense drikkevannet vt? Franzefoss Miljøkalk AS Produksjon / rammebetingelser Franzefoss Miljøkalk AS har fire produksjonsanlegg: Anlegget i Sandvika er et mølleanlegg basert på innkjørte råvarer, mens de tre resterende anleggene, Ballangen, Hamar og Hole har eget råstoffuttak i forbindelse med produksjonen. Alle uttak er konvensjonelle, dvs. at det bores og sprenges, lastes og transporteres råvarer fram til en knuser for videre nedknusing til ønskede fraksjoner. Miljørapport 2012 16 Miljørapport 2012 17

Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Produksjon råvare/ produsert volum (tonn) 1,200 1,000 0 0 0 0 Lasting av forskjellige fraksjoner 0 Forbruk drivstoff BALLANGEN Ballangen kommune i Nordland I ligger vt dolomittverk med egen gruve og dagbrudd i tilknytning til anlegget. Anlegget har i 2012 fortsatt arbeidet med montering av avskrapere på transportbånd. Et mindre avsugsanlegg ble montert på ferdigvarelinje og har redusert støvutslipp betydelig. Diverse punkter med spill er utbedret. Dette har bidratt til mindre søl og redusert støvutslipp. Det er behov for å måle støv både i form av mineralsk nedfallsstøv og i pipe fra tørkeanlegg. Uteområder er betydelig oppgradert i løpet av 2012. Endringer av terreng har ført til at vann ledes til settlingsdam og dermed minimal avrenning til riksvei. Krattrydding, planering og tilsåing har gjort anlegget mer presentabelt. Avtale med Nordmiljø om tømming og kontroll av oljeutskiller ved gruveverksted er inngått Mål Måloppnåelse 1. Støvreduksjon fra anlegget Det ble gjennomført støvreduserende tiltak som fukting langs produksjonslinje og det ble montert ekstra avsugsfilter. Det er i tillegg gjennomført ekstra støvtettinger for å hindre avdrift fra linje og lager. Må bli mer påpasselig med skifte av filterposer i avsuganlegg. Avsuganlegg trenger reparasjon og innkjøpt utstyr må monteres. 2. Energibesparelser produksjon Byttet til mer LED-lys. Investering i ny knuser vil gi mindre materiale gjennom tørke. Vi forventer betydelig lavere forbruk av diesel. Natt-/helgesenking av temperatur i verksted og kontorbygg gjennomført. Behov for utskifting av porter for å redusere varmetap. avfall/ produsert volum (tonn) diesel (liter)/ produsert volum (tonn) 0,25 0,15 0,10 0,05 0,14 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 Avfall Farlig avfall Næringsavfall til gjenvinning Restavfall Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport 2012 18 Miljørapport 2012 19

Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg 1,20 Produksjon råvare/ produsert volum (tonn) 1,00 Forbruk drivstoff HAMAR Hamar kommune ligger vt I kalkverk med eget dagbrudd i tilknytning til verket. I 2012 ble et brukt filter montert til bruk over strøsiloene ved kjøring av barmacmølla. Det er ikke gjennomført noen større investeringer i tilknytning til miljøtiltak. Det er imidlertid brukt noe tid og ressurser på å sette inn et filter over pukksiloene. Filteret var på anlegget fra før. Mål Måloppnåelse 1. Støvreduksjon fra anlegget Det ble gjennomført støvreduserende tiltak i løpet av 2011. Avsug montert ved innmating på kulemølle. Dette ga stor forbedring. Denne jobben har fortsatt i 2012, med flere avskrapere. Det arbeides kontinuerlig med å hindre støvflukt fra anlegget. Et filter som var bruk på MPS-mølla er flyttet over til pukksiloene. 2. Støvbehandling vei Ingen naboklager Jobben med støvredusering på vei er satt i system. Tiltaket er vanning og bruk av kalsiumklorid. I 2011 hadde vi ingen klager på veien. avfall (kg)/ produsert volum (tonn) diesel (liter)/ produsert volum (tonn) 0,70 0,50 0,30 0,10 0,7000 00 0,5000 00 0,3000 00 0,1000 00 Avfall Farlig avfall Næringsavfall til gjenvinning Restavfall Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport 2012 20 Miljørapport 2012 21

Produksjon og miljødata Tilsyn, naboklager og avviksbehandling HOLE Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Hole er vt anlegg på Bøverbru, Vestre Toten. Anlegg leverer ca. 130.000 tonn med varer ut i løpet av ett. Det leveres anslagsvis 100.000 tonn med pukk og grus, og dette g til det lokale markedet, som for eksempel grusing av veier og kulting av hustomter. Det leveres 30.000 tonn med kalksteinsmel/filler til mørtelkunder som for eksempel produserer lim og fugemasser. I 2012 investerte vi mye i driften på Hole for å bedre utslippene til ytre miljø. Det er anlagt en del ny asfalt og to fartsdumper nedover Holeveien. Bygget om røret fra vifte i mølla til et med ny lydfelle og isolert inn lyden. Tettet og isolert innvendig i møllebygget. Bygget om nedløp og avsug for å redusere fart på luftstrøm og støy fra avsugsvifte. Isolert filter på silotopp. Bygget på flere og nye typeer dyser på pukkverket for vanning. Innkjøp av nye hjullastere. Montert støyreduserende belg på røret som g ut fra vifte Montert på en del nye avsugsrør inne i mølla. Totalt sett har vi investert 800.000 NOK i miljøtiltak tilknyttet bygninger og anlegg. I tillegg kommer investeringer av nye hjullastere på drøye 4,5 mill. NOK. Mål 1.Oppnå kontroll på utslipp oljeholdig vann fra oljeutskiller Mølleanlegg Måloppnåelse Etablert prøvetaking av synkekum og THC-analyse. 2. Redusere støynivået fra mølle Bygget om røret fra vifte i mølla til et med ny lydfelle og isolert inn lyden. Tettet og isolert innvendig i møllebygget. Bygget om nedløp og avsug for å redusere fart på luftstrøm og støy fra avsugsvifte. Montert støyreduserende belg på røret som g ut fra vifte. Montert på en del nye avsugsrør inne i mølla. Redusert støynivået i henhold til nye støykart. 3. Utarbeidelse av støykart Utarbeidet støykart for å dokumentere situasjonen etter ombygging av mølle. 4. Ingen berettigede naboklager Ikke måloppnåelse. To naboklager i forbindelse med kjøring på Holeveien råvare/ produsert volum (tonn) diesel (liter)/ produsert volum (tonn) restavfall/ produsert volum (tonn) 1,20 1,00 0,50 0,30 0,10 0,0450 0,0400 0,0350 0,0300 0,0250 0,0200 0,0150 0,0100 50 00 Produksjon Forbruk av drivstoff Avfall Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Hamar, Hole og Sandvika i 2012. Disse revisjonene gav samlet sett 11 avvik og 20 observasjoner. Det er også gjennomført revisjoner av Nemko ved anleggene Hamar og Hole i forbindelse med oppfølging etter ISO 9001 og ISO 14001. Denne revisjonen ga samlet sett 3 avvik og 11 observasjoner. Alle avvik er lukket. I tillegg er det gjennomført tilsyn fra Fylkesmannen i Hole. Revisjonen gav 3 avvik og 2 anbefalinger. Kontrollrådet har gjennomført revisjon på Hamar og Hole. Avvik og observasjoner etter tilsyn er registrert i TQM og behandlet der. Det er registrert 2 naboklager i TQM. Begge er behandlet der og lukket. Det er avholdt nabomøter (med unntak av Ballangen) og sendt ut nyhetsbrev ved alle anlegg. Utslipp fra anleggene har vært et tema i disse møtene. Det ble registrert 39 hendelser i TQM i 2012 mot 37 i 2011 relatert til ytre miljø. Aktiviteten har økt noe og det er positivt. Behandlingstiden fra registrering til lukking på 10 uker er uendret fra 2011 til 2012. 34 % av hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut (2012). I 2011 ble 33 % av hendelsene lukket etter datofrist. Det er ingen forbedring fra 2011 til 2012. Situasjonen er omtrent den samme som et før. Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport 2012 22 Miljørapport 2012 23

Produksjon og miljødata Mølleanlegg 1,20 Produksjon råvare/ produsert volum (tonn) 1,00 7 Forbruk elektrisitet 6 SANDVIKA Bærum kommune ligger vt I mølleanlegg med et dagbrudd på Ringerike. Anlegget f råvarer fra flere anlegg for nedmaling. Anlegget st på et felles industriområde med flere andre produksjonsanlegg (Franzefossbyen). Anlegget fremst som ryddig og veldrevet og har ikke registrert utslipp til miljø i 2012. Dagbruddet på Ringerike har ikke vært i drift i 2012 og alt er i henhold til krav fra DMF og kommunen. Mørtelverket avsluttet driften i februar 2012 og rivning av anlegget blir avsluttet i 2013. Det er gjennomført ett nabomøte sammen med Franzefossbyen i 2012. Støvmålinger mot nærmeste naboer over et ble gjennomført i 2011 med rapport 13. desember 2011. Konklusjonen fra rapporten viser at grenseverdiene for nedfallsstøv og svevestøv ikke er overskredet i måleperioden hos nærmeste naboer. Støymålinger ble gjennomført 25.11.11 sammen med Franzefossbyen. Resultatene viser at støynivået hos noen naboer overskrides for enkelte parameter. I og med at støypåvirkningen for anlegget er sammensatt fordi det er flere anlegg på området, behandles støyutfordringene i fellesskap av Franzefossbyen. Det er utarbeidet miljøsaneringsrapport av Norsk Gjenvinning vedrørende rivning og deponering av mørtelverket. Anlegget har ikke hatt investeringer som er rettet mot ytre miljø i 2012. Mål Måloppnåelse 1. 0 utslipp Det er ikke registrert utslipp i 2012. 2. Ingen naboklager Det er ikke registrert naboklager i 2012. 3. Substitusjon og vurdering av kjemikalier mot ytre miljø 4. Samsvarsvurdert lover og forskrifter mot ytre miljø Det er fjernet eller erstattet 10 kjemikalier. Er gjennomført med tiltak. kwh/ produsert volum (tonn) Næringsavfall til gjennvinning/ produsert volum (tonn) 5 4 3 2 1 20 18 16 14 12 10 08 06 04 02 00 Avfall Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport 2012 24 Miljørapport 2012 25

Verdalskalk AS Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting 1,20 Produksjon 0,90 Forbruk drivstoff Interntransport råvare/ produsert volum (tonn) 1,00 diesel (liter)/ produsert volum (tonn) 0,70 0,50 0,30 0,10 TROMSDALEN Dagbruddet ligger i Verdal kommune. Steinen bores, sprenges, lastes og transporteres til knuseverket som knuser og sikter den i ulike fraksjoner. Kvalitetskontrollen i bruddet er svært omhyggelig for å sikre at vi oppfyller de strenge kvalitetskravene ve kunder stiller. Anlegget er underlagt krav i utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Det er etablert omfattende måleprogram for støvnedfall og utslipp til vann fra anlegget. Bedriften er nå inne i en prosess i forbindelse med kommunedelplan og utvidelse av bruddet i et 100-s perspektiv. I løpet av sommeren skal vi begynne å bryte på et nivå lavere i bruddet. I den forbindelse vil det bli behov for å starte pumping av vann ut fra bruddet på grunn av at det laveste nivået vil ligge under grunnvannsspeilet. Investeringer i form av miljøtiltak i 2012 omfatter modifisering av silo 05 angående bedre støvdemping og forebygging av støvflukt. Tiltaket har en kostnad på 340.000 NOK. Mål Måloppnåelse 1. Oppnå full massebalanse Ingen nedgang i uballansevolum, men holder volumet på et akseptabelt nivå, 6000 tonn 2011 til 8289 tonn i 2012. 2. Redusere støvflukt Sluttført jordvoll langs Tromsdalsveien, noe beplantning gjenst. Støvflukt:Gjennomsnitt redusert fra 1,3 g/m 2 i 2011 til 1,2 g/m 2 i 2012. Oppgradering av støvavsug i siktestasjoner og pukkverk. Vi har fremdeles utfordringer i forbindelse med støvutslipp i anlegg og mot ytre miljø. 3. Utarbeidelse av støykart Utarbeidet støykart, men ennå ikke godt nok kommunisert. 4. Ingen berettigede naboklager En naboklage på grunn av manglende varsling i forbindelse med sprengning. mineralsk produksjonsavfall/ produsert volum (tonn) 0,060 0,050 0,040 0,030 0,020 0,010 0 Avfall produksjon, eget deponi 0,045 0,040 0,035 0,030 0,025 0,020 0,015 0,010 5 0 Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. avfall/ produsert volum (tonn) Avfall Farlig avfall Næringsavfall til gjenvinning Restavfall Miljørapport 2012 26 Miljørapport 2012 27

Produksjon og miljødata Produksjon 1,20 Lasting av forskjellige fraksjoner Mølleanlegg råvare/ produsert volum (tonn) 1,00 åt Forbruk drivstoff 0,90 VERDAL HAVN diesel (liter)/ produsert voolum (tonn) 0,70 0,50 0,30 0,10 Havneanlegget i Verdal kommune har en mølle for produksjon av filler (finmalt kalkstein) til ulike formål, blant annet til vassdragskalking, asfaltproduksjon og landbruk. Ellers foreg det mottak av kalkstein og brentkalk på anlegget, og disse produktene lagres og lastes om bord i båt. Mottak og lasting av kalkstein er hovedaktiviteten ved anlegget. Mål Måloppnåelse 1. Redusere støvflukt Fremdeles utfordringer i forhold til støvutslipp mot ytre miljø. 2. Utarbeidelse av støykart Utarbeidet støykart, men ennå ikke godt nok kommunisert. 3. Ingen berettigede naboklager Ingen naboklager. avfall/ produsert volum (tonn) 0,0450 0,0400 0,0350 0,0300 0,0250 0,0200 0,0150 0,0100 50 00 Avfall Farlig avfall Næringsavfall til gjenvinning Restavfall Figurene viser massebalansen i produksjon, forbruk av diesel og avfall levert. Anlegget er ikke pålagt å ha utslippstillatelse på grunn av virksomhetens art og at det er lokalisert i et industriområde. Det gjennomføres måleprogram for støvnedfall og utslipp til vann fra anlegget. Det er ikke foretatt vesentlige investeringer knyttet til miljøtiltak i 2012. Miljørapport 2012 28 Miljørapport 2012 29

Produksjon og miljødata Brenning Brentkalk Hydrering/ lesking Hydratkalk Produksjon Forbruk av energi produksjon Vann råvare/ produsert volum (tonn) 2,00 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 spillolje/ produser volum(tonn) 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 HYLLA På Hylla-anlegget i Inderøy kommune er hovedvirksomheten produksjon av brentkalk. Kalkstein fra Tromsdalen blir brent i en to-sjakts Maerzovn med total produksjonskapasitet på ca. 65 000 tonn brentkalk pr.. Brentkalken knuses og siktes i ulike fraksjoner, før den leveres, enten i bulk, eller pakket i sekker i størrelse fra 20 kg til 1000 kg. Omlag 10 000 tonn av brentkalken per brukes som råvare for produksjon av hydratkalk. Anlegget har utslippstillatelse fra Klif og er også underlagt kvoteplikt etter klimakvoteloven. Siden ovnen bruker spillolje som energikilde, er anlegget også underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette innebærer blant annet at det er kontinuerlig måling av en del utslippskomponenter i pipa fra ovnen. Anlegget har også kontinuerlig støvovervåking av avgass fra 3 andre støvfiltre. Det er gjennomført flere støy og støvreduserende tiltak. Plastremser foran steinsiloer (både støy og støvreduksjon), ny produksjonslinje for utkjøring av vrakvarer og etablering av egen binge til dette formålet (støvreduksjon). Verdalskalk, avd. Hylla har avtale med NorFraKalk om driftsansvar av deponi. I deponiet er det etablert sedimentasjonsbasseng og anlegg for fukting. Det er innført nye rutiner i forbindelse med deponering for å redusere støvflukt. Investeringer i form av miljøtiltak omfatter etablering av oppsamlingsbasseng rundt 1000 m 3, samt sikring mot utslipp av spillolje i sjøen. Totalt 1,2 millioner NOK. Mål Måloppnåelse 1. Redusere støvflukt Fremdeles utfordringer i forhold til støvutslipp mot ytre miljø. 2. Utarbeidelse av støykart Utarbeidet støykart, men ennå ikke godt nok kommunisert. 3. Sikring av 1000 m3 tank mot forurensning til sjøen Bygging av oppsamlingsbasseng og sikring er gjennomført. 4. Ingen berettigede naboklager Ingen måloppnåelse. Tre naboklager. To forhold i forbindelse med støvutslipp fra deponi og en hendelse i forbindelse med støy på grunn av defekt ventil på støvfilter. avfall/ produsert volum (tonn) 1,00 0,90 0,70 0,50 0,30 0,10 Avfall Farlig avfall Næringsavfall til gjenvinning Restavfall CO2/ produsert volum (tonn) 1,20 1,00 Utslipp til luft Figurene viser massebalansen og forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport 2012 30 Miljørapport 2012 31

Knusing og sikting TRANSPORT Verdalskalk har 7 vogntog som brukes til å transportere kalkstein fra Tromsdalen til de to andre anleggene og brentkalk fra Hylla til Verdal Havn. Vogntogene er spesialbygde for å kunne ha 70 tonn totalvekt og nyttelast på ca. 45 tonn. Dette innebærer at antall turer reduseres betydelig sammenlignet med hva som ville ha vært situasjonen dersom vogntogene bare kunne ha totalvekt på 50 tonn. Dispensasjonen fra totalvektsbestemmelsene er tidsbegrenset og g ut 31.12.2016. I de senere ene er det fokusert på effektivisering i transporten ved å begrense tidsbruk på laste og lossested. Men det er også fokusert mye på at det i mellom laste-/lossested skal være høy fokus på sikkerhet og defensiv kjøring. De fleste av sjåførene har deltatt på kurs i økonomisk kjøring. Investeringer i form av miljøtiltak omfatter ett nytt vogntog og en ny lastebil. Det er også foretatt utbytting av to gamle biler Mål Måloppnåelse 1. Redusere støvflukt Sjåførene bidrar til støvreduksjon ved anleggene ved at de varsler anleggssjef n det er behov for kosting, spyling eller andre støvdempende tiltak på kjøreveier. Miljørapport 2012 32 Miljørapport 2012 33

Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Tromsdalen og Hylla i 2012. Disse revisjonene ga i alt 5 avvik og 13 observasjoner. Fra A til B med kalk NorFraKalk AS Det er også gjennomført revisjoner ved anleggene Havna og Hylla i forbindelse med oppfølging av sertifisering etter ISO 9001 og ISO 14001. Denne revisjonen ga 2 avvik og 3 observasjoner. Visste du at kalk brukes til å bygge broer og veier som tar deg dit du skal? Brenning Brentkalk Det er sendt inn srapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag relatert til utslippstillatelse for Tromsdalen. Det er sendt inn srapport (egenrapport) til KLIF relatert til utslippstillatelse for Hylla, samt utslipp av CO 2 etter klimakvoteloven. Det er registrert fire naboklager i 2012 (tre på Hylla og en i Tromsdalen). Avvik og observasjoner etter tilsyn er registrert i TQM og behandlet der. Naboklager er også registrert i TQM og behandlet der. Det er avholdt nabomøter i 2012 ved alle anlegg og utslipp fra anleggene har vært tema i disse møtene. Det ble registrert 97 hendelser i TQM i 2012 mot 89 i 2011 relatert til ytre miljø. Aktiviteten har økt, noe som er positivt. Behandlingstiden fra registrering til lukking har gått ned fra 18 uker (2011) til 8 uker. 46 % av hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut (2012). I 2011 ble 52 % av hendelsene lukket etter datofrist. Dette er en forbedring fra 2011 til 2012. Ovnen ved NorFraKalk i Verdal er bygget for å produsere råmateriale til framstilling av PCC (Precipitated Calcium Carbonate). Produktet benyttes i papirindustrien, som er storforbruker av kalkbaserte produkter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Et glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av nesten halvparten mineraler. Papirpigmentet PCC benyttes bl.a. i ukeblader, fint papir, emballasje og treholdig papir. Bruk av mineraler i papirmassen reduserer behovet for trefiber, som frigjøres til fornybar energiressurs. Produksjonen ved NorFraKalk baserer seg på kalkstein levert fra Verdalskalks brudd i Tromsdalen. Kalksteinen i Tromsdalen er et unikt råmateriale for papirpigment på grunn av sin renhet og reaktivitet. Ovnen representerer den nyeste teknikken på markedet for å utnytte Tromsdalssteinens egenskaper. For å effektivisere logistikken, skipes brentkalken direkte fra Verdal Havn eller via jernbane til kunden. Ved framstilling av papirpigment i papirfabrikken (kunden) tilføres det en mengde CO 2 som tilsvarer prosessandelen av CO 2 -utslippet ved framstilling av brentkalk (CaO) hos NorFraKalk. Spillolje Ovnen fyres med innsamlet spillolje og energien i denne oljen kan dermed utnyttes til industriformål. NorFraKalk har tillatelse fra Klimaog forurensingsdirektoratet (Klif) til forbrenning av spillolje levert fra godkjent refusjonsanlegg i kalkovnen. Det er krav om at konsentrasjonen av halogenerte organiske forbindelser, uttrykt som klor (Cl), skal være mindre enn 1 %. I 2012 er det gjennomført et støyreduksjonsprosjekt knyttet til den nye siktestasjonen. Kostnaden i forbindelse med gjennomført tiltak er 130.000,- NOK. Miljørapport 2012 34 Miljørapport 2012 35

Mål Måloppnåelse 1. Null berettigede naboklager Støvutslipp har ført til ulemper for naboer og dermed berettigede klager. Totalt er det registrert 2 naboklager relatert til NorFraKalk, og en fra nabo til deponi på Hylla. Ingen måloppnåelse. 2. Redusere støvutslipp til omgivelsene 3. Nabokommunikasjon Minimum fire nabobrev Kartlegging av tiltak. Iverksetting av handlingsplan for støvreduksjon. Tiltak iverksettes i 2013. Fire nabobrev utsendt. 4. Nabokommunikasjon Minimum ett nabomøte Nabomøter er gjennomført med de mest berørte naboer Produksjon og miljødata 2,00 Produksjon 0,12 Forbruk av energi produksjon råvare/ produsert volum (tonn) 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 spillolje/ produsert volum (tonn) 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 Farlig avfall Utslipp til luft 0,35 1,20 avfall (kg)/ produsert volum (tonn) 0,30 0,25 0,15 0,10 0,05 CO2/ produsert volum (tonn) 1,00 Figurene viser massebalansen og forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport 2012 36 Miljørapport 2012 37

Tilsyn, naboklager og avviksbehandling I nternrevisjon Det er ikke gjennomført internrevisjon ved NorFraKalk i 2012. Naboklager Det ble i 2012 registrert to naboklager i bedriftens kvalitetssikringssystem. ISO-sertifisering NorFraKalk er sertifisert etter ISOstandardene NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. Det ble gjennomført oppfølgingsrevisjon fra Nemko på begge standardene i 2012. Revisjonen identifiserte ett avvik og åtte anbefalinger. Avviket er lukket og tiltak er iverksatt. Alle hendelser er behandlet i vt hendelses- og kvalitetssystem Tredjepartsmålinger Uavhengig tredjeparts avgassmålinger av utslipp til luft er gjennomført to ganger i 2012. I tillegg er det i 2012 gjennomført kalibreringsmålinger (QAL 2) for kvalitetssikring av anleggets automatiske målesystem (AMS). Årlig rapportering til Klif NorFraKalk har i 2012 utført pålagt rapportering til Klif vedrørende klimakvoter, deponi og bedriftens egenrapportering. Rapportene ligger offentlig tilgjengelig via Klima og forurensningsdirektoratet. Avvik på utslipp fra bedriftens virksomhet er rapportert til Klif. Avviksbehandling ytre miljø Det ble registrert 42 hendelser i TQM i 2012 mot 65 i 2011 relatert til ytre miljø. Aktiviteten er redusert, noe som ikke er bra nok. Behandlingstiden fra registrering til lukking har imidlertid gått ned fra24 uker (2011) til 10 uker (2012). 53 % av hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut (2012). I 2011 ble 73 % av hendelsene lukket etter datofrist. Dette er en forbedring fra 2011 til 2012. Det finnes forbedringspotensialer i registreringen og avviksbehandlingen av saker knyttet til ytre miljø. Kalk og papir Visste du at kalk brukes til papirproduksjon? Miljørapport 2012 38 Miljørapport 2012 39

For spørsmål angående Miljørapporten, kontakt: Hanne Markussen Eek, hanne@kalk.no eller Jan Olav Ryan, jary@kalk.no www.kalk.no Innhold og layout: Franzefoss Minerals Miljørapport 2012 40