Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Like dokumenter
Dette er. Grandkvartalet

Kvalitet i bygde omgivelser

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

Byutvikling med kvalitet -

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Kommentar til KPA2016 til Bergen

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Prosessen - viktig å få til en god og bred prosess med god deltakelse.

Oslo kommune Levende Oslo

Nytorget, en kulturell møteplass!

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Åpent møte. 21 mai Prosjektleder Line Brånå. Utvikling av Otta som regionsenter

Liveable Cities Levende Oslo

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Pop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden

Nytt teaterbygg i Stavanger

Å PLANLEGGE FOR MENNESKER

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Urbant friluftsliv i Kristiansand SMS-prosjektet: Stedsutvikling-Medvirkning-Sosiale møteplasser

Åpent møte om sentrumsplanlegging i Sandnessjøen Rica Hotell den Refererent: Ellen-Karin Kolle

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Framtidas NTNU Ny campus i byen Høring på tilleggsutredninger til planprogram Åpent informasjonsmøte 25. oktober 2018 Kunnskap for en bedre verden 1

Handlingsprogram for økt byliv

Fra visjon til gjennomføring

Terje Bostad - tidligere boligdirektør og rådgiver i SiT Styreleder i Boligstiftelsen for trygdeboliger, Trondheim kommune

Verksted Retningslinjer

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger

KDP Stavanger sentrum

Andreas G Stensland. sivilarkitekt og prosjektleder

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø i Drammen kommune. Åpent møte for eiere av kulturminner og andre interesserte, onsdag 14.

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Det gode liv ved Mjøsa

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Gåstrategi for Haugesund kommune informasjon fra Haugesund kommune 1

VOSS HERAD Bygd for alle

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Attraktive nordiske byer og byregioner

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Planprogram for Regional plan for Akershus Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Drømmen om Drammen BYGGARENA

En bedre start på et godt liv

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Sosial bærekraftig byutvikling Stedsutvikling - Medvirkning - Sosiale møteplasser

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

Fra vegkryss til bygdeby. Kultursjef og prosjektleder for Bygdepakke Bø Hilde K. Pedersen, Bø kommune

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Oslo kommune Utdanningsetaten. Avdeling for skolelanlegg Skolens uteareal. Om skolens utearealer

Utfordringer og aktiviteter i 2014, arbeidsform og organisering

Områderegulering Områderegulering for gater og byrom i sentrum. Stein Kolstø enhetsdirektør

Medvirkning i planlegging, jf. plan- og bygningsloven

Konsekvensutredninger overordnede planer

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Innledning. Vårt innspill er fokusert mot følgende hovedtema:

Saksprotokoll. Utvalg: Utvalg for miljø og utvikling Møtedato: Sak: 60/18. Resultat:

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

Konferanse: UU soner i by Bolkesjø 22. oktober 2009

Fredrikstad mot 2030

Tettere byer med høyere kvalitet Program 16. november 2016

Gode byrom er viktig for gående!

Utvikling av Otta som regionsenter Åpent møte

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Urbant friluftsliv i Oslo

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

BERGEN NÆRINGSRÅD OM KPA KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Mange planer de henger sammen

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

Planprogram for Oksenøyveien nord Høringsmøte 25. september 2018

Etat for plan og geodata

Regional plan for forvaltning av kulturminner i Sør-Trøndelag

Transkript:

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt er å få fram forslag til videreutvikling av Kongsberg hvor byens historiske egenart, elverommet, bymessige kvaliteter, handel og opplevelser inngår. Det er spesielt sentrumsbydelene Nymoen og Vestsiden som vil bli vektlagt i dette arbeidet. Ideer og forslag skal innhentes i dialog med byens befolkning og gjennom engasjement av to eksterne arkitekt-/planleggingskontorer; Transborder Studio fra Oslo og Urban Power fra Danmark. I tillegg vil høstens plankurs på Arkitekthøgskolen i Oslo la sine 60 studenter utvikle prosjekter i Kongsberg. Sentrums forhold til Numedalslågen skal vies ekstra oppmerksomhet med tanke på bedre og mer opplevelsesorientert utnyttelse av så vel elven som elvebredder, både for bebyggelse og bruk. I Kongsberg sentrum er det flere bydeler som i dagens arealdel inngår i hensynssone kulturminnevern, med tilhørende bestemmelser og retningslinjer. Hensynssonene bygger på en tematisk kartlegging og verdisetting av bevaringsverdig bebyggelse (temaplan bevaring 2003). Kommunen har igangsatt arbeidet med en ajourføring og oppdatering av temaplanen, som skal være grunnlag for dette delprosjektet. I oppdraget skal det sees spesielt på hvordan kvalitetene og egenarten i disse bydelene kan bevares og fremheves. Vurdering av bruk og utvikling av byens møteplasser inngår i oppdraget med forslag til avgrensing av handlegater, utforming av bygninger og forslag til vitalisering og styrking av eksisterende byrom. Gottlieb Paludan Architects as er engasjert for å styre prosessen og legge til rette for informasjon og medvirkning med byens befolkning. Vi tar imot og formidler innspill, synspunkter og ideer fra lokalbefolkningen til deltakerne i prosjektet gjennom e-mail, telefon eller prosjektet sin facebook-side. Hvordan kan Kongsberg bli en bedre by? QR-kode til spørreundersøkelse. Link: https://www.surveymonkey.com/r/n2gccr8 KONTAKT Prosjektleder Alv Aamo asa@gottliebpaludan.com telefon: 974 97 629 https://www.facebook.com/ Kongsberg-byutviklingsprosjektet-101983341195439/

HVEM SKAL BYEN VÆRE FOR?

Barnefamilien HVORAN KAN SENTRUM BLI MER ATTRAKTIVT BÅDE SOM BOSTED OG SOM DESTINASJON FOR BARN OG BARNEFAMILIER? Kan byen bli tryggere med mer sammenhengende fotgjengerprioriterte områder? Er det behov for flere områder for lek og fysisk utfoldelse i sentrum? Sentrum har et bredt tilbud av handel- og service; er det behov for å styrke ikke-kommersielle og allment tilgjengelige tilbud til barn og unge i sentrum? Bør det prioriteres å realisere boligprosjekter i sentrum som er attraktive for barnefamilier? Kan bedre sammenkobling mellom de omgivende tur- og friområdene og sentrumsbydelene bidra til å gjøre boliglokalisering i sentrum med attraktivt for barnefamiliene. Studentene og unge HVORDAN KAN KONGSBERG BLI MER ATTRAKTIVT SOM STUDIESTED OG HVORDAN KAN BYEN BLI MER ATTRAKTIV FOR UNGE ARBEIDSTAKERE / BOLIGSØKERE? Hvordan kan byen utvikle bedre sammenheng mellom studiestedene og bymiljøet? Er det tilbud og tiltak som kan gjøre Kongsberg sentrum mer attraktivt for studenter og unge? Kan nye programmer og tiltak i sentrum bidra til å skape større synergi mellom Akademia / campus og næringsliv / Teknologibedriftene? Hvordan kan studentboliger og undervisningsinstitusjonene bidra til å gi sentrum mer byliv og gi markedsgrunnlag for service-, kultur-, bevertnings- og handelstilbud? Godt voksne HVORDAN KAN KONGSBERG GI HØYERE LIVSKALITET OG HVERDAG FOR DE ELDRE INNBYGGERNE? Hva slags tilbud bør utvikles for å stimulere til sosial og fysisk aktivitet for den eldre del av befolkningen? Er det tiltak som kan gi bedre tilgjengelighet, opplevelse av trygghet og trivsel i sentrum? Kan programmering og utforming av byrommene i større grad gi et attraktivt tilbud til både barn og eldre? Kan boliger med fellesfunksjoner på gateplan gi et mer sosialt liv for eldre og aktivisere gater og byrom? Turister og tilreisende HVORDAN KAN KONGSBERGS IDENTITET OG KVALITETER STYRKES OG SYNLIGGJØRES? Hvordan kan samspillet mellom by og bykultur i sentrum og destinasjon og attraksjoner i omgivelsene styrkes? Hvordan kan de store arrangementene suppleres av større kulturaktivitet og bredere tilbud til både fastboende og tilreisende til hverdags? Hvordan kan hele sentrum bli en samlet opplevelse for besøkende samspill mellom handel på Nymoen, naturopplevelser langs Lågen og kulturmiljø på Vestsiden? Hvordan kan lokal identitet i bygningsmiljø, mat og drikke tydeliggjøres og bli en større attraksjon?

HVA SAVNER DU I KONGSBERG SENTRUM? Byliv? HVORDAN KAN KONGSBERGS IDENTITET OG KVALITETER STYRKES OG SYNLIGGJØRES? Er det tiltak som vil skape grunnlag for flere mennesker og flere aktiviteter i sentrum? «Folk skaper folk» - hvordan kan flere mennesker bruke sentrum som sted for rekreasjon, opphold, fysisk aktivitet og konsum av varer og tjenester? Er det steder og områder som har potensial til å utvikle programmer eller tilbud som kan være utløsende for mer byliv? Kan utforming av byens rom og tilbud bidra til å aktivisere byrom og nabolag over større deler av døgnet? Mer fysisk aktivitet? HVORDAN KAN BYEN ROMME ET STØRRE SPEKTER AV AKTIVITETER? Folkehelse og sosialt liv er tjent med en aktiv befolkning - kan sentrumsbydelene supplere aktiviteter i natur og friområder? Er det behov for tilrettelegging for urbane retninger innen fysisk utfoldelse - som street-basket, boullé, sandvolley, parkour, skating, buldring i sentrumsområdene? Kan Lågen og elvebreddene brukes mer aktivt og hvilke formål er elvebredder og vannflate egnet for? Kan de omgivende naturområdenes tur- og aktivitetsmuligheter integreres bedre i byens utforming av forbindelser og uterom?

Sosiale møteplasser? HVORDAN KAN SENTRUMSBYDELENE BLI ET BEDRE TILBUD FOR SOSIAL AREANAER, DE ORGANISERTE OG TILFELDIGE MØTENE MELLOM MENNESKER? Hvordan kan innbyggere og tilreisende oppleve Kongsberg som et inviterende og attraktivt bymiljø for opphold og rekreasjon? Hvordan kan byrom programmeres og utformes for å gi et tilbud til et bredt spekter av brukere? Er det mulig å styrke samspillet mellom de kommersielle og allmenne tilbudene (handel, bevertning, kollektivtrafikk etc) og byrommene slik at de styrkes som møtesteder og sosiale arenaer? Er det tiltak og tilbud som kan bidra til å gjøre sentrum mer attraktiv og huse mer aktivitet til ulike årstider og ulike tider på døgnet? Biltilgjengelighet og parkering KAN DET VÆRE RIKTIG Å PRIORITERE MER AREAL I SENTRUM TIL ANDRE FORMÅL ENN BILTRAFIKK OG PARKERING? Bør gående og syklende gis bedre vilkår i sentrum? Kan kollektivtrafikken styrkes som alternativ til privat bilbruk? Bør sentrum ha tydeligere soner for prioritering av ulike trafikantgrupper? Er det behov for å redusere parkering på terreng i sentrum for å fremme fortetting og/eller andre aktiviteter?

Hvordan kan Kongsberg bli en bedre by? QR-kode til spørreundersøkelse. Link: https://www.surveymonkey.com/r/n2gccr8 KONTAKT Prosjektleder Alv Aamo asa@gottliebpaludan.com telefon: 974 97 629 https://www.facebook.com/ Kongsberg-byutviklingsprosjektet-101983341195439/