Oppstarten og den første tiden Sverre L. Sivertsen Siden Lukeenga Aerodrom fyller 20 år i år kan det være interessant å se tilbake på hva som forgikk i oppstarten og i den første tiden. Med støtte i hukommelse, bilder og en del dokumenter vil jeg forsøke å gi et bilde av hva som skjedde. Å finne et egnet sted å fly modellfly er vanskelig og mange gode prosjekter har blitt stoppet med begrunnelsen: for mye støy, forstyrrer fugler og dyr og er til sjenanse for turgåere. Jeg tror at de fleste modellflygere har vært i kontakt med disse argumentene. Nå skal det sies at modellflyging kan være farlig dersom flygingen blir drevet uansvarlig og på uegnede plasser. Tidlig på 1980 tallet foregikk noe av modellflygingen i området på plasser som var lite egnet og modellflygerne var stadig på utkikk etter flyplasser. Det var ingen lett oppgave fordi fant man et brukbart sted tok det ikke lang tid før protestene strømmet inn. Litt letter var det om vinteren da en del islagte vann lot seg bruke. Det er nok mange som husker kalde dager på Monsrudvika, Nitelva og Svelle. Vi forsøkte å holde varmen så godt vi kunne. Terje Hansen klar til take-off 1980 Tore Hansen med en av sine mange kreasjoner.
Mange av modellflygerne i områdene øst for Oslo var med i Modellflygruppa i Nedre Romerike Flyklubb. På medlemsmøtene var det ett tema som til stadighet ble diskutert: Hvor kan vi finne et sted å lage en flyplass. Mange forslag ble grundig diskutert, ja til tider diskutert i hjel. Modellflygere er nå engang individualister. Våren i 1983 startet vi opp med et prosjekt i Brauterstilla, en isolert tarm av Leira. Krattskog ble fjernet og en stund var det stor dugnadsånd tilstede. Hvorfor prosjektet ble skrinlagt vet jeg ikke, men fra mitt ståsted på det tidspunkt syntes jeg det manglet faste holdepunkter. Til å begynne med var aktiviteten stor. Krattskog ble hugget ned og Stripa stukket ut. En del flyging ble det også tid til. Problemet med Brauterstilla var at det var ei øy. For å komme til og fra øya måtte vi lage ei Ferge. Ved hjelp av tomme oljefat, stålband, trematerialer og arbeid ble ferga riktig bra. Gorm Sverre Sivertsen og Gunnar Johansen i full sving. Ferga ble holdt på rett kurs ved hjelp av en wire som var festet på hver side av vannet. Jomfruturen gikk etter oppskriften. I begynnelsen av 1970 årene hadde jeg fått i stand et leieforhold mellom speiderne på Strømmen og Familien Høiland på Luke gård om bruk av Lukeenga, en gammel husmannsplass ikke langt fra Lahaugmoen. Speiderne brukte bare en del av området og det var et stort område som ikke var i bruk. Var det mulig å få anlagt en modellflyplass der? Stedet egnet seg godt idet det var langt til nærmeste nabo, men det krevde at mye jordmasse måtte flyttes og planeres. Var det mulig? I første omgang måtte Karin og Sverre Høiland forespørres. På veg ned fra en befaring på Lukeenga tok jeg kontakt med Høilands og la fram mine tanker om en modellflyplass på
Lukeenga. Igjen møtte jeg to positive mennesker som ønsket modellflygerne velkommen. Jeg benyttet resten av dagen til å tenke igjennom hva som så burde gjøres. Tidligere forsøk på å lage en modellflyplass hadde ikke vært vellykkede. Her gjaldt det å legge opp en plan for gjennomføringen. Planen ble slik: - Snakke med fagfolk om det lot seg gjøre å flytte masse og planere en start/landingsbane - Få en undertegnet kontrakt med grunneier om leie av området. - Lage en tegning over hvordan anlegget skulle være. Lengden på banen, retningen på banen og navnet på anlegget. Dette for å unngå uendelige diskusjoner. - Søke kommunen om tillatelse til å sette opp bod. - Lage et andelslag og invitere til kjøp av andelsbrev. - Utføre planeringsarbeidene. - Lage forskrifter for anlegget. - Avholde et konstituerende møte hvor det velges styre. I ettertid har det vist seg at en slik plan var riktig å følge. Det kuttet ned diskusjonstiden, og de som virkelig var interessert i å få laget et anlegg kjøpte andelsbrev. Prisen på andelsbrevene ble satt høy, kr 1.000,- på det tidspunkt. Dette var en måte å skaffe tilveie nødvendig kapital for de arbeidene som måtte utføres. Det første andelsbrevet ble solgt den 18. juli 1983 og fram til den 22. november samme år var det solgt til sammen 14 andelsbrev. Den 20. juli 1983 undertegnet Karin og Sverre Høiland en leiekontrakt med Sverre L Sivertsen om leie av 10 mål på Lukeenga for opparbeidelse til modellflyplass. Navnet på flyplassen ble Lukeenga Aerodrom og andelslaget fikk samme navn. Rydding av området og planeringsarbeidene kunne så ta til. Dette ble i første rekke utført av andelshaverne, men noe hjelp måtte vi hente inn utenfra. I løpet av sommeren 1983 var banen grovplanert og krattskogen rundt banen fjernet. Den 22. november 1983 ble det avholdt årsmøte og det utarbeidede forslag til forskrifter for Lukeenga Aerodrom ble godkjent. Årsmøtet valgte så et styre for andelslaget. Nå kan man spørre seg: Når ble Lukeenga Aerodrom startet? Her har man flere datoer å velge mellom: 18. juli 1983 - Første andelsbrev solgt. 20. juli 1983 - Leiekontrakt undertegnet. 22. november 1983 - Forskriftene for Lukeenga Aerodrom godkjent. Personlig vil jeg si at den 18. juli 1983 må være starten på Lukeenga Aerodrom idet det første andelsbrevet ble solgt. La oss se på noen bilder fra denne tiden: Befaring på Lukeenga Aerodrom den 15. august 1983. Fra venstre: Fred Nilsen,??, Tor Skjerven, Sverre Sivertsen, Rolf Fjellberg og Jarl Johansen
Befaring 15. august 1983. Stripa er grovplanert. Det var mye som måtte hugges ned for å gi god oversikt. Her beskuer Bjarne Knudsen dagens arbeide. Det første årsmøte ble holdt den 22. november 1983. På dette møtet ble statuttene for Lukeenga Aerodrom vedtatt og styre valgt. Det ble jo tid til noe annet enn å bygge på flyplassen. I februar 1984 arrangerte Lukeenga Aerodrom et modellflystevne på Tyrifjorden.
På stevnet fikk vi anledning til å bruke den flotte frekvenstavla som Terje Hansen hadde laget. Været var ikke det beste men det var stort frammøte. For første gang ble video tatt i bruk. Røy Fløysbonn sto for opptakene. Sommeren 1984 fortsatte arbeidet på stripa og redskapsboden. Det var stor innsatsiver, og arbeidet gikk greit framover og i august 1984 var stripa ferdig planert og sådd.
1-2 september 1984 arrangerte Lukeenga Aerodrom en modellflyutstilling på ungdomsskolen på Strømmen. Veldig populært og mange kjente ansikter å se. Spesielt interessert var barna i Tore Hansens byggebord. Høsten 1984 var stripa blitt grønn og den første klippingen kunne foretas. Det tok litt tid med såpass enkel redskap. Den offisielle åpningen av anlegget ble foretatt den 16. juni 1985. Anlegget var da ferdig med nyklippet stripe, traktorklipper på stallen og et aggregat som sørget for kraftforsyningen. Depotet hadde tilkoplingsmuligheter for 12 volt. Vi var ikke lite stolte over det vi hadde fått i stand.
Mange hadde slått seg ned i tilskuerlia. Depotet hadde tilkoplingsmuligheter for 12 volt Det er et stykke å gå opp fra veien. Oppfinnsomheten var stor når det gjaldt transport av modellene. Depotet var stort nok på den tid. Det har senere blitt utvidet. Karin Høiland foretar den offisielle åpningen av anlegget Lukeenga Aerodrom. Karin og Sverre Høiland som gjorde det mulig for modellflygerne å ha et permanent sted å drive sin hobby på en trygg og forsvarlig måte. Som takk for stor velvilje overrekkes Karin Høiland en spesiell lysestake.
Lukeenga Aerodrom En gave fra Tore G. Hansen og Sverre Sivertsen. Vi fikk da tid til en liten fest iblant også.