Teatertekst i klasserommet LÆRERHEFTE TIL. Redigert av Thoralf Berg. T r ø n d e l a g T e a t e r - m a r s 2 0 0 6

Teatertekst i klasserommet LÆRERHEFTE TIL Redigert av Thoralf Berg T r ø n d e l a g T e a t e r - m a r s 2 0 0 6

Teatertekst i klasserommet Innledning I dette undervisningsopplegget er teatertekst å forstå som den bearbeidede versjonen som skuespillere har som sitt tekstgrunnlag for en scenisk presentasjon. Skuespill og teatertekst kan være identiske tekster. Men svært ofte viser det seg at for eksempel en dramaturg eller instruktør har bearbeidet eller omarbeidet en dramatikers tekst slik at den er spesielt tilpasset den oppsetningen teatret vil vise. En bearbeidelse kan for eksempel angå modernisering av språket, omforming til dialekt, strykning av en eller flere replikker, eller medvirkende. Sted og tid i en forfatters tekst kan også bli endret i forbindelse med en oppsetning. I den følgende metoden skal det arbeides ut fra teaterteksten; altså den samme teksten som det arbeides med i teatret i forbindelse med en oppsetning. Rukla eller ingenting? Skal elever forberedes på teaterbesøk? Skal de innta sin plass i teatersalen med hodene fulle av føringer og oppfatninger fra læreren? Eller skal elevene møte teaterforestillingen rene og upåvirkede for der å oppleve teaterstykket på sine egne premisser? En eller annen form for forforståelse og førdommer, eller veier inn i teaterforestillingen, må man etter min mening uansett regne med. En svært levende fremstilling av hvordan skuespill er blitt, og kanskje til en viss grad fortsatt blir gjennomgått i klasserom, gir Dag Solstad i Genanse og verdighet. Time etter time strever Elias Rukla med å føre elevene inn på sin vei for å forstå Vildanden, dog uten alt for positiv respons fra elevene. En lærer av i dag ønsker neppe å fremstå som en kopi av Elias Rukla, men kanskje finnes det fortsatt reminisenser av Ruklas opplegg i enkelte klasserom? Om Ruklas pedagogiske prinsipper representerer en vei eller et ytterpunkt, og den tilsynelatende uforberedte den andre veien eller ytterpunktet, vil en dramapedagogisk tilnærming representere en tredje og mer fruktbar vei eller et alternativt ytterpunkt. Den vil bli presentert og demonstrert her gjennom tre grep: lærer-i-rolle, fryse et bilde og spille en scene. Dessuten vil det bli diskutert om og hvordan et eventuelt etterarbeid kan drives. En dramapedagogisk tilnærming Vår alternative metode til de to ytterpunktene Rukla eller ingen forberedelse er basert på at et forarbeid drevet teaterrettet av elevene selv. Det innebærer at elevene i størst mulig

grad skal arbeide med teksten slik det gjøres i teatret. I stedet for å gjennomføre en tradisjonell litterær analyse av teksten, skal elevene arbeide praktisk med den. Samtidig som det må bevares en viss handlingsspenning om hvordan det hele går og ender, består en viktig intensjon med denne metoden å skape nysgjerrighet på hvordan handlingen, og spesielt utvalgte sekvenser av den, kan fremstilles på scenen. I løpet av forarbeidet skal elevene gjennom sitt arbeid med sekvenser av teaterteksten, avdekke og bevisstgjøres på at en teatertekst egentlig rommet et vell av sceniske realiserbare muligheter. Et forarbeid basert på elevenes egenaktivitet og kreativitet skal med andre ord være innrettet mot å prøve ut hvordan teksten kan vises på en teaterscene. Dette innebærer bl.a. å bevisstgjøre elevene på at de må foreta en rekke valg når de skal fremføre en tekstsekvens, og at disse valgene forutsetter og impliserer tolkninger av personer, handling og tema. Gjennom dette arbeidet vil elevene naturlig nok oppnå en viss innsikt i teksten samtidig som de vil kunne etablere sin egen forståelse av teksten. I løpet av et teaterbesøk vil elevene se hvordan skuespillerne fremfører de samme scenene de selv har arbeidet med. Samtidig vil de kunne oppleve teatrets tolkning av tekst. Samlet vil dette gjøre den enkelte elev godt rustet til å møte medelevers og lærerens forståelse av teksten. Dette vil gi grobunn for meningsfulle og utviklende litterære samtaler. Når det gjelder timefordelingen, vil det trolig være nødvendig å bruke en dobbeltime på lærer-i-rolle og til å lage frysebilde. En dobbeltime vil nok også gå med til å spille en scene. Deretter følger teaterbesøket. Tilbake på skolen kan det muligens være behov for en enkel- eller dobbeltime til et etterarbeid dersom det skulle være nødvendig. Hele arbeidet vil altså kunne gjennomføres i løpet av fem til seks skoletimer. Det er imidlertid ikke nødvendig å arbeide med alle delene for å få utbytte av denne metoden. Forhold i den enkelte klasse, tid til rådighet og lærerens interesser vil avgjøre både hvor mye tid som skal anvendes, og om det skal arbeides med alle delene. Det er veldig viktig å være klar over at verken for lærer eller elever er det nødvendig med, eller behov for spesifikk dramapedagogisk bakgrunn eller kompetanse for å kunne gjennomføre et undervisningsopplegg basert på denne metoden. Undervisningsopplegget er basert på at det skal være fullt ut gjennomførbart for den vanlige lærer med helt vanlige elever.

Lærer-i-rolle Før et teaterbesøk er trolig de fleste elever interessert i hva stykket handler om, og hvordan det går til slutt. Hvordan forberede elevene på innholdet uten å røpe for mye av utfallet? En mulighet er selvsagt å fremskaffe klassesett, og la elevene lese teksten hjemme eller på skolen. Dette er vel kanskje ikke den mest nyskapende måten å presentere ukjent tekst på for en klasse. Et alternativ kan være at læreren, som på forhånd kjenner teksten, gir et mer eller mindre detaljert og kanskje noe krydret referat av den. Selvsagt holdes spenningen på hvordan det ender, selve avslutningen, tilbake. Noe spenning skal bevares som motivasjonsfaktor for teaterbesøket. Elevene må følgelig i teatret eller finne frem teksten for å få vite avslutningen. Men hvor inspirerende og interessant er et slikt opplegg for elevene? Og hvem er mest engasjert og aktiv? Utfordringen består i å finne en annen måte å formidle teksten til elevene. Intensjonen må være at elevene både oppnår et inntrykk av handlingen, aktiviseres og gjøres deltakende. Ikke minst må de få lyst til å gå i teatret. Lærer-i-rolle kan være en metode for å oppnå slike intensjoner. Dette grepet består i at læreren går inn i en rolle i teksten, eller i tilknytning til den, og at elevene, sammen med læreren, settes inn i rammen eller konteksten for stykket. Den skal gi elevene noen forutsetninger de kan spørre ut fra. Dette kan være informasjon om tid og sted for handlingen, hvem som er med, deres slekts-/vennskapsrelasjoner, og kanskje litt om det som har foregått eller skjedd. Med utgangspunkt i dette foretar elevene en utspørring av den rollen læreren inntar, omkring innholdet i teksten. De må utfolde kreativitet i spørsmålsstillingene for å få vite mest mulig, og derved skaffe seg innsikt i hendelser, episoder, personer og tema. Lærer-irolle innebærer altså en samtale eller dialog av en spesiell art mellom læreren i en rolle og elevene. Underveis formidler/røper den som er i rollen, tilstrekkelig relevant stoff til å skape nysgjerrighet og rom for å foreta mer eller mindre kvalifiserte spekulasjoner, gjetninger og hen- og antydninger. Som lærer i rolle må man være lydhør overfor spørsmålene for eventuelt å kunne vri dem og svare i den retning man ønsker, eventuelt foreta tolkninger eller omformuleringer av spørsmålene. Varigheten av lærer-i-rolle er avhengig av spørsmålene og svarene. Når den som er i rolle synes det er gitt tilstrekkelig informasjon, avsluttes sekvensen. Det viser seg ofte at ca. 10 minutter kan være tilstrekkelig.

Informasjon til elevene før lærer-i-rolle i forbindelse med Hedda Gabler (Navnene må skrives på tavla med noen ord om relasjonen mellom dem og yrkesbetegnelser. Dette for å gi elevene bedre oversikt over hvem som er med. Samtidig er det viktig å gjøre elevene oppmerksom på at dette ikke utgjør hele rollelisten.) Handlingen foregår i vår tid, og vi befinner oss i en litt større by. Det nygifte ekteparet Hedda Gabler (29 år) og Jørgen Tesman (33 år) har nettopp kommet tilbake til sitt nyanskaffete hus etter en kombinert seks måneders bryllup- og forskningsreise i Europa. Tesman er nemlig forsker, for tiden uten fast stilling, men svært aktuell for en forlagsstilling han synes å skulle få. Hedda er datter av avdøde general Gabler. Tesmans foreldre døde tidlig, og han ble oppdratt av sine to tanter Juliane Tesman (65 år og kalt Julle) og Rina Tesman som har vært pleietrengende i flere år. Ekteparet har en god venn i dommer og ungkaren Brack ( 45 år). De har også en hushjelp som heter Renata. Fra tiden på videregående møter vi Thea Rysing (28 år), en slags venninne av Hedda, samt Eilert Løvborg og du og jeg som var klassekamerater med Jørgen Tesman. Nå skal Brack arrangere et forsinket utdrikkingslag for Jørgen. Han har invitert deg og meg til festen. Min rolle i sekvensen lærer-i-rolle er at jeg er lærer ved en skole i byen og har bodd her etter studietiden. Din rolle består i at du begynte som journalist i en annen by etter studietiden, men har fortsatt din gamle mor boende her i byen samt din søster som er på samme alder som Hedda. Vi studerte sammen med Eilert og Jørgen, men Jørgen satset som kjent på en forskerkarriere, men synes nå å skulle begynne i et forlag. Etter studietiden har vi to hatt noe kontakt, men lite kontakt med både Jørgen og Eilert. Nå møtes vi på en kafé for å prate om gamle dager og oppdatere oss før kveldens utdrikkingslag.

Forslag til hva som kan formidles til elevene i sekvensen lærer-irolle i Hedda Gabler. Innledning til samtalen: Den kan bestå av generelle prat mellom deg og meg om for eksempel at det er en stund siden vi traff hverandre sist, hvordan det står til med deg, og hva du har gjort siden sist osv., osv. I hele tatt; det man snakker om når det er en tid siden man så hverandre. Selve samtalen: I selve samtalen er det noen momenter jeg ønsker å få frem, som for eksempel: - at Jørgen virkelig klarte å kapre Hedda - at dette neppe har noe med tørrpinnen Jørgen å gjøre - at Hedda var ei omsvermet og vakker jente - at alle og enhver kunne tenke seg Hedda - at det hadde vært et forhold mellom Eilert og Hedda - at Eilert har rotet alt til for seg; problemer med alkohol og neppe kommer på festen - at Eilert har utgitt en bok som har fått svært positive omtaler - at jeg ikke har hørt noe om han de siste årene - at Jørgen er heldig som har kjøpt et stort hus - at Jørgen neppe har råd til dette alene; arv etter Heddas far, kanskje støtte fra tantene - at Jørgen og Hedda er heldige som har støtte i dommer Brack. Men passe seg for han - at det er greit at de har et stort hus for det kommer vel barn etter hvert - at jeg så Jørgen og Hedda så vidt i går, og at det så ut som om Hedda hadde hatt det godt på bryllupsreisen. Var blitt litt rundere - at jeg så Thea i byen. - at noen kollegaer av meg har sett Eilert i byen, men at det neppe var han - at. - at. Avslutning av samtalen: - Nå må jeg tilbake til jobben. - Vi møtes på forhånd og går sammen til festen?

Fryse et bilde Å fryse et bilde består i at elevene i grupper skal arbeide med utdrag av den teksten som skal oppføres i teatret. Med utgangspunkt i en sekvens av teksten former eller produsere elevene egne bilder der de eksponerer følelser, stemninger, kjemi mellom rollene osv. Intensjonen er å trenge inn i teksten og oppnå utdypet forståelse av intrigen, handlingen eller relasjonen mellom personene. I stilisert form skal gruppene uttrykke en handling, følelse, stemning eller mening. Derved fokuseres på dynamikken eller energistrømmen i de scenene de arbeider med. Elevene deles i grupper hvor antallet gruppemedlemmer er avhengig av antallet roller i den tekstsekvens gruppene skal arbeide med. I tillegg skal hver gruppe ha en instruktør. Ut fra den samme tekstsekvensen skal to eller tre grupper lage sine frysebilder av samme situasjon. Den posituren eller de posisjoner som fremstår, skal uttrykke hver enkelt gruppes oppfatning av de medvirkende personer, relasjoner mellom dem, deres personlighetstrekk, eventuelt deres reaksjoner i eller holdninger overfor en aktuell situasjon, person osv. Resultatet blir et tablå, eller en form for bildeteater, eventuelt en statue av samme eller nærliggende situasjoner. Til slutt skal alle gruppene vise det de har kommet frem til. Deretter skal det foregår en samtale omkring og ut fra dette bildet. Utforming Gruppene får disponere ca. 20 minutter til å arbeide med frysebildet. Gjennom instruktørens styring skal gruppemedlemmene plasseres i et frysebilde. Hele gruppen enes om hvilke tanker de enkelte har, hva de skal fremstille og vise. Når elevene arbeider med ulike versjoner av sitt frysebilde, vil de forhåpentligvis oppdage hvordan de forskjellige gruppenes frysebilder formidler en og samme rollefigurs ulike holdninger og verdier. I arbeidet med frysebildet er det viktig at gruppene utprøver forskjellige posisjoneringer av personenes forhold til hverandre. Hvilke virkninger gir det om avstand økes, om de stilles nær hverandre, er i berøring, står, sitter, gestikulerer osv.? Her gjelder det å anvende kroppsspråket på en entydig og klar måte. Ut fra plasseringen i bildet, kroppsholdning, positur, mimikk osv., skal gruppen forsøke å få frem hva rollefigurene representerer. Hvordan formidle glede og begeistring, forelskelse, kjærlighet, tungsinn, sinne, sorg osv.? Det er viktig å gjøre gruppene oppmerksom på at de skal prioritere det visuelle. Alle grupper skal vise sine frysebilder for hverandre og man skal samtale om det man ser: - hva tenker personene - hva foregår inne i personene

- hvilke følelser og holdninger gjør seg gjeldende - hvilke relasjoner er det mellom personene - hvordan uttrykkes status mellom personene - hva er mulige konflikter i situasjonen - hva vil komme til å skje nå - hva tematiserer bildet Det er vanskelig å holde en fryseposisjon over noe tid. Ofte kan situasjoner ende i latter. Men det må da være lov å le litt? Etter at alle grupper har vist sine frysebilder, kan en oppsummering dreie seg om hvor like/ulike gruppenes fremstilling er, og hvilke forståelser/tolkninger frysebildene til de enkelte gruppene åpner for eller peker hen mot.

Oversikt over medvirkende i frysescenene i Hedda Gabler Fryse 1 Fryse 2 Fryse 3 Hedda Hedda Hedda Julle Thea Thea Jørgen Eilert Eilert I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

SCENE 6 Fryse 1 Hedda kommer inn i rommet. God morgen! Det var en tidlig visitt. JULLE God morgen, kjære Hedda!! Har du sovet godt her i ditt nye hjem? Jo.. sånn tålelig. Tålelig? Du sov som en stein da jeg sto opp.. Heldigvis.. Man må jo venne seg til alt nytt. Sånn litt etter litt.. (Til Julle) Vil du ikke sitte? JULLE Nei, ellers takk. Jeg ville bare stikke innom for å se om alt sto bra til her.. Jeg må komme meg hjem til hun som venter hjemme.. Hils henne så mye fra meg. Si at jeg kommer en tur innom senere idag. JULLE Ja, det skal jeg gjøre... Oj, det hadde jeg nesten glemt. (Tar fram en pakke fra lommen) Værsågod. Hva er det for noe? JULLE Tøflene. Tøflene mine. Har du tatt vare på dem? Det er da utrolig, ikke sant Hedda? Rørende. Se her, de er fine..

Fryse 1 Kjempefine. Mange minner som knytter seg til de her.. Ikke for meg. JULLE Nei, det har Hedda rett i.. Jeg tror vi kanskje må snakke med hushjelpen Hvorfor det? Hun drar så mye rart inn i huset. Den stygge gamle kåpen for eksempel. Det er tante Julles.. Javel... JULLE Den er min.. det første gang jeg har den på.. Fryse Den er fin tante.. Veldig fin. Ja, jeg så ikke så nøye på den.. JULLE Nei.. jeg må nok dessverre gå. Jeg skal hjelpe deg med kåpen. (Holder kåpen opp for Julle) JULLE Takk, Jørgen. Se så fin! Den er fin Hedda?

Se her. Jørgen skjenket i et glass punsj til deg. Fryse 2 Nei, takk. Jeg drikker ikke alkohol. Nei.. Så ta glasset du da, Eilert. EILERT Nei, takk. Fryse Men hvis jeg ber deg om å ta et glass med meg. EILERT Hjelper ikke. (ler) Har jeg overhodet ingen påvirkningskraft på deg? EILERT Ikke på det området. Ta nå et glass likevel. For din egen skyld. Men han sier jo at han ikke vil ha. EILERT Hva mener du med egen skyld? Jeg mener egentlig "for folks skyld". EILERT Folk? Kanskje folk misforstår denne standhaftigheten, med å si at du ikke har kontroll likevel. At du ikke er trygg på deg selv, mener jeg. Hedda..

Ja, men nå kan du jo se det selv. Det er ingen grunn til at du skal gå rundt med angst for at han skal sprekke. EILERT Hva snakker du om? Hvorfor forteller du det her? EILERT Hvorfor er du redd? Eilert... EILERT Jeg trodde du stolte på meg? Ett hundre prosent. Kjære Eilert, du må ikke misforstå.. EILERT Dro du hit og sa du var bekymret for meg? Jeg... Ja, det gjorde hun.. EILERT Gjorde du det? (pause) Svar meg! Gjorde du det? Ja... EILERT Thea... du av alle mennesker. Vi skulle stole på hverandre. Husker du vi lovte det? Hva? Stole på hverandre. Betingelseløst! Du skulle ha blind tillit til meg! Jeg vet det.. Fryse 3 EILERT (Tar glasset med punsj) Din skål Thea! Fryse Eilert nei!!

Spille en scene I den siste forberedende delen før teaterbesøket skal elevene oppdelt i grupper, instruere og fremføre et tekstutdrag. I dette arbeidet vil de oppleve i praksis hvordan ord kan visualiseres og gis konkret betydningen. En viktig intensjon er at elevene skal få anledning til å utforske tekstens muligheter og forhåpentligvis oppdage tekstens potensial, samt alle de valgmuligheter en instruktør står overfor. Elevene må velge en av de løsninger de kommer frem til. Den løsningen skal elevene vise for hverandre. Det er viktig å poengtere at resultatet fremstår som et av mange utkast. Det pretenderer følgelig ikke å være helt og fullt gjennomarbeidet. Til det er disponibel tid (ca. 20 minutter) alt for begrenset. Dessuten vil de som spiller ha arket i hånden for lesing av rollene. Det som fremvises er mest å betrakte som en kladd som uttrykker det gruppen har kommet frem til på nåværende tidspunkt. Her jaktes det altså ikke på den store prestasjonen. I stedet for noe som presteres vektlegges at dette er noe som presenteres. Gruppene er på søken, og befinner seg på skisseplanet i et prosessuelt arbeid med en tekst. Gruppen må unngå å låse seg til en løsning til å begynne med. Ulike løsninger må utprøves gjennom praktisering av dem. Det er gjennom utprøving av ulike alternativer at gruppene kan erfare hva som vil fungere best. I utprøvingen av en scene står det i stor grader opp til elevene selv å anvende det arsenal av kreativitet de sitter inne med. Instruktøren avgjør hva gruppen skal formidle eller kommunisere i visningen til medelevene. I arbeidet med de ulike versjoner er trolig selve den prosessen gruppen gjennomgår, av stor betydning. Fremføring I klasserommet presenterer hver gruppe sin versjon. Grupper som har arbeidet med samme tekst, presenterer sine gruppearbeider etter hverandre. Etter hver presentasjon drøftes det i korthet hva gruppen har lagt vekt på, hva vi så, og hvilke følelser og relasjoner vi ante. Gruppens instruktør utdyper og forklarer våre kommentarer, hvorfor enkelte løsninger ble valgt og gruppens intensjon. Etter at grupper med samme tekst har presentert sine versjoner, vil det være naturlig å åpne for en samtale om hvor like eller forskjellige versjonene artet seg. Samtidig poengteres at det nå vil bli interessant å sammenligne gruppenes versjoner med teatrets presentasjon. Dette vil vise at ingen løsning er den eneste riktige, men alternativer til hverandre.

Oversikt over medvirkende i spillescenene i Hedda Gabler Spille 1 Spille 2 Spille 3 Spille 4 Hedda Hedda Hedda Hedda Thea Jørgen Jørgen Jørgen Brack Brack Brack I hver scene inngår dessuten en elev som fungerer som instruktør.

Spille 1 Si meg hvordan ble du kjent med din mann? Jeg var egentlig dagmamma for barna. Men hans kone ble syk, sengeliggende, og da måtte jeg stadig ta meg av mer arbeid i huset. Og til slutt ble du hans kone. Ja. Hvor lenge er det siden? At jeg ble gift? Ja. Det er fem år siden. Og det har kanskje ikke vært så lett? Du er veldig direkte. Ja, det er lettere å holde samtalen igang da... Du behøver ikke svare hvis det er ubehagelig.. Nei... jeg kan godt svare. De to første årene var veldig fine. Men vi har kanskje slitt litt de siste tre.. Men alle gjør vel det? Og når kom Løvborg oppover? Løvborg? For cirka tre år siden kanskje? Ja, noe sånt.

Kjente du ham herfra? Bare av navn. Men så ble du kjent med ham der oppe. Ja, han kom innom hver dag. Han var jo privatlærer for barna. Hvor mange år eldre enn deg er mannen din? Tyve. Og han reiser mye... Det holder nå Hedda. Du trenger ikke gjøre dette noe tydeligere. Og du trenger ikke lure meg. Du kan jo like gjerne si det som det er. Javel.. Min mann er tyve år eldre enn meg, vi har ingen ting til felles. Vi deler ikke en tanke. Jeg er nyttig for ham og tar vare på barna. Jeg er billig i drift. Det er dumt av deg. Jeg tror han tenker kun på seg selv, og kanskje barna når de er i samme rom som han. Og nå? Han vet ikke at jeg er her. Nei.. Jeg tenkte det. Og hva tror du han kommer til å si, når du kommer tilbake?

Jeg reiser ikke tilbake. Hva? Jeg holder ikke ut å være der lenger. Og barna? Jeg kan ikke være der. Du bare dro? Sånn uten videre! Så åpenlyst! Det er jo ikke noe poeng å skjule det, er det vel.

(til Brack) Jørgen skal alltid bekymre seg.. Spille 2 Herregud, Hedda. Vi snakker tross alt om Eilert Løvborg.. Og så? Hva er galt med ham? Du vet like godt som meg at han har rotet bort pengene han arvet, og at han rotet bort de jobbene han fikk.. En ny bok kan han ikke skrive hvert år. Så derfor lurer jeg på hva han kommer til å gjøre. Det kunne jeg kanskje fortelle litt om.. Javel.. Ikke glem at Løvborgs slektninger har stor innflytelse, og sitter i mange strategiske styrerom.. Ja, men de har jo slått hånden av ham for lenge siden. Før kalte de ham familiens håp. Det er lenge siden. Du Hedda, jeg la igjen beskjed på svareren hans om at han skulle komme en tur til oss ikveld. Ikveld? Men kjære deg Jørgen, det er jo ikveld jeg har arrangert fest for deg! Det ble jo ikke tid til et skikkelig utdrikkingslag, så jeg lovte å arrangere et så fort dere var tilbake fra reisen. Har du glemt det? Ja, beklager. Det hadde jeg glemt... tenk det. Uansett.. Jeg tror ikke han kommer hit. Hvorfor ikke?

Kjære Jørgen, og du også Hedda.. Jeg synes ikke dere skal være uvitende om noe som.. som angår dere begge. Det er bedre jeg sier det, før dere få lese det i avisen. Har det hendt noe med Eilert? Nei... Si det da. Jørgen, Du burde forberede Deg på at.. forlagsjobben... at du ikke får den så fort som du tror. Hvorfor ikke? Styret vil vurdere en person til. Du har fått konkurranse. Se det... Konkurranse... Ikke fra... Jo, nettopp. Fra Eilert Løvborg. Nei... Men det er jo umulig! Ikke helt. Men.. vi har jo tatt opp dette lånet. Vi har jo giftet oss, og kjøpt hus... fordi jeg var lovet den jobben! Lovet og lovet.. Du er fremdeles innstilt som nummer en...og du får sikkert stillingen også... Du må bare kjempe litt for den.. Kjempe?

Det blir nesten som en duell Jørgen. Tenk det.. Jeg forstår ikke hvorfor du er så likegyldig til det her? Det er jeg ikke. Tro meg, jeg er svært spent på resultatet. Uansett Jørgen, så vet du nå hvor saken står. Det er kanskje ikke så lurt å gå til nye luksuriøse investeringer her før jobben er din.

SCENE 12 Spille 3 FRYSER GÅR NED TIL PISTOLENE, HUN LADER DEM. KOMMER. Goddag, kjære...! Goddag, Hedda.. Du kommer bakveien ser jeg... Nå skyter jeg deg. Ikke lek med de pistolene. Slik går det med skumle menn som går bakveien.. (Hun skyter) Er du gal? Uff, jeg bommet.. (Skyter igjen) Nå må du slutte med det der Hedda! Dette er ikke morsomt lenger! Bommet igjen! (Skyter igjen) (løper mot henne) Se til helvete og slutt med det der! Hva faen holder du på med? retter pistolen rett mot ham. Han stanser. De ser på hverandre. Hun tar langsom ned pistolen.. Jeg skjøt med god margin. Litt må du jo tåle.. Du burde slutte med den hobbyen, Hedda. (Tar pistolen fra henne) Denne kjenner jeg igjen. Din fars pistoler.. Hvor er kassen med den andre?... Der ja. Da tror jeg leken er slutt for idag. (Pause) Kjeder du deg Hedda?

Ja.. Ikke mye å gjøre her.. Jørgen er heller ikke hjemme? Nei, han besøker tantene sine. Han trodde ikke du skulle komme så tidlig. Jørgen har stått stille helt fram til nå. Nå går han av scenen. Dumt jeg ikke tenkte på det. Dumt? Ja, for da hadde jeg kommet enda tidligere. Det er ikke sikkert jeg hadde sluppet deg inn.. Kanskje jeg hadde sneket meg opp til huset og kikket på deg gjennom en liten dørsprekk. Alle dører er lukket her. Du har glemt å arrangere dørsprekker. Dumt av meg det også. De setter seg.

(Snur seg plutselig) Og der har vi forlagssjefen.. Spille 4 Forsiktig nå Hedda. Eilert har ikke ringt og sagt at han ikke kommer? Nei. Da kommer han sikkert snart. Tror du virkelig at han kommer hit? Ja, det tror jeg... Har vi dårlig tid? Nei, det kommer ingen til meg før i åtte-tiden. Jøss, da har vi jo god tid. Da får vi holde Hedda med selskap så lenge. I verste fall kan jo Eilert holde meg med selskap... Hva mener du med verste fall? Hvis han ikke vil være med deg og Jørgen. (Usikker) Tror du han vil det da? Tante Julle kunne ikke komme ikveld.. Nei, men Thea Elvsted kommer.. så tar vi en kopp te alle tre. Ja, det går sikkert bra. Ja, det er nok best at han drikker te..

Hvorfor sier du det? Fordi mine forsinkede utdrikningslag ikke egner seg for menn som har vanskeligheter med å holde prinsippene. Men Løvborg er da prinsippfast nok.. Dessuten er han tørrlagt.

Motivasjon for teaterbesøk Når elever arbeider med en teatertekst på den måten som er skissert her, tilsier all erfaring at de vil være meget motivert for teaterbesøk. Denne undervisningsmetoden skaper nemlig en rekke forventninger, og elevene vil komme til å oppleve forestillingen på en spesiell måte. De vil være spesielt årevåkne på løsninger som den profesjonelle instruktøren/skuespillerne gir. Naturligvis vil elevene være interessert i å sammenligne egne og andre gruppers valg med teatrets løsninger. Dette er en direkte følge av at denne metoden er basert på at elevene inngår i prosessuelle forhold i stedet for å reprodusere et produkt når de arbeider på denne måten med sekvenser av en teatertekst.

Etterarbeid Mange lærere har vel erfart at det å drive skoleorganisert etterarbeid etter at elever har hatt eller fortsatt bærer på en rik følelsesmessig teateropplevelse, ikke alltid faller like heldig ut. I så fall kan det være tilstrekkelig med en kortfattet felles oppsummering av fellesopplevelsen, eventuelt at elevene utformer sine inntrykk i en logg. De som måtte føle lyst eller behov, kan så få lese opp det de har skrevet. Men det kan også tenkes at forestillingen var av en slik art at en eller annen form for etterarbeid er strengt nødvendig. Teaterbesøket kan ha satt i gang tanker, ideer og følelser som krever bearbeidelse. Det kan være svært viktig at det settes ord på dem. Det kan være forhold eller tema man nødvendigvis må snakke om. Da kan etterarbeidet simpelthen bestå i en klassesamtale omkring oppsetningen. To typer etterarbeid Ønskes en utvidet form for etterarbeid som er mer skoleinnrettet, står man overfor valget om dette etterarbeidet skal være i tråd med den aktive og kreative tilnærminga vi har skissert foran, eller arte seg som en tradisjonell analytisk/intellektuell litterær virksomhet. Kanskje er det mest gunstigste at elevene blir gitt mulighet til et variert og bredt spekter av etterarbeid som de følgende forslagene er eksempel på.

Forslag til etterarbeid i forbindelse med Hedda Gabler Gi elevene noen minutter til å formulere sine inntrykk i korte formuleringer. - Hver elev sier en eller to ting om sine tanker/følelser etter forestillingen, en scene eller en person som gjorde et spesielt inntrykk. - En runde for utdyping av hvorfor de nevner akkurat det de nevner. - Et alternativ til dette kan være skriving i 5 minutter om forestillingen. Deretter leser to og to elever for hverandre og diskuterer. Skrive en rollefabel. Elevene går inn i en av rollene og skriver ut hvordan denne rollen opplever hendelser, episoder, forhold mellom personer. Se dette med blikket til en av personene. Skrive dagboken til en av personene; enten fra en eller flere dager. Dette kan for eksempel være siste blad i Heddas dagbok, Theas tanker natten hun venter på Eilert. Skrive en reportasje/reportasjeserie i skandale-/tabloidpressen om en eller annen episode, som for eksempel Hedda og Jørgens bryllup og/eller Eilerts eller Heddas selvmord. Lage et intervju med en av personene; for eksempel Jørgen om hans nye stilling, eller Eilert om hans nye liv og syn på fremtiden. Diskuter Hedda Gabler ut fra tema som for eksempel sjalusi, krav og forventninger kvinner og menn opplever for eksempel mht. å gjøre karriere, være fullkommen, bryte normer og regler, velge å følge egne følelser osv. Ta for eksempel utgangspunkt i følgende notat Ibsen gjorde i forbindelse med Hedda Gabler: Det indbyrdes kvindehad. Kvinderne har ingen indflydelse på de ytre statsanliggender. Derfor vil de ha indflydelse på sjælene. Og så har så mange intet livsmål.

Hvordan går det med en eller flere av personene etter teppefall? Lage en illustrasjon av en av scenene. I forbindelse med Hedda Gabler uttalte Henrik Ibsen følgende: Hele vår tilværelse er bare en kamp mot det dunkle i oss. Hvem har ikke plutselig fått det innfall, når en står sammen med en ved en avgrunn eller oppe i et tårn, å styrte den andre ned? Og hva kommer det av at en på det alvorligste krenker nettopp dem en er glad i, skjønt en på forhånd aner angeren? Ibsen uttalte også: Trangen til det forbudte og til å anrette ulykker ligger bestandig i oss. Diskuter relevansen av disse utsagnene i forhold til Hedda Gabler og/eller slik du generelt sett opplever disse utsagnene. Ta for deg Henrik Ibsens liv og forfatterskap. En sammenligning av replikker/scener i Henrik Ibsens tekst Hedda Gabler med tilsvarende replikker/scener i Per Olav Sørensens bearbeidede versjon av Hedda Gabler. Skrive en omtale av stykket. Sammenligne anmeldelser og sammenholde disse med sin egen oppfatning av stykket. Studere forhåndsomtaler av oppsetningen, intervju med medvirkende osv., og sammenligne dette med egne inntrykk.