Rapport fra el-fiske i Sellikbekken og forslag til tiltak Oktober 2019 av Ingar Aasestad
INNLEDNING Ørret har forholdsvis snevre krav til leveforhold og er dermed godt egnet som miljøindikator. Viktigste parametere i sammenhengen er selvfølgelig ørretenes tilstedeværelse. Ørretbestanden i Numedalslågen rundt Kongsberg har de siste tiårene gått kraftig tilbake, bl.a. p.g.a. fysiske inngrep gjennom f.eks. vassdragsregulering. Selve Lågen er nå ganske dårlig egnet ørretbiotop. Derfor er det svært viktig å ta vare på sidebekker som rekrutteringsområder for ørret til Lågen. Denne enkle undersøkelsen har til hensikt å finne ut av følgende: 1. Er kulvert nederst i Sellikbekken oppgangshindrende for ørret? Denne er det Kongsberg kommune som er ansvarlig for. 2. Hvordan er tilstanden for ørret på strekningen mellom kulvert og det nye elveløpet? Her har Kongsberg kommune fått oppført en forstøttningsmur ned mot bekken. Dette er en strekning på ca 50 meter hvor førstøttningsmuren står på begge sider på den nedre delen av strekningen. 3. Hvordan er tilstanden i det nye løpet etablert i forbindelse med E-134 utbyggingen? Dette tiltaket er det Statens vegvesen som er ansvarlig for. Vi vurderer bekkens tilstand opp mot vannforskriften, altså hvorvidt den oppnår det forskriftsfestede kravet om minst god økologisk tilstand. Vi vil også gi eksempler og referanser til aktuelle nettressurser som beskriver mulige utbedringstiltak. Denne rapporten er utarbeidet av Grønn dal vannkoordinator for Numedalslågen. Feltarbeidet er utført av Arnt Erik Myrvang fra Kongsberg kommune og vannkoordinator Ingar Aasestad. Med under befaringen var også en representant for Statens vegvesen. METODE Befaring og undersøkelser ble foretatt 10/10-19. Utløpet av kulvert ble tatt i øyesyn. Det ble videre fisket med elektrisk fiskeapparat på hele strekningen fra kulverten nederst i Sellikbekken, gjennom området med nytt elveløp og opp til og med vannmiljøstasjon 015-43962. Hvis det er betydelig mer ørret nå av kjønnsmoden størrelse enn i sommer, kan det indikere at fisken kommer seg opp fra Lågen gjennom kulverten. Kartet i vedlegg 1 viser lokaliseringen av strekningene. Det ble fisket med elektrisk fiskeapparat innstilt på høy frekvens og lav spenning. Anodestavene var påmontert stor anodering. Arealene på stasjonene ble avfisket en gang. All fisk ble lengdemålt til nærmeste millimeter. På de nedre strekningene ble all fisk registrert, mens på stasjon 015-43962 ble bare ørret av potensielt kjønnsmoden størrelse registrert.
Antall fisk Vannføringen var såpass stor at fangbarheten for den minst fisken nok var dårligere enn da vi var her i august. RESULTAT OG DISKUSJON 1. Er kulvert nederst i Sellikbekken oppgangshindrende for ørret? Ved å sammenligne antall ørret med en størrelse hvor de begynner å bli kjønnsmodne, fanget på samme område i Sellikbekken i august og oktober, kan vi få en indikasjon på om kulverten nederst i bekken er oppgangshindrende. Det var ikke betydelig mer ørret nå i oktober (figur 1), faktisk noe færre. Det kan skyldes at vi nå i oktober fisket bare en gang og at vannføringen var større. Stor ørret har imidlertid bedre fangbarhet en mindre fisk. Om det hadde vært betydelig mer gytefisk til stede nå, ville vi registrert det ved el-fisket. At det ikke er mer gytefisk til stede behøver ikke å skyldes at kulverten hindrer oppgang. Det kan også være et det ikke er noe særlig ørret til stede i Lågen som med en atferd som innebærer gyting på mindre sidebekker. Om kulverten er oppgangshindrende, må derfor vurderes ut fra en visuell vurdering. gyteørret i Sellikbekken, stasjon 015-43962 oktober august 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Figur 1. Antall ørret over 14 cm lengde fanget med elektrisk fiskeapparat på stasjon 015-43962 i Sellikbekken i august og oktober 2019. Fallet ut av kulverten er nok på grensen til at ørret greier å hoppe opp. Dette ikke minst fordi det ikke er en kulp på nedsiden som fisken kan få svømmefart i. Tommelfingerregel er at kulpen skal være minst 1,5 ganger dypere enn fisken skal hoppe opp. I dag treffer vannet steiner under kulvertutløpet og det er ikke noen kulp der. Det hadde vært en fordel om det ble etablert en terskel på nedsiden som hevet vannspeilet noe, 10-15 cm og samtidig grave ut en kulp under utløpet av røret.
Utløp av kulvert nederst i Sellikbekken. Statens vegvesen har laget en veileder for hvordan kulvertutløp ikke skal bli oppgangshindrende: https://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/arrangementer/gjennomfortearrangementer/restaureringsseminar/2015/08-svv-rapport-459-frie-fiskeveger.pdf
Figur 54-56 i Vegvesenets veileder kan være et eksempel på hvordan dette kan gjøres. Strømmen inne i kulverten er nok også på grensen til å være for sterk for at fisken tar seg gjennom. Den nente rapporten gir flere eksempler på strukturer som kan festes i bunnen av røret for å lette oppvandring. Eksempler på treterskler i kulvert som letter oppgangen for fisk. Osp og malmfuru råtner seint. På disse nettsidene er vist et annet eksempel med plastlister som legger seg ned flatt ved stor vannføring og dermed ikke hindrer vanngjennomstrømmingen: https://fishpassagetech.com/ http://www.ats-environmental.com/solutions/culvert-baffles/ 2. Hvordan er tilstanden for ørret på strekningen mellom kulvert og det nye elveløpet? Det ble fanget bra med ørret på denne strekningen rett nord for renseanlegget, til sammen 22 stk på ca 50 meters strekning. Det ble fisket bare en gang, så vi kan ikke gi noe eksakt tall for tetthet. Normalt vil vi fange ca halvparten av fisken til stede ved en gangs overfiske. Vi registrerte at mange hulrom i forstøtningsmuren ga mye fint skjul for fisken. Lenger opp utgjorde en større kvistdunge i elva et fint skjul. Vi fanget en god del fisk i den. Videre ga kantvegetasjonen litt overhengende elvebanker med skjulmuligheter. Elvebunnen var imidlertid preget av finsubstrat uten skjulmuligheter. Det kunne med fordel vært lagt ut en del større steiner på strekningen og aller helst noen rotvelter godt forankret med lange jordspyd. Sistnevnte gir mye hulrom og skjul og også et stabilt substrat for insektproduksjon.
3,1-4 cm 4,1-5 cm 5,1-6 cm 6,1-7 cm 7,1-8 cm 8,1-9 cm 9,1-10 cm 10,1-11 cm 11,1-12 cm 12,1-13 cm 13,1-14 cm 14,1-15 cm 15,1-16 cm 16,1-17 cm 17,1-18 cm 18,1-19 cm 19,1-20 cm 20,1.21 cm 21,1-22 cm 22,1-23 cm 23,1-24 cm Antall fisk Ørret i nedre del av Sellikbekken opp for kulvert 5 4 3 2 1 0 Figur 2. Lengdefordeling av ørret fanget med el-fiskeapparat på strekningen mellom kulvert og ny elvestrekning. 3. Hvordan er tilstanden i det nye løpet etablert i forbindelse med E-134 utbyggingen? På denne ca 100 meter lange strekningen ble det kun fanget kun to ørret, på 13,2 og 10,8 cm. Vi kan jo tenke at det skyldes at strekningen er nyanlagt og at det vil bli mer fisk når ting får gått seg til. Det kan nok hende. Det er tre-fire gode standplasser bak de steingruppene som er lagt ut. Men bra blir det aldri. Dette skuldes at det generelt er for sterk strøm for at ørret skal trives sammen med mangel på bunnsubstrat av riktig dimensjon. Det er for mye finstoff, nå (forsidebilde). Vegvesenet begynner etter hvert å få litt erfaring med etablering av nye elveløp tilrettelagt for ørret. Et eksempel på en nyetablering av bekkeløp som framstår som vellykket, er omleggingen av Søra i Melhus, Trøndelag. I forbindelse med bygging av ny E-6, er et flere km langt bekkeløp der lagt om. Her er nettressurs fra prosjektet: http://www.vannportalen.no/globalassets/nasjonalt/dokumenter/arrangementer/gjennomforte- arrangementer/restaureringsseminar/2019/7---e6-trondheim-- melhus_sora_vannforeningen_publisering.pdf I dette prosjektet er det etablert terskler både av naturstein og mur for å bremse farten på vannet. Bilder er vist i vedlegg 2. Et annet vellykket restaureringsprosjekt finner vi i Ilabekken i Trondheim. Her er det lagt ut mye stor stein som bremser farten på vannet og skaper hulrom (bilde i vedlegg 2). Det kan være at dette er en god løsning for Sellikbekken.
Figuren illustrerer hvilke substratstørrelser ørret av forskjellige størrelsesgrupper er avhengig av for hulrom til skjul. Klassifisering etter vannforskriften Sellikbekken vil nok ut fra dagens tilstand blir klassifisert som i moderat eller dårlig miljøtilstand. Dette både ut fra den tettheten av fisk vi vil finne på den omlagte strekningen og fordi kulvert er mulig oppgangshinder. Ifølge vannforskriften plikter ansvarlig sektormyndighet å rette opp slike forhold slik at miljøtilstanden blir god, d.v.s. Kongsberg kommune hva gjelder kulvert og Statens vegvesen for omlagt strekning. For sistnevnte vil det antakelig være lettest å gjøre denne jobben nå, mens det er entreprenør lett tilgjengelig framfor å vente på at oppretting antakelig blir pålagt ved neste revisjon av vannforvaltningsplan i 2021.
Vedlegg 1. Kartutsnittene viser lokaliseringen av området som ble el-fisket.
Vedlegg 2. Bildeeksempler på vellykkede nyetablerte bekkeløp. Ilabekken i Trondheim: eksempel på gjenåpnet vassdrag som har gitt gode resultater for både naturmangfold, klimatilpasning og rekreasjon, og dessuten bidrar til et attraktivt byområde. Tiltakshaver er Trondheim kommune. Fotograf: Line Fjellvær
Restaureringsprosjektet Søra (Trondheim). Betongterskler. Fotograf: Lise Sørensen. Tiltakshaver er Statens vegvesen.
Restaureringsprosjektet Søra (Trondheim). Steinterskler. Fotograf: Lise Sørensen. Tiltakshaver er Statens vegvesen.