Utviklingstrekk i verdikjeden av betydning for norsk treindustri Skog og Tre 31. mai 2011 Gardermoen Kjetil Løge, 1
Disposisjon 1. Skogeierandelslagenes analyseprosjekt 2. Verdikjedeutvikling og utfordringer 3. Refleksjoner 2
Prosjektmål Analysere viktige utviklingstrekk og drivkrefter for aktuelle tremekaniske verdikjeder. Bidra til å skape en felles kompetanseplattform innen skogbruket og mot viktige industrielle alliansepartnere knyttet til framtidige utfordringer og relevante tiltak. Prioritere tiltak for å styrke norsk treindustri som grunnlag for best mulig avsetning og verdi på norsk tømmer. 3
Organisering Styringsgruppe Helge Urstrømmen Skoglaugets traineer Prosjektgruppe Aasm. Bunkholt Ekstern analyse kompetanse DP 1 Kjetil Løge, KP Kjedeutvikling og forretningsmodeller DP 2 Knut M.Sandland, NTI Råvare- og biproduktmarked 4
Prosesser Bransjemøter: 3 møter med 30-35 ledere fra andelslagene og treindustrien Eksterne toppledere fra ulike ledd i verdikjeden som innledere med etterfølgende bransjediskusjoner Intervjuer: Kjeder (Optimera, Byggmakker sentralt, Byggmakker - Ski Bygg, Maxbo, Mestergruppen) Treindustri (Moelven, Romerike Trelast) Entreprenører (Skanska Norge, Veidekke) Boligprodusenter (Block Watne, IEC-Hus, Nordbohus, Norgeshus, Blink Hus) BI-senter for Byggenæringen 5
Verdikjedeutviking og utfordringer Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet og nasjonale byggevarekjeder Norsk treindustri er veldig strukturert Svenskene på vei til Norge Kjedeutviklingen gir utfordringer Husprodusenter og entreprenører søker nye leverandører 6
Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet. Sterk utvikling i det norske byggemarkedet de sist 15 årene: ROT-markedet (mrd kr) Nye boliger (antall) Kilde: BNL 7
Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet. Trelastimport og eksport. Fra toppåret 1999 falt norsk markedsandel 15-20% til 2008. Den har økt igjen i finanskrisen. Sterkt norsk byggemarked har vært betjent av redusert norsk eksport og økt import. Kilde: Treindustrien 8
Volum m3 Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet. Redusert norsk eksport av skur- og høvellast fra Norge 250000 200000 150000 Tyskland Belgia Danmark Frankrike Nederland Storbritannia Sverige Tyskland 100000 50000 Belgia 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 9
Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet Vanlig markedsposisjon for norsk sagbruk 10-20% Industri Sagbruket AS 60-80% BVH 10-15% Eksport
Status og utviklingstrekk Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet Norsk treindustri er veldig strukturert 11
Moelven-N Bergene H Inn Tre Kjeldst/Støren Gausd/Bruv ESAS Haslestad Begna Romerike Granvin Ringalm Tre Fåvang Gran Tre Otta Land Sag Albert Fjeld Drevsjø Alvdal Sk. MøreTre Sunnfjord Skur m3 Norsk treindustri er veldig strukturert Norsk skurlastproduksjon 2007-2010 2 store og mange små. 1 000 000 900 000 800 000 700 000 Til Inn-Tre Til Bergene Holm Til Moelven 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000-12
Norsk treindustri er veldig strukturert Struktur i norsk og internasjonal treindustri Nord Amerika Europa Sverige 2009 Norge 2010 17 mn m3 Top 3; 27% Øvrige; 34% Øvrige: 73% 2,1 mn m3 Top 3; 66% Top 3: SCA-Timber Södra Timber Setra Trävaror Top 3: Moelven Bergene Holm Inn Tre 13
Status og utviklingstrekk Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet Norsk treindustri er veldig strukturert Svenskene på vei til Norge 14
Volum [1000 m3] Svenskene på vei til Norge 500 450 400 350 300 Øvrige land Sverige Finland 250 200 150 100 50 Svensk høvellastimport er tilnærmet 3-doblet på10 år. 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Kilde: Treindustrien 15
Svenskene på vei til Norge Økende svensk produksjon og eksport Kilde; Skogsindustrierna 16
Svenskene er på vei med ny kapasitet. 17
Status og utviklingstrekk Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet Norsk treindustri er veldig strukturert Svenskene på vei til Norge Kjedeutviklingen gir utfordringer 18
Kjedeutviklingen gir utfordringer Omsetning gjennom kjedene øker 70 60 50 40 Byggevarekjeder Ikke kjedeutsalg Andre utsalg Totalmarked Totalmarked på 64 mrd i 2008 Andel gjennom kjeder økt ca 10% siste 10 år. Ikke kjedeutsalg er redusert med ca 4% 30 20 10 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 19
Byggmakker Norge Optimera/Montér/Trend Løvenskiold Handel inkl. MAXBO, MAXBO Proff /Malia Nordek AS, Byggkjøp, BLINK, Hellvik Hus og Farveglede Coop Norge Faghandel Mestergruppen AS - Byggeriet E.A. Smith AS inkl. Bygger n Neumann Bygg inkl. IDÉ-kjeden Ikke organisert Kjedeutviklingen gir utfordringer 20,0 18,0 17,6 16,0 14,0 14,1 13,3 15,5 12,0 10,0 8,0 10,4 8,8 8,2 9,0 6,0 4,0 3,0 2,0 0,0 Kjedestruktur i Norge 2010 20
Kjedeutviklingen gir utfordringer Nye aktører har stor fart og utfordrer både konkurrenter og leverandører. Utvikling av Byggmax-butikker i Norden 21
Kjedeutviklingen gir utfordringer Kilde: BI 22
23
Status og utviklingstrekk Norsk treindustri er rettet mot hjemmemarkedet og nasjonale byggevarekjeder Norsk treindustri er veldig strukturert Svenskene på vei til Norge Kjedeutviklingen gir utfordringer Husprodusenter og entreprenører utfordrer trelastleverandørene 24
Husprodusenter og entreprenører utfordrer trelastleverandørene 10 største boligprodusentene og entreprenører i Norge 25
Husprodusenter og entreprenører utfordrer trelastleverandørene Muntlige oppfatninger i sisteleddet; Det er åpenbart at man ikke lenge kan ta seg betalt for noe som ikke leveres. Kjedene er et fordyrende mellomledd. Vi ønsker sterkere industrialisering og da er det ikke behov for mellomlager og supplering fra kjedene.. Kjedene bygger glasspalasser ved hovedveiene og proffkjøperne blir ikke prioritert... Vi ønsker tettere kontakt med produsentene men de virker ikke interessert og henviser oss til kjedene 26
Refleksjoner så langt i prosjektet 27
Refleksjon - verdikjedesamarbeid Mye optimalisering i de enkelte ledd i verdikjeden Lite optimalisering på tvers i verdikjeden 28
Refleksjon - utvikling av verdikjedeposisjon Forbruker Trelastindustri Byggev.handel Byggmestere Husprodusenter Entreprenør Industri Eksport 29
Refleksjon kjedene som barriere Norsk trelastindustri Byggev.handel Forbruker Byggmestere Husprodusenter Entreprenør Industri Eksport 30
Refleksjoner-oppsummert Treindustrien har mange produkter og får solgt alle gjennom kjedene. Treindustriens prioritering av kjedene som kunde styrker kjedenes posisjon som distribusjonsledd i verdikjeden. Sterk kjedekonsentrasjon styrker grunnlaget for utenlandske leverandører til norske kjeder. Sterk kjedekonsentrasjon styrker grunnlaget for at entreprenører og husprodusenter søker utenlandske trelastleverandører. Levering gjennom byggevarekjeder styrker ikke grunnlaget for økt industrialisering av byggeprosessen. 31