Kundebladet Nr. 1 2015 Les bl.a. om: Nye løsninger i mobilbanken Legger grunnlag for større vekst og selvstendighet Blir det travbane i Klæbu? Godsterminal i det blå?
Kundebladet Klæbu Sparebank. Hovedkontor: Tlf.: 04358 Faks: 72 83 00 50 Avd. Heimdal: Tlf.: 04358 Faks: 72 83 99 25 Epost: post@klabu-sparebank.no Hjemmeside: www.klabu-sparebank.no Ansvarlig redaktør: Bjørn Riise Journalistisk prosjektleder: John Inge Vikan (johninge@outlook.com) Layout og produksjon: Grafisk Kommunikasjon AS Innhold Nr. 1 2015 4 Nye løsninger i mobilbanken 6 Større muskler gjennom salg av egenkapitalbevis 8 70 år siden andre verdenskrig 10 Støtte fra bankens kulturstiftelse 11 Nytt ansikt i Klæbu Sparebank 12 NiT i Klæbu 14 Heimdal Sport i ny drakt, men samme gode innhold 16 Med husfotografene Haarberg mot lysere tider 18 Mot endelig løsning i travbanesaken 20 Hvordan blir det når de beste årene i oljebransjen er over, spør Eikas Jan L. Andreassen 22 Du skal høre mye (og høyst sannsynlig er det heller ikke sant) 24 Artikkel nummer fem i serien om setrene i Klæbu 26 De godt voksne selger sine eneboliger for å flytte inn i sentrumsnære leiligheter 27 Godsterminal i det blå? 30 Klæbu satser på Friluftlivets år 32 Klart for hagestell 32 Enebolig til leie 2
Banksjefens Dette skrives siste uken før påske, en tid som for mange nok er årets høydepunkt dersom værgudene og enkelte andre faktorer er gunstige. Fasiten på hvordan påsken ble, har dere alle fått før dette leses. Men det er mye som er mer ustabilt og mer egnet til å ergre seg over for tiden enn værutsiktene i påsken. Og ikke minst er det en del økonomiske faktorer som vi gjerne skulle visst noe mer håndfast om. Pundet er høyt, dollaren er høy, kronen er lav, oljeprisen er lav og renten er lav. Etter mange år som «serievinner i Viking-Lotto», har norsk økonomi mer normale utsikter foran seg. Vi er i ferd med å få en mer normalisert økonomi og vekstutsikter mer som våre handelspartnere. Det ligger høyst sannsynlig ikke noen økonomisk katastrofe latent i det, heller en mer nøktern utvikling på lang sikt. Og den store usikkerhetsfaktoren på mellomlang sikt for oss er nok råoljeprisen, fordi prisutviklingen betyr mye både for aktivitetsnivået i deler av kongeriket og for statens inntekter. Det rådende synet for tiden er at den skal enda lenger ned enn det 50-tallet pr fat vi ser i dag, og så skal den over tid noe opp igjen. Vi får se hva som skjer, rett og slett. Verden blir ikke oljeuavhengig på mange år, men prisen er det derimot mer usikkerhet rundt. hjørne Den andre store usikkerheten er rentene, som på globalt nivå stort sett er på det laveste nivået som noen gang er observert. Ut fra det kan man trekke 3 konklusjoner: Stort lavere blir det ikke, lave renter er et sykdomstegn for økonomien, og over tid skal rentene oppover igjen. Vi kan kanskje se noen mindre justeringer fra Norges Bank mot sommeren, men vi er nær bunnen. Og for norsk økonomi er renten viktigst på to områder: Lav norsk rente gir svakere krone og mer internasjonal konkurransekraft, men lav internasjonal rente gir også lavere avkastning av det gigantiske oljefondet. Gratis lunsjer er det nesten ikke noen steder lenger. I banken har det skjedd svært mye de siste måneder: Vi har rullet ut ny Nettbank, det er kommet ny MobilBank/ app, vi har fått noen nye, interne datasystemer og ikke minst har vi etablert oss med EK-bevis. Jeg håper flest mulig av våre kunder har benyttet anledningen til å etablere seg som en liten deleier i banken, og at flest mulig har tatt i bruk våre nye, elektroniske servicetilbud. God lesning! Bjørn Riise Banksjef 3
Ny mobilbank med nye muligheter Den nye mobilbanken er en helt ny app med ny design og nye muligheter. Den gir deg så å si alt du trenger av banktjenester i hverdagen i lomma. Den nye mobilbanken er en helt ny app og det betyr at den gamle ikke blir oppdatert i fremtiden. Det er derfor nødvendig å laste ned den appen, enten fra Google Play eller App Store. Foreløpig finnes den ikke for smarttelefoner med operativsystem fra Windows. Før du kan bruke mobilbanken må du også aktivere den i nettbanken. Det gjør du ved å velge menypunktene Innstillinger Mobilbank mobil APP til iphone eller Android aktivere. Under aktiveringen velger du selv en PIN-kode som er nødvendig for å bruke løsningen. Denne pin-koden skal brukes ved hver pålogging og ved godkjenning av betalinger. Mange nyheter Den nye mobilbanken inneholder både de tjenestene du kjenner fra før, og en god del nye. Den har flere muligheter og er sikrere å bruke. Noen av tjenestene er: Betal regninger. Dette er nok den største forbedringen fra den gamle mobilbanken, nå kan du betale regninger med mobilen. efaktura med dra og slipp: Dra efakturaen opp til kontoen som skal belastes og fakturaen er betalt. Valutakalkulator som gir deg oppdaterte valutakurser. 4-sifret PIN for å logge på og godkjenne betalinger. Det er økt sikkerhet ved pålogging og bekreftelse av betaling med PIN og SMS. PIN lager du selv i nettbanken før du kan ta i bruk mobilbanken. Ny løsning SnapCash en løsning som gir øyeblikkelig betaling fra konto til konto med mobil er en nyhet som følger med i den nye mobilbanken. Dette er Eikas straksbetaling. 4
SnapCash er spesielt egnet i handlesituasjoner mellom privatpersoner, men kan også brukes av idrettslag og bedrifter. Pengene går direkte fra konto til konto uten noen forsinkende mellomledd. Mottaker kan øyeblikkelig se transaksjonen i mobilbanken eller nettbanken. For sikkerhets skyld, det har ingenting med den amerikanske bildedelingstjenesten Snapchat å gjøre. I stedet er den en løsning for straksbetalingen til Eikagruppen og deres 75 lokalbanker. Den nye tjenesten til Eika gruppen er basert på en felles infrastruktur utviklet i samarbeid med andre norske banker gjennom Finans Norge under navnet Straksbetalinger, og gjør at pengene umiddelbart kan overføres fra betalers til mottagers konto via mobilbanken. Det vil være mulig å overføre beløp opptil 500.000 kroner, men Snapcash vil kunne brukes til alt fra å overføre småbeløp til venner, til å betale for den nye bilen du har funnet på Finn. Bare innen Eika Inntil videre vil det imidlertid kun være mulig å bruke Snapcash mellom kunder i Eika-bankene. Men det er ventet at ordningen blir utvidet etter hvert. Eika er først ute. Andre banker har sagt at de kommer på etter hvert. SnapCash er spesielt egnet i de typiske handlesituasjonene du har med andre privatpersoner, venner og familie, grupper, lag og foreninger. Pengene går direkte fra konto til konto uten noen forsinkende mellomledd. Mottaker har pengene med en gang og kan også velge å få en SMS-varsling. Ellers vil kunden øyeblikkelig se transaksjonen i mobilbanken eller nettbanken. Mange nyheter i «din egen» bankfilial For mange er den viktigste «bankfilialen» etter hvert blitt den vi har inne i datamaskinen, nettbrettet eller smarttelefonen. Og i løpet av vinteren har her skjedd mye, med nye løsninger, ny teknologi og ny design. Mange vil kanskje synes det viktigste er den nye nettbanken, som kom i februar, og der den mye mislikte Java-teknologien er forsvunnet. Med andre ord, slutt på mas og spørsmål om du har oppdatert, og slutt på at du ikke får adgang før du har fått foretatt den nødvendige oppdateringen. Som nok kan oppleves som både tidskrevende og komplisert i mange tilfeller. Likeså er det skjedd store endringer med mobilbanken, enten det er versjonen for personkunder eller for bedriftskunder. Inn i den nye nettbanken De fleste nyere PCer vil støtte den nye nettbanken. Det er ingen avgrensing på type eller versjon av operativsystem, og den burde heller ikke gi problemer for de som foretrekker å bruke Mac. Gamle versjoner av ulike nettlesere vil ikke klare å bruke den nye BankID løsningen uten Java. Derfor er det viktig at du oppgraderer til nyeste versjon av din nettleser. Du vil få beskjed når du logger deg på om dette gjelder din nettleser. Nettbanken vil ikke støtte Internet Explorer versjon 7 og 8. Internet Explorer 9 fungerer heller ikke helt optimalt, blant annet støttes ikke betaling med KID. Nettbanken vil også fungere på nettbrett, mens mobilbanken anbefales for mobiltelefoner. I praksis betyr dette: Du loger på som før med fødselsnummer, engangskode og passord Påloggingen har fått nytt design som er enkelt å bruke Det fungerer like bra på mobil, nettbrett og datamaskin Du må ha nyeste versjon av nettleseren din for å bruke BankID uten Java Du slipper Java oppdateringer fordi vi ikke bruker Java lenger Du trenger ikke gjøre noe aktivt for å ta i bruk den nye nettbanken, det er den som kommer opp når du logger deg inn. I ny drakt Den første endringen man legger merke til i nettbanken er nok en helt ny startside, sammen med nytt design. Fra startsiden er dette greit å legge merke til: Min oversikt: Min oversikt gir oversikt over det viktigeste for deg. Du velger selv favorittkontoer og endrer navn som før. Kontooversikt og bevegelser: Se detaljer på samme side, merk vedlegg, endre navn på transaksjoner. Se kontobevegelser over tid i graf. Betaling og overføringer blir enklere å bruke. Det gamle girobilde er fjernet. I tillegg slipper du nå å skrive,00 for øre ved overføring og betaling. Nytt mer moderne design Ny meny: vi har rydda for enklere navigering Nye tekster som skal gjøre det enklere å forstå Samlet alle innstillinger i ett menypunkt Flere sider enn de som er overnevnte har fått nytt design, men har samme funksjonalitet som før. 5
Legger grunnlag for videre vekst og selvstendighet Banken skaffer seg nå større muskler gjennom salg av egenkapitalbevis. Banksjef Bjørn Riise sier at for at banken skal klare seg som selvstendig sparebank er det nødvendig både å ha en større egenkapitalbase, samtidig som man må vokse i markedet. Og det viktigste vekstmarkedet i tiden som kommer blir uten tvil hos naboen Trondheim. Bjørn Riise Jeg sier av og til at vi er den viktigste eksportartikkelen fra Klæbu. Og når kommunen nå skulle stå rustet for kraftigere vekst enn vi har sett de siste årene, må også vi sørge for å være rustet til dette, sier banksjefen. Mye ny kapital Tegning av egenkapitalbevis i markedet skjedde i ukene omkring månedsskiftet mars/april, og målet var å få inn mellom 30 og 50 millioner kroner på denne måten. Når dette skrives var ikke resultatet klart, men banksjef Riise forteller om stor interesse på forhånd og han var overbevist om at målet ville bli innfridd. Før vi kunne gå ut med et prospekt måtte vi ha skaffet garantister som ville bidra til at et minstebeløp på 31,5 millioner kroner ble innfridd. Og det viste seg at for det første vart det ingen problem med å skaffe disse garantiene, faktisk førte begrensninger for hvor mye hver enkelt kan tegne seg for til at vi måtte si nei. Uten dette kunne vi ganske sikkert fått garantier for mye mer, sier han, og tilføyer. Det var oppmuntrende å høre fra nesten alle vi kontaktet at «klart vi blir med, dette er jo banken min». «Litt ditt» En butikkjede vi ikke skal nevne navnet på her reklamerer med at de er «litt ditt», og det er også et argument som kan brukes når det gjelder egenkapitalbevisene. I dag har vi en situasjon der renten er veldig lav, og slik kommer det ganske sikkert til å bli i lang tid fremover. Det skyldes først og fremst at vi har et rentenivå som ikke settes ut fra norske forhold, men er avhengig av dollar og euro. I neste omgang betyr dette at det er vanskelig å få god avkasting på sparemidler uten at man er villig til å ta vesentlig risiko. Men egenkapitalbevis kan være en god investering, den gir lav risiko samtidig som avkastningen blir bedre enn om pengene sto som innskudd i banken. Og så kan jo folk kanskje føle glede av å eie en liten del av banken sin, sier han. Venter vekst En vesentlig grunn til at banken ønsker å styrke kapitalen sin, er at det nå er grunn til å vente kraftigere vekst fremover. Her i Klæbu har både kvikkleireproblemer og annet satt sitt preg, og det har ikke vært utvikling av betydning på mange år. Om vi går langt tilbake, var Klæbu i mange tiår blant de kommunene i Norge med mest vekst i befolkningen. Nå har situasjonen i mange år vært at det ikke har skjedd så å si noe som helst i hjemmemarkedet vårt. Men etter at kvikkleireproblemene er i ferd med å bli løst skjer det positive ting. For eksempel er 500 600 boliger under planlegging i kommunen. Alt blir kanskje ikke realisert, det avhenger av markedet. Men ganske mye kommer til å bli realisert. Og da regner vi med at det omsider blir vekst i Klæbu igjen. 6
Bankbygningen Klæbu Banken Heimdal I nærområdet Riise sier videre at det skjer andre positive ting. Det blir ny vei etter hvert, og det legges ut store næringsarealer i kommunen. Samtidig skjer det mye på sørsida av Trondheim. Det blir ny E6, det skal komme ny godsterminal osv., slik at banken vil oppleve en vesentlig større vekst i nærmarkedet. De kommende 5 10 årene vil veksten bli mye større enn den har vært de siste fem årene. Vi vil naturligvis ikke være med på noen vill og uhemmet vekst, men vi må også ta vår andel av dette. Det vil si betjene de kundene vi har, og skaffe oss noen nye. Vi tror dermed at vi vil få større vekst enn det som kan dekkes gjennom egenkapitalavkastningen vår, og måten vi kan løse den utfordringen på er å legge ut egenkapitalbevis for å hente inn nødvendig egenkapital på den måten, sier Bjørn Riise. Avhengig av Trondheim Og for å klare seg videre må banken ha et marked som er større enn bare Klæbu, det er tross alt begrenset hvor mye den kan vokse her. Allerede har vi 61 prosent av husstandene i Klæbu som kunde. Vi ønsker oss mange flere, men om banken bare skulle holdt seg innenfor Klæbu hadde det vært en mye mindre bank enn vi er. Satsingen har gjort at vi har omkring 60 prosent av kundene våre i Trondheim, og når det gjelder næringsliv har vi bortimot 80 prosent av kundene i Trondheim. Om årsakene til å satse i Trondheim peker han på at uten å ha hatt den veksten dette har gitt, ville banken rett og slett ha vært for liten til å klare seg over tid. Det teller dessuten med at de kundene vi har i Trondheim ønsker oss som bank og leverandør. Vi blir godt mottatt i Trondheim, og har fornøyde kunder også der. Vi øker bemanningen, og fra april har vi ansatt to nye, en skal være både i Klæbu og på Heimdal, den andre på Heimdal. Årsaken er dels at vi ønsker nye kunder, og da er det nødvendig å styrke kapasiteten. 7
70 år siden andre verdenskrig Den mest dramatiske hendelsen knyttet til Klæbu under andre verdenskrig, var utvilsomt henrettelsen av Peder Eggen i Falstadskogen. Men også på andre måter satte tyskerne sitt preg på bygda. På Pikhaugen rett opp for Korsmoen hadde tyskerne en vaktpost som primært var opprettet for å varsle om fiendtlige fly. Det er i år 75 år siden tyskerne gikk til angrep på Norge 9. april 1940 og 70 år siden andre verdenskrig tok slutt. Et lite tilbakeblikk på hendelser knyttet til Klæbu i løpet av krigen er derfor på sin plass, og mest dramatisk er uten tvil den vilkårlige henrettelsen av den 53 år gamle Peder Eggen. De fleste har antagelig lagt merke til minnestøtten over Peder Eggen til venstre like innenfor gjerdet ved hovedadkomsten inn til Klæbu kirke. Stedet er ikke Eggens grav, men steinen er reist som et synlig og konkret minne over en mann som ble rammet av det tyske barbariet uten å ha gjort noe som skulle tilsi en dødsdom. Til Klæbu som 18-åring Eggen ble født på gården Eggodden på sørsiden av Selbusjøen i 1889, men flyttet som ung mann til Klæbu hvor han hadde fått arbeid som skogsarbeider. I Klæbu møtte han den to år yngre Kristine Tøfte og det oppsto snart søt musikk mellom dem. Selv om de ennå bare var 19 og 18 år gamle ble de i løpet av kort tid enige om å gifte seg, og gjorde det i 1908. Sammen fikk de etter hvert 11 barn. Etter hvert fikk Eggen arbeid på kraftanleggene i Klæbu (Løkaunet og Svean) for deretter å bli ansatt ved Trondhjems Cementstøberi og Entreprenørforretning. Der avanserte han raskt til byggeleder og fikk ansvaret for bedriftens arbeid på en rekke byggeplasser. Da firmaet i 1929 fikk oppdraget med å bygge nytt rådhus i Reykjavik, var det Eggen som ble sendt dit for å lede arbeidet. Elleve år senere befant han seg da krigen kom til Norge på Hamar, fullt opptatt med byggingen av Grand Hotell. Forsøkt lurt av Rinnan 5. mai 1942 ble en transformatorstasjon ved Thamshavnbanen på Bårdshaug sprengt av sabotører fra Kompani Linge. Hensikten med aksjonen var å stanse kistransporten fra gruvene på Løkken. Cementstøperiet fikk arbeidet med å bygge opp transformatorstasjonen igjen, og Peder Eggen ble byggeleder. Oppdraget var av en slik art at Eggen ikke så noen grunn til å ha det travelt. Han gjorde tvert imot sitt beste for å trekke det ut i tid så mye som mulig, og etter hvert syntes vel tyskerne at det gikk mistenkelig tregt. For å få undersøkt om mistanken om trenering hadde noe for seg ble Henry Rinnan sendt til Bårdshaug. Rinnan fortalte selv under rettssaken mot seg etter krigen at han hadde oppsøkt Eggen, utgitt seg for å komme fra Kompani Linge og hadde luftet med ham om en ny sabotasje mot transformatorstasjonen kunne la seg gjennomføre. Eggen gikk ikke i den fellen, men Rinnan rapporterte til NS og Gestapo at byggelederen på Bårdshaug åpenbart hadde en negativ holdning til okkupasjonsmakten og dens medløpere, og burde holdes under oppsikt. Unntakstilstand I løpet av 1942 ble det i Midt-Norge utført flere sabotasjeaksjoner mot tyske interesser. Dette førte til at Reichskommissar Josef Terboven kom til Trondheim 6. oktober og umiddelbart erklærte sivil unntakstilstand i så vel byen som i store deler av Sør-Trøndelag for øvrig, i hele Kristine og Peder Eggens datter Dordi Hølaas ved minnesteinen som like etter krigen ble reist utenfor Klæbu kirke. 8
Kristine og Peder Eggen portrettert i et maleri som ble laget etter krigen. Nord-Trøndelag samt i Grane kommune i Nordland. Som straff for de mange sabotasjene, og fordi sivilbefolkningen måtte ha bistått sabotørene aktivt og passivt, skulle ti personer henrettes som sonofre for det som var gjort. På denne måten skulle nordmennene skremmes fra å utøve eller gi sin støtte til flere sabotasjer. NS fylkesleder i Sør-Trøndelag, Henrik Rogstad, fikk i oppdrag å lage en liste over personer som kunne egne seg som sonofre. Et av navnene som havnet på Rogstads liste var Peder Eggen. Ut på ettermiddagen 6. oktober ble han og de andre som skulle dø for noe de ikke hadde gjort, arrestert og ført til Gestapos hovedkvarter på Misjonshotellet i Trondheim. Derfra ble de sent på kvelden kjørt til konsentrasjonsleiren Falstad og i grålysningen tidlig neste morgen henrettet ved skyting. Budskapet kom naturligvis som et sjokk på familien. Datteren Dordi Hølaas, som var ti år i 1942, forteller at moren fikk fullstendig sammenbrudd og mistet lysten til å leve. - Ti år gammel ble jeg plutselig voksen og måtte ta meg av mor, forteller hun nå 73 år senere og roser samtidig den daværende sognepresten, Arne Skjånes, for uvurderlig støtte og hjelp. Ingen grav I tillegg til det sjokket og tapet som henrettelsene førte til, ble de berørte familiene ekstra straffet ved at de ikke fikk en grav å gå til. De henrettede ble lagt i en umerket fellesgrav i Falstadskogen, og selv om lederen av eksekusjonspeletongen, SS-kaptein Oskar Hans, senere fortalte hvor graven var, er den aldri blitt funnet. Ikke usannsynlig ble både de ti sonofrene og andre henrettede gravet opp igjen helt mot slutten av krigen og tatt om bord i en båt som deretter ble senket ute på fjorden. Selv om det har vært lett etter denne båten flere ganger, er den hittil ikke blitt funnet. Bygda ble undersøkt Henrettelsen av Peder Eggen satte selvsagt dype spor i et lite og fredelig samfunn som Klæbu. Bygda var ellers i løpet av krigen spart for store og dramatiske hendelser, men tyskerne var til stede også i Klæbu, og noen mindre hendelser var det selvsagt. Flere kilder forteller for eksempel at bygda ble avsperret like før påsken i 1942, og at det samtidig ble innført portforbud mellom klokken 20 og 06. Nils P. Grendstad skriver i historielagets årsskrift (1993) at sperringer og vaktposter ble utplassert en rekke steder i Skjøla, ved Kambrua, Osbrua, Tanemsbrua samt ved Lysklett. Andre forteller at tyskerne gikk systematisk til verks og fra gård til gård på jakt etter radioer, våpen, ammunisjon og kan hende også flyktninger som de hadde mistanke om ble holdt skjult. Det er imidlertid ikke meldt at de fant noe, eller at noen ble arrestert, med unntak av en av bygdas gårdbrukere, som uten å vite om portforbudet kom kjørende med hest og vogn over Skjøla etter mørkets frembrudd, på vei hjem etter å ha vært ute av bygda en tur. Han ble tatt i forvaring natten over, men fikk ut på neste dag lov til å fortsette turen hjem. Sovnet og ble skutt Tyskerne opprettet i Klæbu ganske tidlig en vaktpost på Behaugen, rett opp og nord for Teigen. Fra toppen der er det utsikt langt østover mot Selbu og vestover mot Vassfjellet. Enda bedre var imidlertid utsynet fra Pikhaugen på vestsiden av Ståggånveien, opp for Korsmoen og Grendstad. Da tyskerne ble klar over det, ble vaktposten flyttet dit og til et vakttårn som ble bygget på toppen. Soldatenes behov for innkvartering ble løst ved at de tok i bruk to store brakker som e-verket hadde stående på Korsmoen. Vaktposten på Pikhaugen var bemannet døgnet rundt og var med sitt vide utsyn først og fremst opprettet for å varsle om fiendtlige fly. Da amerikanske fly i juli 1943 kom for å bombe det tyske anlegget på Nyhavna sviktet imidlertid varslingen. Den unge soldaten som hadde vakt på toppen hadde rett og slett sovnet på posten og fikk dermed hverken sett eller varslet om de 41 store bombeflyene som kom inn mot byen fra sørvest. Soldaten ble i tysk krigsrett dømt til døden for dette og henrettet. Krigsseileren fra Klæbu Vi kan selvsagt ikke få med alt som hendte i Klæbu i en kort artikkel, men må likevel nevne at også en innlandskommune som Klæbu hadde sin representant blant de nordmenn som kanskje gjorde den største norske innsatsen under andre verdenskrig, nemlig krigsseilerne. Ole Fjærlie kom til Klæbu 21 år gammel i 1928 sammen med sine foreldre, som hadde forpaktet gården Eidstu Øvre. Etter et par år i bygda dro han imidlertid til sjøs og seilte i utenriksfart i syv år. Han kom så hjem en periode, men reiste ut igjen i 1939 som matros om bord på Den Norske Amerikalinjens 8000 tonn store lasteskip Drammensfjord, som etter hvert ble en del av Nortrashipflåten. Gjennom hele krigen var Fjærlie om bord der og seilte utallige turer over Atlanterhavet med krigsmateriell fra USA til Storbritannia. Spenningen kunne sant å si være i største laget, men skipet unngikk å bli angrepet av tyske ubåter eller fly og lå ved kai i Liverpool da freden kom i 1945. Da hadde Fjærlie allerede to år tidligere mottatt Krigsmedaljen, den fjerde høyeste norske utmerkelsen for innsats under andre verdenskrig. På det medfølgende diplomet sto det. Vi Haakon, Norges konge, kunngjør at vi har gitt Krigsmedaljen til matros Ole Fjærlie for tjeneste for fedrelandet under krig. London 1943, Haakon. Etter krigen ble han for øvrig også tildelt Haakon VIIs frihetsmedalje for særlig lang og innsatsfylt tjeneste på norske og/eller allierte handelsskip under verdenskrigen 1939-45. Etter krigen overtok Fjærlie forpaktningen av Eidstu Øvre etter sine foreldre og ble gårdbruker på heltid til 1967 da gården, som tilhørte Trondheim E-verk ble solgt. Den er senere revet. Fjærlie bygget seg ved salget av gården eget hus på en tomt han fikk kjøpe av nabogården Husby, og ble samtidig ansatt som utearbeider i Klæbu kommune til han ble pensjonist. Han døde i 1989, 81 år gammel. 9
Støtte fra Engmarihånd er en av mange viltvoksende orkideer i Klæbu. Bankens kulturstiftelse har gitt støtte til utarbeidelsen av et hefte om kommunens orkideer. bankens kulturstiftelse Klæbu Sparebank har som mange vil vite en kulturstiftelse som etter søknad kan gi støtte til allmennyttige formål i Klæbu. Stiftelsens målgruppe er i hovedsak barn og unge, men også andre som driver ikke-kommersielle tiltak kan søke. Tildelingene går primært til frivillige organisasjoner, men også uorganisert virksomhet kan oppmuntres gjennom støtte fra stiftelsen. Tildeling av støtte skjer to ganger pr. år, vår og høst, og søknadsfrist våren 2015 er satt til 30. april. Søknadene til stiftelsen skal være begrunnede og ha et spesifisert formål. De som mottar støtte skal etter hvert levere en sluttrapport, et regnskap eller lignende for overfor stiftelsen å dokumentere at bruken av midlene er i samsvar med søknaden og tildelingen. Lag og organisasjoner med flere avdelinger eller enheter som ønsker støtte, eksempelvis idrettslag og korps, forutsettes å levere én samlet søknad der virksomhetens styre har prioritert formålene det søkes om støtte til. Stiftelsen står likevel fritt til å yte sin eventuelle støtte uavhengig av dette. Høsten 2014 ga stiftelssen støtte til følgende tiltak og formål: Eivind Unsmo og Kjell Ivar Flatberg ønsker å utgi et hefte om viltvoksende orkideer i Klæbu. Heftet skal etter planen distribueres til alle husstandene i kommunen. Stiftelsen vedtok å støtte tiltaket med kr. 20 000. Klæbu skolemusikkorps søkte stiftelsen om støtte til deltakelse på sommerkurs. 23 av korpsets medlemmer deltok og stiftelsen imøtekom søknaden med kr. 1000 pr. deltaker. Lysklett grendalag og Klæbu speidergruppe ba om støtte til ombygging av deler av Lysklett grendahus til lokale for speiderne. Stiftelsen støttet dette med kr. 30 000. Søndagsskolen søkte om kr. 5000 til anskaffelse av en projektor og fikk søknaden innvilget. Bratsberg idrettslag driver et aktivitetstilbud for utviklingshemmede barn fra Trondheim og omliggende kommuner. Fire barn fra Klæbu deltar, og stiftelsen vedtok å støtte hvert av dem med kr. 2500. Gjenvollhytta har behov for blant annet å skifte vinduer og dører samt å få gjennomført også annen oppgradering. Stiftelsen har ut fra den betydning hytta har for bygda vedtatt å støtte dette og ga våren 2014 en støtte på kr. 50 000. Dette ble høsten 2014 fulgt opp med et tilsvarende beløp. Klæbu idrettslag søkte om kr. 15 000 til anskaffelse av utstyr til badmintonavdelingen og fikk søknaden innvilget. 10
Nytt ansikt Banken har fått en ny medarbeider, like etter påske startet Remy Andrè Bråthen som bredderådgiver. Han skal ha kontor i Klæbu, men blir også en del på Heimdal. i Klæbu Bråthen forteller at med bredderådgiver menes at han er autorisert for å gi råd innen hele produktspekteret til banken som blant annet investering, forsikring og kreditt. Han kommer til Klæbu Sparebank etter å ha jobbet seks år i Danske Bank i Trondheim, og før dette har han sin utdannelse fra BI Trondheim. I Danske Bank arbeidet jeg først tre år som spesialrådgiver innen skadeforsikring. Deretter ble det også mer arbeid med lån og finansiering, og de siste årene var jeg bredderådgiver, forteller han, og tilføyer at han er autorisert finansrådgiver. Ny i Klæbu Han forteller også at både banken og bygda er nytt for ham. Jeg må vel innrømme at jeg visste svært lite om banken før jeg søkte jobben. Men etter de møtene jeg har hatt har jeg et godt inntrykk av og god tro på banken. Arbeidsoppgavene mine blir knyttet mot privatkundemarkedet, blant annet med å skaffe nye kunder, sier han, og ser frem til å arbeide i et mindre miljø med mer direkte og tettere kundekontakt. Bråthen kommer fra Herøy i Nordland, og har bodd i Trondheim i 10 år. Fritidsinteressene omfatter blant annet fotball, både på tribunen og på selve banen, først og fremst sammen med venner og ikke i organisert form. Og som bosatt på Nardo kan det kanskje også være et pluss at arbeidsveien vil gå forbi golfbanen i Klæbu. Golf er også en hobby, som jeg kanskje kan få praktisere mer der, sier han. 11
Ser store muligheter i Klæbu Mange muligheter men også utfordringer. Det er utgangspunktet for Kaare Hagerup, som vil ha utvikling av næringslivet i Klæbu som en av sine oppgaver. godt, ikke minst etter at man nå har fått oversikt over og kontroll med kvikkleireproblemene, som tidligere har lagt store begrensninger på næringsutviklingen, sier han. Hagerup har fått oppgaven å lede den nyetablerte Næringsforeningen for Klæbu som formelt er en del av Næringsforeningen i Trondheimregionen og heter NiT Klæbu. Han skal arbeide i denne funksjonen i en 40 prosent-stilling. I tillegg til dette er han tilbudt deltidsstilling i en tilsvarende stilling i Klæbu Næringsforum AS, der han overtar etter Julius Maske som nå skal konsentrere seg om andre oppgaver etter å ha arbeidet med næringsutvikling i Klæbu i tre år. Og som om ikke dette var nok, Hagerup har også en tilsvarende stilling som leder av en annen av NiTs avdelinger, nemlig den i Malvik. Mange likheter Og det er nok mange likheter i arbeidet jeg skal gjøre, både for Malvik og Klæbu. De to kommunene har mange av de samme utfordringene, ikke minst ut fra at de begge grenser opp mot «storebror» Trondheim. Et av resultatene av dette er jo at mange av innbyggerne i kommunene arbeider i Trondheim, og også at man må ta imot en stor del av veksten i regionen på grunn av at det først og fremst her det er ledige tomteområder etc., sier han. Situasjonen for Klæbu og næringsutviklingen er for øvrig ikke om man får en betydelig vekst, men når denne veksten kommer. Utgangspunktet er svært Solid bakgrunn Når Hagerup nå er i gang med arbeidet sitt i Klæbu har han en bakgrunn som skulle passe godt i kommunen der landbruk er en viktig del av næringsaktiviteten. Han er utdannet økonom med mastergrad fra BI, men kommer opprinnelig fra en større gård i Overhalla. Og derfra skulle han ha med seg god ballast og kjennskap til primærnæringene. Før han kom til NIT, arbeidet han dessuten mange år i det store systemet Bjørn Lyng bygde opp, og hadde omfattende oppgaver både i Norge, Spania og Afrika i den forbindelsen. Bjørn Lyng var jo «evig optimist», og i denne jobben lærte jeg både å se muligheter, og også hvor viktig det er å arbeide systematisk og hard om man vil oppnå resultater. Mye å lære Hagerup sier også at han ikke hadde noen inngående kjennskap til Klæbu før han tok fatt på jobben, men likhetene med min oppvekstkommune gir en følelse av å komme «hjem». Han bor i Trondheim og at det er mye å lære. Men jeg er glad i friluftsliv, og når jeg dessuten er ivrig elgjeger oppleves Klæbu spennene også på det personlige plan, sier han, og setter i gang å tenke høyt om mulighetene som ligger på dette området. For eksempel gjennom å utvikle unike og attraktive tilbud, bygge opp egne merkevarer osv. Vil ha kontakt Mens arbeidet i NiT Klæbu i større grad dreier seg om overordnede, politiske problemstillinger vil jobben i Klæbu Næringsforum AS i større grad bestå i 1. linje bedriftsrådgivning. Derfor vil dette bety at jeg satser på være mye ute hos de enkelte bedrifter, på samme måte som jeg har gjort også i Malvik. Dessuten blir det også viktig å kunne bistå enkeltbedrifter som ønsker å etablere seg i Klæbu. I det hele tatt er det viktig med en lav terskel, slik at det skal være enkelt å komme i kontakt med meg for å få den hjelpen som måtte være nødvendig. Rammevilkår «Rammevilkår» er muligens et politikeruttrykk, men nettopp arbeid med dette blir nok den viktigste oppgaven 12
i den delen av arbeidet som faller inn under NiT Klæbu. Det overordnede er å arbeide for å bidra til at politikerne og politikken som føres i kommunen er næringsvennlig. En annen oppgave blir å legge press på de prosessene som er knyttet til samferdsel, og bidra til å få tilrettelagt nok og egnet næringsareal. Og først og fremst være en samlende faktor for næringslivet. Men mye av arbeidet vil naturlig nok være felles for begge. Og av de umiddelbare oppgavene for å legge til rette, nevner Hagerup arbeidet med ny vei inn til kommunen. Ny fylkesvei 704 helt frem til Sandmokrysset er en av forutsetningene for at vi kan få til en god utvikling, og i og med at klæbyggen allerede er i gang med å betale på denne i form av bompenger må vi regne med at dette er noe som må komme raskt. Overvekt av muligheter I denne sammenhengen nevner Hagerup også arbeidet med ny godsterminal for Trondheims-regionen, som i alle fall når dette skrives ser ut til å havne på Torgård med andre ord rett ved kommunegrensa. En godsterminal vil legge beslag på mye av arealet som fortsatt er ledig her, derfor må vi legge til rette for at Klæbu gjør klar arealer slik at vi er i stand til å ta imot veksten som kommer. Dessuten må jo staten inn for å rydde opp i infrastrukturen i forbindelse med en godsterminal, og da må vi være der og sørge for at også Klæbus interesser nyter godt av arbeidet. I det hele tatt gir dette Klæbu en overvekt av muligheter, som det gjelder å kunne utnytte, sier han. Banken er sentral Kaare Hagerup er også fornøyd med den rolle Klæbu Sparebank spiller i næringsutviklingen i Klæbu, og sier at det helt klart er en fordel at det finnes en slik lokal aktør. Klæbu Sparebank er en viktig og betydelig næringsaktør i Klæbu. Og jeg oppfatter også mange har forstått viktigheten av å ha en slik lokal aktør som er veldig opptatt av næringsutviklingen i kommunen. Banken er jo også en stor bidragsyter på flere områder, og representerer en patriotisme som mange andre kommuner kan misunne Klæbu. Både bidrag i form av personlig engasjement og deltakelse, og med ressurser for å legge til rette for næringsutviklingen er av stor betydning. 13
I ny drakt, men samme gode innhold Nye eiere, ny kjedelogo, men samme butikken de samme dyktige og erfarne medarbeiderne. Det er situasjonen for Heimdal Sport, bankens nærmeste nabo på Heimdal, etter at det på slutten av fjoråret kom inn nye eiere og man gikk fra å være i G-Sportkjeden over til MX Sport. Og det er faktisk mange kunder som ikke har fått med seg dette, sier daglig leder Lene Hegge Solem. Sammen med Bjørn Olav Vikan Midtflå og Tor Arne Brå ble hun en av eierne av butikken, som for øvrig har vært på samme sted på Heimdal i alle fall i en mannsalder. Ingen dramatikk Solem er rask med å fortelle at det ikke ligger noen som helst dramatikk bak endringen. Vi ble ikke helt enig med den forrige kjeden vi var knyttet til da leieavtalen skulle fornyes i fjor, og når vi da fikk mulighet til å si den opp, tok vi sjansen og startet for oss selv. For kundene skal dette ikke føre til noen store endringer, og i den grad det gjør det, håper vi selvsagt at det blir til det bedre, sier hun. Den viktigste forskjellen mener hun vil bli at man nå vil være mye friere når det gjelder hvilke varer man skal ha i butikken. I den kjeden vi er nå, har vi større frihet til å velge selv og tilpasse vareutvalget til det lokale markedet. Tøff konkurranse Men Solem legger ikke skjul på at sportsbutikkbransjen i dag er preget av tøff konkurranse, med mange svært store aktører som kjører en knallhard konkurranse på pris. Dette skal vi nok klare å matche til en viss grad, men i tillegg mener vi at vi skal være i stand til å gi både bedre service og kundebehandling, slik at mange vil komme til oss likevel. Vi kan nok ikke alltid ha like stort utvalg i butikken, men på den annen side kan vi alltid klare å skaffe det kunden ønsker. Kanskje i større grad enn de store kjedene som er bundet til sine spesielle leverandører, sier hun. I tillegg til dette kommer dyktige fagfolk, både i butikken og ikke minst i verkstedet som står klar til å hjelpe nesten uansett hva det måtte være. Klar for vår og sommer Da vi besøkte Heimdal Sport var ski og vinterutstyr på vei ut av butikken, Lene Solem bekrefter at det er snakk om en bransje sterkt preget av sesongsvingninger. Vi overtok så sent at vintersortimentet allerede var kjøpt inn, og heldigvis slipper vi å sette så veldig mye av det som allerede var i butikken av slikt på lager. Det er ellers noe uvant slik det er denne vinteren. Vanligvis starter vår- og sommersesongen nå over påske, men i år er det nesten som vi kan si at den kom i gang allerede i januar, sier hun og lover at kundene vil finne et godt utvalg foran den lysere årstiden. Optimist Selvfølgelig må man være optimist for å satse på denne måten, men med både erfaring fra og interesse for området har hun god tro på at dette skal lykkes. Selv har hun jobbet i butikken i omkring 4 år før hun gikk inn på eiersiden. Jeg har alltid vært interessert i friluftsliv og treningsaktiviteter, og før jeg begynte her var jeg ansatt hos 3T som koordinator og trener i 12 år, før jeg fikk lyst til å prøve noe nytt. Men jeg var jo ikke ukjent med butikken før, og selv om jeg ikke hadde erfaring på dette området var her dyktige og erfarne folk å lære av. Og det blir jo med videre. Lene Solem er for øvrig fra Klæbu, der har hun bodd siden hun var seks år. I dag bor hun på Tanem, har familie, og med to aktive barn blir det ingen fritidsproblemer. Hus og hund krever også sitt i form av oppfølging. Og Tanem er et flott sted å bo. Gode turløyper, og kort vei til Vassfjellet. 14
Nabo med banken Selv har hun «alltid» brukt Klæbu Sparebank, og i dag er også butikken kunde der. Vi valgte en annen bank i starten, men var ikke helt fornøyd, så vi flyttet til Klæbu Sparebank. Og vi er ikke blitt skuffet. En sak er at det er et godt forhold til saksbehandlerne, og siden vi er naboer er ikke veien lang om jeg trenger hjelp til noe, sier hun. Heimdal Sport - samme sted, samme gode service, men ny profil og ny kjede. Daglig leder Lene Hegge Solem er fornøyd med endringene. 15
16
Lysere tider Det kan nok komme tilbakeslag, men det er ikke til å komme forbi: Vår og lysere tider. Våronna går unna, fuglene livner til etter en lang vinter og det bruser i bekker og elver. Vi har funnet frem noen bilder fra bankens husfotografer Orsolya og Erlend Haarberg, begge i verdenstoppen. Vi håper de kan være med på å skape den nødvendige stemningen. 17
24. april skal styret i Det Norske Travselskap fatte endelig vedtak i travbanesaken. Faller valget på Klæbu kan man ifølge ordfører Jarle Martin Gundersen snakke om før og etter travbanen. Mot endelig Ordføreren er slett ikke sikker på at valget faller på Klæbu, men mener at kommunen har en god sak. - Det håper vi også å overbevise styret i travselskapet om når det 10. og 11. april kommer til Trøndelag for å studere de ulike alternativene i Klæbu, Malvik, Melhus og Orkanger, sier Gundersen. Det endelige vedtak skal så etter planen fattes på et styremøte to uker senere. Den nåværende travbanen har ligget på Leangen siden 1931, men etter snart 85 år der har Midt-Norge Travforbund som kjent vedtatt å flytte virksomheten til et nytt anlegg og mer moderne anlegg. En intensjonsavtale om salg av banen på Leangen er inngått med Koteng Bolig med samarbeidspartnere, men ligger på is i påvente av travselskapets endelige vedtak. Urent trav - Vi har opplevet en prosess omkring dette med mye urent trav. Det har vært mye intern uenighet blant de lokale travlagene, men nå ser det i hvert fall ut til at det om kort tid blir fattet et vedtak, sier ordfører Gundersen, som selvsagt håper at det nye anlegget havner i Klæbu. - Det er ingen tvil om at dette er en stor og viktig sak for Klæbu. Det er jo ikke bare tale om en travbane, men om et hestesportsenter der alle former for hestesport skal kunne samles og drive sin Ordfører Jarle Martin Gundersen sier at det nærmest blir en ny tid for Klæbu dersom det nye hestesportsenteret blir vedtatt lagt til kommunen. - Vi har alle hørt om Biri, først og fremst fordi det ligger en travbane der. Tilsvarende reklame vil banen gi for Klæbu også, sier han. virksomhet i et nytt og moderne anlegg. Så stor betydning vil dette anlegget ha at vi dersom det kommer til Klæbu kan snakke om før og etter travbanen. Ifølge Gundersen har Klæbu gode kort på hånden. Det aktuelle området i Klæbu, på Tulluan ikke langt fra Vassfjellet skiheiser, er stort, konfliktfritt, berører ikke dyrket mark og er for det meste allerede regulert til utbyggingsformål. Sammen med skisenteret og Vassfjellet Næringspark, som også ligger like ved, kan det ved Vassfjellets fot utvikles et nytt og spennende opplevelsessenter som blir liggende under en times kjøring unna bostedet til 270 000 mennesker. Store visjoner For det mangler ikke på visjoner. Et samarbeid mellom de tre nevnte aktørene kan for eksempel føre til bygging av en gondolbane opp til toppen av Vassfjellet med bevertning og en fantastisk utsikt til alle kanter. Vinterstid kan de som ønsker det stå på ski nedover igjen og på sommeren kan det ligge an til en frisk sykkeltur. - Det meste er mulig her, arealet har få eller ingen begrensninger og utviklingsmulighetene er tilnærmet uendelige, sier Gundersen, og legger til at styrelederen i Midt-Norge Travforbund, Edmund Morewood, på en næringskonferanse i Klæbu for ikke lenge siden la frem interessante perspektiver for en eventuell travbane i Klæbu. Morewood la i sitt innlegg frem vyer om at det med trav som kjernevirksomhet kan utvikles en rekke aktiviteter. Han nevnte blant annet amatørstall drevet på dugnad, ponni- I mer enn 80 år har Trøndelags fremste travbane ligget på Leangen. Nå er det snart slutt, og Klæbu kan komme til å overta. 18
vedtak i travbanesaken akademi, sprangstevner på indre bane og arealer til ryttersporten på ytre deler av eiendommen. I tillegg kan området også brukes til utstillinger og messer og utvikles til et pionerprosjekt som er helt unikt innenfor hestesporten, og en spennende destinasjon for hele Midt-Norge. Morewood hadde i sitt innlegg også visjoner om bruk av hestemøkk som råstoff for et biobrenselanlegg som gjør hestesportsenteret selvforsynt med energi og som kan hende også kan levere varme til andre mottakere i området. Ny vei kommer - Men dårlig veiforbindelse har vært reist som et ankepunkt? - Veien fra Sandmoen til Klæbu i dag er som alle vet ikke all verden, men vedtak om ny vei er allerede fattet, og innkreving av bompenger til fordel for nyveien har pågått i snart et år. Vi håper på anleggsstart i 2016 og vil ha fremdriften avklart med vegmyndighetene før travselskapets styre kommer på besøk. Vi vil da også ha klart et deponi ikke langt unna for de massene som må fjernes når byggingen av travbanen starter. Behovet for grus til utbyggingen av anlegget kan også dekkes i området, sier Gundersen og viser til at Klæbu i en konsulentrapport er rangert som nummer én av de fire alternativene. I rapporten heter det at den tilgjengelige tomten (i Klæbu) gir meget god tilfredsstillelse av den idelle banen. At Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter Klæbualternativet taler selvsagt også til Klæbus fordel. Travforbund om kjøp av det nødvendige arealet. Det lokale travlaget er også udelt positive til å få et flerbruksanlegg i videste forstand til Klæbu. Det er, sier ordføreren, heller ikke registrert negative uttalelser eller motstand mot et hestesportsenter i Klæbu i form av leserinnlegg i avisene eller på annen måte. Snart vil det kanskje i stedet stå Velkommen til Klæbu hestesportsenter. - Og, sier ordføreren med et glimt i øyet til dem som mener at regionens travanlegg fortsatt bør i ligge i Trondheim skulle dagens regjering få det som den ønsker med kommunereformen, og Klæbu få det som kommunen vil med hensyn til hestesportsenteret, så vil anlegget bli liggende i Trondheim kommune etter at kommunereformen er gjennomført. Samstemte politikere Kommunestyret i Klæbu har hele veien vært positivt innstilt til å få hestesportanlegget lokalisert til Klæbu. Ordføreren påpeker videre at de tre aktuelle grunneierne også er samstemte og ikke i tvil om at de skal komme til enighet med Midt-Norsk 19
Oljebransjen, der blant annet det gigantiske Johan Sverdrup-feltet skaper verdier i en del år fremover, vil fortsatt være en stor næring i mange år. Men hvordan blir det når de beste årene i oljebransjen er over, spør Eikas Jan L. Andreassen i denne kronikken. Norge etter de lettjente Foto: Statoil 20