Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo



Like dokumenter
Tuneflua og rendalsflua: Betydning av vassdragsreguleringer for. blodsugende knott. Åge Brabrand Naturhistorisk museum (LFI), Universitetet i Oslo

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Bedre miljø og mer kraft fra en gammeldags regulering?

Blodsugende knott og vassdragsreguleringer

Fjerning av mose som tiltak mot tuneflue

PROSJEKTLEDER. Jan-Petter Magnell OPPRETTET AV. Jan-Petter Magnell

Skamrek, Nordre Heggelivann og Vakerseterbekken på Krokskogen, Buskerud. Etterord om naturlig rekruttering hos ørret. Åge Brabrand

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

VEDLEGG X: Røneid kraftverk, dokumentasjon av hydrologiske forhold

Tiltak for bedre fiskevandring i regulerte vassdrag - eksempler fra fisketrapper i Glomma -

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Skjema for dokumentasjon av hydrologiske forhold for små kraftverk med konsesjonsplikt

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Lavvannskart GIS-basert kartsystem for beregning av karakteristiske lavvannsverdier

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) Zoologisk Museum. Rapport nr ISSN x

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Kapasitet og leveringssikkerhet for Eigersund Vannverk

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Eventuelle lokalklimaendringer i forbindelse med Hellelandutbygginga

Kleppconsult AS. Kleppconsult AS SKJEMAFOR DOKUMENTASJONAV HYDROLOGISKE HYDROLOGISKE FORHOLD MEMURUBU MINIKRAFTVERK 1.

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Bare varighet. Manuell sammendragsfremheving Manuelt sammendrag. Ekstern milepæl Fremdrift Sammendrag. Bare start. Tidsfrist Prosjektsammendrag

Samarbeid for bedre vassdragsforvaltning. Torbjørn Forseth & Atle Harby

Storestraumen mellom Åraksfjord Byglandsfjord

FoU Miljøbasert vannføring. Kriterier for bruk av omløpsventil i små kraftverk

1.1 Beskrivelse av overførte nedbørfelt og valg av sammenligningsstasjon

Fornuftig bruk ut fra samfunnets ønsker

Hydrologiske data for Varåa (311.2B0), Trysil kommune i Hedmark. Utarbeidet av Thomas Væringstad

Hvor mye vann er nok til miljøet, og hvordan best komme fram til det?

Biologiske undersøkelser i Altaelva som grunnlag for varig manøvreringsreglement

Fjellkraft AS. . n o. Søknad om konsesjon for bygging av Torsnes kraftverk. c m c o n s u l t i n g

Hva blir førstehåndsprisen på torsk i 2015?

Teatersalen, Prøvesalen, Week Numbers

Fem års forsøk med endret regulering av Vansjø - Kan vi trekke noen slutninger? Hva nå? Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø Vansjøkonferansen 2010

UTVIDELSESPROSJEKT MARKBULIA - EINUNNA

Analyse av lynnedslag. Nils F. Haavardsson 06. juni 2011

Hvordan beregnes hydrologisk grunnlag for småkraftprosjekter?

Medlemsutvikling Fagforbundet 8. august 2005

Lakseundersøkelse i Numedalslågen

Oversikt over grunneiere Biologisk mangfold-rapport fra Sweco Norge AS

Ny#organisering#av#UiTs#administrasjon

HANDELAND RENSEANLEGG, SIRDAL KOMMUNE. Overvåking og kontroll av resipienten Resultater

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning for Gjengedal kraftverk - høringsinnspill

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Kantsonens betydning for fisk

Temperatureffekter og vassdragsregulering. Kjetil Arne Vaskinn

26/2016 Virksomhetsrapport NSE august 2016 Styringsgruppen Senterleder 13. oktober 2016

Gjennoppbygging av fiskebestander i Vefsnaregionen etter behandling mot G.salaris. Espen Holthe Prosjektleder

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av hønse- og kalkunkyllinger

Statens Vegvesen Region Sør. Hydrauliske beregninger RV.9 Langeid-Krokå

Kyllingbladet Nr SLF-melding for klekking av kyllinger av høns og kalkun

Dervo, Børre Kommentarer til FM i Hedmark sine vurderinger av utredningene av fisketurisme og fisk/bunndyr.

Resultat/prosjekt og sammenlagt for prosjektene

Flom ekstrem nedbør og konsentrert snøsmelting Foredrag på fagmøte for NorACIA i CIENS 25.september 2007

Hvor står boligmarkedet nå? Grand Hotel, 30. oktober 2018

Kvalitet ved Ahus - en oversikt

Gjesåssjøen - Hydrologiske forhold og konsekvenser ved terskelbygging

Utbygging av store vannkraftanlegg i Norge: Tilsier ny kunnskap om miljøvirkninger at "byggestoppen" revurderes? Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Rapport serie: Hydrologi / Kraftverksutbygging Dato: Rapport nr: Oppdragsnavn: RESTVANNFØRING I ÅBJØRA NEDSTRØMS BLØYTJERN

Laksen i Sautso Hva er problemet og hva kan gjøres? Norwegian Institute for Nature Research

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Aurautbyggingen Revisjon av konsesjonsvilkår - type krav og mulige utfall. Arve M. Tvede Statkraft Energi AS

Forbedringsarbeid Pasientflyt HSO

Mal for budsjettjusteringer 2019

Erfaring med behandling og bruk av slam i mindre kommuner. Rankekompostering, langtidslagring etc.

FLOMVURDERING UNDHEIM PLAN 0495

Når biter n? Antall flått gjennom sesongen og ved ulike høyder over havet. Lars Qviller

HydroFish Identifisere kritiske faktorer for produksjon av fisk og næringsdyr i magasin og innsjøer i fjellet.

Vannlinjeberegninger i nedre del av Otta Oppdragsrapport 2009

GRØTNESET SIKTMÅLINGER 2009/2010

VEDLEGG 1: OVERSIKTSKART, REGIONAL PLASSERING (1: ) OVERSIKTSKART, UTBYGGINGSPLANAR I NORDDALSFJORDEN(1:60 000)

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

Mal for budsjettjusteringer 2019

vassføring Atle Harby, SINTEF Tommi Linnansaari, UNB/SINTEF Ola Ugedal, NINA Foto: Hallgeri Aarbakk

Sykefraværsutvikling 2012, 2013 og 2014

Falsk alarm ABA Unødig ABA Unødig Vaktselskap

KÅLMØLL biologi, bekjemping og erfaringer fra 2013-sesongen

Vestlandsløftet i Rogaland

ph-målinger i Eksingedalselva og Frøysetelva i 1999 og 2000

INNHOLDFORTEGNELSE. LOGO - symbol og variasjoner. LOGO - logo nots. PLASSERING - frøposer. PLASSERING - navnepinner. PLASSERING - spirekasse

Endringer i Hunnselva mellom bru Niels Ødegaards gate og bru Strandgata

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Vedlegg 1 1. Kategorisering av tiltak 2. Skjema for tiltaksoppfølging 2011

Status ØHD og UKP for pasienter med psykiske lidelser

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: kl. kl

Hvordan presentere og analysere data? Enhet for medisin og helsefag

Hva er forskjellene mellom marin SAV2 og SAV3 på lokalitetsnivå?

KOPI ANSVARLIG ENHET 1018 Oslo Geoteknikk Samferdsel og Infrastruktur

Markedsundersøkelsen Transaksjonsanalyse

Reguleringer, flommer og miljø - et krevende samspill

Transkript:

Økologiske betingelser for masseforekomst av tuneflue i nedre Glomma Åge Brabrand, LFI Universitetet i Oslo Mål Avskaffe/redusere årviss masseforekomst av tuneflue i Ågårselva Aktører Kommuner, Hafslund/Borregård, laksefiskere, NVE (konsesjonsvilkår) og almenheten (Nathalie) Vår oppdragsgiver Tuneflue-utvalg: Kommuner i Østfold Hafslund/Borregård Glommen & Laagens brukseierforening Fiskeforeninger Fylkesmannen

Tuneflue - Nedre Glomma Hvor i vassdraget? Romlig skala: regionen, vassdraget Vertikal fordeling (reguleringssone?) Årsak til masseforekomst Vannstandsregime Forklare langtidstrender Var det like mye tuneflue før i tiden Hva er syklusens svake punkt?

Knottlarver: Fordeling av tuneflue-larver i nedre Glomma A B C I Østfold 29 arter knott: 1 ikke blodsugende 11 på fugl 6 på kveg, mennesker 1 på kveg 10 på pattedyr D Slekten Simulium S. truncatum = tuneflue S. rostratum S. noelleri S. reptans S. Posticatum S. erythrocephalum Bekrefter Raastad (1974) om betydningen av Ågårdselva

Larvevekst hos tuneflue i Ågårdselva Sølvstufoss Egg Larve Puppe Imago 10 Larvelengde i mm Ågårdselva 8 6 4 2 0 April Mai Juni

Årssyklus oppstrøms Sølvstufoss Vintervannstand: 24,4 m oh Egg i slammet Forsommer: ~25,5-26,5 moh

Kvantifisering av egg i slam. Dscn196mov Dscn1952.mov 1 mm Gitt mengde slam i kar med magnetrører Nyklekka larver fester seg på magneten, eldre også på bunnen

Antall larver i slam våren 2005 Antall egg Antall larver/dm 2 Kotehøyde (moh) 26,1 25,4 24,7 24,3 23,9 23,5 0 200 400 600 800 1000 * Kotehøyde (moh) 25,52 25,21 25,01 24,79 24,55 24,15 23,77 0 1000 2000 3000 4000 Larver klekket i slam samlet april 05 LRV ~ 24,40 Vannstand Trøsken 2004 Vannstand Trøsken 2005 27,50 27,50 27,00 27,00 Kotehøyde (NN54) 26,50 26,00 25,50 25,00 24,50 24,00 jan. feb. mar. apr. mai. jun. kote25.30 jul. aug. sep. okt. nov. des. Kotehøyde (NN54) 26,50 26,00 25,50 25,00 24,50 24,00 jan. feb. mar. apr. mai. jun. Ikke larver i elva i 5. april 2005 Små larver i elva 25. april 2005

Vannstand Trøsken 2002 Kotehøyde 28 27 26 25 24 Egg klekker Egg legges fra kote 26,5-26,6 og nedover 23 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 1 12. Eggbeltets bredde (koteintervall) Et mål for mengde tuneflue året etter? 1997: ~ 2,5 m 1998: ~ 2,4 m 1999: ~ 3,0 m 2000: ~ 2,8 m 2001: ~ 1,8 m 2002: ~ 2,2 m 2003: ~ 1,4 m Kotehøyde 2004: ~ 0,9 m 28 27 26 25 24 23 Egg klekker Vannstand Trøsken 2003 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.112. Kotehøyde 28 27 26 25 24 23 Egg klekker Egg legges fra kote 25,8 Vannstand Trøsken 2004 Egg legges fra kote 25,3 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.112.

Klekkeforløp i slam tatt mellom LRV og sommerflom Klekkeforløp varierer: Noen umiddelbart, men klekking strekker seg over ca 25-30 døgn Klekkeklare fra des/jan Forskjellig klekkeforløp mellom jan. og april Kumulativ % Kumulativ % 100 80 60 40 20 0 100 80 60 40 20 0 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Slam i vann under flom i jan. 05 Antall døgn Egg samlet 20 april 2004, inkubert mai 2004 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Antall døgn Slam på land under flom i jan. 05 Egg samlet 19.jan.2005, inkubert mars 2005

Klekkeforløp ved 2 og 12 C Slam fra Grøtet 26.04.05. Homogen slamprøve delt i to og inkubert ved 2 C og 12 C Kumulativ prosent 100 80 60 40 20 0 12 C, n = 4244 2 C, n = 5411 0 5 10 15 20 25 30 35 40 Antall dager Konklusjon: Klekking begynner etter få timer og varer ca 30 døgn ved både 2 C og 12 C Klekkeforløp temperaturavhengig (tilført døgngradantall fram til 60%) Store mengder larver ved begge temperaturer Larvelengde i mm 10 8 6 4 2 0 Nyklekka larver April Mai Juni

Hvor og hvordan legges egg hos tuneflue? Simulium rostratum?

På kunstige blader på vannflaten På dødt materiale På bunnen av Vestvannet

Simulium truncatum

DNA-barcoding Fasit Fasit

Eggdødelighet i slam uten tilført fuktighet (8 C) 60 150 Larver klekket /gr. slam 50 40 30 20 10 0 0 1 2 3 4 5 Antall tørkedøgn Antall timer før 50% kollaps 100 50 0 Øyeegg Egg med klekketann Egg tåler frost ned til -16 C, men frost gir redusert overlevelse

Flyfoto: Grøtet Sølvstufoss Tune-1-2004+ Universitetet i Oslo C 12.12.2004 11 C1 18.12.2004 0 14,63 w 05.04.2005 0 10 Jan Feb Mar Ap 8 6 4 2 0-2 -4-6 -8-10 -12-14 00:00 002005 Profil: Utstrømningsområde for grunnvann Temperatur i slam i Grøtet 00:00 26.02.2005 Morene materiale (delvis utvasket) Grunnvann (lite variabel gjennom året) Vårflom Andreas Koestler, Geo-recon A.S. Marin leire Kilder Vinter lavvann

Egglegging og krav til lokalitet hos tuneflua Egg legges på stranda i overgang innsjø kanalisert elv Substratet skal være løst/porøst Kotehøyden avgjøres av vannstand fra ca 17. juni - juli(?) Eggleggingsarealet blir liggende på land etter egglegging Eggleggingsarealet må aldri bli helt tørt Eggleggingsarealet må dekkes med vann våren året etter Eggleggingsarealet må ligge rett ovenfor egnet strykparti Tørt Fuktig Sand/stein Leire/humus/organisk Elv Innsjø

Sølvstua/Grøtet: Tømmerdam til 1936, deretter ny dam Før 1907: terskel kote 23,35 1907-54: Terskel/dam kote 24,60 med tapping ned til kote 23,30 Den årvisse forekomsten sannsynligvis knyttet til: Flytting av dam i 1936 Stabilisering av laveste vannstand i 1954 Manøvrering + stabil fuktighet pga. grunnvann Trøsken: Naturlig terskel kote 24. Sprengt i 1907. Etablert enveis sluse 1918 kote 24,60, revet i 1933 Laveste vannstand i Vestvannet bestemt av Sarpsfossen: 1907-1954: kote 23,30 1954 : kote 24,36 Høye tettheter også knyttet til økt eutrofi Tømmerrenne etablert 1907/08

Er det mer tuneflue nå enn før? Vannstand Vannstand 8 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 1867 J F M A M J J A S O N D 1868 1867.001 1867.03.02 1867.05.01 1867.06.30 1867.08.29 1867.10.28 1867.12.2 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 Vannstand Sarpsfossen 1867 1868 J F M A M J J A S O N D 1868.002 1868.03.02 1868.05.01 1868.06.30 1868.08.29 1868.10.28 1868.12.2 Kotehøyde (NGO 54) Kotehøyde (NGO 54) 28 27 26 25 24 28 27 26 25 24 Vannstand Trøsken Vannstand Trøsken 1997 1997 jan feb mar apr Vannstand mai juntrøsken jul 1998 aug sep okt nov des 1998 1998 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Fram til 1954 stadig mindre variasjon mellom år (reguleringsinngrep i 1907, 1918, 1933, 1954) for hvor lenge egg ble liggende over vannlinjen. Egg ble i gamle dager oftere liggende på en høyere kotehøyde Lav vannstand i Vestvannet (kote 23,30) varte fram til 1954, deretter hevet 1 m til kote 24,36.

Tiltak utgangspunkt i: Vannstand og reguleringshøyde 2. Egg tåler ikke uttørking 3. Eggenes vertikale fordeling og areal optimalt for egglegging 4. Flytting av dam Sølvstufoss K otehøyde (N N 54) 27,50 27,00 26,50 26,00 25,50 25,00 24,50 Vannstand Trøsken 2004 Tiltaksperiode på 5 år 24,00 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Utprøving Dokumentasjon Tett dialog mellom fagmiljø, regulant, lokal og sentral forvaltning