Nr 07/07 DOBBELT SÅ MANGE? 1. Rekordhøy innvandring men hvor høy? 2. Usikkerhet i politikkutformingen 3. Hva vil vi ha informasjon om? 4. Hva sier statistikken? 5. Hva tror vi? 6. Hva gjøres for å få bedre statistikk? OKTOBER 2007
Etter at EØS-området ble utvidet med 10 1 nye land fra 1. mai 2004, har det vært rettet mye oppmerksomhet mot den økte innvandringen til Norge. Det er slått fast at Norge er blant de land som i forhold til folketall har mottatt flest fra de nye landene. Det er imidlertid et stort problem at vi og myndighetene vet så lite om dette. Det skyldes: at statistikken ikke har som ambisjon å telle alle at de tellinger som skal gjøres er på etterskudd at mange arbeidsgivere og arbeidstakere bevisst eller ubevisst ikke lar seg registrere Den manglende kunnskapen om innvandringen er problematisk ut fra flere hensyn; hvorav to av de viktigste er: innretningen av den økonomiske politikken kan bli "feil", herunder rentesettingen fra Norges Bank og innretningen av statsbudsjettet (praktisering av handlingsregelen). Økonomien kan "tåle" større etterspørsel (gjennom lav rente og/eller slakkere budsjett) enn man tror. virkningen for lønns- og andre arbeidsvilkår kan bli feilvurdert. Lønnsnivået i jobber med stort tilbud av (ofte) billig utenlandsk arbeidskraft kan presses nedover. Til tross for en klar undervurdering viser statistikken at innvandringen til Norge var rekordhøy i fjor, hvorav den største økningen var blant personer fra Polen. Foreløpig er det ikke tegn til at innvandringen avtar. I beskrivelsen opereres det imidlertid med ulike tall og begreper. I dette notatet redegjør vi (kapittel 4) for de tellingene som finnes og tiltak som kan gjøre dem mer fullstendige (kapittel 6). Vi anslår (i kapittel 5) innvandringens bidrag til sysselsettingsøkningen til å være 60 000-90 000 i årene fra og med 2004 t.o.m. 2006. Det er godt over halvparten av hele sysselsettingsveksten slik offentlig statistikk måler den. Det aller meste av økningen anslås å skrive seg fra nye EØS-land. Tallet på sysselsatte fra nye EØS-land i Norge anslås (i kapittel 5) til minst 100 000, eller over 4% av arbeidsstyrken, mens myndighetens offisielle tall tilsvarer 35 000. Myndighetene har imidlertid tiltak på gang (kapittel 6) for å bedre informasjonen. Men denne kan lett forsterkes og utdypes. 1 Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Ungarn, Kypros og Malta. 1
1. REKORDHØY INNVANDRING MEN HVOR HØY? Foreløpig mangler vi statistikk som gir dekkende oversikt over det samlede innvandringsomfanget. Statistikkene som brukes i beskrivelsen gir kun oversikt over ulike deler av innvandringen. For å tolke tallene er det viktig å kjenne til avgrensinger og definisjoner i de enkelte statistikkildene. I kapittel 4 er det forsøkt å gi en kortfattet oversikt over noen av disse forskjellene. Tabellen nedenfor gir tall fra de mest brukte statistikkene. Som det framgår er det relativt stort sprik. Det som foreligger av framskrivninger er videre lavt i forhold til det som er registrert av tall så langt i år. Nettoinnvandring, ulike kilder. 1000 personer 2004 2005 2006 2007 2008 Befolkningsstatistikk 14 19 25 Arbeidskraftsundersøkelsen (beregnet) 5 10 20 24*) Registerbasert sysselsettingsstatistikk 13 15 31 Gyldige arbeidstillatelser (UDI) 3 8 14 21*) Befolkningsframskrivning (middelalt.) 16**) 16**) Herav arbeidsinnvandring 8**) 8**) *) 1. halvår 2006 til 1. halvår 2007 **) Framskrivning Mens Statistisk sentralbyrås (SSBs) befolkningsstatistikk indikerer en netto innvandring i fjor på 25 000, antyder tall for gyldige arbeidstillatelser fra UDI 14 000 og SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk 31 000. Det er grunn til å tro at den faktiske nettoinnvandringen var klart høyere enn alle disse tallene. Befolkningsstatistikken omfatter kun personer som registreres som bosatt i Norge, dvs. personer som har faktisk eller forventet opphold lenger enn 6 mnd. i landet. En trenger ikke være registrert som bosatt for å komme med i SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk eller i Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for gyldige arbeidstillatelser. På den annen side er det flere viktige grupper arbeidsinnvandrere som ikke fanges opp også i de sistnevnte statistikkene, jf. nærmere omtale i kapittel 4. Det er også forskjeller mellom de ulike statistikkildene når det gjelder hvilke aldersgrupper som er inkludert. Tallene fra befolkningsstatistikken gjelder alle aldersgrupper, mens de øvrige kildene omfatter personer i yrkesaktiv alder. Senere i notatet er det forsøkt hentet fram tall for yrkesaktiv alder der det er mulig. 2
2. USIKKERHET I POLITIKKUTFORMINGEN Den store tilstrømmingen av nye arbeidstakere fra utlandet sammen med mangel på dekkende statistikk, har gjort at mange har bommet på arbeidsmarkedsutviklingen. I 2004/2005 undervurderte en hvor lang tid det tok å få ned arbeidsledigheten. Etter at ledigheten begynte å falle, var det særlig en kraftig undervurdering av sysselsettingsveksten. Dette har i stor grad hatt sammenheng med at arbeidsinnvandringen er blitt høyere enn antatt. Tabellen nedenfor viser hvordan anslagene for sysselsettingsvekst for fjoråret er blitt gradvis oppjustert. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at antallet sysselsatte personer økte med 72 000 fra 2005 til 2006. Som det går fram av tabellen anslo SSB og Norges Bank i 2003 at sysselsettingen ville øke med hhv. om lag 20 000 og 10 000 i 2006, eller mellom 50 000 60 000 færre enn økningen som nasjonalregnskapet for 2006 nå viser. Personer fra utlandet som jobber i utenlandske bedrifter på oppdrag i Norge under ett år, regnes normalt ikke som sysselsatte i nasjonalregnskapet, men som import av tjenester. Det er grunn til å tro at også den delen av sysselsettingen er blitt undervurdert i forbindelse med konjunkturvurderingene. Økning i antall sysselsatte i 2006. Anslag og faktisk*) økning. Anslått sysselsettingsøkning, etter året anslaget er gitt Faktisk utvikling 2003 2004 2005 2006 2006 Statistisk sentralbyrå 21 23 29 53 Norges Bank 12 22 35 53 Finansdepartementet 18 55 *) Ifølge Nasjonalregnskapet. I tillegg kommer korttidssysselsetting i utenlandske firmaer Også i de mer langsiktige framskrivninger for befolkningsutvikling og norsk økonomi har en i flere runder oppjustert forutsetningene om innvandring i takt med at den faktiske innvandringen har blitt høyere enn forutsatt. 72 3
Årlig endring. 1000 personer. 15-69 år 1999-2050 2002-2050 2005-2060 Nettoinnvandring, middelalternativ 8 000 10 000 12 000 Kilde: SSB, befolkningsframskrivning Den betydelige usikkerheten som ligger i statistikkgrunnlaget når det gjelder innvandring, har vanskeliggjort politikkutformingen både i konjunkturpolitikken og i forhold til problemstillinger om å begrense omfanget av sosial dumping og useriøsitet. Mangel på god statistikk for arbeidsinnvandring gjør at institusjoner som Norges Bank forsøker å lage eksplisitte anslag på arbeidsinnvandring som er dårlig dekket i statistikken (gjelder for eksempel sysselsatte innvandrere på korttidsopphold). Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet synes å gå mindre detaljert til verks på dette området. Prognosene, særlig på litt lengre sikt, bygger i stor grad på forutsetningene som er lagt inn i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivninger. 4
3. HVA VIL VI HA INFORMASJON OM? Som grunnlag for bl.a. konjunktur- og arbeidsmarkedspolitikk, er det viktig å ha oversikt over hvor mange som til enhver tid befinner seg i, eller er aktuelle for arbeidsmarkedet i Norge. Det gjelder både: personer som bosetter seg her (forventninger om/faktisk opphold lenger enn 6 mnd) personer som kommer for kortvarige arbeidsforhold (mindre enn 6 mnd) de som er bosatt i utlandet, men som pendler til Norge for å arbeide Disse kan få to ulike typer status innenfor de fire EU/EØS-frihetene: 1. De som betegnes som arbeidsinnvandrere. Det omfatter innvandrere som på individuell basis blir ansatt i norske bedrifter. 2. De som betegnes som tjenesteytere. Det omfatter selvstendig næringsdrivende, personer som jobber for utenlandsk firma på kortvarig oppdrag i Norge (utstasjonerte arbeidstakere) og personer som blir utleid fra utenlandsk firma til en norsk bedrift. Videre i dette notatet blir arbeidsinnvandring brukt om personer fra utlandet som tilbyr sin arbeidskraft i det norske arbeidsmarkedet, også de som kommer tjenesteveien (altså både kategori 1 og 2). Det som har preget innvandringen de aller siste årene, er et stort omfang på arbeidsinnvandringen på kortvarig basis. Denne delen av innvandringen er særlig dårlig dekket av statistikk. De internasjonale statistikkstandardene innebærer at størstedelen av denne arbeidsinnvandringen per definisjon ikke skal medregnes. Det gjelder først og fremst arbeidskraftsundersøkelsens tall, men også til en viss grad nasjonalregnskapets tall for sysselsatte. Noe supplerende informasjon får en imidlertid fra Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for innvilgede arbeidstillatelser etter varighet. Samtidig har Statistisk sentralbyrå (SSB) utviklet en relativt ny statistikk for sysselsatte på korttidsopphold. Som det framgår nedenfor er det likevel fortsatt behov for å skjele til ulike statistikkilder og utredninger for å få et grep om hvor stor den løpende arbeidsinnvandringen er. 5
4. HVA SIER STATISTIKKEN? Innvilgede arbeidstillatelser (UDI) For å tallfeste arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene blir det ofte vist til Utlendingsdirektoratets (UDI) tall for innvilgede arbeidstillatelser. Arb eids tillatels er til ind ivid uelle arb eids søk ere fra EU-8*) i pe riode n 1. m ai 2004-30. ap ril 2006 45 0 0 0 40 0 0 0 35 0 0 0 30 0 0 0 25 0 0 0 20 0 0 0 15 0 0 0 10 0 0 0 5000 0 Norge Sverige**) Danmark Finland***) Island førstegangstillatelser fornyelser *) Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Ungarn **)Inkluderer ikke arbeid med under tre måneders varighet ***) Arbeid under 3 måneder registreres bare delvis Kilde: UDI, Fafo Ifølge disse tallene er Norge det landet i Norden som har mottatt klart flest fra de nye EØS-landene. Tallene gir imidlertid begrenset informasjon om hvor mange av disse som løpende befinner seg i arbeidsmarkedet i Norge. For det første omfatter tillatelsene bare en del av arbeidsinnvandringen; innvandrere som er kommet tjenesteveien omfattes i praksis ikke (utstasjonerte, utleide fra utenlandske foretak eller som selvstendig næringsdrivende) personer som er kommet gjennom familiegjenforening omfattes ikke individuelle arbeidssøkere som omgår kravene til arbeidstillatelse omfattes ikke. For det andre vil varighet på tillatelsene og andelen av tillatelsene som er i bruk ha betydning. Beholdning gyldige arbeidstillatelser (UDI) Et bedre bilde gir UDIs tall for beholdningen av gyldige arbeidstillatelser. I disse tallene får en tatt hensyn til at det er ulik varighet på tillatelsene. Men de samme 6
grupper som utelates i tall for innvilgede arbeidstillatelser utelates også her. Samtidig vet vi ikke hvor mange av tillatelsene som til en hver tid er i bruk. Utviklingen i arbeidstillatelser brukes også som kilde for den samlede innvandringen (ikke bare nye EØS-land). Hovedregelen er at personer fra land utenom EØS-området må ha arbeidstillatelse for å kunne jobbe i Norge. For personer fra gamle EØS-land må en ha tillatelse dersom arbeids/tjenesteoppholdet er lenger enn 3 måneder. Personer fra andre nordiske land er imidlertid ikke omfattet av kravet til arbeidstillatelse pga fellesnordisk arbeidsmarked. I totaltallene i figuren nedenfor inngår dermed verken personer fra andre nordiske land eller fra gamle EØS-land med arbeids/tjeneste-opphold kortere enn 3 mnd. I totaltallene inngår heller ikke personer som er kommet som politiske flyktninger eller studenter, selv om disse skulle bli sysselsatt. Antall gyldige tillatels er. Endr in g fra e tt år tidlige re 25000 20000 15000 10000 totalt*) nye EØS- land 5000 0 2004 2005 2006 2007**) Kilde: UDI *) Omfatter ikke borgere fra andre nordiske land **) Endring fra første halvår 2006 til første halvår 2007 Befolkningsstatistikk (SSB) Statistisk sentralbyrås befolkningsstatistikk har et helt annet utgangpunkt enn UDIs tall for arbeidstillatelser. For å komme med i statistikken må en være registrert bosatt i Folkeregisteret i Norge. Normalt vil det tilsi at man har bodd eller har forventninger om å oppholde seg minst 6 måneder i landet. Innvandringstallene gir oversikt over flyttestrømmer. Ifølge befolkningsstatistikken har det vært en sterk netto innvandring etter at EUutvidelsen fant sted i 2004. Det er først og fremst økt innvandring som har trukket nettoinnvandringen opp, men også en viss nedgang i omfanget av utvandringer har 7
bidratt. Som det framgår av figuren var det også en betydelig økning i innvandringen midt på 1980-tallet og i siste halvdel av 1990-tallet. Innvandringen som vi nå observerer er imidlertid i langt sterkere grad knyttet til arbeidsinnvandring. I de to tidligere periodene var det særlig flyktninger og familiegjenforeninger som trakk totaltallene opp. Blant store grupper av disse tar det erfaringsmessig noe tid før de tar del i arbeidsmarkedet. Person er (beg g e kjøn n) 50000 40000 30000 20000 10000 0-10000 1958 Kilde: SSB, befolkningsstatistikk Inn- og utvandring 1960 1962 19 64 1966 1968 1970 1972 197 4 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 199 6 1998 2000 2002 2004 2006 Innvandring Utvandring Nettoinnvandring Antallet førstegenerasjonsinnvandrere 2 uten norsk bakgrunn, utgjorde i 2006 319 000, tilsvarende 6,9 pst. av den samlede befolkningen. Nettoinnvandringen ifølge denne statistikken har økt fra 14 000 i 2004 til 19 000 i 2005 til 25 000 i 2006. Innvandrere ifølge befolkningsstatistikken omfatter flere enn arbeidsinnvandrere (for eksempel barn og andre ikke-yrkesaktive). I statistikken på SSBs nettsider er det ikke lagt ut tall for førstegenerasjonsinnvandrere fordelt etter alder. Vi har imidlertid fått opplyst at førstegenerasjonsinnvandrere i 2006 i yrkesaktiv alder, dvs. 15-74 år utgjorde 304 000 i 2006. Nettoinnvandringen for denne gruppen utgjorde 11 000 i 2004, 16 000 i 2005 og 22 000 i 2006. Arbeidskraftsundersøkelsen (SSB) Arbeidskraftsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå er den statistikken som gir den mest oppdaterte beskrivelsen av utviklingen i arbeidsmarkedet. For å komme med i denne statistikken må en imidlertid også være registrert bosatt i Norge (dvs. 2 Førstegenerasjonsinnvandrere har selv innvandret til Norge. Innvandrerbefolkningen som også benyttes som begrep i befolkningsstatistikken består av personer med to utenlandsfødte foreldre: Førstegenerasjonsinnvandrere og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. 8
normalt opphold over 6 mnd). Det publiseres ikke tall etter landbakgrunn. En pekepinn på omfanget av innvandring blant de som bosetter seg i Norge, kan en likevel få ved å sammenlikne faktisk økning i befolkningen i yrkesaktiv alder med framskrivninger av befolkningen der en har forutsatt ingen innvandring: Innvandring avledet fra SSBs arbeidskraftsundersøkelse. Endring 1000 personer 2004 2005 2006 2007 A Befolkning*), AKU 25 30 39 44**) B Befolkning*), SSBs befolkningsframskriving uten innvandring (middelalternativ) 20 20 20 20 A-B Innvandring*) 5 10 20 24 Kilde: SSB og LO *) Yrkesaktiv alder (15-74 år) **) 1. halvår 2006-1. halvår 2007 Registerbasert sysselsettingsstatistikk (SSB) SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk gir den mest dekkende beskrivelsen over innvandrere i arbeidsmarkedet i Norge. I tillegg til personer som er registrert bosatt i Norge blir det laget tall for sysselsatte på korttidsopphold ( ikke-bosatt ). Ikke-bosatte omfatter personer som oppholder seg i Norge i en periode på under 6 måneder, eller som ikke bor i Norge i det hele tatt, men reiser daglig inn i landet for å arbeide 3. Statistikken dekker følgelig en større gruppe av sysselsatte enn for eksempel arbeidskraftsundersøkelsen og befolkningsstatistikken. Tallene for sysselsatte med innvandringsbakgrunn er blitt oppjustert etter at det første gang kom tall i 2005. Fra Statistisk sentralbyrå heter det videre at det antas å være noen kvalitetsproblemer ved denne statistikken, blant annet som følge av at det sannsynligvis er en underrapportering av utenlandsk arbeidskraft i Norge 4. Det må ses i sammenheng med at: det er betydelige problemer med å fange opp korte arbeidsoppdrag i statistikken samtidig som 3 Asylsøkere i arbeid og som ikke har fått oppholdstillatelse vil bli regnet som sysselsatt ikke bosatt selv om de har vært her i mer enn 6 mnd. 4 SSB, Økonomiske analyser 6/2006. 9
svart arbeid ikke kommer med. En betydelig del av kvinnene fra nye EØSland sysselsettes i det svarte arbeidsmarkedet 5 og vil dermed normalt ikke komme med i statistikken. Statistikken omfatter videre ikke selvstendig næringsdrivende som er her på korttidsoppdrag. Statistikken får heller ikke med seg at det er store sesongmessige svingninger gjennom året siden det kun publiseres tall for 4. kvartal. Sysse lsatte me d utenlands bakgrunn. Utgange n av 4. kv. Endring fra e tt år tid lig ere 350 00 300 00 250 00 200 00 150 00 I alt Nye EØS-land Norden 100 00 50 00 0 2 004 2 005 20 06 Kilde: SSB, registerbasert sysselsettingsstatistikk Ifølge statistikken har økningen i sysselsatte med utenlandsk bakgrunn vært særlig sterk blant personer fra nye EØS-land, men det har også vært en klar økning blant borgere fra andre nordiske land. Arbeidsinnvandringen er klart dominert av menn, og særlig blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land. I 2006 utgjorde menn nær 90 pst. av sysselsettingsøkningen blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land. 5 Se bl.a. legal status og rettigheter i det norske arbeidsmarkedet, Guri Tyldum og John Horgen Friberg, Fafo. 10
5. HVA TROR VI? Sysselsatte med innvandringsbakgrunn økte ifølge den mest dekkende statistikken 6 med 59 000 fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2006, hvorav personer med bakgrunn fra nye EØS-land og Norden sto for hhv. 26 000 og 13 000 personer. Det er indikasjoner på at det også har vært god sysselsettingsvekst i grupper av arbeidsinnvandrere som ikke dekkes av denne statistikken (selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold og arbeidsinnvandrere i uformell sektor). Samtidig tyder ulik informasjon på at det har vært en særlig sterk økning i antallet sysselsatte på korttidsopphold, som statistikkmyndighetene selv påpeker er problematisk å få fanget opp i statistikken. Basert på informasjon fra de ulike statistikk-kildene og ulike undersøkelser/ utredninger anslås nye innvandrere og personer på korttidsopphold å stå for en økning i sysselsettingen på 60 000-90 000 i årene fra og med 2004 t.o.m. 2006. Det er et høyt tall sett i forhold til sysselsettingsveksten på 106 000 som ble registrert i Nasjonalregnskapet i samme periode. Det aller meste av økningen anslås å være arbeidsinnvandring fra nye EØS-land. Nivået på sysselsatte fra nye EØS-land i Norge anslås til minst 100 000, eller over 4% av arbeidsstyrken. Den mest bearbeidede statistikken viste 35 000 i 4. kv. 2006. Selvstendig næringsdrivende på korttidsopphold, innvandrere på korttidsopphold som ikke innrapporteres til registrene som brukes som kilde for sysselsettingsstatistikken (for eksempel svart arbeid) kommer i tillegg 7. Det som foreligger av statistikk tyder på at arbeidsinnvandringen har fortsatt å øke betydelig første halvår i år. I anslaget på antallet sysselsatte fra nye EØS-land på minst 100 000 har vi lagt til grunn at økningen i innvandring tjenesteveien i første halvår har vært om lag like stor som innvandringen på individuell basis 8. Tabelloversikt med informasjon fra de viktigste statistikk-kildene er gitt i vedlegg. 6 SSBs registerbaserte statistikk der både personer som er registrert bosatt i Folkeregisteret og ikke-bosatte inngår. 7 I en intervju-undersøkelse fra Fafo foretatt blant 510 polakker i Oslo-området oppga om lag halvparten av de intervjuede å ikke ha person- eller D-nummer. Person eller D-nummer er en forutsetning for å komme med i SSBs registerbaserte statistikk. 8 Antallet gyldige arbeidstillatelser blant personer med bakgrunn fra nye EØS-land økte med 17 000 fra første halvår i fjor til første halvår i år. Siden innvandrere som er kommet tjenesteveien i praksis ikke inngår i disse tallene, innebærer forutsetningene at det samlede antallet arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land i første halvår har økt med 30 000 40 000. 11
6. HVA GJØRES FOR Å FÅ BEDRE STATISTIKK? Statistisk sentralbyrå (SSB) har bedret statistikkgrunnlaget vesentlig gjennom den relativt nye statistikken for sysselsatte på korttidsopphold (omtalt som registerbasert statistikk i avsnitt 4). SSB har bl.a. følgende planer om videre forbedring av statistikkgrunnlaget; inkludere selvstendig næringsdrivende i den registerbaserte statistikken på korttidsopphold. Planen er å publisere tall ved utgangen av 2007. forbedre opplysningene om landfordeling i AKU med sikte på etter hvert å kunne publisere landfordelte tall for bosatte. lage løpende kvartalstall for registerbasert sysselsettingstall for ikke-bosatte. Per i dag foreligger det kun tall for 4. kvartal. En statusrapport om dette er planlagt mot slutten av 2007. delta i en spørreundersøkelse om arbeidsinnvandring i regi av EU i 2008, med publisering av tall i 2009. Noen opplysninger fra denne undersøkelsen vil kunne brukes til å få bedre forståelse av innvandringen. anslå mer av det svarte arbeidet i nasjonalregnskapsstatistikken, først og fremst i bygge- og anleggssektoren. kople filer for ikke bosatte sysselsatte mot data fra UDI for å se i hvilken grad personer fra nye EU-land som søker om oppholdstillatelse med formål arbeid, faktisk kommer til Norge. Det er nylig foretatt en analyse av i hvilken grad personer på korttidsopphold bosetter seg og hvordan de beveger seg i arbeidsmarkedet. En rask gjennomføring av forbedringspunktene vil være viktig for å redusere usikkerheten i politikkutformingen. Andre muligheter til å utdype forbedringene er: Oppdatere innvandringsprognosene Få fortgang i arbeidet for å få publiserbare tall for landbakgrunn i AKU. Få bedre oversikt over overgang fra status som ikke-bosatt til bosatt og i 12
hvilken grad bosatte i AKU faktisk fanger opp de med forventet/faktisk opphold over seks måneder blant arbeidsinnvandrerne. Få fortgang i SSBs arbeid med å forbedre nasjonalregnskapsstatistikken o Svart arbeid o Skille import av tjenester og personer på korttidsopphold (som skal inngå som sysselsatt i nasjonalregnskapet) Ta aktivt i bruk informasjon fra utredninger (for eksempel Fafos Osloundersøkelse). Bedre statistikk for lønnet husarbeid? (I følge Fafo-undersøkelse fra Osloområdet jobber nesten tre av fire polske kvinner innen rengjøring, hvorav flertallet jobber for private husholdninger). Nordisk pendlerundersøkelse på permanent basis? 13
VEDLEGG Tabellene oppsummerer noen tall fra de viktigste statistikkildene: Endring fra ett år tidligere. Yrkesaktiv alder der ikke annet er oppgitt. 1000 personer 2004 2005 2006 2003-2006 Nettoinnvandring, SSBs befolkningsstatistikk*) 14 19 25 58 Nettoinnvandring, SSBs befolkningsstatistikk**) 11 16 22 49 Nettoinnvandring blant bosatte avledet fra AKU 5 10 20 35 24 Sysselsatte med innvandringsbakgrunn, SSBs registerbaserte statistikk (4. kvartal) 13 15 31 59 Nye EØS-land 4 7 15 26 Norden 3 3 7 13 Bosatte 7 9 13 29 Nye EØS-land 1 3 5 9 Norden 2 2 2 6 Ikke-bosatte 6 6 18 30 Nye EØS-land 3 5 9 17 Norden 1 1 5 7 Beholdning gyldige arbeidstillatelser (UDI) 3 8 14 25 21 Nye EØS-land 2 6 11 19 17 Memo: Sysselsatte (SSB, Nasjonalregnskapet) 11 23 72 106 86 Sysselsatte (SSB, AKU) 7 13 65 85 76 *) Alle aldersgrupper **) I mangel av tall for nettoflyttinger er det brukt tall for endringer i innvandrerbefolkningen målt ved førstegenerasjonsinnvandrere. Nivå, 1000 personer 2006 2007 1. halvår Sysselsatte med innvandringsbakgrunn, registerstat, 4. kv. 233 Nye EU-land 35 Norden 54 Bosatte 181 Nye EU-land 16 Norden 34 Ikke-bosatte 51 Nye EU-land 19 Norden 20 Beholdningen av gyldige arbeidstillatelser, UDI 46 58 Nye EØS-land 25 34 Gamle EØS-land utenom Norden og land utenfor EØS 21 24 2007(1. halvår) 14