Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra 19.11.2009 og 09.12.2009. Fattigdom i Bodø v/ rådmann Svein Blix og leder ved NAV Ivar Karlsen

Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Komite for helse og sosial NAV - møterom Bodin i 5. etg. Dato: 18.03.2010 Tidspunkt: Kl. 10.00 Oppmøte i hovedinngang hos NAV i Sjøgata kl. 09.45 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/ Torill Kristiansen telefon 75 555013 eller epost: torill.kristiansen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll fra 19.11.2009 og 09.12.2009. Tema Fattigdom i Bodø v/ rådmann Svein Blix og leder ved NAV Ivar Karlsen Orienteringer Økonomi ved Helse og sosial v/ Sveinung Geicke Tjenesteutvikling v/ Terje Jørgensen Orienteringer ved kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Side 1

Saksliste Saksnr PS 10/1 PS 10/2 PS 10/3 Innhold Hva menes med fattigdom i Norge Startlån Referatsaker RS 10/1 Omsorgslønn RS 10/2 Drift og innhold av botilbud for rusmiddelavhengige i Årnesveien 4 RS 10/3 Drift av lager for korttidsutleie og reparasjon av tekniske hjelpemidler i samarbeid med Bodø Industri as RS 10/4 Brannforebyggende tiltak RS 10/5 Bodø legevakt - evaluering RS 10/6 Kjøp av tilleggstjenester og botilbud hos Frelsesarmeen og Kirkens bymisjon i 2009 Unndratt offentlighet RS 10/7 Orientering vedrørende plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten 2010-2013 og konsekvenser av ny finansieringsordning og avtalebasert praksis Bodø, 11. mars 2010 Hild-Marit Olsen (AP) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær

Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.03.2010 14604/2010 2010/6627 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/1 Komite for helse og sosial 18.03.2010 Bystyret 15.04.2010 Hva menes med fattigdom i Norge. Hvem er de fattige. Og hva er drivkreftene bak endringer i inntektsfordelingen til husholdningene. 1.Innledning Fra tid til annen diskuteres det om vi har et fattigdomsproblem i Norge, og at det ikke gjøres nok for de fattige eller for å avskaffe fattigdommen. Men hvem de fattige er, og hva som menes med fattigdom har fått mindre oppmerksomhet. Sett i internasjonal sammenheng er inntektene høye i Norge, og inntektsfordelingen er jevn. Og Norge skiller seg ikke minst ut ved at gruppene som har høyest inntekt er liten. Sammen med de andre nordiske landene er Norge også blant de land med lavest andel av lavinntektsgrupper. I løpet av det siste ti- året har det vært en sterk økning i husholdningenes realdisponibelinntekter sett i historisk perspektiv. Så hvorfor kan det ha mening i å drøfte fattigdom i et av de landene som skårer høyest på internasjonale undersøkelser om levekår, og som mange utlendinger ønsker å bosette seg i? Den offentlige debatten handler i stor grad om fattigdom som følge av lav inntekt. Men fattigdom kan også ses på i en utvidet sammenheng der man også betrakter fattigdom som levekårsproblemer. I stedet for bare å sortere husholdningene etter inntekt, skal en også rette oppmerksomheten på ulike levekårsområder som for eksempel; betalingsproblemer og subjektiv økonomi, mangel på goder, sosial ekskludering, organisasjonsdeltakelse, kronisk sykdom, boligproblemer. I denne saken skal vi belyse noen av problemstillingene ut fra analysene og konklusjonene i NOU 2009.10 Fordelingsutvalget som ble lagt fram i april 2009, og fra en artikkel i Økonomiske analyser nr 5 /2009 fra Statistisk sentralbyrå. 2. Fattigdom som et absolutt og et relativt begrep. Å drøfte og klargjøre hva som menes med fattigdom er både nødvendig for å få en opplyst debatt, og for å kunne utforme en målrettet politikk. En del av fattigdomsproblemet knytter seg ikke bare til mangel på eller tilstrekkelig inntekt, men også til hvordan vi organiserer og utvikler våre samfunn. Folk er forskjellig på så mange måter. Det gjelder inntekt og formue, utdanning, helse, politiske meninger og gruppetilhørighet. Er det slik at forskjellene utjevner hverandre, eller har de en tendens til å forsterke hverandre gjensidig? Klumper folk seg sammen der hver gruppe blir mer ensartet innad og mer forskjellig fra andre utad? Hvis det er tilfelle, kan økonomiske forskjeller på ett område lett gå sammen med sosiale kløfter og politiske skiller på andre. Det kan føre til en selvforsterkende prosess der mangelen på konsensus forhindrer omfordeling av inntekt og tilgang på offentlige goder som helsetjenester og sosialforsikring for alle. Vi ser slike trekk klarest utenfor Norden, men også i de nordiske landene er det tendenser til en slik utvikling. Likhet kan være en verdi i seg selv eller et virkemiddel til å bekjempe levekårsproblemer som kan ha innvirkning på andre samfunnsøkonomiske forhold som det generelle konfliktnivået i samfunnet, Side 3

kriminalitet, helsetilstand, sosial kapital, tillit mv. Motstykket til et slikt syn er et liberalistisk syn som oppfatter statlig fordelingspolitikk som inngripen i enkeltmenneskets frihet og eiendomsrett. Her er rettferdighet knyttet til prosessen og ikke resultatet av inntektsfordelingen.. Mellom disse to ytterlighetene ligger det mange nyanser på hvordan vi best kan utvikle våre samfunn. Inntekt er en nødvendig forutsetning for å kunne skaffe seg det som trengs til livets opphold. På 1920-30 tallet og de første ti- året etter krigen var det mange som ikke hadde stor nok inntekt til det mest nødvendige slik som mat, klær og bolig med akseptabel standard. Velferdsordningene i form av helse og skoletilbud var også mangelfullt utbygde. Det samme var ordningene som sikret folk inntekt ved sykdom og alderdom. Fram til tiden like etter andre verdenskrig bar Norge fortsatt preg av at landet rundt 1900 var et av de fattigste land i Europa. Nå er det annerledes. Norge er blant de land som har høyest inntekt og de beste velferdsordningene. Defineres fattigdom med utgangspunkt i Statens senter for forbruksforsking sin definisjon for hva som er nødvendig minsteinntekt, så er det neppe mange som kan sies å være fattige i dagens Norge. Den andre målemetoden som er den vanligste, er relativt ved at en tar utgangspunkt i inntektsfordelingen i samfunnet. Husholdningsinntektene beregnes ved å vekte stordriftsfordeler ved å være flere enn en i familien, og deretter sortere husholdningene etter stigende inntekt. Fattige defineres i denne sammenheng som de som har inntekt under en viss prosentandel av medianinntekten. I følge EU definisjonen av fattigdom som også brukes i Norge, består gruppen fattige av de som har mindre enn 60 pst av medianinntekten. Med en slik definisjon vil det alltid være inntektsfattige uansett hvor høy inntektene er, og hvor stor veksten i inntektene har vært. En slik definisjon kan brukes på både inntektene før og etter skatt. Når en tar utgangspunkt i denne definisjonen av fattigdom spiller lønnsdannelse, skattesystem og overføringer av inntekt mellom grupper og individer en sentral rolle. Derfor er det viktig å belyse slike forhold for å forstå hvilke tiltak som er adekvate for å bekjempe fattigdom, og ikke minst hvem har ansvar for de ulike virkemidlene, stat eller kommune. 3. Nærmere om den nederste delen av inntektsfordelingen. Andelen av de som har en inntekt som er 60 pst av medianinntekten har siden slutten av 1990 tallet holdt seg stabilt på omtrent 8 pst. Men samtidig har det vært betydelige variasjoner i andel av lavinntekt, og endringer over tid mellom ulike husholdninger og grupper. Forekomsten av lavinntekt er spesielt høy blant innvandrere av ikke- vestlig opprinnelse og i noen grad blant unge aleneboere. En rekke grupper av personer som mottar offentlige stønader til livsopphold kjennetegnes ved at de har lave arbeidsinntekter. Det gjelder enslige forsørgere med overgangsstønad, personer som mottar økonomisk sosialhjelp, og alderspensjonister på minstetrygd. De aller fleste innen disse gruppene har inntekter tett opp under det som defineres som fattigdomsgrensen. Andelen av innvandrere med ikke vestlig bakgrunn har økt i denne perioden. Det samme har andelen av barnefamilier med lav inntekt gjort, og blant disse enslige forsørgere med barn. Barnefamilier med ikke vestlig bakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen og står for mye av den økte forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier. Lavinntektsandelen blant pensjonister har derimot gått ned, og vil trolig fortsette å gjøre det. Det er dessuten en klar sammenheng mellom utdanning og lavinntekt. Personer med lav formell utdanning er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Det gjelder også når en holder alderspensjonister utenfor statistikken. Lavinntektsproblemene blant innvandrere med ikke vestlig bakgrunn skyldes at mange mangler formell utdanning, og at færre er yrkesaktive enn i befolkningen for øvrig. Side 4

4. Inntektsfordelingen i Norge sett i internasjonal sammenheng og drivkreftene bak inntektsfordelingen. Inntektsfordelingen i Norge er jevn sett i internasjonal sammenheng. Sammen med de andre nordiske land er Norge blant de land som har lavest andel av personer med lav inntekt. Og vi skiller oss ikke minst ut ved at gruppen som har høyt inntekt er liten. Men for denne gruppen har kapitalinntektene økt som andel av samlet inntekt det siste ti- året. Analysene som fordelingsutvalget har gjennomført viser at det også i Norge gjennom det siste ti- året har vært tendenser til økning i de økonomiske ulikhetene, både i toppen og bunnen på inntektsfordelingen. Inntektsfordelingen påvirkes av flere forhold som hvordan verdiskapinga fordeles mellom lønnstakere og kapitaleiere, hvordan lønninger fastsettes, og av hvordan skatte- og overføringssystemene er utformet. Dessuten påvirkes inntektsfordelingen av utviklingen i næringer som konkurrerer i internasjonale markeder, av kvinners deltakelse i arbeidslivet, og av om ledigheten er høy eller lav. I Norge har lønnsdannelsen til nå i stor grad funnet sted gjennom koordinering mellom organisasjonene på arbeidstaker og arbeidsgiversiden og myndighetene. Modellen bygger på en erkjennelse av at systemet bidrar til å holde deltakelsen i yrkeslivet høy og ledigheten lav. Dessuten bidrar det til å dempe lønnsforskjellene. Lønnsdannelsen har flere funksjoner i en markedsbasert økonomi. Den fordeler verdiskapingen mellom arbeidstakere og kapitaleiere, og mellom ulike grupper av arbeidstakere. Lønn er det viktigste grunnlaget for husholdningens inntekt, og er således en sentral del av hvordan inntektsfordelingen blir i samfunnet. Men lønn er også den enkeltfaktoren som betyr mest for bedriftenes kostnader, og dermed deres evne til å konkurrere i internasjonale markeder. Derfor påvirkes også inntektsfordelingen av forhold utenfor vårt land. Økt handel som følge av færre tollbariærer og fri flyt av arbeidskraft og kapital synes å ha bidratt til større forskjeller innad i både industri- og utviklingsland. Globaliseringen påvirker både inntektsfordelingen gjennom endringer i arbeidsfordelingen landene imellom, og gjennom endringer i selve lønnstrukturen. Norge har som produsent av råvarer og halvfabrikata og importør av ferdigvarer tjent godt på globaliseringen. Vel 40 prosent av økningen i nasjonalinntekten har det siste ti- året kommet som følge av økte eksportpriser og fall i importpriser. I deler av perioden har etterspørselen etter arbeidskraft vært større enn tilbudet. Høy lønnsomhet i deler av næringslivet har satt den solidariske lønnspolitikken under press og bidratt til økte lønnsforskjeller som følge av god inntjening i enkelte bransjer og som følge av knapphet på arbeidskraft. Men lønnsforskjellene henger også sammen med ulikheter i kompetanse og produktivitet hos den enkelte arbeidstaker. Det kan se ut til at slike faktorer i den senere tid har fått større betydning for lønndannelsen enn tidligere. Mens globaliseringen har bidratt til å øke inntektene betydelig for de aller fleste husholdningene, har endringene også medvirket til større lønnsforskjeller. Selv om endringene ikke er dramatiske, er de likevel betydelige. I motsatt retning trekker økt deltakelse av kvinner i yrkeslivet. Den sterke veksten av kvinnelig yrkesdeltakelse påvirker både inntektsfordelingen mellom kvinner og menn, og fordelingen av inntekter mellom husholdningene. Økt yrkesdeltakelse blant kvinner har bidratt til å øke husholdningenes inntekter og til å utjevne inntektsforskjellene. Skatte og avgiftssystemet har en helt sentral rolle i både konjunkturpolitikken og fordelingspolitikken. Den økonomiske politikken skal bidra til stabil utvikling ved å utjevne internasjonale svingninger i etterspørsel, og således bidra til lav ledighet og høy økonomisk vekst. Lav ledighet er et viktig virkemiddel for å redusere antall med lav inntekt, og inntekt lavere enn det som er en Side 5

definisjonen på fattigdom. Skattesystemet er også det viktigste virkemiddelet i fordelingspolitikken. Skatter og avgifter er en vesentlig forutsetning for å kunne finansiere helse og undervisningstjenester gratis til alle uavhengig av familieinntekt. Skatte- og avgiftssystemet finansierer også overføringene mellom de som er yrkesaktive og de som er utenfor yrkeslivet. Skattesystemet er også et virkemiddel til å omfordele inntekt blant de yrkesaktive gjennom progressiv beskatning og formuesbeskatningen. Således har skattesystemet en sentral rolle i å påvirke inntektsfordelingen, og omfordele inntekt fra rik til fattig. Skatter og avgifter som brukes til inntektsutjevning kan imidlertid under visse forhold også virke negativt på effektiviteten i økonomien og kan bidra til skatteunndragelser. Økt globalisering gjennom frihandel og fri flyt av arbeidskraft og kapital setter også grenser for store forskjeller det kan være mellom norsk skattepolitikk og politikken i de landene Norge norsk næringsliv konkurrerer med. Det trekker i retning av at inntektsforskjellene vil øke de neste årene. 5. Overføringer og offentlig inntektssikring De offentlige inntektssikringen til privatpersoner ligger i folketrygden og i enkelte stønadsordninger i privat og kommunal regi. Folketrygden er den viktigste bærebjelken i den norske velferdsordningen. Det viktigste målet med ordningen er å gi økonomisk trygghet i nærmere definerte situasjoner der evnen til selvforsørging er bortfalt eller redusert av ulike årsaker. Målet om inntektstrygghet omfatter flere elementer. Det skal sikre minsteinntekt uavhengig av den enkeltes innsats på arbeidsmarkedet, og kompensere for særlige utgifter knyttet til årsakene som utløser behovet for økonomisk sikring. Folketrygden bidrar til utjevning av inntekt og levevilkår over den enkeltes livsløp, og mellom grupper av personer med høy, lav eller ingen inntekt. Et kjennetegn med folketrygden er at den gir rett til ytelser når betingelsene er oppfylt og kan utledes av regelverket som følger av loven. Andre ordninger som for eksempel økonomisk sosialhjelp har et mindre tydelig rettighetspreg. Balansen mellom hvor stor stønadene skal være i forhold til hva man kan oppnå i form av arbeidsinntekt er heller ikke uproblematisk. Hvis det samlede stønadsnivået blir for høyt i forhold til mulig arbeidsinntekt, kan det for noen føre til at man heller søker en trygdekarriere framfor deltakelse i arbeidslivet. For noen grupper med lav eller lite relevant utdanning er det trolig tilfelle i dag viser beregninger. OECD foreslår å styrke arbeidslinja ved å redusere det generelle stønadsnivået. Tiltaket kan være effektivt overfor noen grupper, men kan virke fordelingsmessig uheldig for de som ikke kan eller evner å delta i yrkeslivet. Omfordeling av inntekt i form av utjevning av inntektsforskjeller ved de årlige inntektsoppgjørene og progressiv beskatningen er også et virkemiddel til å redusere inntekts- forskjeller og til å stimulere arbeidslinjen for de med lav inntekt. Som vi har redegjort for, setter imidlertid globalisering og internasjonal konkurranse klare rammer for både inntektsnivå og inntektsutjevning dersom sysselsettinga i både import- og eksportkonkurrerende virksomheter ikke skal falle ytterligere i forhold til dagens nivå.. 6. Fordelingsutvalgets vurderinger av tiltak for å utjevne inntektsforskjeller og levevilkår Utvalget har gruppert tiltakene innenfor følgende 5 hovedkategorier: Arbeidsmarkedspolitikk og makro økonomiske politikk Skattepolitikk og inntektsoverføringer Oppvekst og utdanningspolitikk Side 6

Boligpolitikk, helse og omsorgspolitikk Her begrenses omtalen til de områder som kommunen enten har et direkte eller indirekte ansvar for. Det betyr at vi ikke går nærmere inn på makro økonomisk politikk, arbeidsmarkedspolitikk og skattepolitikken ut over de vurderinger som det er redegjort for i avsnittene foran. 6.1 Arbeidsmarkedspolitikk mv Arbeidsmarkedet utgjør den sentrale fordelingsarenaen for verdiskapningen i samfunnet. For å lykkes i arbeidsmarkedet kreves det imidlertid både formelle og uformelle kvalifikasjoner og andre former for humankapital, herunder helse. De aller feste av forholdene som er av betydning for hvordan arbeidsmarkedet fungerer ligger på statlig nivå og utenfor kommunens virkemiddelbruk. Kommunen har imidlertid en viktig rolle som tilrettelegger og lokal stedsutvikler. Noen næringer/ bedrifter er rettet mot nasjonale og internasjonale markeder (basisnæringer) og bidrar gjennom vareleveranser og inntektsanvendelse til å skape markeder for bedrifter som retter seg mot lokale markeder. For kommunen er det særlig viktig å legge til rette for god utvikling i basisnæringene, og ha et variert arbeidsmarked som etterspør ulik type kompetanse, og som ikke er for sårbart overfor konjunktursvinginger. Erfaringer har vist at i lavkonjunkturperioder har personer med lav formell utdanning, nedsatt funksjonsytelser, eller som er innvandrere med ikke vestlig bakgrunn tendens til å falle ut av arbeidslivet. Hvis man har vært lenge utenfor arbeidslivet viser erfaringene også at det er vanskelig å komme tilbake i arbeid. 6,2 Oppvekst og utdanningspolitikk Utdanning har stor betydning for sysselsettingen. Det er sterk statistisk samvariasjon mellom utdanningsnivå og deltakelse i arbeidslivet. Voksne som ikke har utdanning utover grunnskolenivå har større risiko for å bli arbeidsledige og varig utstøtt fra arbeidslivet. Fullføring av videregående skole er inngangsbilletten til yrkeslivet, mens utdanning utover dette nivået har størst betydning for hvilken inntekt man får. Kvalifikasjonskravene i arbeidslivet har økt og vil fortsatt gjøre det. Derfor regner man med at jobbmulighetene for personer med lave kvalifikasjoner vil reduseres de kommende årene. Det er i dag sterke sosiale forskjeller i valg og fullføring av utdanning. Mens 90 pst av barn som har høyt utdannede foreldre fullfører videregående utdanning, gjelder dette kun ca 45 pst av barn som har foreldre med bare grunnskole. Grunnskolen sender fra seg mange elever som ikke har tilstrekkelige kunnskaper til å fullføre videregående skoler. Derfor vil tiltak som styrker elevenes kunnskaper i basisfagene i grunnskolen være svært viktig, særlig for de elever som kommer fra sosioøkonomiske grupper der foreldre har lav utdanning. Utvalget viser også til dokumentasjon på at tiltak rettet mot barn i førskolealder også har en positiv innvirkning på barns senere utdanning og yrkesaktivitet. Barnehagen er i økende grad første trinn i utdanningsforløpet. Barn av foreldre med lav inntekt og utdanning etterspør barnehageplass i mindre grad enn andre. Utvalget foreslår derfor gratis kjernetid i barnehager i tråd med gratisprinsippet som ellers gjelder i skolen Fra et fordelingsperspektiv er det betenkelig at kontantstøtten bidrar til å redusere bruken av barnehager, særlig blant gruppene med lav formell utdanning og lav inntekt. Derfor foreslås kontantstøtten utfaset. Siden utdanning både bidrar til økte sysselsettingsmuligheter og økt lønn, er det viktig med tiltak på fire nivåer for å motvirke uheldig inntektsfordeling og fattigdomsfenomenet. Tiltakene må rettes mot barnehagen, grunnskolen, videregående skoler og mot voksne med lav formell utdanning. 6.2 Boligpolitikk Side 7

Boligmarkedets virkemåte og politiske tiltak som påvirker dette markedet har stor fordelingsmessig betydning. For befolkningen som helhet har både volum og standard økt kraftig over lengre tid. Fordelingen av dette godet er imidlertid skjevt fordelt mellom generasjoner og mellom inntektsgrupper. Og skjevhetene har økt over tid. Som følge av den langvarige og sterke økningen i boligprisene har situasjonen på boligmarkedet blitt vanskeligere for ungdom, førstegangsetablerere og lavinntektsgruppene. Den sterke veksten i boligprisene er et resultat av god inntektsvekst, lave renter og høy sysselsetting, og en gunstig boligbeskatning. Utvalget viser til at den støtten som nå gis gjennom skattesystemet bidrar til å øke problemene som fordelingspolitikken skal avhjelpe. Startlånordningen er et tiltak som skal bidra til å dempe virkningene av hvordan boligmarkedet fungerer, og gjøre det lettere for lavinntektsgruppene å skaffe sin egen bolig. En god bolig har siden de første årene etter krigen vært en av bærebjelkene i en god helse og sosialpolitikk. Intensjonene med startordningen er god, men gjennomføringen reiser både praktiske og prinsippille problemstillinger. Etter at finanskrisen at inntråde har det vært en klar tendens til at bankene prøver å avlaste seg for risiko ved å redusere toppfinansieringa av boliger for folk flest og skyve toppfinansieringen over til starlån. Det er også tendenser til å refinansiere kredittkortgjeld gjennom opptak av startlån. Finanstilsynets forslag om å redusere bankenes muligheter til å toppfinansiere boliger, vil trolig bidra til å øke etterspørselen etter startlån ytterligere. Kommunenes risiko kan bli betydelig større enn hva vi ser i dag. Både fall i boligprisene som følge av endringer i boligbeskatningen og økte renter kan bidra til det. 6.3 Barnetrygd/Inntektssikring/barnevern mv Ifølge Fordelingsutvalget bidrar barnetrygden til omfordeling av inntekt. Den nominelle videreføringen av barnetrygden de siste10-12 årene har svekket disse omfordelingsvirkningene. Fortsatt nominell videreføring av banetrygden eller reduksjon i satsene slik finansministeren nå antyder, vil medføre at husholdninger der barnetrygden utgjør en relativt stor andel av inntektene (enslige forsørgere og husholdninger med mange barn) sakker ytterligere akterut i inntektsfordelingen. I tillegg øker det presset mot kompenserende ordninger både innenfor og utenfor trygdesystemet. Utvalget foresår derfor at barnetrygden justeres i takt med lønnsveksten i økonomien framover. Utvalget mener også at satsene for sosialhjelp bør justeres årlig i tråd med den alminnelige inntektsveksten i samfunnet. Dessuten mener utvalget at det bør vurderes ytterligere tiltak overfor langtidsmottakere av sosialhjelp i den grad man ikke lykkes å få mottakere over i enten jobb eller alternative trygdeordninger slik intensjonen er for NAV reformen. Forskningsrapporten Barnevernet på ny kurs viser at familiene som kommer i kontakt med barnvernet tilhører stort sett samfunnsgrupper som kjennetegnes av lav sosial status, lave inntekter, svak tilknytning til arbeidslivet og høy forekomst av somatiske og psykiske lidelser. Enslige familier med lav inntekt og utdanning er over representert. En betydelig del av familiene som får hjelp har velferdsbehov uten at situasjonen er preget av akutt risiko eller omsorgsorgssvikt. De fleste henvendelsene dreier seg om hjelp og støtte, også økonomisk støtte. En del av henvendelsene burde trolig vært kanalisert til andre slik som familie-kontorene, NAV eller helsevesenet. Også styrking av tiltakene innen dette området er med å utjevne levekårene 7. Fattigdom i Bodø Bodø kommune har et variert arbeids- og næringsliv, og har over lengre tid opplevd relativ sterk vekst i antall sysselsatte. De siste par ti- årene har den årlige veksten vært på ca 1 prosent i gjennomsnitt. Ledigheten har også vært lav. De siste årene har den ligget på mellom 2-3 pst av Side 8

arbeidsstyrken. I perioder har det vært klar mangel på arbeidskraft, særlig arbeidstakere med gode kvalifikasjoner. Ledigheten har vært relativt stabil i Bodø over flere år. Ca halvparten av de arbeidsledige er ungdom under 24 år. Og ca 25 pst av de som var uten arbeid ved årsskiftet var innvandere som kommer utenfor OECD området. I perioden 2003 til 2009 har antall personer som mottar økonomisk sosialhjelp holdt seg stabilt på rundt 1000 personer. Også tallet på husstander med barn som mottar økonomisk sosialhjelp har holdt seg relativt stabilt de siste årene og ligger i intervallet 400-500. En fjerdedel av sosialhjelpsmottakerne er i aldersgruppen 18-25 år. Bodø kommune har en relativt stor andel av offentlige arbeidsplasser. Det bidrar for det første til å gjøre arbeidsmarkedet mindre utsatt for konjunktursvinginger. Derimot kan arbeidsmarkedet være utsatt for strukturelle endringer innen offentlig tjenesteyting og administrasjon. Med en betydelig andel av offentlig ansatte er også inntektsfordelinga trolig jevnere enn mange andre kommuner. 8. Oppsummering og mulige tiltak - Siden inntektsfattigdom er definert som et relativt begrep knyttet til inntektsfordelingen vil det neppe være mulig å avskaffe fattigdom i denne betydningen av begrepet. Men alle tiltak som bidrar til å utjevne økonomiske forskjeller slik at antall personer på den nederste delen av inntektsskalaen blir mindre vil bidra til å redusere fenomenet økonomisk fattigdom. - De viktigste virkemidlene mot inntektsfattigdom ligger i arbeidsmarkedet og i den økonomiske politikken som gjennom tiltak og virkemidler skal bidra til høy sysselsetting og utjevning av konjunktursvinginger og utjevning av inntektsforskjeller. Arbeidsmarkeds- og næringslivets evne til å tilpasse seg endringer i internasjonale markeder vil være avgjørende for å kunne holde sysselsettingen høy over tid. Sysselsettingen i offentlig sektor vil både avhenge av verdiskapningen i privat sektor og av befolkningen evne og vilje til å betale regningen i form av skatter for dagens velferdsordninger. - Utdanningssystemet fra barnehager til etterutdanning av voksne arbeidstakere er helt sentralt i hvordan arbeidsmarkedet fungerer. Mye av den økte verdiskapinga som har funnet sted de siste ti- årene er en følge av at hele humankapitalen er tatt i bruk gjennom å tilby utdanning til alle, og som følge av at kvinner har inntatt arbeids- og næringslivet. Gode kunnskaper og gode kvalifikasjoner blant innbyggerne vil ha en avgjørende innvirkning på både sysselsetting, verdiskapning og økonomisk fordeling. Når det er knapphet på kompetent arbeidskraft vil bedrifter og offentlig virksomhet trolig lokalisere seg der tilgangen på arbeidskraft er best og øvrig infrastruktur er god. Kvalitet i utdanningssystemet vil derfor være viktig for lokal sysselsetting. Kvaliteten i barnehager og grunnskolen er særlig viktig for de ungdomsgruppene som nå tenderer til å falle fra i ungdomsskolen. Liten eller ingen formell utdanning utover grunnskolen øker sjansene for å falle ut av arbeidslivet og havne i de gruppene som har inntekter under fattigdomsmålet. - Lav utdanning, lav inntekt, dårlig helse og andre sosiale problemer henger ofte sammen som det er påvist i Fordelingsutvalgets utredning. Noen av sammenhengene er imidlertid komplekse. Men kunnskap gjennom utdanning ser ut til å ha positiv innvirkning på de feste av de områdene som er viktig for folks velferd. Men selv med effektive tiltak på dette området, vil det alltid være noen som vil ha problemer i arbeidslivet og som trenger stønader fra det offentlige. I utredningen er det vist til at å kombinere stønader med aktivitetsplikt kan føre til økt arbeidstilknytning, økte inntekter og redusert forekomst av lavinntekt. For Side 9

grupper hvor en slik linje heller ikke er mulig, vil det være viktig at ytelsene i Folketrygden og Barnetrygden er på et slikt nivå at de ikke henvises til varig sosialhjelp. Det er imidlertid en utfordring å utforme ordningene slik at ordinær yrkesdeltakelse er et realistisk alternativ til stønadsmottak slik at man unngår stønadsfellene. Særlig viktig er det overfor utlendinger med ikke vestlig bakgrunn som har dårlige språkkunnskaper, lav eller ingen utdanning og stor forsørgelsesbyrde med mange barn og hjemmeværende kone. Tiltak som bidrar til god integrering i vårt samfunn er med på å bekjempe fattigdom blant disse gruppene. - Fattigdomsutfordringene bør derimot ikke løses gjennom almisser og tiltak som virker stigmatiserende over for de gruppene om utgjør de med lavest inntekt. Forslag til innstilling Saken fremmes uten administrativ innstilling Saksbehandler: Svein Blix Svein Blix rådmann Trykte vedlegg: Notat fra NAV Om bekjempelse av fattigdom nærmere om tiltak (NAV) Side 10

Side 11

Side 12

Side 13

Side 14

// NOTAT Til: Rådmannen // Bodø kommune Fra: NAV-leder Ivar Karlsen // NAV Bodø Dato: 10.03.10 Om bekjempelse av fattigdom Nærmere om tiltak gjennom NAV 1. Bakgrunn Rådmannen har i forbindelse med behandlingen av denne saken bedt NAV Bodø om en nærmere utgreiing av de tiltak gjennom NAV som direkte eller indirekte kan være relevante i en drøfting omkring bekjempelse av fattigdom. Fra før foreligger notat av 05.02.10 fra NAV Bodø som vi henviser til. Notatet oppsummerer blant annet at vi mener det ikke er belegg for å slutte at fattigdomssituasjonen for Bodø de senere år - relatert til NAV og våre ordninger og våre brukere - er blitt merkbart forverret. Vi opplever gjennomgående stabilitet rundt tilfanget av brukere til NAV. 2. Nærmere om tiltakene gjennom NAV I en utdyping av de tiltak vi trekker fram i denne sammenheng, har vi følgende: 2.1. Tettere oppfølging av brukerne NAV s overordnede mål er gjennom tettere oppfølging av brukerne å kunne gi tilbud om arbeid eller aktivitet og hvor en god avklaring av vedkommende står sentralt. Vi har flyttet ut av NAV-kontoret vesentlige saksbehandlings- / produksjonsoppgaver for bedre å kunne ha fokus på møtet med bruker og økt brukermedvirkning. En god avklaring av bruker skal forhindre tilbakefall/ -føring til sosialhjelp. 2.2. Målrette innsatsen mot særlig utsatte grupper Gjennom etableringen av NAV Bodø kan vi bedre målrette innsatsen mot særlig utsatte grupper som ungdom uten fullført fagopplæring, innvandrere, brukere med psykiske lidelser mv. På samme grunnlag kan vi nå gjøre en tidligere iverksetting av en koordinert innsats overfor den enkelte bruker og hvor vi har hånd om flere tiltak under eget tak. // Arbeids og Velferdsetaten Postadresse: POSTBOKS 373 // 8001 BODØ Besøksadresse: SJØGATA 41-43 // 8006 BODØ Tel: 81 58 10 18 // Fax: 21 05 43 71 www.nav.no // NAV.BODO@NAV.NO Side 15

2.3. Om type tiltak som har best effekt I forhold til den svakeste brukergruppen er det en faglig drøfting internt i NAV om hvilke tiltak som har best effekt, og som også av bruker oppleves å treffe best etter målsettingen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) har gjort studier på at kostbare tiltak i skjermet sektor ikke nødvendigvis er det som virker best etter planen til bruker; Arbeidsrettede tiltak ute i ordinær virksomhet med tilrettelegger, kan ha vel så god effekt. Uavhengig AFI og nasjonale studier har vi i Bodø valgt å fjerne Trappehuset i sin etablerte form og heller integrere LAR-satsingen gjennom Trappehuset i avdelingene i Bodø Industri as. Dette dels fordi brukere opplevde tiltaket stigmatiserende og fordi vi så det kunne ha en innelåsende effekt altså at bruker ikke kom på en god veg til arbeid og aktivitet. Vi vil berømme Bodø Industri as for stor vilje og evne til å diskutere med NAV måter å gjøre ting på som kan forbedre tiltaket. Det må her også nevnes at vi har meget gode erfaringer med vårt arbeid gjennom tiltaket Huset X. Dagsaktuelt ift en fattigdomssatsing er det imidlertid flere ting som taler for at man bør være varsom med å konstruere for sære tiltak langt unna både ordinært arbeidsliv og det virkelige liv. Vi vil i denne sammenheng også nevne at NAV Bodø vil invitere en håndfull næringslivsledere i Bodø til et møte om hvordan man sammen kan gi brukere som har falt ut av arbeidslivet, et aktivt tilbud. Vi har hatt samtaler med noen ledere og med Åshild Movik i Bodø Næringsforum som beskriver at vi har flere næringslivsledere med stort fokus ikke bare på økonomisk resultat men også sosialt bidrag i lokalsamfunnet. Dette ønsker NAV Bodø å være en aktiv medspiller om. 2.4. Fra vår tidligere TIO-satsing til Kvalifiseringsprogrammet idag Erfaringene fra vår fattigdoms-/ TIO-satsing føres videre gjennom Kvalifiseringsprogrammet (KVP). Gjennom opptrapping av KVP skal flere av de som har gått på langvarig sosialhjelp, nå få tilbud langs arbeids-/ aktivitetsaksen. I kombinasjon med bruk av statlige arbeidsmarkedstiltak og en særskilt tilrettelegging av innsatsen gjennom KVP, skal vi få flere over fra sosialhjelpsstønad og på aktive tiltak. Dette gir i tillegg deltaker pensjonsgivende lønn. Konkret har vi dags dato om lag 25 programdeltakere, og dette antallet skal betydelig opp. 2.5. Bruk av graderte løsninger I den nye IA-avtalen legger myndighetene opp til en mer utstrakt bruk av graderte løsninger; De færreste er enten helt frisk eller helt syk, enten vi snakker om sykefravær i arbeidslivet eller de svakeste brukerne våre tilmeldt NAV. I Kvalifiseringsprogrammet innretter vi nå en større andel av de statlige tiltakene inn mot graderte tiltak. Vi får mer tiltak for hver Side 16

arbeidsmarkedskrone og flere brukere får en tilrettelagt arbeidsplass - vi når flere av de svakeste og/ eller sykeste brukerne. 2.6. Underveis i tiltak Nordland har tradisjonelt vært et tiltaksfylke, dvs vi gjør tidvis bruk av mye arbeidsmarkedstiltak - en stor andel av våre arbeidssøkere er på tiltak. Det samme bildet har vi for så vidt for Bodø kommune som fylkeshovedstad, selv om arbeidsmarkedet i Bodø gjennomgående er godt og lang bedre enn mange steder ellers i fylket. Ulike tiltaksdeltakere og trygdemottakere representerer en forholdsvis stor andel av befolkningen som det er risiko for lever ned mot/ under fattigdomsgrensen satt av EU. Like fullt er tiltak og aktive løsninger bedre enn det å være passiv mottaker av stønad, og det må sees på som et viktig steg nærmere en endelig løsning i et ordinært arbeidsliv. 2.7. Barns vilkår I tråd med bystyrets tidligere vedtak har vi stor aktsomhet ift barns vilkår og vi skal se romslig på sosialstøtte til barnefamilier mht mulighet til å delta i aktiviteter. Dette ift utstyr og kontingenter knyttet til aktiviteter barn skal ha mulighet til å delta i. For sosialhjelpsmottakerne har Bodø vedtatt at barnefamilier skal få 20 % økning i forhold til de nasjonale sosialhjelpssatsene. Side 17

Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.01.2010 241/2010 2010/238 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/15 Formannskapet 27.01.2010 10/2 Komite for helse og sosial 18.03.2010 Bystyret 10/1 Eldrerådet 15.03.2010 10/2 Råd for funksjonshemmede 16.03.2010 10/1 Ruspolitisk råd 16.03.2010 Startlån orientering og oppdatering retningslinjer Sammendrag Startlån er en statlig ordning gjennom Husbanken som skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Startlånsordningen ble forankret og administreres av kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Normalt vil startlånet utgjøre 20 %, mens finansiering fra bank utgjør 80%. De siste år har pågangen etter Startlån økt. For å dekke etterspørselen har rammen til Startlån blitt økt med 10 mill fra 20 mill kr til 30 mill. kr fra 2010. Det foreslås videre en oppdatering/innstramning av retningslinjer for Startlån, tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning/utbedring samt søknadsskjema for boligfinansiering. Kommunen ønsker å redusere antall fullfinansieringer og store refinansieringer av annen gjeld enn boliglån. Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For lån gitt etter 1.1.2003 har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen er gitt anledning til å sette av tilskuddsmidler til tapsfond inntil 2006. Tapsfondet er på 3,8 mill kr og Husbanken har ikke gitt oss mulighet til å øke fondet ytterligere etter 2006. Blir tapsfondet tilstrekkelig tappet vil det være mulig å få sette av tilskuddsmidler fra Husbanken. Vi vurderer dagens tapsbilde til å ligge innenfor tapsfondets størrelse. Saksopplysninger Startlånsordningen ble innført 1. januar 2003 som en fornying og videreføring av tidligere Etableringslån. Startlån fra kommunene kan være løsningen for husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. Startlån kan dermed gi en mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Personer som ikke får full- eller delvis finansiering fra private banker eller som mangler egenkapital, som for eksempel unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært Side 18

grunnlag kan da søke om Startlån. Boligen det gis lån til skal være nøktern, egnet og rimelig i forhold til antall beboere og lokalt prisnivå. Overordnet mål fra Staten/Husbanken Husbankens viktigste oppgave er å bidra til at vanskeligstilte kan etablere seg og bli boende i en egnet bolig. I tillegg til de økonomiske virkemidlene er samarbeid, veiledning og kompetansehevende tiltak også viktige virkemidler. Visjonen for boligpolitikken er at "alle skal kunne bo godt og trygt". Boligens betydning for generell velferd og samfunnsdeltakelse har de senere årene fått økt fokus. Uten bolig er det vanskelig å delta i samfunnet, i arbeidslivet og i sosiale relasjoner og bolig er derfor et av fundamentene i den norske velferdspolitikken. Kommunens rolle Regjeringen ønsker at kommunene bruker Startlånet aktivt som et boligpolitisk virkemiddel, noe som har ført til et ekstra press på kommunene til å øke rammene for startlån. Startlånsordningen ble forankret i kommunene da nærhet til innbyggerne ble sterkt vektlagt. Kommunene vil kunne se hvor behovet er størst, samt kunne bistå med veiledning og rådgivning i forhold til innbyggerne. Kommunene er også ansvarlig for å skaffe innbyggerne et sted å bo. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om Startlån innvilges og hvor stort lånet blir. Lånets størrelse vil også være avhengig av betalingsevne og eventuell annen gjeld. Lånsøker må kunne klare å betjene løpende boog livsoppholdsutgifter over tid. Det kan være en fordel at søker har noe oppsparte midler. Bankenes rolle Bankene innførte produktet førstehjemslån rundt 2003 der førstegangskjøpere gis muligheten til fullfinansiering til bankens rimeligste rente. Produktet er en konsekvens av konkurransemessig forhold mellom bankene som gir førstegangsetablerere en mulighet til å skaffe bolig uten nødvendig pantesikkerhet utover egen kjøpt bolig. Produktet har inntil nå redusert behovet for Startlån for gruppen med god betalingsevne. Som en konsekvens av finanskrisen vil selv denne gruppen bli stilt overfor utfordringen med å stille ekstra sikkerhet eller kunne stille med egenkapital opptil 20-25 %. Nedgangen i boligprisene fører også til at andregangsetablerere står uten egenkapital eller har tap etter salg av bolig. Denne gruppen bidrar også til ekstra pågang på Startlånsordningen. Risikodeling med Staten Kommunene påtar seg en risiko i forhold til tap på Startlån. For Startlån som er gitt etter 1.1.2003 har kommunen tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Kommunen har og kan etter nærmere avtale med Husbanken sette av tilskuddsmidler til tapsfond som skal dekke framtidige tap for kommunen. Tapsfondet er pr i dag på 3,8 mill kr. Husbanken har ikke tillatt Bodø kommune å sette av tilskuddsmidler til tapsfond siden 2006. Kommunen må vurdere økning i den totale låneporteføljen og risiko for tap i porteføljen i forbindelse med prisnedgang i boligmarkedet, samtidig som deler av kundemassen får problemer med å betjene sine forpliktelser. Bodø kommune har i dag en portefølje på ca 170 mill. kr. Tapsrisiko er inntil ca 42 mill kr dersom hele porteføljen går til tap. Spesielt om tapsdeling Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 % av Startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Tapsrisikoen for kommunen er derfor større ved fullfinansiering enn ved delfinansiering sammen med en bank. Eks. En bolig er kjøpt for 1. mill og må selges for kr. 800.000,-. Lånetaker er insolvent og vil ikke kunne gjøre opp for seg. Har kommunen gitt startlån 20 % dvs kr. 200.000,- vil hele lånet gå tapt. Restgjeld for startlånet på tapstidspunktet er kr. 200.000,- (100%). Staten dekker da kr. 150.000,- og Side 19

kommunen må dekke kr. 50.000,-. Ved fullfinansiering er restgjeld av startlånet på tapstidspunktet kr. 200.000,- men bare 20% av opprinnelig lån. Kommunen må bære hele tapet på kr. 200.000,-. Tapet vil i begge tilfeller kunne føres mot tapsfond. Tabellen under viser historiske tall for Startlånsordningen fra 2003 til utgangen av 2009: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Antall mottatte søknader 193 228 221 204 139 105 305 Antall søknader innvilget 133 148 168 157 89 81 161 Antall søknader avslått 60 80 53 47 50 24 144 Antall lån utbetalt 87 121 119 109 36 70 141 Antall lån innfridd 53 90 104 119 57 37 Totalt utlånt i kr pr år. 20 145 400 26 738 300 36 536 386 45 401 982 16 484 163 29 961 937 53 584 000 Misligholdt mer enn kr. 1.000 81 61 33 40 41 38 43 Lån løpende på inkasso 29 28 29 28 22 28 34 Totalt antall lån løpende 428 496 575 580 497 510 614 Sum etablerings- og startlån 85 000 000 90 600 000 111 500 000 133 570 000 133 200 000 141 470 000 171 250 000 Bodø kommune overtok ca 50 lån fra Skjerstad kommune i 2005 Tidligere års overforbruk skyldes at innfridde lån/ekstraordinære avdrag er benyttet til nytt utlån. Dersom lånerammen øker, vil ekstraordinære avdrag bli benyttet til å nedbetale gjeld. Søkertilgangen på Startlånsordningen har økt kraftig og det ble mottatt 305 søknader i løpet av 2009. Lånerammen ble økt til 50 mill i juni grunnet at opprinnelig ramme var oppbrukt allerede i april 2009. Rammen på 50 mill var oppbrukt i okt 2009. Kommunen har gitt avslag til 62 søkere siden oktober grunnet at årets midler er oppbrukt. Vi forventer et stort påtrykk av disse søkerne i januar 2010. Kommunen gir melding til bankene når midlene er oppbrukt for å redusere henvisninger fra søkere om delfinansiering. Tilskudd til etablering og tilskudd til utbedring/tilpasning Tilskudd til etablering gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det legges vekt på at husstandens vanskelige situasjon er av mer langvarig karakter. I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med Startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. Tilskudd til utbedring/tilpasning gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for tilpasning/utbedring av boligen, og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet til arbeidene vil være avhengig av den enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med den enkeltes økonomiske evne. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering eller har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. Tilskuddsmidler for etablering og utbedring/tilpasning blir innvilget fra Staten gjennom Husbanken. Husbanken ønsker nå å spisse bruken av midlene og større kommuner vil bli prioritert. Kommunene må rapportere bruken og dokumentere behov for å få innvilget midler. Kommunen har ingen økonomisk risiko i forhold til dette, og ubrukte tilskuddsmidler settes av til bundet fond for bruk senere år. Tabellen under viser fakta for tilskudd perioden 2004-2009: 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Etablering, antall søkere 14 28 17 30 18 17 Side 20

Etablering,antall utbetalt 8 12 11 11 19 10 Etablering, beløp utbetalt 1 390 000 1 940 000 1 820 000 2 678 000 4 776 847 2 650 000 Tilpasning, antall søkere 21 20 14 12 11 6 Tilpasning, antall utbetalt 16 17 12 11 10 5 Tilpasning, beløp utbetalt 256 000 221 584 233 888 284 980 259 547 100 132 Fullmakt i forhold til Startlån Fullmakt er gitt til rådmann i bystyresak sak 03/22. Rådmannen er gitt fullmakt i forhold til inngåelse av avtaler med låneforvalter, hvem som vurderer søknader og til å behandle søknader individuelt. Det bør imidlertid til en hver tid fremgå hvem som har delegert fullmakt av rådmannen. Vurderinger Administrativ kapasitet Dagens søkertilgang gjør at kommunens administrative ressurs til å administrere ordningene er svært presset på kapasitet. Det er vektlagt at ventetid på vedtak ikke skal være lenger enn det som kan forventes i bank. I dag er det avsatt en 50 % stilling til å behandle søknader om Startlån og tilskudd. Det arbeides med å øke kapasiteten internt, ved at det blir bedre overlapping ved for eksempel fravær og ferieavvikling. Ramme Startlån Rammen før 2010 på 20 mill kr har vært uforandret siden 1998. Dagens ramme dekker ikke behovet. Ut fra dagens praktisering og antall søknader i 2009 ville behovet ligget i størrelsesorden 70 mill kr. Slik ordningen fungerer nå gjøres det ikke noe rangering av søkere før rammen er brukt opp. Det vil likevel bli holdt av en del av rammen for å tå hånd om særskilt tilfeller. For 2010 vil det bli en strengere praktisering av retningslinjer for å fordele rammen på 30 mill til husstander som har størst behov. Fullfinansiering og refinansiering av annen gjeld enn boliglån For 2009 ble 9 av 141 lån gitt som fullfinansiering der søkerne ikke fikk finansiering i bank grunnet ulike årsaker som betalingsanmerkninger eller usikkerhet i inntekt. Totalt ble 12,5 mill utbetalt som fullfinansiering. Kommunen vil med dagens ramme stramme inn på praksis for fullfinansieringer. Det vil kun innvilges i særskilte tilfeller der sosiale årsaker vektlegges. Antall søknader om refinansiering av forbrukslån og kredittkortgjeld har økt betydelig i 2009. I disse sakene vil det også bli særskilt vurdering om husstanden må bli boende i nåværende bolig. Risiko for tap på Startlån, bruk av tapsfond Bodø kommune påtar seg en tapsrisiko i forhold til å gi lån til privatpersoner med pant i bolig. Siden ordningen skal ha en sosial profil vil alltid kommunen sitte med siste prioritet. Siden 2003 har kommunen tapsført rundt kr. 50.000,-. Disse tapene er ført mot tapsfond, og kommunen har pr dags dato ikke tapt penger på Startlånsordningen. Det forventes to lån til tap i 2009 til sammen ca kr. 400.000,-. Vår del av tapet ca kr. 100.000 føres mot tapsfond. At det ikke er større tap på ordningen kan best forklares med at boligprisene har økt år for år slik at alle kreditorer har fått sitt ved salg av bolig. Kommunen har sammen med låneforvalter gjort en del vurderinger i forhold til dagens tapspotensiale. Dagens boligpriser ligger på ca samme nivå som 2006. Dvs at vi betegner lån innvilget før dette år som rimelig sikker innenfor boligens verdi og at disse vil være lite utsatt for tap. Beregninger viser at 2/3 av lånene i porteføljen er gitt før 2006. De resterende 1/3 av porteføljen, ca 55 mill kr vil være utsatt dersom lånetakerne må selge boligen sin i dag. For mange vil en eventuell underdekning være mulig å betjene videre. Bodø kommune har 34 lån som ligger til inkasso. Det vil si ca 5 % av porteføljen på 614 lån. Antall lån til inkasso har vært forbausende Side 21

stabilt siden 2003. Den kraftige renteøkningen siste år har ikke ført til at flere lån er overført til inkasso. Vi vurderer at 5-7 % av lånene gitt etter 2006 kan være utsatt for tap. Skulle hele hovedstolen for disse lånene gå tapt ved salg og alle lånetakerne ble varig insolvent, vurderes tapet til ca 3-5 mill kr. Vår del av tapet utgjør 25 % eller mellom 0,8-1,3 mill kr. Staten dekker resterende 75 %. Dette betyr at vi vurderer at dagens tapsbilde ligger innenfor tapsfondets størrelse. Kommunens samlede driftsbudsjett for 1998 var 1.068 mill kr mens dagens nivå er på 2.754 mill kr. Økningen i budsjettramme har også betydning for å vurdere hvor høy risiko for tap kommunen kan ha. Vi vurderer det derfor slik at rammen for Startlån bør økes, forutsatt en fortsatt god vurdering av søkers evne til å påta seg gjeld og at det utøves en nøkternhet i forhold til historiske boligdata. Kommunen har ingen forretningsmessige mål om utlånsvekst eller andre konkurransemessige utfordringer i forhold til salgsmål som gjør at betalingsevnen blant søkerne blir satt til side i forhold til utløsende bonuser og salgsfremmende rådgivning. Generell vurdering av boligmarkedet Det er i dag knytter stor usikkerhet i forhold til boligprisene. Etter en langvarig stigning i prisene fra 1993 ble toppen nådd i juni 2007. Siden juni 2007 har prisene sunket opptil 20 % fram til inngangen av 2009. Etter den raske rentenedgangen i 2009 har boligprisene igjen steget siste halvår. Prisveksten er av Norges Bank ikke ønskelig og det fryktes en ny nedgang i boligprisen. Vi må være forberet på å se svingninger i boligprisene i tiden framover og vise aktsomhet i forbindelse med vurdering av søkernes fremtidig betalingsevne. Konsekvensen for den enkelte boligkjøper kan bli svært økonomisk tung hvis boligen blir solgt med tap. Tilskudd til etablering og utbedring/tilpasning Boligtilskudd til etablering i egen bolig er strengt behovsprøvd i forhold til økonomisk situasjon. Bare de aller mest vanskeligstilte kan regne med å få boligtilskudd. Hvor mye tilskudd som blir gitt, avhenger av boligbehov, husstandens økonomi og muligheter for andre offentlige støtteordninger, som for eksempel bostøtte. Å utbedre en bolig innebærer å gi bygningen en høyere standard enn tidligere, for eksempel etterisolering eller andre former for enøk-tiltak. Å tilpasse en bolig innebærer å gjøre den bedre egnet til å ivareta spesielle behov, for eksempel funksjonshemming. Endringer i retningslinjer for startlån Ut fra etterspørsel etter startlån og den rammen som er disponibel foreslås det gjøre innskrenkninger i hvem som kan få startlån selv om staten ønsker en utstrakt bruk av ordningen i forhold til å skaffe vanskeligstilte egen bolig. Foreslår å bruke Husbanken sin kalkulasjonsrente i stedet for en påplussing av dagens rente pluss 2 % ved vurdering av søknad. Vi ser at påslaget blir for lite ved ekstremt lav rentesats. Det gjøres i tilegg noen formuleringsendringer i enkelte avsnitt for å klargjøre innholdet bedre. Endringer i retningslinjer for tilskudd til etablering Foreslår endringer i hvem som kan få tilskudd. Her defineres tilskuddsmottaker bedre. Foreslår endringer i behovsprøvingen der vi definerer tilskuddsmottaker bedre. Foreslår å fjerne avsnitt om veiledende inntekter, da dette fort blir utdatert og at Husbanken også har fjernet veiledende inntekt fra sine retningslinjer. Foreslår å fjerne hele avsnittet om søknad og saksgang. Informasjonen vil framkomme på søknadsskjema. Det foreslås å endre noe på tekst i avsnitt om prioriteringer for å klargjøre bedre hvordan vi prioriterer. Side 22

Endringer i retningslinjer for tilskudd til tilpasning/utbedring Foreslår små endringer slik at tekst samsvarer med retningslinjer for tilskudd til etablering. Det vises til vedlagte retningslinjer med forslag til endringer. Konklusjon og anbefaling Dagens ramme på 20 mill kr vurderes som for lav i forhold til behov. Det anbefales at dagens ramme økes til 30 mill kr pr år. Den økonomiske risikoen som kommunen har pr i dag vurderes å være innenfor forsvarlig ramme. Det har vært et stabilt og lavt mislighold i forhold til Startlån. Misligholdet har ikke økt i forbindelse med senere års renteøkning og stigende arbeidsledighet. Det indikerer at kommunen har en forsvarlig vurdering av søker og tilsagnsbeløp. Dagens praksis i forhold til gjeldene retningslinjer gjør at det er behov for oppdatering av retningslinjer for tilskudd for å harmonere med føringer fra Staten. Det foreslås derfor oppdatering av retningslinjer. Forslag til vedtak Formannskapets behandling i møte den 27.01.2010: Vedtak Saken oversendes komite for helse og sosial til behandling før bystyremøtet. 1. Retningslinjer for Startlån, boligtilskudd og tilskudd til tilpasning /utbedring endres slik det framkommer av denne sak. Det utarbeides nytt søknadsskjema for Startlån og tilskuddsordninger i henhold til dette. 2. Ekstraordinært innfridde Startlån benyttes til nedbetaling av kommunens låneportefølje. Saksbehandler: Trond Abrahamsen Svein Blix Rådmann Karin Bjune Sveen Økonomisjef Trykte vedlegg: Retningslinjer for Startlån i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tilskudd til etablering i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer Retningslinjer for tilskudd til utbedring/tilpasning i Bodø kommune. Forslag til nye retningslinjer Side 23

Side 24

Endringsforslag Bodø kommunes retningslinjer for startlån 1. Formål Startlån skal bidra til at hustander med boligetableringsproblemer kan få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. Dette betyr at boligen skal ha en rimelig størrelse og pris i forhold til prisnivået i kommunen, samt husstandens størrelse og inntekt. Husstander med etableringsproblemer er husstander som har behov for hel eller delvis finansiering fra kommunen. Finansieringen skal bidra til å sikre husstanden stabile boforhold og ha en sosial profil. 2. Hvem kan få Startlån Husstander som ikke oppnår nødvendig finansiering i det private kredittmarkedet kan søke. Dette kan omfatte unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Det er en forutsetning at husstanden har et klart behov for boligetablering eller bytte av bolig, dvs. at dagens bo situasjon ikke er tilfredsstillende. 3. Behovsprøving Startlånet er behovsprøvd og husstandens samlede inntekt blir lagt til grunn. Lånesøker må dokumentere at husstandens framtidige inntekter og eventuelle stønader er tilstrekkelig til å betjene renter og avdrag på lån i tillegg til vanlige levekostnader. Ektepar/samboere/registrerte partnere m.m. skal begge stå som lånesøker/låntaker. Ved vurdering av betalingsevnen benyttes til en hver tid Husbankens kalkulasjonsrente Ved beregning av livsopphold brukes SIFO sine satser. Søknad vil bli avslått hvis kommunen mener lånesøker ikke vil klare nåværende og framtidige betalingsforpliktelser. 4. Hva det kan gis Startlån til Kjøp av bolig Startlån kan gis til kjøp av selveid helårsboliger og boliger i borettslag/aksjelag, enten som topp eller fullfinansiering. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Utbedring Kommunen kan innvilge startlån til utbedring av boligen. Utbedringen skal føre til at husstanden får en bolig som fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller funksjonshemming. Det kan også gis startlån til kombinasjon av kjøp og utbedring av bolig. Utbedringsarbeidet skal utføres fagmessig. Oppføring av bolig Startlån kan brukes til toppfinansiering, sammen med grunnfinansiering fra Husbanken eller andre finansinstitusjoner. Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre boliglån dersom dette resulterer i at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. Reetablering ved skifte/skilsmisse/oppløsning av samboerskap. Side 25

Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig bekreftelse (tilsagn) på at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig med kjøpesum innenfor en bestemt beløpsramme. Tilsagnet er gyldig i fire måneder. Tilsagnet kan forlenges etter avtale. 5. Hva/hvem det ikke normalt gis Startlån til Refinansiering av annen gjeld enn boliglån. Kjøp eller utbedring av ideelle andeler. Eiendommen må seksjoneres i samsvar med eierseksjonsloven. Kjøp og/eller utbedring av landbrukseiendommer. Søkere som tidligere har mottatt startlån, kjøpslån og etableringslån. Søker som har gjeld til kommunen på grunn av tidligere mislighold av boliglån og/eller boligtilskudd eller økonomiske mislighold av leieforhold i kommunale boliger. I vurderingen vil det også legges vekt på betalingsmislighold overfor andre kreditorer. -Personer som har søkt om gjeldsordning eller har inngått gjeldsordningsavtale i henhold til gjeldsordningsloven av 17.07.92. 6. Låneutmåling finansiering Startlån skal bare gis til låntakere som ikke får fullfinansiert lån på det ordinære kredittmarkedet. Finansiering i privat kredittinstitusjon (f.eks. bank) skal være prøvd før det søkes om startlån. Mulighet til tileggssikkerhet skal også være prøvd. Toppfinansiering Startlån gis normalt i kombinasjon med lån i privat bank. Kommunen gir som hovedregel toppfinansieringen. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering. Hovedregel vil være en fordeling: 80 % lån i bank og 20 % startlån ved kommunen. (For å ytterligere redusere behov for startlån kan fordeling 90 % i bank og 10% i kommune foreslås) Fullfinansiering Kommunen kan også fullfinansiere boligen med startlån. Dette vil hovedsaklig omfatte søkere med varig lave inntekter og som ikke oppnår finansiering i det private kredittmarkedet. (For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld) Fullfinansiering med startlån og boligtilskudd I særskilte tilfelle kan kommunen fullfinansiere boligen med startlån i kombinasjon med boligtilskudd. Dette gjelder særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. (For å redusere lånebehov bør boligen være borettslag med min 50 % fellesgjeld) Kjøpsomkostninger Kjøpsomkostninger kan inkluderes i startlånet. 7. Rente- og avdragsvilkår Startlån tilbys med utgangspunkt i Husbankens rente- og avdragsvilkår. Normalt gjelder følgende vilkår: Husbankens rente/ flytende eller fast rente. Nedbetalingstid vil være avhengig av lånet s størrelse, med mulighet inntil 30 år. Mulighet for inntil 8 års avdragsfrihet. 12 terminer pr år, termingebyr (for tiden) kr 44,- pr termin. Etableringsgebyr og tinglysningsgebyr kommer i tillegg. Side 26

8. Sikkerhet for lånet Lån fra kommunen gis som gjeldsbrevslån som er sikret med pant i den bebygde eiendom eller rettigheter i slik eiendom. 9. Overføring av lån til ny pantsikkerhet Lånet kan som regel ikke overføres til ny pantsikkerhet. I særlige tilfeller når husstanden pga. funksjonshemming eller familieforøkelse har behov for en annen bolig kan kommunen samtykke til en slik overføring. Det forutsettes av at gevinsten ved salg av bolig benyttes som egenkapital i forbindelse med anskaffelse av den nye boligen. 10. Klageadgang Det er anledning til å klage på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, avvisning og avslag på lån eller tilskudd. Klagen må være skriftlig og sendes det kontor som har truffet vedtaket. Klageinstans er klientutvalget i Bodø kommune. Klagefrist er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. 11. Andre bestemmelser Når særlige grunner taler for det kan Bodø kommune dispenseres fra ovennevnte retningslinjer. Forslag av 29.12.2009 Side 27

Endringsforslag Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til etablering i bolig vedtatt i Bodø formannskap 11. feb. 1998 under sak 14/98 vedtatt i Bystyret 2010 Boligtilskudd kan tildeles av Bodø kommune til enkeltpersoner/husstander etter rammetildeling av midler fra Husbanken. Bodø kommunes tildelingskriterier 1. Formål Boligtilskudd til etablering skal medvirke til at enkeltpersoner/husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede og sosialt vanskeligstilte skal kunne anskaffe seg nøkterne og gode boliger. 2. Hvem kan få tilskudd Tilskudd kan gis til enkeltpersoner/hustander for etablering i egen bolig. Fysisk og psykisk funksjonshemmede uten nødvendig økonomiske midler. Særlig vanskeligstilte husstander med varig lav trygd. Særlig vanskeligstilte husstander uten nødvendige økonomiske midler, som: husstander som er i en sosial krisesituasjon husstander som er under sosial rehabilitering eller integrering husstander med spesielle boligbehov. Behovsprøving Tilskuddet gis etter en streng behovsprøving, der husstandens samlede situasjon og økonomi legges til grunn. Det legges vekt på om den vanskelige situasjonen er av mer varig karakter, både når det gjelder fysiske, psykiske eller sosiale problemer, og når det gjelder økonomi. Fysisk og psykisk funksjonshemmede med svak økonomi Tilskudd kan gis til fysisk eller psykisk funksjonshemmede, som i tillegg er økonomisk vanskeligstilt, med lav inntekt og ingen eller lav egenkapital. Særlig vanskeligstilte husstander med svak økonomi Husstander som er i en sosial krisesituasjon. Med sosial krisesituasjon menes problemer utover et generelt boligbehov og/eller midlertidig trygdeytelser. Boligetableringen skal gjøre husstanden bedre rustet til å komme ut av den vanskelige situasjonen og bidra til å hindre at noen i husstanden får varige sosiale vansker. Hvis søker har høy egenkapital/formue vil beregnet tilskudd som hovedregel bli avkortet med det overskytende beløp. Side 28

Hustander som ellers fyller alle vilkår for å få boligtilskudd på grunn av økonomi, og fysiske, psykiske eller sosiale problemer kan få avslag på søknad om boligtilskudd dersom boligen er større enn det faktiske behov og/eller dyrere en de boutgifter som ansees forsvarlig. 3. Hva kan det gis tilskudd til Tilskudd kan gis i forbindelse med: Kjøp av brukte boliger/borettslagsleiligheter. Oppføring av ny bolig Som hovedregel skal øvrig finansiering være gitt av Husbanken eller kommunen, men tilskuddet kan i særlige tilfeller gis til nøkterne boliger finansiert på annen gunstig måte. Boligtilskudd kan ikke nyttes til refinansiering. 4. Tilskuddsutmåling Følgende kostnader blir lagt til grunn ved beregning av tilskuddet. Godjente anleggskostnader ved oppføring av ny bolig Godkjent kjøpesum inklusive omkostninger ved kjøp av selveid bolig. Innskuddet/kjøpesum inklusive omkostninger og leilighetens andel av eventuell fellesgjeld ved kjøp av leilighet i borettslag. Tilskuddet differensieres etter hvor økonomisk vanskeligstilt husstanden er, og hvilket boligbehov vedkommende husstand har. 5. Sikkerhet for tilskuddet Det skal som hovedregel tas pant for tilskuddet. Sikkerheten skal være tinglyst pant i boligeiendom eller pant i adkomstdokumenter til leilighet. Tilskuddet skal ha prioritet etter lånefinansiering som ytes i forbindelse med anskaffelse av boligen. 6. Prioritering I perioder kan etterspørselen etter boligtilskudd være langt større enn de midlene som er til rådighet. Det kan derfor bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert til boligtilskudd. Viktige momenter vil være: Hvordan husstanden er sammensatt. Husstandens økonomiske evne. Dagens boforhold Om det er behov for omgående skifte av bolig. Om tilskuddet kan bidra til en økonomisk og behovsmessig forsvarlig boligløsning over tid. Side 29

7. Klageadgang Det er anledning til å klage på Bodøs kommunes vedtak om tildeling, utmåling og avslag på tilskudd. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Klagen behandles i klientutvalget. Avgjørelsen i klientutvalget er endelig. 8. Andre bestemmelser Boligtilskuddet kan kreves helt eller delvis tilbakebetalt eller gjøres rente- og avdragspliktig, dersom boligen disponeres i strid med forutsetningene. tilbakebetaling eller omgjøring til renteog avdragspliktig lån, kan bare kreves i de 20 år første årene etter at tilskuddet er utbetalt. Boligtilskuddet avskrives med 5 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdagen. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlige endringer i tilskuddsmottakerens livssituasjon som følge av funksjonshemminger og at dagens bosituasjon dermed blir vesentlig forverret. Hvis det søkes om å få overført et tildelt tilskudd til et nytt boligprosjekt, må søkers situasjon dokumenteres på ordinær måte. Det må opplyses om hvorfor det er behov for bytte av bolig, hvordan boligen skal finansieres og hva salg av nåværende bolig gir av eventuell egenkapital. Ved en eventuell overføring av tilskudd til ny bolig, opprettholdes opprinnelig bindingstid. Det utstedes ny tilskuddsavtale hvor opprinnelig tilskuddsbeløp og utbetalingsdato påføres. Oppdatert: 29.12.2009 Side 30

Forslag nye retningslinjer Bodø kommunes retningslinjer for boligtilskudd til tilpasning/utbedring Vedtatt i Bodø formannskap 11 februar 1998 under F.sak 14/98 Vedtatt i Bodø bystyre 2010 1.Formål Boligtilskudd til tilpasning/utbedring av bolig skal medvirke til at hustander med svak økonomi blant funksjonshemmede, eldre og særlig sosialt vanskeligstilte, får en bolig som over til fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. 2. Hvem kan få tilskudd Tilskuddet kan tildeles husstander med minst et medlem som enten er: funksjonshemmet eller over 60 år eller har et særlig sosialt behov. Behovsprøving Tilskudd gis etter vurdering både av søkers spesielle behov for tilpasning/utbedring av boligen, og av husstandens samlede økonomi. Kostnadene knyttet tilarbeidene vil være avhengig av den enkeltes særlig behov, og dette vil bli sett i sammenheng med den enkeltes økonomiske evne. Hvis husstanden har tilstrekkelig høy inntekt til å kunne betjene alternativ finansiering, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. Hvis husstanden har tilstrekkelig egne oppsparte midler til å dekke kostnadene, kan søknaden om tilskudd bli avslått eller tilskuddet kan bli redusert. 3. Hva kan det gis tilskudd til Mindre utbedringer/tilpasninger av brukt bolig Spesialtilpasning av ny bolig Garasje for funksjonshemmede 4. Tilskuddsutmåling Maksimal tilskudd er f.t kr. 40.000 til en person/husstand I særlige tilfelles kan det gis høyere tilskudd. Dette gjelder når husstanden kan dokumentere at tilpasningen/utberingen blir svært kostbar pågrunn av husstandens særlige behov. 5. Sikkerhet for tilskuddet For tilskudd opp til kr. 40.000 kreves ingen sikkerhet. Side 31

6. Søknad og saksgang Hvis søknaden er knyttet til utbedring av egen bolig, kan kommunen fullfinansiere slike prosjekter med en kombinasjon av lån og tilskudd. Bodø kommune utbetaler normalt tilskuddet når det foreligger bekreftelse for at arbeidene er ferdigført. Søknaden sendes kommunen på eget søknadsskjema, med vedlegg som bekrefter inntekts- og formuesforholdet. Videre må det vedlegges plan for utbedringen med kostnadsoverslag. Ved funksjonshemming eller når søker er særlig vankeligstilt må det foreligge legeerklæring og/eller sosialrapport. 7. Prioritering I perioder kan etterspørselen etter tilskudd være langt større enn rammen som er til disposisjon. Det kan derfor ved tildeling av tilskudd bli nødvendig å foreta en prioritering blant søkerne som i utgangspunktet ville være kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. 8. Klageadgang. Det er anledning til å klage på Bodø kommunes vedtak, utmåling og avslag på tilskudd. Klagen må være skriftlig. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtaket det klages over, og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er 3 uker fra underretning om vedtaket er kommet frem. Klagen behandles i klientutvalget. 9. Boligtilskudd til tilpasning/utbedring mer enn en gang. Boligtilskudd tildeles normalt bare en gang. Det kan vurderes å gjøre unntak hvis det oppstår vesentlig endring i tilskuddsmottakerens livssituasjon som følge av funksjonshemming og dagens bosituasjon dermed blir vesentlig forverret. Oppdatert: 29.12.2009 Side 32

PS 10/3 Referatsaker Side 33

Tildelingskontoret Saksframlegg/Referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 01.03.2010 12336/2010 2010/6006 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/4 Råd for funksjonshemmede 16.03.2010 10/1 Eldrerådet 15.03.2010 10/1 Komite for helse og sosial 18.03.2010 Omsorgslønn Sammendrag Tjenesten omsorgslønn har i 2010 en økonomisk utfordring på ca kr 1,1 mill. Ulike alternativer for nedstyring av kostnader er i PS 09/179 skissert og vurdert, både pr tjeneste og for tjenestene samlet. Alternativene er fortsatt gjeldende, og ingen nye momenter tillegges saken. Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gjennomføre en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 15-20 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1,1 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Årlig lønns- og prisvekst, samt skissert årlig vedtaksvekst, innarbeides heretter også for tjenesten omsorgslønn. Saksopplysninger Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. De økonomiske utfordringer og mulige alternativer for nedstyring av kostnader knyttet til tjenesten omsorgslønn ble utredet og presentert i PS 09/179. Status økonomi omsorgslønn ved utgangen av 2009. Bystyret vedtok i møte 10.12.2009 en økning av 2010-rammen for omsorgslønn med kr 1.000.000,-, dvs en delvis imøtekommelse av de økonomiske utfordringer som i PS 09/179 var estimert til kr 1.500.000,-. Overforbruk omsorgslønn var i 2009 kr 1.570.703,-. Økonomiske utfordringer omsorgslønn 2010. Skisserte utfordringer knyttet til tjenesten omsorgslønn ble bare delvis kompensert for i bystyrets budsjettvedtak av 10.12.09. Gjenstående utfordring her er ca kr 570.000,-. Side 34

Budsjett 2010 omsorgslønn er ikke lønns- og prisjustert. Legges det til grunn en lønnsvekst på 3,5% utgjør dette alene en økt kost på ca kr 260.000,-. Budsjett 2010 omsorgslønn er ikke justert for brukervekst 2010. Brukervekst 2010 er anslått til 3,9%, og det er anslått at timevekst omsorgslønn vil følge brukervekst i 2010. Dette vil utgjøre en økt kost på ca kr 260.000,-. Samlet sett en gir dette en økonomisk utfordring på ca kr 1.090.000,- for tjenesten omsorgslønn i 2010. Status omsorgslønn. Tildelingskontoret har lagt terskelen høyt når det gjelder vedtak om omsorgslønn. Det er kun pårørende til personer med svært omfattende hjelpe- og tilsynsbehov som får innvilget omsorgslønn. Gjennom 2009 har det vært en økning i antall brukere med vedtak om omsorgslønn på ca 3 %, fra 85 til 96 brukere. Økning i antall brukere kom siste halvår 2009. Økningen i vedtakstimer har i samme periode vært på ca 2 %, dvs at det gjennomsnitt timer som innvilges bruker pr uke ikke er nevneverdig endret. Status pr 31.januar 2010 er følgende mht vedtak og timekategorier omsorgslønn: 6 vedtak der det er tildelt mer enn 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 21,8 timer 38 vedtak der det er tildelt mellom 10 og 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 12,2 timer pr uke 26 vedtak der det er tildelt mellom 5 og 10 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 7,7 timer pr uke 27 vedtak der det er tildelt 5 timer eller mindre pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 3,6 timer Vurderinger Alternativer for nedstyring av kostnader omsorgslønn skissert i PS 09/179 er fortsatt gjeldende, og ingen nye alternativer eller momenter tillegges saken. Ulike alternativer for nedstyring av kostnader er i PS 09/179 skissert og vurdert, både pr tjeneste og for tjenestene samlet. Alternativene er fortsatt gjeldende, og ingen nye momenter tillegges saken. Alternativene som innbefatter nedstyring av kostnader direkte på tjenesten omsorgslønn er mulig, men vi ser det som sannsynlig at en reduksjon i omsorgslønn, utført som privat omsorgsarbeid av pårørende og andre, vil forsterke etterspørselen etter andre kommunale pleie- og omsorgstjenester. Tildelingskontorets vurdering er at det framover vil være vanskelig å ytterligere skulle stramme inn på nødvendig helsehjelp innenfor lovpålagte tjenester som for eksempel hjemmesykepleie. En må i praksis framover kunne forvente å operere med et høyere vedtaksnivå (totalt antall vedtak og vedtakstimer) på lovpålagte tjenester enn det vi har i dag, dette sett i lys av prognosene lagt for befolkningsutviklingen. For ikke lovpålagte tjenester er det mulig å redusere tjenestenivået, men en reduksjon i tjenestenivå vil ha beskjeden effekt økonomisk så lenge en velger å opprettholde tjenestene. En nedlegging av en eller flere av de ikke lovpålagte tjenestene vil ha store konsekvenser for enkelte brukergrupper, og også medføre økt etterspørsel etter andre tjenester. Endring av nivå eller nedlegging av ikke lovpålagte tjenester må derfor sees i en større sammenheng. Side 35

En oppjustering av budsjettramme 2010 for omsorgslønn vil være krevende ut det totale økonomiske bildet som er tegnet innenfor HS-avdelingen. Antall vedtak innenfor omsorgslønn har vært rimelig stabilt i årene 2007-2008, men har i 2009 en økning på ca 3 %. Vi antar at veksten i 2010 vil være på 3,9 %. Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gjennomføre en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 15-20 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1,0 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Årlig lønns- og prisvekst, samt skissert årlig vedtaksvekst, innarbeides heretter også for tjenesten omsorgslønn. Konklusjon På bakgrunn av bystyrets budsjettvedtak 10.12.2009 gjennomføres det for tjenesten omsorgslønn en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 15-20 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. Forhåndsvarsel og individuell vurdering foretas. Årlig lønns- og prisvekst, samt skissert årlig vedtaksvekst, innarbeides heretter også for tjenesten omsorgslønn. Gjennomføringen innarbeides fortløpende fra d.d. Saksbehandler: Terje Jørgensen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Omsorgslønn 2 Omsorgslønn Utrykte vedlegg: PS 09/179 Side 36

Omsorgslønn, budsjett vs regnskap (2010 stipulert) 8 Millioner 7 6 5 4 3 2 1 0-1 -2-3 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Budsjett omsorgslønn 4 274 400 4 424 000 4 598 000 4 990 700 5 240 200 6 240 000 Regnskap omsorgslønn 4 609 747 4 732 647 6 029 181 6 531 416 6 810 904 7 331 954 Budsjett - Regnskap -335 347-308 647-1 431 181-1 540 716-1 570 704-1 091 954 Side 37

Omsorgslønn, månedlig timeutvikling 2009-2010 Totalt antall utbetalte timer, totalt antall vedtakstimer, totalt antall brukere 4100 4000 3900 3800 3700 3600 3500 3400 3300 3200 3100 Jan-09 Feb-09 Mar-09 Apr-09 Mai-09 Jun-09 Jul-09 Aug-09 Sep-09 Okt-09 Nov-09 Des-09 Jan-10 Utbet 2009 3944 3760 3652 3682 3718 3423 3632 3823 3718 3972 3921 3941 4052 Vedtak 2009 3810 3770 3770 3735 3757 3735 3761 3848 3848 3839 3839 3848 3883 Ant.brukere 85 85 85 85 85 86 87 91 93 94 96 97 96 Side 38