ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler

1 Norges miljø og biovitenskapelige universitet Handelshøgskolen Eksamen i: Verktøy: ECN 122 Introduksjon til makroøkonomi II Fredag 23. mai 2014, kl 14-17 (3 timer). B1: utdelt kalkulator, ingen andre hjelpemidler Fagansvarlig: Eirik Romstad (telefon: 922 97 226 / 6496 5708) Les instruksene under nøye: Eksamen har tre hoveddeler: (I): 30 fleirvalgsspørsmål (45 poeng, 81 minutt), (II) fem grafiske analyser (15 poeng, 27 minutt), og (III) åtte kortere spørsmål (40 poeng, 72 minutt). Fordeling av tidsbruk basert på 3 timer eksamen. Totalt antall poeng er 100. Bruk tilmålt tid (3 timer) klokt etter hvor mange poeng de forskjellige spørsmåla er verdt. Du kan skrive på norsk eller engelsk. For del I (fleirvalgsspørsmål), registrer alle svarene i tabellen i eksamensheftet (s. 2) For del II bruk figurmalen ved sida av spørsmåla, merk aksene og merk tydelig hvilke kurver som gjelder for de enkelte delspørsmåla. For del III skriv svara på egne ark (ett ark pr. oppgavenr.). Følgende sider fra utdelt oppgave skal leveres inn: 2 (fleirvalg samletabell) + Del II. Del III svar leveres på vanlige svarark for eksamen. Denne eksamensoppgava består av 10 sider. LYKKE TIL! ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 1 av 12

2 DEL 1: Fleirvalg (45 POENG ETT svaralternativ på hvert spørsmål, hvert spørsmål er verdt 1,5 poeng) Definisjonsspørsmål / grunnleggende konsept 1 Handlingsregelen sier at: a. Overskuddet fra petroleumsvirksomheten skal investeres internasjonalt. b. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet fra Pensjonsfond utland enn at verdien til fondet forventes å bli opprettholdt. c. Man kan ikke overføre meir til statsbudsjettet enn tilførselen av midler til fondet. Slik opprettholdes forventningsverdien av fondet. d. Bruken av oljepenger i norsk økonomi må være liten nok til å unngå Hollandsk syke. 2 Hollandsk sjuke innebærer at: a. Statsbudsjettet er for ekspansivt slik at økonomien trues av inflasjon. b. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at lønnsnivået blir for høgt. c. Konkurranseutsatt sektor i et land rammes av at landet overforbruker inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs. d. Inntektene fra en ikke-fornybar naturressurs gjør at valutaen blir for sterk. 3 Den fullstendige formelen for nasjonalregnskapet er: a. y = c + i + g m + x b. y = c + i + g + m x c. y = c + i + g d. s = y c g m + x 4 Formelen for offentlig sparing er: a. S off = T g b. S off = y g c. S off = y T c g d. S off = y (c S priv ) 5 Ei ulempe med faste valutakurser er at valutakursen a. Ikke «sjølkorrigerer» for svigninger i nettoeksporten. b. Reduserer risikoen for valutaspekulasjon. c. Auker mulighetene for å styre den innenlandske økonomien. d. Reduserer risikoen for eksportindustrien. 6 Den viktigste forskjellen på klassisk handelsteori og moderne handelsteorier er at: a. Klassisk handelsteori bygger på teorien om komparative fortrinn. b. Moderne handelsteorier bygger på teorien om komparative fortrinn. c. Moderne handelsteorier vektlegger spesialisering som så åpner for skalafordeler. d. Moderne handelsteorier er motstander av subsidier for å auke eksporten. 7 Når et land har mindre eksport enn import blir landets markedsbestemte valutakurs: a. lågere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet auker b. høgere fordi tilbudet av egen valuta på det internasjonale markedet blir mindre c. uendra fordi import og eksport kun er kopla til de internasjonale markedene d. meir kaotisk fordi ting endrer seg raskere ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 2 av 12

3 8 En viktig forskjell mellom en klassisk Solow-modell og meir moderne veksteorier er: a. Betydninga av produksjonskapital. b. Vektlegging av utdanning og kompetanse i meir moderne veksteori. c. Koplingene mellom investering og sparing i meir moderne veksteori. d. Forholdet til handelspartnere. 9 Med «råvarefella» forstår økonomer følgende: a. Råvareprisene kan synke. b. Forekomsten av verdifulle råvarer auker risikoen for kamp/uro om disse verdiene. c. Det hindrer utvikling av et allsidig næringsliv fordi man fokuserer for mye på råvaren. d. Landet blir rikt før de nødvendige institusjonene for å forvalte rikdommen er på plass. 10 Hvilken av faktorene under er spesielt viktig for utenlandsk investering i en økonomi? a. Låge skatter og lågt offentlig forbruk, f.eks. målt som andel av BNP. b. Jamn fordeling av godene og demokrati. c. Forutsigbare rammevilkår. d. Uttalt politisk vilje for å skape vekst og utvikling. 11 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som ekspansiv pengepolitikk? a. Redusert reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 12 Hvilket av de følgende virkemidla klassifiseres som restriktiv finanspolitikk? a. Skjerpa reservekrav. b. Redusert offentlig forbruk. c. Reduserte skatter. d. Flytende valutakurs. 13 Hva ligger i det som ofte kalles klassisk Keynesiansk motkonjunkturpolitikk? a. Auka offentlig forbruk b. Reduserte skatter c. Lågere styringsrente d. Større innslag av markedsøkonomi 14 Når en økonomi er for ekspansiv, hvilke av de følgende tiltaka egner seg best av? a. Reduserte skatter. b. Auka offentlig forbruk. c. Auka offentlig sparing. d. Oppskriving av egen valutakurs for å gjøre import billigere og eksport dyrere. 15 Hovedbudskapet i Perspektivmeldinga er: a. At olje- og gassektoren får redusert betydning for norsk økonomi i 2060. b. At en stadig større andel av verdiskapninga i Norge vil komme fra arbeid. c. At offentlig sektor må reduseres betydelig fram mot 2060. d. At privat sektor står ovafor store utfordringer som følge av manglende omstilling. Spørsmål som legger opp til en viss grad av analyse 16 Åpen økonomi og vekt på eksport er viktig for land som skal bryte «fattigdoms-sirkelen»: ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 3 av 12

4 a. Fordi det er ei forutsetning for å få solgt viktige råvarer. b. Fordi det gir tilgang på utenlandsk kapital (foreign direct investment). c. Fordi egen befolkning er så fattig at den ikke har nok kjøpekraft til å dra i gang den innenlandske økonomien. d. «Lurespørsmål». Mange land har brutt ut av fattigdom uten å åpne økonomien sin. 17 Hvilket av tiltaka under vil være egna for å auke den reelle private sparinga i Norge? a. Auka boligskatt, fordi det reduserer boligprisene og dermed risikoen for ei boligboble. b. Auka skattefradag for gjeld, fordi det gjør det lettere for folk å investere. c. Redusert skatt på avkastning av kapital, fordi blir meir lønnsomt å spare. d. Redusert skatt på inntekt, fordi disponibel inntekt da auker og folk kan spare meir. 18 Hvilken av faktorene under er spesielt vanskelig når miljøskatter avløser andre skatter? a. Miljøskatter gjør at eksisterende næringsliv kan få større problemer. b. Usikkerhet om miljøpolitikken og -kostnadene hemmer investeringer og vekstevne. c. Miljøskatter som endrer atferden kan føre til at skattegrunnlaget reduseres. d. Ingen, miljøskatter er ønskelige uansett for å få et meir «miljøvennlig samfunn». 19 Fleire industriland har ei aldrende befolkning. Skattelette til personer som velger å jobbe etter vanlig pensjonsalder er et egna tiltak for å redusere presset på offentlige budsjett: a. Fordi det gjør det relativt sett meir lønnsomt å jobbe noen år ekstra samtidig som det reduserer pensjonsutbetalingene. b. Fordi det åpner for redusert skatt på arbeid generelt, noe som vil gavne økonomien. c. Fordi folk som er yrkesaktive holder seg friske lenger enn de som ikke jobber. Derfor reduseres utgiftene på helsebudsjettene. d. Fordi mange eldre har kompetanse det er mangel på i samfunnet. Når disse pensjonerer seg seg synker derfor BNP og dermed skatteinngangen. 20 Det er bekymring for at det utdannes for få med høgere teknisk kompetanse i Norge. Hvilket av tiltaka under er spesielt egna for å rette på dette? a. Ingen dette er noe markedet ordner opp ved at lønna til folk med teknisk kompetanse auker viss det blir for få med slik kompetanse. b. Auka stipend til de som studerer og fullfører utdanning innafor tekniske fag. c. Skattelette til de som tar tekniske jobber. d. Fleire studieplasser i tekniske fag. 21 Det er bekymring for manglende teknisk kompetanse i Norge. Lærlingeordninger i tekniske fag er derfor viktig for å bidra til økonomisk vekst i Norge fordi: a. De gir et målretta tilbud til skoletrøtt ungdom som samtidig får kompetanse det er etterspørsel etter, noe som gjør det lettere å få jobb etter endt tid som lærling. b. Det kan redusere omfanget av ungdom som søker til NAV. c. Problemstillinga er delvis feil. Generelle lærlingeordninger er bedre enn spesifikke fordi det er vanskelig å si hva slags kompetanse samfunnet trenger i framtida. d. Erfaringene med lærlingeordninger er delte. Trenger generelt bedre oppfølging av skoletrøtt ungdom. 22 Den grunnleggende felles årsaka til den økonomiske krisa i det sørlige Europa er: a. En stor og ineffektiv offentlig sektor. b. Låg skattemoral og omfattende korrupsjon. c. Skeiv fordeling fleire av de sør-europeiske landa har f.eks. større privat sparing pr. innbygger enn Tyskland. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 4 av 12

5 d. Langvarig ubalanse i økonomien der samla forbruk har vært større enn samla verdiskapning i ei årrekke. 23 Den antatt viktigste årsaka til fall i næringslivsinvesteringene i Norge like etter finanskrisa: a. Høg rente som påvirka investeringene negativt. b. Krise innebærer ledig kapasitet og fallende etterspørsel, noe som ga lite økonomisk rom for å investere. c. Feilslått politikk i Norge som bidro til å dempe en allerede svak investeringslyst. d. Liten vilje hos finansinstitusjonene til å låne ut penger. 24 Medlemskap i Eurosonen har forsterka den økonomiske krisa i det sørlige Europa fordi: a. Det har gjort de nasjonale økonomiene meir sårbare for valutasvigninger. b. Usikkerhet om framtida til Euroen har bidratt til å auke den finansielle risikoen. c. Det har gjort det for vanskelig både for stater og private å få lån i utlandet. d. Valutakorreksjon for enkeltland har uteblitt pga. den felles Euroen. 25 EUs politikk med reduserte offentlige utgifter for å rette opp utviklinga i det sørlige Europa mislyktes så langt fordi: a. Det er grunnleggende pessimisme i disse økonomiene, og redusert offentlig forbruk fører til redusert total etterspørsel som forsterker de negative forventingene. b. Denne politikken ikke har gått langt nok. Reduksjon i lånefinansiert offentlig forbruk demper framtidige gjeldsforpliktelser, noe som på lengre sikt gir grunnlag for vekst. c. Problemene i det sørlige Europa er sammensatte, noe som krever bredere virkemiddelbruk enn det som ligger i finans- eller pengepolitikken. d. Virkemidlene ikke legger nok opp til omstilling i disse økonomiene. 26 På nyåret har vi igjen sett vekst i boligprisene i Norge etter ei svak prisutvikling i 2013. Er dette problematisk for norsk økonomi? a. Ja, fordi det gjør det vanskeligere for folk å komme seg inn på boligmarkedet. b. Ja, fordi spareatferden igjen blir blir meir ensidig, noe som reduserer kapitaltilgangen for andre formål i økonomien enn bolig og fører til større press på renta. c. Nei, det bekrefter at utviklinga i 2013 var forbigående. Boligprisveksten i 2014 stadfester at er ingen grunn til å frykte ei «boligboble» i norsk økonomi. d. Kanskje, fordi kortere perioder med oppgang og nedgang kan indikere at tilliten til økonomien i vid forstand fortsatt er svak. 27 Anta at uventa spekulative kjøp av norske kroner fører til at kronekursen blir uforholdsmessig høg. Hvilket av de følgende tiltaka er spesielt egna for umiddelbart å senke kronekursen? a. Auka skatter. b. Redusert offentlig forbruk. c. Redusert styringsrente. d. Redusert reservekrav. 28 Den antatt viktigste årsaka til fall i næringslivsinvesteringene i Norge like etter finanskrisa er: a. Høg rente som påvirka investeringene negativt. b. Krise innebærer ledig kapasitet og fallende etterspørsel, noe som ga lite økonomisk rom for å investere. c. Feilslått politikk i Norge som bidro til å dempe en allerede svak investeringslyst. d. Liten vilje hos finansinstitusjonene til å låne ut penger. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 5 av 12

6 29 Bygg og anlegg er en av de sektorene som først merker virkningene av nedgangstider. Hvilket tiltak er best egna til å opprettholde aktiviteten i bygg- og anleggssektoren i starten på ei krise eller en økonomisk lågkonjunktur? a. Redusert boligskatt eller større fradrag for gjeldsrenter for å få fart på boligbygginga. b. Redusert mva (moms) på bygningsartikler. c. Auka offentlig forbruk med vekt på rehabilitering/oppussing av skoler, veger og anna offentlig infrastruktur. d. Ingen. Det er vanskelig å snu negative forventninger på dette stadiet. I stedet bør man vente med å sette inn pengene til økonomien har begynt å ta seg opp igjen. 30 Hvorfor kan strukturelle utviklingsprogram (storstilt statlig satsing på enkeltsektorer, utdanning og infrastruktur) være uheldig for samfunnsøkonomien? a. Feilinvesteringer fordi staten ikke veit hvilke sektorer som blir lønnsomme i framtida. b. Enkelte slike program kan presse ut private investeringer («crowding out»). c. Privat sektor bør bære risikoen med framtidig satsing fordi de er best egna til dette. d. Det er lite målretta bruk av statlige midler. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 6 av 12

7 DEL II: GRAFISK ANALYSE (15 POENG) 31 IS-LM rammeverket. a. Tegn opp IS-LM kurvene der finanspolitikk er forventa å ha større effekt enn pengepolitikk. Merk aksene og sett namn på kurvene. Merknad: {r A,y A } er den opprinnelige likevekta. b. Vis effekten av bruk av finanspolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Finanspolitikk flytter IS-kurva ut og til høgre (fra IS A til IS B ). Fordi LM-kurva er slakkere enn IS-kurva fører dette til at BNP auker ganske mye (fra y A til y B ) uten at renta påvirkes i nemneverdig grad (fra r A til r B ). Den beskjedne veksten i renta hemmer derfor ikke den vekstimpulsen som finanspolitikken gir i særlig grad, mens BNP og dermed sysselsettinga påvirkes mye. c. Vis effekten av bruk av pengepolitikk, og forklar kort hva som skjer. Svar: Pengepolitikk flytter LM-kurva ut og til høgre (fra LM A til LM C ). Fordi LM-kurva er brattere enn IS-kurva fører dette til at BNP auker lite (fra y A til y C ), men med en stor endring i renta (fra r A til r C ). Dvs. en beskjeden effekt på BNP og dermed på sysselsettinga. 32 Arbeidsmarkeder med tilnærma full sysselsetting. a. Tegn et arbeidsmarked tilnærma full sysselsetting. Sett namn på kurvene og aksene, og marker markedslikevekta. Merknad: opprinnelig likevekt i {w A,N A }. Tilnærma full sysselsetting gjør at tilbudskurva for arbeidskraft blir relativt bratt. b. Vis grafisk hva skjer i dette arbeidsmarkedet når etterspørselen etter arbeidskraft auker? Kommenter kort effekten verbalt. Svar: Auke i etterspørselen etter arbeidskraft (skift fra E A til E B ) fører til stor lønnsvekst (fra w A til w B ) men beskjeden vekst i sysselsettinga (fra N A til N B ). Dvs. et betydelig lønnspress i økonomien, som igjen fører til sterkere prisstigning. c. Hvordan vil du dempe den virkninga du ser i (b)? Illustrer dette ved å foreta endringer i tilbuds- eller etterspørselskurvene. Forklar kort hva som skjer. Svar: Man kan (1) skifte etterspørselskurva for arbeidskraft tilbake (vist ved E C-1 ), f.eks. ved å innføre/auke arbeidgiveravgifta, ELLER (2) raskt auke tilbudet for arbeidskraft (skifte tilbudskurva utover til T C-2 ), f.eks. ved å redusere skatt på arbeid eller tillate større arbeidsinnvandring. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 7 av 12

8 33 Valutamarkeder. a. Tegn opp et vanlig valutamarked. Sett namn på aksene og kurvene, og marker likevekta i markedet. Merknad: U er mengda egen valuta i utlandet, og v er valutakurs. Opprinnelig likevekt i {v A,U A } b. Tegn hva som skjer i dette valutamarkedet når nettoeksporten til et land er negativ, og forklar kort hvordan dette påvirker den innenlandske økonomien. Svar: Under flytende valutakurser fører importoverskudd (negativ nettoeksport) til at tilbudet av egen valuta i utlandet auker (til T B ) og kursen faller (til v B ), slik at den nye likevekta blir {v B,U B } c. Tegn inn hva som skjer i valutamarkedet når valutakursen ikke endres som følge av endringa i (b), f.eks. pga. en fastkurspolitikk, og forklar kort hva dette fører til. Svar: Når kursen blir liggende fast (i v A = v C-1 ) får man ingen valutakorreksjon som i (b), noe som gjør at den negative nettoeksporten opprettholdes/aukes (importen blir for høg og eksportnæringene får ikke den drahjelpa fallende valutakurs ville gitt). Merknad: Her er det også interessant å legge merke til at viss mens tilbudet av egen valuta i utlandet nå er på U C, skapes det et sterkere negativt press på valutaen fordi ved dette tilbudet ville valutaen vært verdsatt til kursen v c-2. Det gjør valutaen enda meir utsatt for spekulasjon (aktører i spekulasjonsmarkedet selger valuta til kursen v C-1 så lenge fastkurspolitikken opprettholdes), noe som tilsier at tilbudet av valuta i utlandet blir på U C. 34 Pengemarkedet. a. Tegn opp et standard pengemarked (og sett namn på aksene og kurvene, marker likevekta i markedet). Merknad: opprinnelig likevekt {r*,m'} b. Tegn inn effekten av at pengemengda går auker, og marker den nye likevekta. Svar: Pengemengda auker (skift fra T' til T B '') som gir ny likevekt {r B,M''} c. Tegn inn hva som må skje i pengemarkedet viss prisene skal gå opp. Gi ei kort forklaring på årsakssammenhengene mellom prisvekst og pengemarked. Svar: Når tilbudet av penger har auka og renta har falt (husk at den nye likevekta er i {r B,M''}), vil prisene i utgangspunktet gå opp. Dvs. ingen endring fra (b). ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 8 av 12

9 35 Kapitalmarkedet. a. Tegn et standard kapitalmarked. Sett namn på aksene og kurvene. Marker likevekta i dette tenkte kapitalmarkedet. Merknad: opprinnelig likevekt gitt ved {r*,k*}. b. Tegn inn effekten på dette markedet av at sentralbanken endrer styringsrenta for å redusere presset i økonomien i en lukka økonomi. Forklar kort hva som skjer. Svar: Ved å auke styringsrenta vil sentralbanken redusere presset i økonomien. Det spares meir (tilbudet på innenlandsk kapital skifter inn til T B ) og samla etterspørsel faller. Den kortisktige nye likevekta er {r B,K Bk }. På litt lengre sikt vil etterspørsel etter kapital falle (skifte inn til E B ) og markedsrenta stabiliserer seg rundt r* igjen, men til en enda lågere kapitalmengde i omløp, K BL. c. Vis virkningene i dette kapitalmarkedet av at landet har en åpen økonomi med utgangspunkt i (b). Forklar kort hva som skjer. Svar: Ved en åpen økonomi vil høgere styringsrente dra til seg kapital fra utlandet, og tilbudet skifter noe ut igjen, f.eks. til T C. Ny langsiktig likevekt i kapitalmarkedet oppstår med et mindre skift i den innenlandske etterspørselen (E C ), og den nye langsiktige likevekta er gitt ved {r*,k CL }. Merknad: En effekt som ikke vises i denne framstillinga er at valutakursen styrker seg midlertidig som følge av høgere styringsrente, noe som gjør at at import blir billigere. Noe av etterspørselspresset som var utgangspunktet for å auke styringsrenta kanaliseres derfor til utlandet og presset på den innenlandske økonomien reduseres noe. Dvs. at den langsiktige endringa i kapitalmengda blir noe mindre i en åpen enn en lukka økonomi : (K* K CL ) < (K* K BL ). DEL III: KORTE SPØRSMÅL MED UTREKNINGER ELLER VERBAL ANALYSE (40 POENG) 36 Mange økonomer meiner at fellesnemneren for de problema vi ser i de sørlige delene av Eurosonen skyldes langvarig «overforbruk», dvs. at man i fleire år har hatt et større forbruk en den samla produksjonen. Dette gjelder i særlig grad Hellas. a. Forklar hvordan overgang til egen nasjonal valuta kan bidra til å få fart på den greske økonomien. Svar: En overgang til en egen nasjonal valuta vil føre til at greske varer blir billigere i utlandet, samtidig som importen blir dyrere og inflasjonen større. Den samla effekten av disse to endringene er at etterspørselen etter innenlandsk produserte varer og tjenester auker, noe som vil auke den innenlandske (greske) sysselsettinga. b. Hva er de viktigste årsakene til at land som Hellas (og andre land i de sørlige delene av EU) kvier seg for å innføre nasjonal valuta igjen? Svar: Gresk gjeld er i dag i Euro. Ved innføring av en egen nasjonal (gresk) valuta vil verdien av denne gjelda målt i forhold til innenlandsk formue bli større. Den gunstige effekten i (a) vil derfor delvis oppveges av at gjeldsforpliktelsene blir større. ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 9 av 12

10 37 Kina har hatt sterk økonomisk vekst de siste 10-15 åra, hovedsaklig drevet fram av eksport. Det er nå indikasjoner på at denne eksportorienterte veksten flater ut. a. Hva er de viktigste årsakene til at den eksportorienterte veksten til Kina flater ut, og hvordan vil dette påvirke sammensetninga av kinesisk økonomi de nærmeste åra? Svar: I den tidlige fasen av den eksportorienterte veksten er tilbudet på arbeidskraft tilnærma fullstendig elastisk (flat del av tilbudskurva for arbeidskraft) grunna høg arbeidsløyse/låg verdiskapning i eksisterende aktivitet. Etterspørselen etter arbeidskraft vil derfor i liten grad føre til lønnsvekst. Etter hvert som etterspørselskurva flytter seg utover, kommer man over i den meir inelastiske delen av tilbudskurva for arbeidskraft, og de samla produksjonskostnadene i Kina auker. I figuren til høgre er det tilnærma like store skift utover i etterspørselskurvene for arbeidskraft mellom E 1, E 2 og E 3. Fordi tilbudet for arbeid er meir elastisk desto høgere tallet på syssesatte blir, auker lønna meir med når sysselsettinga går fra N 2 til N 3 enn fra N 1 til N 2. Etter hvert som de kineskiske lønningene auker vil eksporten av arbeidsintensive produkt gå ned. Samtidig gir lønnsveksten i Kina auka innenlandsk etterspørsel, slik at noe næringslivet som før var eksportorientert vil produsere for de kinesiske innenlandske markedene. b. Hvordan vil redusert vekst i kinesisk eksport påvirke verdensøkonomien? Når du svarer, vær nøye med å skille mellom eventuelle virkninger på andre eksportører av billige forbruksvarer og land som har hatt høg import av billige kinesiske produkter. Svar: Det gir rom for vekst i eksporten til andre land med låge lønninger (= mindre utvikla økonomier enn den kinesiske eller vekst i tilsvarende produksjon i de landa som før importerte fra Kina. 38 Høge norske lønninger for ufaglært arbeidskraft, f.eks. i handel og service, har ført til et vesentlig tilsig til av arbeidskraft fra utlandet til disse sektorene. a. Hvordan påvirker dette disse arbeidsmarkedene, inklusive mulighetene for norsk ufaglært ungdom? Svar: Under forutsetning om at etterspørselen av de tjenestene ufaglært arbeidskraft ikke stiger nemneverdig, vil det samla tilbudet av ufaglært arbeidskraft bli gradvis større enn etterspørselen. Dette gjør stadig det vanskeligere å opprettholde lønningene i disse sektorene i økonomien/disse sektorene blir hengende enda meir etter sektorer som krever meir kompetanse. b. Hvilke 2-3 tiltak ser du på som særlig egna for å rette på de mulige uheldige virkningene i (a)? Grunngi forslaga dine. Svar: Ufaglært innenlandsk ungdom konkurrerer med importert arbeidskraft. Et fristende tiltak er å auke minstelønna i takt med lønnsveksten ellers i samfunnet, men dette vil kun føre til at tilsiget fra utlandet auker ytterligere slik at presset nedover på lønningene for ufaglært arbeidskraft blir enda større. Tiltaka bør derfor rettes inn mot tilbudsida av ufaglært arbeidskraft, dvs. å redusere tilsiget av innenlandsk ufaglært arbeidskraft. Eks. på slike tiltak er å redusere tallet på ungdom som dropper ut av skolen, auke tallet på lærlingeplasser, og voksenopplæring for ufaglært ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 10 av 12

11 arbeidskraft som etter noen år som låglønna i arbeidslivet er motivert for videreutdanning (med høgere lønn som en naturlig konsekvens). 39 Den nye regjeringa som tiltrådte høsten 2013, har et langsiktig mål om å redusere skatter og avgifter i Norge, og noen beskjedne reduksjoner er foreslått i statsbudsjettet for 2014 og revidert budsjett som kom for noen få dager sida. a. Hvilke utfordringer skaper dette for norsk økonomi på kort sikt, og hvordan er det mulig at de negative virkningene av slike skatte- og avgiftslettelser blir mindre på lang sikt? Svar: På kort sikt vil reduserte skatter uten en tilsvarende reduksjon i de offentlige utgiftene (g) føre til at den offentlige sparinga går ned, dvs. S off < 0. Dvs. at innenlands-økonomien blir enda meir ekspansiv, med påfølgende større risiko for hollandsk sjuke og høg vekst i boligprisene (noe som auker risikoen for ei boligboble). Med en tilsvarende reduksjon i offentlige utgifter må det offentlige tjenstetilbudet reduseres med mindre man klarer å auke (arbeids)produktiviteten i off. sektor. På lengre sikt er det mulig at reduserte skatter (spesielt på inntekt) vil auke tallet på sysselsatte, noe kan føre til at skatteinngangen (T) auker noe. Denne auken er en indirekte effekt, og vil derfor normalt ikke være like stor som fallet i skatteinntekter. b. Det er lite som tyder på at den nye regjeringa vil innføre boligskatt eller redusere mulighetene til å trekke fra gjeldsrenter skattbar inntekt. Hvilke virkninger får dette for kapitalmarkedene i Norge, og hvordan vil du møte disse utfordringene på kort sikt? (husk at innføring av boligskatt eller redusert fradrag for gjeldsrenter ikke er blant de virkemidla du kan velge de er jo ikke på «smørbrødlista» til regjeringa) Svar: Ingen (statlig) boligskatt og fortsatt fratrekk for gjeldsrenter (0-alternativet) gjør at det fortsatt lønner seg for folk å velge høg lånefinansiering av bolig. Dette fører til høgere renter enn det som ville være tilfellet under skattealternativet, som vil slå negativt ut for andre investeringer i økonomien. Høg lånefinansiering auker risikoen for at folk ikke klarer gjeldsforpliktelsene sine under f.eks. en lågkonjunktur, noe som igjen auker risikoen for ei boligboble. 40 Nyere forskning viser at jamn fordeling ikke er så skadelig for dynamikken og vekstevnen i en økonomi som tidligere antatt. a. Hvilke føringer får dette for bruken av finanspolitiske virkemidler? Svar: Det gjør at skadevirkningene ved høg beskatning av de med større inntekt eller formue er mindre. Skatteinngangen vil dermed kunne bli høgere, noe som også åpner for større grad av omfordeling i offentlige budsjett. Dvs. høgere T og g, slik at en større andel av forbruket skjer i offentlig sektor. b. Nylig utgitte tall fra bl.a. OECD indikerer at de økonomiske forskjellene i Norge har økt de siste åra. Samtidig er Norge er et land med relativt jamn fordeling. Drøft kort fordeler og ulemper med boligskatt og inntektsskatt som virkemiddel for å redusere de økonomiske forskjellene i Norge og samtidig opprettholde vekstevnen i norsk økonomi. Basert på drøftinga di, velg ett av de to virkemidla. Grunngi valget ditt kort. Svar: Boligskatten auker med aukende boligverdi. Fordi folk med større velstand normalt bur bedre, vil boligskatt bidra til at de meir velstående betaler meir i skatt. Fordelingsmessig er dette fornuftig. Høg boligskatt reduserer også presset i ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 11 av 12

12 kapitalmarkedet (= lågere rente), noe som slår gunstig ut for næringsliv som etterspør kreditt for investering. Boligskatt vil slik sett kunne virke gunstig på investeringene. Inntektskatten kan gjøres progressiv (høgere skattesats for høge inntekter). Dette vil redusere tilbudet av arbeidskraft for høglønna arbeidskraft (= arbeidskraft med høg kompetanse). Dette slår negativt ut for arbeidsdeltakelsa (N/pop) og for arbeidsprod. (BNP/N) slik at verdiskapninga går ned. På dette grunnlaget er boligskatt bedre enn inntektsskatt. (merknad: viss regjeringa ønsker auka verdiskapning og større arbeidsdeltakelse, kan man tom. se gunstige virkninger av at inntektsskatten reduseres og at boligskatten aukes). ECN 122 eksamen 23. mai 2014 Side 12 av 12