magasinet Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder Irma Salo Jæger www.norden.no 04/2010 1

magasinet NORDENNr. 4 2010 Julekunstneren Nytt i Norden Kunstens ridder Irma Salo Jæger www.norden.no 04/2010 1

LEDER Nordisk samarbeid i en ny tid VI LEVER VED et tidsskille der verden er i sterk endring. Det mest iøynefallende er den teknologiske utviklingen som har gitt oss globaliseringen. Verdenssamfunnet har blitt en smeltedigel der kulturene møtes, med de krevende endringene dette innebærer. Kanskje står vi foran en av menneskehetens største utfordringer, nemlig hvordan vi kan skape kreative og fruktbare møter mellom mennesker der kulturer møtes, ikke krig og konflikt. Det er mange forutsetninger som skal klaffe for at vi skal lykkes, og Norden har et unikt utgangspunkt. En sentral forutsetning er at vi alle ser de mulighetene det kulturelle mangfoldet gir oss. Impulser utenfra har vi aldri hatt noe vondt av. Men skal vi nyttiggjøre oss nye uttrykk er det en viktig forutsetning at vi føler oss trygge på vår egen kulturelle hjemmebane. Det gjør vi på mange måter i Norge, men vi har et betydelig potensial for å utvikle dette videre gjennom et tettere samarbeid i Norden. De nordiske landene har en kulturell likhet som gir oss en mulighet for mestringsfølelse og tilhørighet. Samtidig som vi er litt forskjellige noe som vil styrke dynamikken og kraften i vårt hjemmeproduserte mangfold og vår kulturelle utvikling. Demokratiske tradisjoner, og et fast ståsted i menneskerettighetene, må borge for at vi ikke dyrker oss selv på en beskyttende måte, men snarere nyttiggjør oss de impulser verdenssamfunnet har å by på. Skal vi bruke de mulighetene Norden gir oss, fordrer det en styrket innsats for samarbeid. Kulturell utvikling kan ikke vedtas politisk, det må skje gjennom en videreutvikling av de lange folkelige bevegelser Foreningen Norden er den fremste bæreren av. Derfor er jobben du gjør som aktivt medlem, viktigere enn noen gang skolebesøkene, kontakten enkeltmennesker imellom og alle de tusener av kontaktpunkter som til sammen bygger det nordiske fellesskapet. Derfor er det viktig at vi er en bred og aktiv medlemsorganisasjon. Neste år skal vi verve nye medlemmer, det er en oppgave vi må ta på alvor vi har fortsatt en viktig jobb å gjøre! OLEMIC THOMMESSEN Styreleder NESTE NUMMER: Norden nr. 1/2011 kommer ut i midten av mars. Frist for innlevering av materiell er 15. februar 2011. PÅ FORSIDEN: Jette Frölichs julekuler. Les saken på side 12 UTGIVER: Foreningen Norden Harbitzalleen 24, N-0275 Oslo Telefon: (+47) 22 51 67 60 Telefax: (+47) 22 51 67 61 E-post: foreningen@norden.no Nett: www.norden.no ISSN: 1890-2103 OPPLAG: 5500 ANSVARLIG UTGIVER: Espen Stedje E-post: espen@norden.no REDAKTØR: Kathrine H. Eriksen E-post: kathrine@norden.no DESIGN/LAYOUT: Kathrine H. Eriksen TRYKK: EcoPrint INNLEGG: Innlegg sendes på e-post eller til Foreningen Norden per post. Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å bruke disse på Foreningen Nordens internettsider: www.norden.no ABONNEMENT: Dette får du gjennom et medlemskap i Foreningen Norden. Meld deg inn på våre nettsider: www.norden.no eller benytt innmeldingsblanketten bak i bladet. Du kan også melde deg inn ved å sende en e-post til foreningen@norden.no Redaksjonen ble avsluttet 26 november 2010. 2 04/2010 www.norden.no

INNHOLD 16 12 10 20 2 Leder 20 Gatekunsten inn i varmen 3 Innhold 22 To nordiske prisvinnere 4 Nytt i Norden 24 Damenes dans 6 Kunstens ridder: Irma Salo Jæger 28 Kule lydbølger på Island 8 Historiske Norden: Årene efter 1814 30 Nytt fra våre lokallag 10 Finlandssvensk i Korsnäs 32 Nordenkorrespondentene 2010 12 Portrettet: Jette Frölich 33 Medlemsinfo/innmelding 16 Fra drøm til virkelighet 34 Nordisk medlemsbutikk 18 Malmö Nordens Berlin 35 Nordisk boktilbud 36 Et dypdykk i Nordens arkiv www.norden.no 04/2010 3

NYTT I NORDEN Arte Norden TEKST: ESPEN STEDJE STYRELEDER I FORENINGEN NORDEN, Olemic Thommessen har lenge gått i bresjen for en fellesnordisk tv-kanal og har blant annet benyttet sin posisjon som stortingspolitiker for å fremme forslaget i Stortinget. Gledelig er det at også Nordisk Råds sesjon i Reykjavik vedtok å se på mulighetene for å etablere en fellesnordisk tv-kanal. Vi har brug for en fælles nordisk kanal, som kan tilbyde nordboerne det bedste af de programmer, som produceres og udbydes i vore nordiske lande, sa kultur- og utdanningsutvalgets leder, Mogens Jensen, da han la frem forslaget under sesjonen i Reykjavik. Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr advarte mot å gjøre arbeidet med en ny tvkanal til en kamp mot amerikansk kultur. Han så imidlertid Arte Norden som en god idé som bør utredes ytterligere, og konkluderte med at tanken er god, og initiativet er godt. Ideen ble etter debatten i Nordisk Råd presentert for de nordiske kulturministrene. De var umiddelbart positive til å se nærmere på forslaget. Ideen er at man i Norden danner en fellesnordisk kulturkanal, Arte Norden. Sammen med fransk-tyske Arte kan den nye kanalen sende nordisk kulturstoff i tillegg til det Arte allerede har produsert. Parlamentarikerne fra Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg setter nå ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på mulighetene for å etablere et nytt fellesnordisk tvprogram. Samtidig skal en rekke eksperter granske de juridiske, tekniske og økonomiske utfordringene. Foreningene Norden i alle de nordiske landene samler seg om en fellesnordisk tv-kanal, og vil aktivt jobbe for å få realisert dette. En nordisk kulturkanal har mulighet til å skape en nordisk offentlighet og styrke det Styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen nordiske samarbeidet, presiserte styreleder i Foreningen Norden, Olemic Thommessen. FOTO: KATHRINE H. ERIKSEN Nordjobb TEKST: ESPEN STEDJE NORDJOBB VAR et tema under debatten i Nordisk Råd i Reykjavik. Både Nordisk Ministerråds finansiering av prosjektet, og Nordjobb som et ledd i å motvirke ungdomsarbeidsledighet i Norden, ble tatt opp. Formannskapet i Nordisk Ministerråd, ved Danmarks samarbeidsminister Karen Ellemann, ga positive tilbakemeldinger på at bevilgningene skal holdes på samme nivå som i 2010. Hun sa at der ikke er nogen intention om at skære ned på bevillingen til Nordjobb. Nordjobb nevnes også i det finske formannskapsprogrammet for Nordisk Ministerråd i 2011, som et av de eksisterende verktøyene for å styrke ungdommers språkkunnskaper og engasjement for nordisk samarbeid. Diskusjonene avspeiler imidlertid at det er betydelig behov for mer informasjon om hva utvekslingsprosjektet Nordjobb er. Jobbutvekslingsprosjekt Nordjobb bidrar til å øke kjennskapen til de nordiske lands kultur og språk. Ungdom mellom 18 og 28 år tilbys jobberfaring, bolig og kulturprogram i et annet nordisk land,. Det er mellom 8 000 og 10 000 søkere på nordisk basis, og hvert år deltar 750 nordiske ungdommer i prosjektet. De siste årene er det Nordjobb Norge som har tatt imot flest nordjobbere (ca. 250) på grunn av konjunkturene i arbeidsmarkedet. Vi gleder oss til at den nordiske jobbog kulturutvekslingen kan fortsette, sier styreleder Thommessen. Nordjobb skaper på en helt unik måte tverrnordiske forbindelser og viser tydelig hvordan det fleksible nordiske arbeidsmarkedet fungerer, avslutter han. 4 04/2010 www.norden.no

NYTT I NORDEN Manglende koordinasjon i oversettelser fra EU TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN PER I DAG FINNES det ingen koordinering av eller kontakt mellom oversetterne av EUdirektiver eller andre reglementer som kommer fra EU til de nordiske landene. Styreleder Thommessen mener at det kan være en idé å koordinerte oversettelsene og få dem lagt så tett språklig opp til hverandre som overhodet mulig. Det skapes mye nytt språk, og det er betydelige volumer av tekst som tilflyter våre land. I det ligger det en betydelig mulighet for språklig koordinering, sa Thommessen i sitt innlegg under Nordisk Råds sesjon på Island. Samarbeidsminister Rigmor Aasrud Nylig stilte også Thommessen samarbeidsminister Rigmor Aasrud spørsmål rundt nordisk språkkoordinering, terminologisamarbeid og felles oversetting av EU-dokumenter i Stortingets spørretime. Samarbeidsminister Aasrud svarte at det nordiske språkfellesskapet er en grunnpilar i det nordiske samarbeidet, og at Utenriksdepartementet blant annet støtter det nordiske terminologiarbeidet gjennom Nordterm, et forum for nordiske organisasjoner som jobber med terminologiarbeid. UD har for øvrig utstrakt kontakt med Islands utenriksdepartement om oversettelse av EU-rettsakter som skal innlemmes i EØSavtalen. Dessuten har Finland, Sverige og Danmark en annen tilknytning til EU enn det vi har, og de får sine dokumenter oversatt i kommisjonen, la Aasrud til. Thommessen presiserte så at Island ikke er en del av det skandinaviske språkfellesskapet, og at selv om norsk og islandsk er beslektet, er det egentlig ingen språkkoordineringseffekt av at Norge og Island samarbeider om dette. For øvrig er det heller ikke noen koordinering mellom Sverige og Danmark. Det samarbeidet jeg har sett, eksisterer mellom Sverige og Finland, av naturlige årsaker, la Thommessen til. Jeg er enig i at det er mye ugjort når det gjelder terminologiarbeid, og det går det an å gjøre uavhengig av hvem som oversetter dokumentene. Mitt håp er at idet vi får et mer systematisk arbeid mellom språknemdene i Norden, vil det også bidra til at terminologiarbeidet kommer høyere på dagsorden. Jeg tror det er der vi kan løse det å finne enkeltord som vi kan bruke sammen, avsluttet samarbeidsminister Rigmor Aasrud. FOTO: NORDEN.ORG/JOHANNES JANSSON Nordisk forbundsstat TEKST: KATHRINE H. ERIKSEN DET NORDISKE SAMARBEIDET har bred støtte i befolkningen. Hele 78 % har et positivt syn på det nordisk samarbeidet, og 42 % av folk i Norden har et positivt syn på en fremtidig nordisk forbundsstat. Det viser en ny undersøkelse fra Nordisk Ministerråd. Nordisk Råd og Ministerråds årbok: Forbundsstaten Norden av Gunnar Wetterberg ble lansert i forbindelse med Nordisk Råds sesjon i Reykjavik i november i år. Under lanseringen minnet leder i Foreningene Nordens Forbund (FNF), Ragnheiður H. Þórarinsdóttir, Nordisk Råds presidium om at FNF Norden ønsker at det nedsettes et utvalg med representanter fra forskning, næringsliv, politikk og frivillige organisasjoner som kan se nærmere på hvordan man kan fordype samarbeidet mellom de nordiske landene. Undersøkelser viser at befolkningene i Norden ønsker mer nordisk samarbeid enn det politikerne klarer å levere. Det er derfor viktig å ta en debatt om hvordan samarbeidet kan styrkes, sier styreleder Thommessen i Foreningen Norden. www.norden.no 04/2010 5

KUNST I NORDEN Kunstens ridder For sin lange erfaring og betydelige avtrykk i nordisk samtidskunsthistorie, ble den finskfødte billedkunstneren Irma Salo Jæger utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden i juni 2010. TEKST OG FOTO: LEENA MANNILA Finskfødte Irma Salo Jæger er mest kjent for sine nonfigurative malerier med et rikt innslag av sterke og kontrasterende farger. Hennes kunst har vært utstilt i både Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet helt siden hennes store separatutstilling i Kunstnerforbundet i 1962. I tillegg til dette har Nasjonalmuseet tolv av hennes arbeider i sin samling. NYE RETNINGER Mot slutten av 60-tallet arbeidet Irma Salo Jæger også med nye materialer og teknologi og utvidet sitt repertoar i samarbeid med andre blant annet komponisten Sigurd Berge og lyrikeren Jan Olav Vold. En ny retning var merkbar i hennes utstilling i Kunstnernes Hus i 1968, der det i tillegg til malerier var store tredimensjonale abstrakte romfigurer i rolig og rytmisk bevegelse sammen med lys og farge. Moderna Museet i Stockholm ble da oppmerksom på hennes kunst. Irma Salo Jæger med sine abstrakte malerier i atelieret i Oslo, 2006. (Foto: Mette L Orange) ROMKUNST OG RELIEFFER Etter dette ble romkunst en viktig retning i kunsten til Jæger. Bildene ble utviklet med større romlighet, og fra 70-tallet frem til vår tid har hun også gradvis laget flere utsmykninger. I perioden 1970 til 2000 ble Irma Salo Jægers arbeider kjøpt inn til hele 14 offentlige instanser i Norge. Hennes relieffer med klare, klingende farger kan blant annet sees på Bøler T-banestasjon i Oslo, i svømmehallen i Honningsvåg, i aulaen ved Agder ingeniør- og distriktshøgskole i Grimstad samt i Statens kontorbygg på Helsfyr i Oslo. I tillegg til minst elleve norske kunstsamlinger, har Arkivmuseet för dekorativ konst i Lund i Sverige, Konstmuseet Ateneum og Kiasma Museet för Nytidskont i Helsingfors samt Jyväskylä bys kunstsamlinger i Finland kjøpt hennes malerier til sine samlinger, noe som har fått høy oppmerksomhet i Norden. 6 04/2010 www.norden.no

KUNST I NORDEN Nasjonalmuseets direktør Audun Eckhoff utnevner Irma Salo Jæger til Ridder av 1. klasse i juni 2010. Sangen fra havet, 162 x 131 cm, 2008 MALERIER MED STERKT SÆRPREG Til tross for at maleriene hennes har et abstrakt og nonfigurativt formspråk, er de så avgjort relatert til en mengde livserfaring og har en atmosfære av drøm og poesi. Maleriene med hovedvekt på fargesammensetning og lysstyrke kan erfares som miljøstudier med assosiasjoner til landskap og til omgivelsers identitet. Innsikt og erindringer rundt lys har hatt en spennende utvikling i Jægers malerier. Livskvalitet er et aktuelt tema i hennes kunst, og en rekke arbeider har også nær tilknytning til arkitektur. Malerienes vesen er farge, og hun har selv erklært at farge betyr livskvalitet. Det er mye rødt, blått, oransje og gult i hennes arbeider, og bildene er maleriske, geometriske, ekspressive og konstruktive i strøk, farge, form og struktur. FINSK SISU Ifølge forfatter Erik Dæhlin kommer Jægers finske bakgrunn godt til syne i maleriene til tross for hennes tilhørighet i det norske kunstmiljøet. Finsk sisu er ofte nevnt av kunstskribentene som typisk for hennes yrkesutøvelse. Finsk sisu relateres blant annet til det modige, dristige, ivrige, iherdige og arbeidsomme. Den finske sisu er spesielt merkbar i hennes utstrakte kunstneriske aktivitet fra tidlig i barndommen. Allerede som femåring tidlig på 30-tallet deklamerte hun dikt i en organisasjon for landsforsvaret. I løpet av grunnskolen hadde hun teater som hobby, og i barndomsbyen Jyväskylä holdt hun også på med tegning og maling. I 1948 studerte hun estetikk og allmenn litteraturvitenskap ved universitetet i Helsingfors og tegnet mye i tegnesalen der. Hun tok også eksamen i teatervitenskap i 1953, og på begynnelsen av 50-tallet arbeidet hun som skuespiller, regissør og scenograf ved universitetsteatret etter å ha tatt tre semestre med scenografi, kunst- og litteraturhistorie i München I løpet av studietiden i München oversatte hun finsk lyrikk til tysk og leste diktene på Tysklands radio. Deretter flyttet hun til Oslo, hvor hun ble billedkunstner på alvor i perioden 1954 til 1961. Som 82-åring er Irma Salo Jæger fortsatt aktiv som maler i sitt atelier i Oslo. Hun har nylig skapt en mengde nonfigurative malerier i diverse formater, og har avtaler om utstillinger i 2010 og 2011. Irma Salo Jæger Født i 1928 i Soini i Finland. Gift med norske Tycho Jæger (1954) Magistergrad i kunsthistorie fra universitetet i Helsingfors i 1953. Videre studier i München både ved universitetet og kunstakademiet. Kunststudent ved Statens Håndverksog Kunstindustriskole fra 1954 til 1957 og ved Statens Kunstakademi (Oslo) 1958 61. Professor ved Statens Kunstakademi fra1986 til 1992. AKTUELLE UTSTILLINGER: 13.11. 05.12. 2010: Bærum Kunstforening i Sandvika. Fra 15.05.2011: Kunstnerforbundet i Oslo i forbindelse med forbundets 100-årsjubileum. Fra høsten 2011: Galleri Noorus i byen Tartto i Estland. www.norden.no 04/2010 7

HISTORISKE NORDEN Professor Svend Borchmann Hersleb mente at Danmark var en nasjon som nordmenn var knyttet til med hjertene. 8 04/2010 www.norden.no

HISTORISKE NORDEN Årene efter 1814 Ligesom når et ægteskab går i opløsning, så er det sjældent et kønt syn når en stat bliver splittet i to. TEKST: RASMUS GLENTHØJ (CAND. MAG. I HISTORIE OG FILOSOFI OG PH.D.-STIPENDIAT VED SYDDANSK UNIVERSITET) Stemningen blev forpestet af at danskerne krævede at Norge betalte dets andel af statsgælden, mens nordmændene omvendt krævede en tilbagelevering af Island, Færøerne og Grønland, erstatning for Orkneyøerne og Shetlandsøerne, kompensation for de norske penge, der var gået til byggerier og fælles institutioner i syd for Skagerrak. Det had til Danmark, der fandtes i dele af den norske elite, skyldtes dog ikke blot opgøret af boet efter adskillelsen, men den uretfærdige behandling, som man følte, at Norge havde været udsat for. OPGØR MED FORTIDEN Denne følelse affødte blandt nogle nordmænd et behov for et opgør med fortiden, der resulterede i en national og moraliserende historieskrivning, der revsede den gamle forening. Forestillingerne om tilsidesættelse og undertrykkelse udløste en følelse af skam, der affødte en vrede og et had, der blev vendt imod Danmark og i et vist omfang danskerne. Det første og mest rendyrkede eksempel på dette opgør var præsten og eidsvoldsmanden Nicolai Wergelands bog En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra 955 til 1814. Bogen var med Wergelands egne ord et synderegister, der var lige så langt som Nordens historie. Hele skriftet var præget af utvetydige moralske domme, der falder ud til nordmændenes fordel på danskernes bekostning. Det var således ikke overraskede, at det netop var Nicolai Wergeland, der opfandt ordene danomani og dansksindet til at betegne den i hans øjne unaturlige forkærlighed, som mange nordmænd stadig havde til Danmark. FORENET GENNEM VENSKAB Det var nemlig langt fra alle nordmænd, der delte Wergelands opfattelse af Danmark. Mange i den norske elite, især omkring universitetet i Christiania, levede på sit vis videre i foreningstidens ånd. De skrev ivrigt med deres danske venner, læste danske bøger og tidsskrifter og rejste på besøg i København. De dansksindede nordmænd var ikke blinde for ulemperne ved den tidligere forening, og navnlig tiden før 1660 dømte de hårdt. De fremhævede dog også fordelene ved den milde danske regering, de borgerlige friheder og den lange fred. Foreningen havde i deres øjne været gavnlig for Norge, men kun få af dem ønskede den genoplivet efter 1814. Med professor Herslebs ord var danskerne en nation, som nordmændene var knyttet til med hjerterne. Det var et folk med hvem man delte sprog og minder, og som man stadig var forenet med gennem venskab, familie og kærlighed. Hertil kom, at der stadig boede mange danskere i Norge og nordmænd i Danmark. Så nøje var de to nationer forbundet, og så nøje var familierne forenet ifølge Hersleb, at hvad der ramte det ene folk, ramte også det andet. DANSKENATTEN På den baggrund er det ikke overraskende, at Nicolai Wergelands bog udløste Norges første og måske største litterær fejde, der optog alle. Flertallet i offentligheden gav i den sammenhæng udtryk for dansksindede holdninger, men i de følgende årtier begyndte flere at se den gamle union gennem Wergelands briller og talte om danskenatten eller firehundredårs natten. Nicolai Wergelands syn blev videreført af sønnen, den norske nationalskjald Henrik Wergeland, der omtalte dansketiden som en uægte Lodning mellem Norges fortid og nutid. Henrik Wergeland lagde med sine historiske arbejder grundlaget for den såkaldte venstretradisjon i norsk historie. Her var det norske folk, og dets nationale og demokratiske udvikling i gennem århundrederne, det bærende element i historien. I modsætning hertil stod højretradisjonen, hvis tilgang var politisk, elitær og relativ danskvenlig. Historieskrivningen indgik i 1800-tallet i den generelle politiske og kulturelle kamp der foregik mellem Højre og Venstre, og hvor nogle sågar talte om Norge som et land der havde to folk en dansk overklasse og et norsk bondefolk. Resterne heraf findes stadig den dag i dag i modsætningsforhold mellem bokmål og nynorsk. www.norden.no 04/2010 9

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs kommundirektör Anita Ismark iklädd den berömda Korsnäströjan. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken Spiron, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Finlandssvensk i Korsnäs Finland var en del av Sverige i nästan sjuhundra år, fram till år 1809. Längs kustremsan i väster och söder är det fortfarande många som har svenska som modersmål, även om deras förfäder bott i Finland i århundraden. TEKST OG FOTO: GUNILLA HEICK De sexton kommunerna på Åland är enspråkigt svenska. I Finland räknas en kommun som enspråkig om antalet svenskeller finskspråkiga utgör 92 procent eller fler. Hammarlands kommun på Åland tävlade i många år med Korsnäs, som är Finlands västligaste fastlandskommun, om att vara världens mest svenskspråkiga kommun. Korsnäs ligger vid Kvarken, i landskapet Österbotten. Kommunen innehade ofta förartröjan i tävlingen om att ha den mest svensktalande befolkningen. VILL HA FLERA INVANDRARE Ännu år 2005 hade 97,6 procent av invånarna i Korsnäs svenska som modersmål. Så stor andel svenskspråkiga fanns det inte i någon kommun i Sverige, huvudsakligen på grund av invandring. De senaste åren har en hel del utlänningar dock flyttat till Korsnäs. Just nu har 89,8 procent av de 2 270 invånarna svenska som modersmål. Vi vill gärna ha flera invandrare. Vi behöver arbetskraft, sade kommundirektör Anita Ismark för några år sedan. Och hon fick sin önskan uppfylld. Hon är glad och nöjd, för sedan hon år 1995 övertog jobbet som kommunens högsta tjänsteman, har det bara gått framåt. Österbottningarna är kända för sin entreprenörsanda, och Korsnäsborna utgör inget undantag. Drygt åttio av dem är pälsfarmare, medan ett femtiotal personer satsat på växthusodling. Därutöver har kommunen ett par hundra småföretagare i de mest skilda branscher. Det betyder att nästan hälften av kommunens befolkning får sin utkomst genom ett familjeföretag. De allra flesta invånarna talar svenska. Ungefär åttio personer har finska som modersmål. Ett antal familjer kom till Korsnäs som kvotflyktingar från Vietnam i början av 1990-talet. Några av dem har valt att bo kvar i kommunen, och en del av deras släktingar har följt efter. Under de senaste åren har 10 04/2010 www.norden.no

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Korsnäs är en skärgårdskommun med långa traditioner inom fiske och säljakt. Nuförtiden använder man mest moderna båtar här har några av de gamla hamnat på museum. kommunen fått tillskott från Bosnien (82), Burma/Myanmar (43), Sverige (32) och Vitryssland (10 personer). KORSNÄSANDAN Anita Ismark berättar om kommunens utveckling: Vi har en speciell företagaranda, Korsnäsandan. Korsnäsborna har lätt att ta steget från idé till företag. Det är bland annat därför kommunen har klarat sig bra genom åren. Korsnäsborna har en speciell förkärlek för sin hemkommun. De som varit utomlands eller bott på annan ort i hemlandet flyttar gärna tillbaka. Många väljer också att bo i Korsnäs och pendla till sin arbetsplats. Korsnäs har en fin skärgårdsnatur och en del av kommunen hör till Unescos världsnaturarv sedan år 2006. Det betyder mycket för oss att vi nu är ett geologiskt turistmål. Varje sommar ordnar vi en äventyrsdag på naturstationen Molpehällorna, sju kilometer ute i Kvarken, med naturvandring och geologisk guidning. Kommunen uppmuntrar kulturell verksamhet. Det senaste tillskottet till böckerna om Korsnäs är hembygdsboken Korsnäs i tiden, som utgavs i samband med Korsnäs lantdag den 7 augusti 2010. KORSNÄSKA SPECIALITETER Tidigt ute var Korsnäs också när det gäller alternativ energi: Finlands första vindkraftspark finns på Bredskär. Parken ska nu förnyas med två större möllor. Bottenvikens första fyrbåk fanns på Molpehällorna. Den eldades med tjära. Fyrbåken Spiron, en minikopia, pryder nu infartsvägarna till Korsnäs i norr och söder. Och så får vi inte glömma Korsnäströjan, en genuin produkt med anor från 1800-talet. Tröjan är unik på det sättet att den är både stickad och virkad, med lysande vackra mönster i rött och grönt. Förr tillverkades den ofta genom att tre kvinnor satt i ring och arbetade på den samtidigt. Tröjan var ursprungligen en fästmansgåva. Nu kan man lära sig göra den på kurs, eller köpa den färdig. En av kommunens duktiga företagare har vidareutvecklat produkten och bland annat gjort kuddar, mössor, halsdukar, väskor och vantar allt med det karakteristiska röd-gröna mönstret. Korsnäs kommun har använt sig av tröjmönstret i sin marknadsföring, med mycket positiv feedback som följd, berättar Anita Ismark, som själv gärna klär sig i tröjan. En solig sommardag visar Korsnäs sig från sin vackraste sida. De rödmyllade gårdarna ser välmående ut. De matchar det frodiga gröngräset och den idylliska björkallén genom kyrkbyn. Runt många gårdar glänser stora växthus. Solen blänker i pälsdjursfarmarnas plåttak. Korsnäs kommun 2 270 invånare Totalarealen är 234 m 2 ; den växer kontinuerligt på grund av landhöjningen. Strandlinjen mäter 323 km. Kommunen blev självständig år 1887, hörde före det till Närpes. Vid kommunreformen år 1973 miste Korsnäs Töjby, Träskböle och delar av Helenelund till Närpes. Korsnäs består i dag av Korsnäs kyrkby, Molpe, Harrström, Taklax och Korsbäck. 346 företag inom olika branscher www.korsnas.fi www.kvarkenguide.org/molpesv Språk i Finland Finland har två officiella språk, finska och svenska. Samiska och romani är minoritetsspråk. Finlandssvenskar kallar man den del av befolkningen i Finland, som har svenska som modersmål. Andelen utgör 5,4 procent av landets invånare. Procentdelen har de senaste åren hållits stabil. I 39 av Finlands kommuner har mer än 30 procent av befolkningen svenska som modersmål. 16 kommuner på Åland och tre i Österbotten är enspråkigt svenska. I Helsingfors bor det 35 000 svenskspråkiga. De utgör sex procent av stadens befolkning. www.norden.no 04/2010 11

12 04/2010 www.norden.no

PORTRETTET: JETTE FRÖLICH Jule-Jette Jette Frölich lager julepynt for at vi skal ha noe vakkert å omgi oss med, men først og fremst fordi vi skal huske å ta vare på hverandre. TEKST: MARIT KLEPPE EGGE Jette Frölich elsker jul. Hun kjenner fortsatt den lune og magiske stemningen som dukket opp med juleforberedelsene hjemme. Jette begynte å glede seg allerede i juli, og det gjør hun fremdeles. Derfor fortsetter hun også å designe julepynt. På Lysebu konferansehotell i Oslo begynner julestemningen å finne seg vakkert til rette allerede i begynnelsen av november. I resepsjon, spisesal, vinkjeller, oppholdsrom, peisestue og foajé henger det julepynt designet av Frölich: alver, feer, mistelteiner, kranser, og de hellige tre konger. Jette Frölichs firma Nordic Living har agenturer i 19 land og er representert i mange av de mest kjente europeiske varehusene, som Harrods i London, NK i Stockholm og Illums i København. Men det er bare på Lysebu i Oslo og på Holtegård utenfor København at hun har juleutstillinger. 29 ILLUMS-JULETRÆR Hun blir kalt juledronningen og omtales som den beste julekunstneren i Skandinavia. I mer enn 30 år har hun designet julepynt blant annet for store danske produktnavn som Georg Jensen, Royal Copenhagen og Holmegaard, før Nordic Living ble etablert i 2007. Nærmere fire tiår tidligere reiste hun med mann og fire barn til Iran. Mens de bodde der, klippet hun julepynt og arrangerte julestuer for europeere og hun solgte rubbel og bit av det hun laget. Når jeg kommer hjem til Danmark, skal jeg fortsette å klippe, tenkte Jette. I 1976 ringte de fra Illums Bolighus i København. De spurte om jeg ville pynte det 14 meter høye juletreet i kjøpesenteret, og det ville Håndarbeid: Da hun var liten, elsket Jette Frölich å brodere, og hun håndklipper fremdeles alle modellene. Jeg kobler så godt av når jeg har noe i hendene, sier Frölich. jeg naturligvis veldig gjerne. Jeg laget dekorasjoner i hvitt og gull. Neste år kan jeg jo dekorere i rødt og gull, sa jeg uten å tenke meg om, forteller Jette. Vi har aldri samme kunster to år etter hverandre, svarte sjefen. Etterpå dekorerte Jette juletreet i Illums 28 år på rad! Men jeg tok det likevel aldri som en selvfølge at det skulle bli min tur igjen, i hvert fall ikke de 15 16 første årene, sier Jette. LYS JUL Jette Frölich overrasket alle med å lage en helt lys jul i sølv, hvitt, gull, gustaviansk grønt og sarte innslag av rødt. Det er denne forsiktige og elegante julepynten hun er blitt så berømt for. 4 www.norden.no 04/2010 13

PORTRETTET: JETTE FRÖLICH Selv om jeg er stø på hånden, blir håndklippede modeller mindre strømlinjeformet og mer levende for meg. Derfor fortsetter jeg slik jeg er vant til, forteller julekunstneren. I 40 år har hun designet minst 30 nye produkter årlig. Det er umulig å tenke seg hvor mange timer hun har tilbrakt med saks og papir. Fysisk er det ikke noe problem. Jeg er så heldig å ha en sterk og frisk kropp og sterke armer. Mentalt blir det stadig mer utmattende. Og hvert år tenker jeg: Nå er det nok, nå gjør jeg det aldri mer jeg orker ikke å designe en jul til! Hun har alle kreative sjelers indre drivkraft til stadig å stille større krav til seg selv, strekke seg enda lenger, prestere enda bedre. Kreativt arbeid, uansett uttrykk, kan til tider være pinefullt. Hvert år er jeg redd for ikke å lykkes. Jeg har vondt i magen og sover dårlig. Men når jeg er ferdig, gir det så enormt kick og lykkefølelse at jeg vet at jeg må gjøre det enda en gang. Når nye kolleksjoner skal lages, setter Jette seg ned uten ideer og klipper i vei. I denne fasen må hun ha det helt stille rundt seg. Så får hun på plass en liten detalj som hun kjenner at vil fungere, og begynner å se mønsteret for seg. Da setter hun på musikk, og da gjerne en heftig Wagner-opera. Den ekstremt utadvendte, vennlige og pratsomme Jette Frölich trenger også å være introvert og alene. Jeg elsker å være sammen med mennesker. Jeg har fire barn og elleve barnebarn, og jeg synes det er en gave å omgi seg med så mange ulike personligheter. Men jeg får mye overskudd av å være ensom med rosene mine også, forteller Jette, som har 120 forskjellige rosebusker i hagen. Lyst og vakker: Jette Frölichs julekolleksjoner er alltid i lyse og sarte farger, med forsiktige innslag av rødt og grønt. Hjemme i huset sitt utenfor København har hun imidlertid alt annet enn en designjul. Her fylles juletreet med tradisjonelle kuler, flettekurver og barn og barnebarns hjemmelagde julepynt i alle tenkelig farger. Et juletre er en hel barndom, mener Jette. STILLHET, SAKS OG PAPIR Alt Jette Frölich lager, om det er kopper, juleflasker, juletrepynt eller borddekorasjoner, klippes først i papir. Hun kunne aldri greid å lage modellene på pc da blir linjene for perfekte. HÅNDARBEIDETS FREMME Helt fra hun var liten, har Jette Frölich koblet av med å ha noe i hendene. Hun broderte den første korsstingsduken før hun var seks. Allerede ti år ung fikk hun livslangt medlemsskap i foreningen Håndarbeidets fremme. Jeg synes jo det var så mye vakre broderier, forteller Jette. Hun er autodidakt som kunstner, men har alltid hatt blikket for farger og design. Jeg kan se hva som er godt, og hva som ikke er det. Jeg kan gå inn i en butikk og umiddelbart merke hva som er bra 14 04/2010 www.norden.no

PORTRETTET: JETTE FRÖLICH design og hva som ikke kommer til å fungere. Nå kombinerer jeg naturligvis blikket med mange års faglig erfaring. VIKTIGE VERDIER Jette Frölich er ikke bare julepynt, men julekolleksjonene hennes er adskillig større enn helårsproduktene. Etter hvert har jeg laget en del produkter som kan selges uavhengig av jul, og de selger veldig bra de også. Men som en venn sa til meg en gang: Alle kan lage en kopp, men ingen andre gjør julepynt som deg. Så hold på det, du, forteller hun. Jul er jobb og levebrød, men jul er fremdeles først og fremst en vakker høytid for Jette Frölich. Hun er nær det kristne budskapet og tror det finnes mye mellom himmel og jord og at dette kommer nærmere oss i julehøytiden. Jeg tenker mye over livet. Jeg er opptatt av meningen med at vi er her, og noen ganger blir jeg helt utslitt av all urettferdigheten jeg ser rundt meg. Dessuten er jeg bekymret for det ekstreme behovet vi har for stadig å strebe etter noe nytt. Jeg kan ikke forstå at vi ikke kan være mer tilfredse med det vi har. Det er så synd at mange mennesker ikke finner ut hvordan de lever et verdig liv, mener Jette Frölich. Hun mener julen har potensial til å få fram de vesentlige verdiene. Julen får fram det snille i oss. Det blir på en måte mer legalt å ta vare på andre når det nærmer seg jul. Jeg håper julekolleksjonene jeg lager, kan være med på å gi folk en slik stemning og minne dem på å være ekstra gode mot hverandre, sier Jette Frölich. Mer info: www.jettefroelich.com Lysebu en norsk takk til danskene LYSEBU HAR I OVER ti år hatt gleden av arbeidet til Jette Frölich. Fra 2004 har Jette Frölich utvidet sin produksjon til også å omfatte et helårs utvalg av tekstiler og gave- og interiørartikler som selges på Lysebu. Lysebu tilhørte opprinnelig skipsreder Anton Fredrik Klaveness og ble brukt som landsted. Høsten 1947 ble eiendommen på 48 000 kvadratmeter overrakt Fondet for dansk norsk samarbeid som en takk for dansk hjelp til nordmennene under krigen. Arkitekt Magnus Poulsson fikk i oppdrag å bygge ut og innrede Lysebu for sitt nye formål. Poulsson tegnet et hotellkompleks i en stil inspirert av de norske storgårdene og la vekt på å få fram norsk byggeskikk. Lysebu ligger vakkert til på toppen av Oslo, øverst i Holmenkollen, med nydelig utsikt og natur omkring seg. Stedet eies og drives fortsatt av Fondet for dansk norsk samarbeid. Fondets virksomhet er knyttet til Lysebu og Schæffergården utenfor København, og driftsinntektene fra disse to stedene brukes til fondets formål: å bidra til samarbeid og forståelse mellom Danmark og Norge, med kultur og utdanning som kjerneområder. Fondets arbeid er i stor grad rettet mot unge mennesker under utdanning, med særlig vekt på utdanning av kunnskapsformidlere. Lysebu er medlem i De Historiske, en medlemsorganisasjon som består av mange av Norges mest sjarmerende hoteller og spisesteder. For å få dette kvalitetsmerket kreves det et bevisst forhold til vertskapsrollen, der historiefortellingen danner rammen for opplevelser innen overnatting og gastronomi. I høst bygges det en ny gjestefløy på Lysebu som skal integreres i det tradisjonelle tunmiljøet. www.norden.no 04/2010 15

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Det er nordmenn som står bak en av Islands mest actionfylte aktiviteter. Cato og Ingrid introduserte jetbåten på øya. (foto: Iceland Riverjet) Fra drøm til virkelighet Cato Bergnord hadde lenge drømt om å leke seg med jetbåt. På Island fikk han muligheten. TEKST: IDA SVINGEN MO. FOTO: THOMAS OLSEN Jetbåten suser oppover elva under Gullfoss, en av Islands største naturattraksjoner. Bak rattet sitter Cato Bergnord. Han navigerer gjennom trange sjakter av størknet lava mens vinden rusker i redningsvesten og vannet spruter over bord. Å si at det går fort i svingene, er ingen underdrivelse. Nå kommer det snart et hopp, roper styrmannen til medpassasjerene før vi svever i lufta. Hoppet avløses av en piruett hvor båten snurrer rundt i rasende fart. Cato gliser og forsikrer seg om at alle har det bra. En gang til! roper guttegjengen som er med på dagens tur. PIONERER PÅ VANNET Iceland Riverjet er navnet på firmaet til Cato Bergnord og samboeren Ingrid Tho. Paret pakket koffertene og reiste til Island i april for å virkeliggjøre drømmen som Cato hadde hatt helt siden han var på New Zealand for elleve år siden. Der så jeg for første gang en jetbåt, som er en populær og utbredt turistaktivitet på New Zealand. Siden den gang har jeg drømt om å kjøre en selv, forteller 36-åringen fra Vågå. Fart og spenning er ikke noe nytt for gudbrandsdølen, som tidligere hadde sitt eget raftingfirma i Sjoa. 16 04/2010 www.norden.no

PÅ KRYSS OG TVERS I NORDEN Cato Bergnord og Ingrid Tho fulgte drømmen og endte opp i den islandske villmarken. Gudbrandsdølene har nå startet sitt eget selskap, Iceland Riverjet. Da jeg solgte firmaet mitt, måtte jeg finne på noe nytt. Jeg hadde lenge lekt med tanken om å starte med jetbåt, og da jeg kom over denne elva på Island, bestemte jeg meg for å kaste meg ut i det, forteller han. Paret reiste så til New Zealand, hvor de tok kurs og kjøpte en båt som de skippet til sagaøya. På Island hadde de aldri sett en jetbåt før, og det fantes ikke noe regelverk for en slik aktivitet. Så det tok litt tid før vi fikk alt på plass, men i juli kunne vi begynne å ta med turister oppover elva, sier Cato og legger til at det å etablere firma i seg selv ikke var et problem. Det er jo innenfor Norden, så det var bare en formalitet. RÅTT VILLMARKSLIV Ingrid tar seg av den organisatoriske delen av firmaet, men når hun har tid, øver hun seg også på å kjøre båt. Jeg liker fart og spenning, smiler 26-åringen. Cato og Ingrid bor mellom Gullfoss og Geysir, og de trives i den islandske villmarken. Det er et fryktelig spesielt land med mye unik natur. Det er kanskje ugjestmildt og tøft, men også veldig fascinerende. I begynnelsen prøvde vi å bo i Reykjavik, men det ble for langt å pendle. Og dessuten trives vi nok best utenfor byen, mener Cato. Lokalbefolkningen har tatt veldig godt imot oss, og vi har møtt mange kjekke folk her. Islendingene er positive mennesker, forteller Ingrid. Cato mener nordmenn generelt er godt likt på øya. Det er genialt å komme fra Norge når du vi flytte til Island. De forbinder historien sin med oss, og mange føler også at de er litt norske. Noen små kulturforskjeller har de også opplevd, og sier de oppfatter islendinger som mer direkte enn nordmenn. Du kan fort tro at de er sure, men det er de ikke, altså. Hva gjør du her? kan de spørre, men da lurer de bare på om de kan hjelpe deg med noe, ler Cato, og Ingrid nikker gjenkjennende. Men det er ikke så langt mellom Norge og Island. Vi er like. De er kanskje mer avslappet, på godt og vondt, men mest på godt. De er litt rundere i kantene her, og det kan nordmenn lære mye av, påpeker kapteinen. TROR PÅ FRAMTIDA Så langt har Cato gitt både nysgjerrige islendinger, nordmenn, amerikanere og hollendere et fartsfylt kick i elva. Og han regner med at neste sesong blir travel. Vi har et begrenset budsjett, og vi starter i det små, men tilbakemeldingene fra de som har deltatt, er utelukkende positive. De syns det er noe av det tøffeste de har gjort på Island. Jeg er sikker på at jetbåt blir en suksess her, og vi regner med å ekspandere i årene fremover, sier Cato, som satser tungt på sikkerhet. Å kjøre jetbåt er ganske bombesikkert, og vi bruker mye tid på å sikre elva. Det blir ikke så god butikk hvis vi kjører på land. Iceland Riverjet er en langsiktig plan for paret, som ser for seg å bli på Island i årene fremover. Forhåpentligvis lærer vi også islandsk. Det har det ikke blitt tid til ennå. Men det er jo veldig likt norsk, og hvis folk ikke snakker så raskt skjønner vi det meste, forteller Ingrid. Nå er paret spent på den forestående islandske vinteren. Kaldere enn i Gudbrandsdalen blir det ikke uansett. Og så har vi jo varme kilder rett rundt hjørnet, smiler Ingrid optimistisk. www.norden.no 04/2010 17

KUNST I NORDEN Brasilianske Rivane Neuenschwander stiller for tiden ut sine arbeider i Malmö Konsthall. Her vises verket At a Certain Distance (Public Barriers), 2010. (Foto: Helene Toresdotter) Nordens Berlin Malmö dyrker frem dyktige kunstnere, har et vitalt gallerimiljø og sterke institusjoner. De vil markere seg overfor både København og Stockholm. Til felles har de at de vil skape et nytt publikum og foretrekker handling fremfor snakk. TEKST: NICOLAI STRØM-OLSEN Hvis vi skal si noe fornuftig om hvorfor Malmö har en vital kunstscene i dag, tror jeg vi må se tilbake i tid. Historisk har Malmö hatt meget sterke institusjoner. Inntil 2006 opererte kunsthallen Rooseum der Moderna Museet er i dag, vi har Malmö Kunsthall og et kunstmuseum med den største samlingen av nordisk samtidskunst. Galleristen Johan Berggren sitter i vinduet i sitt galleri i Ehrensvärdsgatan 8 med en kopp te og gir en liten historieleksjon. De tre museene har ligget som et institusjonelt anker for samtidskunsten. På 90-tallet var det en drakamp mellom kunsthallen Rooseum og Malmö Konsthall. Konkurransen mellom dem førte til glimrende utstillinger. Berggren husker en stor Andy Warholutstilling på Rooseum. For ikke å være dårligere svarte Malmö Konsthall med en Joan Miró-utstilling. Vi fikk se verdenskunst i en liten by, og det skapte dynamikk og interesse for samtidskunst. Men dette er bare den ene siden av historien, og som alle gode historier har også denne to sider. Malmö var historisk en industriby. På begynnelsen av 90-tallet kollapset indus- 18 04/2010 www.norden.no

KUNST I NORDEN trien, og hver fjerde arbeidsplass gikk tapt. Slik ble det frigjort mye plass, og prisen på lokaler falt som en stein. Og billige lokaler, det er jo gunstig for kunstnere på jakt etter atelier, smiler Berggren. MODERNA MUSEET MALMÖ I 2006 ble Rooseum nedlagt etter en konflikt mellom Malmö by og familien Roos, som begge var eiere i stiftelsen som eide Rooseum. Tre år senere åpnet Moderna Museet i Rooseums lokaler. Her finner man tre visningsrom, hvorav det største er turbinhallen. I turbinhallen har vi så langt hatt temporære utstillinger, for øyeblikket Alice Neel, forteller kurator Joa Ljunberg. Moderna Museets samling vises i andre etasje. Det er ikke gitt at det skal være slik for alltid, men i nærmeste fremtid blir det slik. Joa Ljunberg forteller at de åpnet museet med utstillingen Spektakulära tider, som tok for seg kunsten fra 60-tallet. Moderna Museets samling er spesielt sterk i denne perioden siden museet åpnet i 1958. Utstillingen står til 27. februar 2011, og den besøkende får se James Rosenquists Love You With My Ford fra 1961 og Robert Rausenbergs berømte Monogram fra 1955 1959. Sistnevnte forlater jo egentlig aldri Stockholm, men de gjorde et unntak da vi åpnet her. Bare det er jo en bonus for kunstscenen i Malmö, å kunne studere verker med den kvaliteten, og det gir en antydning om kvaliteten på utstillingene vi kan vise her. Den neste utstillingen skal ta for seg tidlig-modernismen, fra 1900 til 1920, sier Ljunberg Et annet prosjekt de har, kalles Zon Moderna, hvor en kunstner jobber med elever fra skolene et helt semester. De har ti hele dager sammen med kunstneren, og det hele ender med en utstilling. På denne måten tror jeg vi er med på å styrke kunstinteressen i byen. MALMÖ KONSTHALL Der Moderna Museet Malmö er en helt ny institusjon, har Malmö Konsthall 35 år på nakken. I løpet av de siste tre årene har imidlertid denne institusjonen også gått gjennom endringer, iverksatt av den danske direktøren Jacob Fabricius. Da jeg tiltrådte, sa jeg at vi skulle doble antall utstillinger. Grunnen til det var at jeg ikke ville at besøkende til kunsthallen skulle komme når vi var stengt. Vi burde alltid vise en utstilling, i fjor prøvde vi å dele selve Konsthallen i to. I år har vi i stedet åpnet et litt mindre visningsrom som vi kaller C- salen. I tillegg lager de utstillinger i det offentlige rom, utenfor Konsthallen, for å nå et nytt publikum. I 2008 gjorde vi et prosjekt som vi kalte Auto Stop. Da tok vi med oss kunstverk ut på veiene og blaffet med dem for å få bilister til å stoppe, for å presentere verkene for dem. Etter at vi hadde gjort dette, inviterte vi alle bilistene til Konsthallen, og ganske mange kom. Fabricius understreker at Malmö er en by som er spesiell i nordisk sammenheng. Det er en smeltedigel med en veldig mangfoldig befolkning. For å nå dette publikummet må man ta direkte kontakt, bryte inn i privatsfæren og ha et stort fokus på pedagogikk. Det viktigste er å vise bra kunst som du ikke kan se andre steder i regionen, samt at det er variasjon i hva du får se. I år har vi gjort en utstilling av den tyske kunstneren Hans Peter Feldmann (1944) og kunstneren Pascale Mathine Tayou (1967) fra Kamerun. Nå gjør vi den brasilianske Rivane Neuenschwander (1967), som er veldig opptatt av lukt og det estetiske. Til slutt skal vi gjøre dansken Henrik Olesen (1967), som er en politisk kunstner som blant annet er opptatt av hvordan homofili behandles i hverdagen, i media og i politikken. Malmö Kunsthall ser ut i verden, og Fabricius mener det er en innstilling kunsthallen deler med kunstmiljøet i Malmö. Malmö vil markere seg overfor både Stockholm og København. Det vil si at man faktisk gjør eksperimentelle ting her, et eksempel er at man bygget det kjente tårnet Turning Torso, i Århus snakker man om den type prosjekter, mens her gjøres det. Det er en litt ville-vesten-stemning i byen. ØRESUNDSREGIONEN Malmö ligger like ved København. Det tar kortere tid med toget fra Malmö til Køben- Henrik Olesen: Some Illustrations to the life of Alan Turing, 2008 havn enn det tar med toget fra Oslo til Drammen. En ekstra bonus er at turen ikke bare er en lang tunnel, men en spennende togtur over vannet. Allikevel interagerer kunstscenen i Malmö og København ganske lite. Hvis jeg går på en vernissage i København, blir jeg slått av hvor få jeg kjenner, og at det nesten ikke er svensker der. Slik sett er forholdet mye tettere til Stockholm. Samtidig er det fantastisk å være så nær København, sier direktør for Moderna Museet, Magnus Jensner. Moderna Museet har mange danske besøkende, og det er et mål for Moderna Museet å jobbe med hele Øresundsregionen. Jacob Fabricius er av samme oppfatning. Vi har en lokal, regional og internasjonal strategi. Hvis du går rundt i utstillingen, så hører du mye dansk, vi anmeldes i danske medier, så jeg vil si at vi har en meget sterk dansk offentlighet. Men det er nok riktig at det er lite interaksjon mellom de to kunstscenene. Det mener han kommer av at det er to forskjellige offentligheter og referanserammer. Broen har gjort mye, men det er fremdeles et godt stykke igjen. I mellomtiden har Malmö meget sterke institusjoner, og jeg tror at byen vil fortsette å styrke seg. Det er slik med utfordreren, den som må bevise noe og alltid prøver å være best. www.norden.no 04/2010 19

KUNST I NORDEN Til tross for nulltoleranse finnes det gatekunst i Stokholm, men man må vite hvor man skal lete. På GSB kan de gi deg tips om hvor du skal lete, men de oppfordrer oss til å ikke trykke adresser i frykt for at arbeidene vil bli fjernet. Gatekunsten inn i varmen Den norsk-danske duoen bak Galleri Steinsland Berliner hyller popkultur og gatekunst i Stockholm. TEKST OG FOTO: THOMAS OLSEN Jeanette Steinsland tar oss imot på flytende svensk. Det er lenge siden hun forlot Haugesund til fordel for København og London før hun i 2005 etablerte seg med familien i Stockholm. Her slår hun et slag for populærkulturen, men også den utskjelte gatekunsten, sammen med sin danske kollega Jacob Berliner. Vi fant ikke den kulturen vi selv følte tilhørighet til og interesserte oss for. Selv om vi visste at det var mange som holdt på med den, var det ingen seriøse gallerier som viste dem frem i Stockholm. Da bestemte vi oss for å gjøre det selv, forklarer Jeanette om hvorfor de valgte å åpne Gallery Steinsland Berliner (GSB). De ønsker å sette fokus på unge kunstnere som jobber med populærkultur, og å gi publikum større kunnskap og forståelse for urban samtidskunst. I tillegg til internasjonale kunstnere er det nordiske navn som Ragnar Persson, Timo Vaittinenen, Lisa Jonasson og Erik Tidemann som har holdt soloutstillinger i Bondegatan 70 på Södermalm. 20 04/2010 www.norden.no