SPØR MEG, DA VEL! En veileder for avdekking av seksuelle overgrep mot ungdom 1 ISBN 978-82-7481-186-7
2 3
. Spør meg, da vel! 4 5
Forord Spør meg, da vel! er en veiledning for avdekking seksuell utnytting av ungdom. Den retter seg til alle fagfolk som arbeider med barn og unge. Den originale publikasjonen heter Men fråga mig bara, og den er utarbeidet av den svenske Allmänna Barnhuset og Ungdomsstyrelsen. Redd Barna takker for at vi har fått lov til å oversette publikasjonen til norske forhold. Spør meg da vel! er oversatt og tilrettelagt til norsk av Silje Berggrav. Vi håper veilederen vil bidra til at fl ere fagfolk tør å snakke med barn og unge om seksuell utprøving og seksuelle overgrep, også via nye kontaktarenaer på nettet. At vi er oppmerksomme, spør, lytter og hjelper barn og unge med å fortelle, er avgjørende for at barn skal få hjelp! Publikasjonen inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å beskytte barn mot nettrelaterte overgrep. Vi takker stiftelsen Wøyen som har fi nansiert publikasjonen Bidragsytere Orginal utgivelse Men fråga mig bara, er utarbeidet av Allmänna Barnhuset og publisert første gang i 2009. Tekst: Josefi n Grände, Åsa Lundström Mattson, Maria Nyman og Ingrid Åkerman Oversetting og tilrettelegging til norsk: Silje Berggrav Utarbeidelse av faktabokser om lovgivning: BarneadvokatThea Totland Illustrajon og design: Camilla Øyhus Marianne Borgen Leder Norgesprogrammet Oslo, desember 2010 Finansiering: Stiftelsen Wøyen 6 7
Innholdsfortegnelse Dette er jo et vanskelig tema. Men ungdommene har lært meg at jeg må, det må jeg virkelig si. Når jeg begynte å treffe de første ungdommene, satt jeg der og tenkte: Hvordan skal jeg gjøre dette? Jeg visste jo at slike ting skjedde, men jeg holdt på å slå knute på meg selv for å fi nne ut hvordan jeg skulle stille spørsmålene uten å stille dem. Når jeg endelig fi kk i gang samtalen med en ungdom, kunne jeg av og til spørre: Hvordan skulle jeg ha sagt det? Og alle sa konsekvent Bare spør meg, da vel! Mats, psykolog i den svenske rusomsorgen (Abelsson & Hulusjö 2008) Forord...7 Til deg som jobber med barn og unge...10 Viktig å tenke over, kort oppsummert...11 Hva er seksuell utnyttelse Seksuell utnyttelse mot gjenytelse...12 Overgrepsbilder og andre bilder...17 Handel med barn og unge for seksuelle hensikter...21 Teknologiens rolle Hva er ulovlig på nettet?...24 Manipulative kontakter...26 En ubevoktet kontaktarena...28 Hvordan oppdager man seksuelle overgrep?...33 Varselsignaler...37 Hvordan spør man?...39 Hvordan håndterer man svaret?...44 Hvordan går man videre?...47 Hjelp unge å forstå og skille ut...54 Kilder...60 Lenker til faglige ressurser...62 8 9
Til deg som jobber med barn og unge Viktig å tenke over, kort oppsummert Seksuell utnyttelse av barn og unge er ikke en ny problematikk, men det er først de siste årene vi har begynt å forstå rekkevidden av dem. Overgrepene har også fått nye former og arenaer i takt med teknologiens utvikling. En norsk studie blant avgangselever i videregående skole fant at et stort mindretall har opplevd ulike former for seksuell pågåenhet på internett. Mer enn 40 prosent av jentene oppga at de er blitt oppfordret til å sende sexy bilder av seg selv, én av fi re har fått tilbud om å ha sex, og nesten like mange er blitt krenket av grovt seksuelt språk. Det er viktig at vi er åpne for at seksuell utnyttelse forekommer. At vi er oppmerksomme, spør, lytter og hjelper barn og unge med å fortelle, er avgjørende for at de skal få hjelp. Barn og unge som er blitt utsatt, forteller sjelden på eget initiativ selv om de har et stort behov for å snakke med noen. Samtidig kan det føles vanskelig å snakke med barn og unge om seksuell utnyttelse. Det kan være vanskelig å fi nne riktige ord, og man kan bekymre seg for å si ting på feil måte. Derfor har vi i Redd Barna, med utgangspunkt i en veiledning laget av den svenske Stiftelsen Allmänna Barnhuset og Ungdomsstyrelsen, utarbeidet denne veiledningen. Her beskriver vi hva seksuelle overgrep er og hvordan du kan avdekke det. Vi har også samlet en rekke tips om hvordan du kan stille spørsmål til unge, og hvordan du håndterer svarene de gir. Dette er ikke en fasit; det fi nnes selvfølgelig mange måter å få kontakt. Det aller viktigste er ikke akkurat hvordan du spør, men at du spør. Hvis du mistenker at et barn eller en ungdom er utsatt for seksuelle overgrep, spør ham eller henne om det. Det er viktigere at du tør å spørre, enn at du spør på helt riktig måte. Respekter den unge personens egen vilje og ønsker så langt det er mulig, men sørg for at den unge får hjelp og at overgrepene tar slutt. Tenk etter hva som er ditt ansvar. Hva er din oppgave og hva er andres? Vær tydelig overfor den unge om hva som er din rolle og hva du kommer til å gjøre med den informasjonen du får. Spør ikke barnet eller ungdommen ut om detaljer. Er det snakk om et lovbrudd, er det politiets oppgave å utrede akkurat hva som har skjedd. Hvis du er bekymret for et barn meld fra til barnevernet. Du kan ringe anonymt om du er usikker på hvordan du skal handle. Følg opp! Har barnet eller ungdommen fått den beskyttelse og hjelp han eller hun har behov for i den akutte situasjonen? Med barn mener vi personer under 18 år. Når vi skriver unge, mener vi personer opp til 25 år. Henvisninger til ulike studier som gjøres i veiledningen, fi nner du i kildehenvisningen på side 60 og 61. I veiledningen gis eksempler på hva som er ulovlig. For nøyaktige beskrivelser av hva som er ulovlig eller rettspraksis, henvises til gjeldende lovtekst og juridisk rådgivning. 10 11
Seksuell utnyttelse er et vidt begrep. Ofte innebærer det at et fysisk seksuelt overgrep har skjedd, men ikke alltid. Det kan handle om overgrepsbilder av små barn som sirkulerer på nettet. Men det kan også være bilder som tas i skolens garderobe og som siden spres blant venner, noe mange ikke en gang vet er et lovbrudd. Det hender også at unge sender seksuelle bilder av seg selv til kjæresten sin, som siden sprer dem videre, noe som ikke var hensikten. På denne måten kan en i utgangspunktet frivillig eksponering lede til seksuell utnyttelse. Videre kan unge, iblant via nettet, overtales og manipuleres til seksuelle handlinger, iblant mot en form for gjenytelse. I hovedsak kan seksuell utnyttelse deles i tre områder: Seksuell utnyttelse mot gjenytelse (barneprostitusjon). Overgrepsbilder og andre seksuelle bilder. Handel med barn og unge for seksuelle hensikter. Hva er seksuell utnyttelse? Loven skiller mellom Seksuell omgang: Samleie og samleielignende forhold, herunder suging og slikking av kjønnsorganer, masturbering og innføring av fi ngre i skjede eller endetarmsåpning, onanere seg til sædavgang i en annens munn eller ansikt. Seksuell handling: Mindre alvorlige overgrep enn det som er beskrevet ovenfor. Det kan være vanskelig å sette en helt konkret grense mellom seksuell omgang og handling for det vil ofte være glidende overganger avhengig av bevegelsens art og omfang. Blotting, beføling og luring/tvang i forhold til å se på pornobilder eller pornofi lmer er en seksuell handling, likeledes berøring av den voksnes kjønnsorganer. Men dersom man beveger på hånden er det 12 seksuell omgang. 13 13
Hva er seksuell utnyttelse? Hva er seksuell utnyttelse? OBS! Hva som er seksuelle utnyttelse kan i blant diskuteres, det fi nnes gråsoner. Samtidig er det selvfølgelig alltid riktig å hjelpe og støtte barn og unge som føler seg krenket, eller om man selv er bekymret. Seksuell utnyttelse mot gjenytelse OBS! Seksuell utnyttelse mot gjenytelse innebærer ofte, men ikke alltid, at et seksuelt overgrep har skjedd. Det fi ns unge som selger sex via nettet og som ikke selv ville mene at de har vært utsatt for et seksuelt overgrep ettersom de ikke har hatt fysisk kontakt med noen. Unge som selv har tatt initiativ til å selge sex mot gjenytelse, ser sjelden på det som har skjedd som et overgrep. Seksuell utnyttelse mot gjenytelse kan skje gjennom et fysisk møte. Det kan også skje på nettet, ved at den unge poserer naken eller utfører en annen seksuell handling foran et webkamera. Kontakten mellom offer og gjerningsmann foregår ofte på nettet eller med mobiltelefon. Kontakten oppnås også gjennom venner og bekjente, på fester eller utesteder. TENK OVER Når misbruk eller psykiske problemer blir kjent, kan det faktum at den unge personen også selger sex, havne i bakgrunnen. Den unges seksuelle oppførsel ses bare som ytterligere en side av problematferden. At det handler om en ung person som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, får ofte ikke nok oppmerksomhet. TENK OVER Begrepet barneprostitusjon skal brukes med en viss forsiktighet. Grunnen er at det kan lede tankene til organisert virksomhet med et stort antall kunder, men slik er det sjelden. Mange unge har bare solgt sex ved enkelttilfeller og bruker ikke selv ordet prostitusjon for å beskrive erfaringene sine. Ikke bare penger som gjenytelse Den gjenytelsen unge får, kan være penger, men mange ganger handler det om andre typer gjenytelse. For eksempel kan menn som kjøper alkohol til unge, kreve sex i bytte. Unge kan bli invitert på fest med gratis alkohol hvor det siden forventes at de skal ha sex uten at det er blitt snakket om på forhånd. Gjenytelsen kan også være gaver, bilskyss eller påfyll på mobilens kontantkort. Det hender også at unge som blir kastet ut hjemmefra, har sex i bytte mot mat og tak over hodet. Gutter selger også sex Når man snakker om barn og unge som selger sex, ser mange for seg en ung jente som selger sex til en mann. Det er et skjevt bilde. Studier viser at det er en større andel gutter enn jenter som er tilbudt eller har fått gjenytelse for en seksuell handling. At gutter selger sex i høyere grad enn jenter, er et skjult problem. De fl este som kjøper sex mot gjenytelse, er menn, men det fi nnes også kvinner som kjøper sex, mest av gutter. OBS! En ung person som selger sex, gjør det ikke alltid i overenskomst med sin seksuelle legning. For eksempel er det ikke sikkert at en gutt som selger sex til menn, defi nerer seg selv som homofi l. 14 15
Hva er seksuell utnyttelse? Hva er seksuell utnyttelse? Overgrepsbilder og andre seksuelle bilder Hva sier loven? Overgrepsbilder er bilder og fi lmer som viser personer under 18 år i en seksuell situasjon. Det kan være bilder som viser fysiske overgrep, men også nakenbilder eller bilder av et barns kjønnsorgan som er avbildet for seksuelle hensikter. Det er ikke lov til å ha seksuell omgang eller foreta en seksuell handling mot vederlag av en person som er yngre enn 18 år. Dette går frem av straffeloven (strl.) 203. Selv om den seksuelle lavalder er 16 år i Norge, er alle barn under 18 år beskyttet av dette forbudet. Vederlag kan bety alt fra penger til alkohol, sigaretter, kontantkort etc. Det er ulovlig for voksne både å ha seksuell omgang og foreta en seksuell handling med barn under 16 år (Strl. 196 og 200). Forbudet gjelder selv om den voksne ikke vet alderen til barnet. Det er også forbudt å påvirke eller lure barn under 16 år til å delta i seksuell aktivitet som for eksempel å delta i nakenfotografering. Posering og lignende på web-kamera kan omfattes av denne bestemmelsen. Dersom barnet som er utsatt for seksuell omgang eller handling fra en voksen er yngre enn 14 år, er straffenivået høyere enn hvis barnet er over 14 år. Hvis barnet er under 10 år og det har skjedd gjentatte overgrep kan den voksne straffes med fengsel i opp til 21 år. Barn er ikke alltid klar over hva som skjer Når overgrepsbilder og andre seksuelle bilder av barn produseres, er barnet ikke alltid klar over hva som skjer. Overgriperen kan være en forelder eller annen omsorgsperson som tar bilder av barnet fra svært ung alder. Bildene selges eller byttes ofte mellom overgripere. Det fi nnes saker der overgripere har utført overgrep på egne eller andres barn og samtidig produsert bilder med den hensikt å få tilgang på andre bilder. Politiet arbeider med å identifi sere nettverk på nettet der man bytter, kjøper og selger bilder. Disse nettverkene har ofte internasjonal spredning. Det er i hovedsak menn som begår disse overgrepene og som inngår i nettverkene. Barn og unge kan overtales Bilder og fi lmer kan bli til på ulike måter. Barn og ungdom kan kontaktes via en chatteside på nettet. Der kan de overtales til å kle av seg foran et webkamera og posere eller onanere, i blant mot en gjenytelse. Bilder og fi lmer kan siden lagres og spres på nettet. I slike tilfeller føler de utsatte seg ofte som medskyldige. De kan føle skyld for at de selv har vært deltakende og følt seksuell lyst. Derfor lar de ofte være å fortelle hva de har vært med på. Overgriperen kan være en pedofi l som er ute etter bilder og fi lmer av barn som ikke er kommet i puberteten, men overgriperen kan også være interessert i eldre ungdommer. 16 17
Hva er seksuell utnyttelse? Hva er seksuell utnyttelse? Seksuell mobbing blant unge Erik spiller ofte pc-spill. Det koster penger, og Erik betaler via kontantkortet i mobilen. En dag sier foreldrene hans at han ikke får mer penger til mobilen. Samme dag får han, via en nettside, kontakt med en person som kaller seg Striker og som sier at det fi nnes måter å tjene penger. Erik gir Striker mobilnummeret sitt, og to timer senere ringer en mann. Han spør hvor gammel Erik er, hvor høy han er og om Erik har et webkamera. Så sier han at Erik skal få hundre kroner om han tar et bilde av seg selv og mailer det. Han forklarer at han jobber i et reklamebyrå og at de leter etter unge gutter til en reklamekampanje. Utrolig lettjente penger, synes Erik, og gjør det mannen har bedt om. Noen dager senere ringer mannen igjen og tilbyr Erik tre hundre kroner for et bilde der Erik bare har undertøy på seg. Mannen forklarer dette med at reklamen som skal lages, er for et reisebyrå og at de derfor må se hvordan Erik ser ut i badebukse. Erik tar bildene, mailer dem og fortsetter med spillet. Etter en halvtime blir han forstyrret av at mobilen piper på nytt. Han har fått en sms der det står at han skal få tusen kroner overført til kontantkortet sitt hvis han tar bilder av seg selv naken. For de pengene kan Erik spille dataspill i fl ere uker. Også ungdom kan gjøre seg skyldig i barnepornografi sk kriminalitet når de legger ut seksuelle bilder eller fi lmer av andre unge på nettet. Dette er straffbart fra 16 års alder. Å spre seksuelle fi lmer og bilder kan være en form for mobbing. Ungdom som er blitt dumpet, kan hevne seg ved å spre nakenbilder av ekskjæresten sin på nettet eller via mobilen. Det kan også skje at et bilde tas i skolens garderobe og siden spres, eller at seksuelle forslag sendes via sms. I blant kan denne typen mobbing skje uten at de involverte fullt ut forstår konsekvensene eller vet at det er ulovlig. Det å vite om at seksuelle bilder av en selv sirkulerer på skolen og på nettet, kan være veldig vanskelig å håndtere. En del unge legger ut bilder av seg selv på Internett uten noen seksuelle motiver. Når bildene er lastet ned, kan hvem som helst kopiere og manipulere dem. Slik kan uskyldige bilder havne i et miljø, for eksempel på pornosider, der personen framstilles på en helt annen måte enn det som først var meningen. Hva sier loven? Det er ulovlig å produsere, anskaffe, innføre, besitte og overlate eller spre fremstillinger av seksuelle overgrep mot barn til andre. Det er også ulovlig å forlede eller lure barn til å la seg avbilde i fi lmer eller fotografi er med seksuelt innhold. Jfr. Strl. 204a. Med barn menes i denne bestemmelsen personer som er, eller skal forestille å være under 18 år. 18 19
Hva er seksuell utnyttelse? Hva er seksuell utnyttelse? Handel med barn og unge for seksuelle hensikter Maja har gjort det slutt med kjæresten Jonas, som ikke vil akseptere dette. Han sender bedende og etter hvert sinte sms og e-post til henne. En dag får Maja en sms fra Jonas der det står at hun skal gå inn på en nettside og klikke på linken x-girlfriends. Her fi nner hun fl ere linker, blant annet en som heter Hora Maja. Hun klikker på linken med en klump i halsen, og fi nner straks fl ere bilder av seg selv hvor hun er naken og i ulike seksuelle situasjoner. Under bildene står hennes fulle navn, hvilken skole hun går på og mobilnummeret hennes. Samtidig piper det i mobilen hennes. Hun har fått en beskjed fra et nummer hun ikke kjenner igjen. Det står: Hvor mye tar du for en sugejobb? Gjennom den svenske fi lmen Lilja 4-ever fi kk barn som utnyttes i menneskehandel for seksuelle hensikter, et ansikt. Filmen bygger på en virkelig hendelse. En ung jente begår selvmord etter å ha blitt lurt til Sverige i håp om arbeid, og tvinges i stedet inn i prostitusjon der hun gang på gang utsettes for grove seksuelle overgrep. Menneskehandel med barn og unge kalles også traffi cking. Det innebærer at noen tar kontroll over den unge for å utnytte ham eller henne i prostitusjon eller på annen måte, for eksempel som arbeidskraft eller i kriminell virksomhet. I Norge ble en lignende sak kjent i 2010 da to menn ble dømt for å ha presset en 17 år gammel albansk jente til prostitusjon i Bergen. Jenta kom til Norge med falskt pass og svært lite penger. Hun kom fra en fattig familie, hadde lite skolegang og kunne ikke snakke norsk. Retten kom fram til at mennene hentet jenta til Norge for å drive prostitusjon. VISSTE DU? Menneskehandel er i dag den raskest voksende inntektskilden for organisert kriminalitet. Europol anslår at cirka 120 000 kvinner og barn årlig føres inn i Europa for å utnyttes seksuelt. Menneskehandel kan pågå både mellom land og innenfor et lands grenser. Det fi nnes også tilfeller der tenåringsjenter fra blant annet Øst-Europa lures eller overtales til å reise til Norge i den tro at de skal få jobbe på restaurant eller som au pair. I stedet tvinges de til prostitusjon. En del unge vet at de kommer til å bli utnyttet på ulike måter, men 20 21
Teknologiens Hva er seksuell rolle utnyttelse? blir lurt når det gjelder vilkårene, livsforholdene og det økonomiske opplegget. For det meste behøves ingen tvang. Det holder at overgriperne utnytter offerets hjelpeløshet og sårbarhet når han eller hun befi nner seg i Norge. De unge er ofte sterkt knyttet til menneskehandlerne og har mange ganger lav tillit til myndighetene. OBS! Av dem som møter unge som er utsatt for menneskehandel, kreves stor lydhørhet og en så trygg situasjon som mulig. Dette er viktig for å skape tillit og gjøre det lettere for den unge å fortelle. Det er også viktig at den unge får beskyttelse, siden gjerningsmennene kan forsøke å ta tilbake kontrollen. Hva sier loven? Menneskehandel eller traffi cking som det også kalles er alltid ulovlig. Loven ( 224) krever at unge over 18 og voksne må ha vært utsatt for vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon for at det skal være snakk om menneskehandel. For barn under 18 år er det ingen slike krav for at det skal være menneskehandel. Det er nok at barnet har vært brukt i f.eks prostitusjon eller til andre seksuelle formål. 22 23
Teknologiens rolle Så godt som alle unge i Norge har tilgang på en pc. På nettet gjør unge lekser, driver med fritidsinteresser, spiller spill med mer. Via mobiler, blogger og chattesider har de kontakt med venner. Til ungdomstiden hører seksuell identitetssøking og utprøving, og nettet innebærer at det er mye lettere enn før å søke informasjon om sex og opprette nye kontakter. Selv om seksuelle overgrep er ulovlig, er det naturligvis ikke ulovlig når unge har seksuell kontakt med hverandre. Det er naturlig at unge tester grenser og er søkende i sin seksuelle identitet, også på nettet. Det kan være lettere å snakke om sex beskyttet av anonymiteten på nettet, noe som også kan legge til rette for seksuelle møter i det virkelige livet. Å fortelle unge at nettet er farlig, er ikke så meningsfullt. Det ville være omtrent det samme som å si at det er farlig å gå utenfor utgangsdøren. Det som er viktig, er at vi voksne snakker med unge om hva de gjør på nettet og hvem de har kontakt med. Internett og mobiler gjør at bilder spres raskt og kan bli tilgjengelig over hele verden. Digitalkameraer, mobilkameraer og webkameraer har gjort at hvem som helst kan legge ut informasjon og bilder på Internett. Selv om overgrep og krenkelser avsløres, kommer materialet alltid til å fi nnes. 24 25
Teknologiens rolle Teknologiens rolle Hva er ulovlig på nettet? Et nytt lovbrudd er lagt til i straffeloven kontakt med barn for seksuelle hensikter. Dette kalles grooming, et engelsk begrep som dekker prosessen med bearbeiding og opparbeiding av tillit som voksne bruker for å komme i kontakt med barn der hensikten er å innlede en seksuell relasjon. Grooming har til hensikt å bryte ned offerets motstand gjennom å skape en følelse av deltakelse. Dermed reduseres også sannsynligheten for at den unge skal fortelle til andre om hva som har skjedd. Grooming er ikke noe nytt fenomen som kun er knyttet til Internett, men på mange måter forenkler nettet prosessen. Blant annet fordi det er en arena der man kan være anonym og presentere et feilaktig bilde av seg selv. Grooming kan foregå over lang tid og trenger ikke være seksuelt ladet. Samtidig er det en arena der man lett kan være intim og personlig, og der man ofte bruker et seksualisert språk. Ved overgrep på nettet kan det være snakk om ulike lovbrudd avhengig av hvordan kontakten har sett ut. Det kan handle om lovbrudd som seksuelle krenkelser, tvang, trusler, ærekrenkelser, barnepornografi, kjøp av seksuelle handlinger fra barn med mer. Et eksempel er lovbruddet utnytting av barn for seksuell posering, som innebærer at det er kriminelt for en voksen for eksempel å få et barn til å kle av seg eller på annen måte seksuelt posere foran et webkamera. Det kan også være et brudd på personopplysningsloven når bilder legges ut på nettet uten samtykke. Personopplysningsloven har regler for hva man kan publisere om andres privatliv. Hovedregelen er at man skal ha samtykke fra de avbildede før bildene legges ut på internett. Dette er begrunnet i at en slik publisering vil kunne medføre ulemper for de avbildede, ettersom noen vil føle det ubehagelig at bilder, gjerne sammen med opplysninger om navn eller lignende, gjøres tilgjengelig for alle. OBS! Enkelt kan det sies at det som er ulovlig utenfor nettet, også er det på nettet. Manipulative kontakter En del voksne lyver om alderen på nettet. I blant er de heller ikke åpne om at de har seksuelle hensikter. I stedet begynner de med å utvikle et forhold til offeret sitt, for eksempel via en chatteside på nettet. Ofte er overgriperen fl ink til å uttrykke interesse og forståelse for ungdommens liv og problemer. Etter en stund oppleves den voksne ikke lenger som en fremmed, men som en nær venn som den unge også kan bli forelsket i. Når et møte etter hvert avtales, er den unge i blant, men ikke alltid, klar over at det kommer til å innebære sex. Hva sier loven? Det er forbudt å forlede noen under 18 år til å la seg avbilde eller fi lme som ledd i kommersielle fremstillinger med seksuelt innhold. Jfr. Strl. 204a. Det er også forbudt for en voksen å avtale et møte med et barn under 16 år for ha seksuell omgang eller foreta en seksuell handling med barnet. For at den voksne skal kunne bli straffet må den voksne ha kommet frem til avtalt møtested eller til et sted hvor han eller hun kan se møtestedet. Jfr. Strl. 201a. 26 27
Teknologiens rolle Teknologiens rolle En ubevoktet kontaktarena Utviklingen av interaktive medier har skapt en ny og ofte ubevoktet kontaktarena mellom unge og voksne. I en undersøkelse av Medietilsynet oppga mer enn hvert tiende barn at de i løpet av det siste året hadde opplevd at en voksen utga seg for å være et barn. En studie fra NOVA fant at et stort mindretall av elever i videregående skole var blitt utsatt for en eller annen form for seksuell kontakt hovedsakelig via nettet. En større andel jenter enn gutter oppga at de hadde opplevd dette, men nesten hver fjerde gutt hadde vært utsatt. En kartlegging utført på vegne av Redd Barna har sett nærmere på nettrelaterte overgrep og rettspraksis i 27 konkrete saker. Her beskrives en typisk sak: Domfelte registrerte seg på chattesider på internett. Kontakten startet med chatting og etter hvert utveksling av telefonnummer med påfølgende telefon og SMS-kontakt. Til å begynne med var kontakten av uskyldig og hverdagslig art. Domfelte fremsto som forståelsesfull og snill, og jentene følte at de kunne snakke med ham om alt mulig. Flere av de fornærmede hadde problemer hjemme, blitt utsatt for mobbing, og hadde få venner og venninner. De ønsket på bakgrunn av dette kontakt med domfelte, og han opparbeidet et tillitsforhold overfor jentene. Etter hvert ble kontakten av mer seksuell karakter, og til dels grov. Domfelte ønsket å møte jentene, noe han fi kk. Under disse møtene forgrep han seg på dem. Gjennomgangen fant ellers at: - Overgrepet som hovedregel ble begått under et møte som var avtalt ved kontakt på internett eller telefon. I noen av sakene var kontakten mellom den voksne og barnet i forkant av møtet av seksuell karakter. Kontakten kunne bestå i alt fra relativt vage antydninger til mer direkte forslag og skildringer av egne seksuelle ønsker eller erfaringer. - I de fl este tilfellene var den voksnes alder betraktelig høyere enn barnets. - Et typisk trekk ved overgrepssituasjoner som følge av kontaktetablering på internett, er at barna ofte er i en sårbar situasjon. - Muligheten til å være anonym, og manglende verifi sering av personlige opplysninger ble ofte utnyttet til det fulle, og den voksne ga bevisst uriktig informasjon om egen rolle eller posisjon for å oppnå seksuell tilfredsstillelse. OBS! Siden det er såpass vanlig at unge blir utsatt for seksuelle tilnærmelser fra voksne på nettet, er det en risiko for at unge ikke opplever det som spesielt merkelig. For eksempel mener nok de fl este at det ville være mye mer ubehagelig om en voksen tok kontakt på en kafé. For mange unge er nettet et grenseoverskridende miljø der de samme normene ikke gjelder som i det virkelige livet. (Nettrelaterte overgrep og rettspraksis, Hanne Nicolaisen, 2008) 28 29
Teknologiens rolle Teknologiens rolle Julie 14 år, treffer Tomas 32 år, på nettet samtidig som foreldrene hennes holder på å skilles og hun akkurat har byttet skole. Han forteller ting som at: jeg hadde det også vanskelig en periode da jeg var på din alder, jeg ble mobbet og du virker så voksen for alderen din, jeg tror aldri jeg har snakket med noen som forstår meg så bra som du. Thomas ber Julie sende bilder av seg selv. Det gjør hun gjerne, også noen feriebilder der hun bare har på seg bikini. Etter noen måneder begynner Tomas å snakke med Julie om sin frykt for sex. Han overbeviser henne om at hun er den eneste som kan hjelpe ham. Etter en stund blir de enige om å møtes. Når de treffes, overtaler Tomas Julie til å ligge med ham. Når Julie angrer seg og vil avbryte det hele, voldtar han henne og sier etterpå at det som skjedde er hennes feil. TENK OVER Det fi nnes en forestilling om at den typiske internettovergriperen er en eldre mann. Man ser ofte den gamle grisen for seg, en pedofi l som leter etter små barn og lyver om alderen og hensiktene sine. Slik kan det være, men overgriperen kan også være en tenåring eller en ung voksen som er åpen med hva han eller hun er ute etter. Offeret er ikke heller alltid et lite barn. Det er faktisk mye vanligere at offeret er en tenåring. Mange unge er klar over risikoen Det er bekymringsfullt at så mange unge blir utsatt for seksuelle henvendelser. Samtidig håndterer de aller fl este barn og ungdommer dette på en bra måte. De fl este avbryter kontakten med personer som sender slike henvendelser Ungdom fl est har ganske høy kunnskap om hva som utgjør risikabel nettatferd, og de tar ofte forholdsregler. De er ofte oppmerksomme på hvordan ukjente kontakter formulerer seg, og om hvilke tema. De stiller ofte kontrollspørsmål når de er i tvil, sjekker mobilnummeret og bruker webkamera for å sjekke at personen er den han eller hun utgir seg for. Det hender også at unge advarer hverandre mot ubehagelige chattere. De fl este unge gir ikke ut kontaktinformasjon og treffer heller ikke kontaktene sine utenfor nettet. OBS! Ungdom forteller også at de gjør unntak fra disse reglene gjennom bevisst risikoatferd. Dette gjelder spesielt barn og unge som føler seg ensomme og av ulike grunner har behov for å bli sett. Om de siden utsettes for overgrep eller krenkelser, tenker de ofte at det er deres egen feil. Selv om de er klar over at de er blitt lurt, føler de skam og skyld, og kan derfor ofte holde hemmelig hva de har vært utsatt for. 30 31
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? At man som voksen spør og snakker med barn, er helt avgjørende for at de som er utsatt skal få hjelp. Seksuelt utnyttede barn og unge forteller nemlig sjelden på eget initiativ hva de har vært med på. Det kan ha å gjøre med at den som er blitt utsatt: - Føler skyld og skam for det som har skjedd. - Ikke opplever hendelsen som et problem. - Føler omsorg for personen som har begått overgrepet. - Er redd for at pårørende skal bli lei seg og bekymret. - Kan være traumatisert og bare huske deler av det som har skjedd. - Er truet av overgriperen og tror ikke det er mulig å få beskyttelse. - Tror at han eller hun er alene i verden om å oppleve dette. - Tror ikke at noe kommer til å bli bedre gjennom å fortelle. - Er redd for å bli tatt hånd om av barnevernet. 32 33
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Spesielt utsatte grupper Unge homofi le, biseksuelle og transpersoner kan ha ekstra vanskelig for å fortelle siden de kan føle seg redde for å møtes av fordommer. Frykten, skammen og skylden er ikke bare relatert til den seksuelle fornedrelsen og overgrepet, men også til den seksuelle legningen. For gutter kan det være spesielt vanskelig å fortelle om overgrep og seksuelle fornedrelse ettersom rådende kjønnsnormer ikke betrakter menn som ofre, men som overgripere. TENK OVER Selv om seksuelt utnyttede barn og unge er ofre for lovbrudd, er det ikke sikkert at de opplever det slik selv. I mange tilfeller mener de at de har vært delaktige og tar på seg skylden for det som har skjedd. Den unge kan ha følt en seksuell spenning eller opphisselse. I blant har den unge blitt forelsket i overgriperen eller aktivt søkt seksuelle kontakter på nettet. Unge med ulike former for funksjonshemminger kan være vant til at andre tar på kroppen deres eller tar beslutninger over hodene på dem. De kan derfor ha vanskelig med å stole på sine egne følelser og våge fortelle at de har vært utsatt for krenkelser eller overgrep. Fysiske eller psykiske funksjonshemminger kan også føre til lavere selvfølelse, som innebærer en større sårbarhet for seksuelle overgrep. Personer med sosiale funksjonshemminger kan lettere utsettes for manipulasjon. Du behøver ikke være sikker for å spørre Om du mistenker at et barn eller en ung person er utsatt for seksuelle overgrep, er det alltid riktig å snakke med ham eller henne. Du kan selvfølgelig ta feil, men det er ikke verdens undergang. Påminn deg selv om at du ikke spør for å såre noen, men fordi du bryr deg og er bekymret. TENK OVER Barn og unge er ofte bekymret for hvordan den de forteller til, kommer til å reagere. De kan la være å fortelle på grunn av frykt for ikke å bli trodd, eller frykt for at den som får vite, kommer til å bli sint, mene at det som har skjedd er den unges skyld eller synes det er ekkelt å høre om. Mange orker ikke fortelle det verste før etter at de har bygget opp en tillit og føler at omgivelsene orker ta imot. Jeg synes at folk burde spørre mer. At man ikke tar det opp selv, betyr ikke at man ikke vil prate om det. Det holder kanskje ikke å spørre én gang. Du må kanskje spørre fem ganger, men egentlig er det ingenting man heller vil enn å snakke om det. Man vil jo ikke være vanskelig eller sånn, men spør noen mange ganger så vet man jo at de virkelig mener det. Og ikke si: Du får si i fra om du vil snakke om det. For man sier ikke fra. Jeg har aldri gjort det, selv om jeg egentlig har villet. Carro (Grände 2007) 34 35
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Varselssignaler Aksel er 14 år og bor i en liten norsk by. Han har begynt lure på om han er homofi l, noe han i og for seg ikke skulle synes er uoverkommelig. Samtidig har han ikke lyst til å rope det ut for hele verden før han er sikker. Han begynner derfor å bruke forskjellige chattesider for å få kontakt med gutter andre steder. Med enkelte av guttene begynner samtalen å handle mer og mer om sex. Aksel liker sexkontaktene og begynner å slappe av. Risikoen for at noen på hjemstedet skal kjenne igjen akkurat ham, er ikke så stor. Samtidig begynner han å lengte etter å ha sex med en gutt på ordentlig. En av guttene Aksel har hatt kontakt med, kaller seg Jonatan. Han har mast ganske lenge om at de burde ses, og Aksel bestemmer seg for å dra på besøk til ham. Til foreldrene sier han at han skal sove hos en venn. Når han går av toget, dunker hjertet. Mot ham på perrongen kommer en og spør om han heter Aksel. Det er ikke en gutt på 16 år som Jonatan sa at han var, men en mann i 40-årsalderen. Aksel vurderer å snu, men nå har han jo reist hele veien, og når skal han få muligheten igjen? Han bestemmer seg for å følge med Jonatan hjem. Han sier at de i alle fall kan spise pizza og snakke, så får de se etterpå. Enkelte barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, viser ingen tydelige tegn på at de har det vondt, og om det fi nnes tegn, er de ofte svært vanskelig å tolke. Den unge kan vise tegn på uro og tristhet, dra seg unna, bytte venner og generelt virke sint. Slike tegn kan selvfølgelig ha mange ulike årsaker. Det viktige er at du er åpen for at det kan være seksuelle overgrep og at du har det i bakhodet når du snakker med den unge. Spesielt oppmerksom bør du være når du møter barn og unge som: - Tar seksuelle risikoer, har en seksualisert atferd og er seksuelt utagerende. - Kommer fra familier med rusproblematikk eller som selv har rusproblemer. Alkohol og narkotika kan være en inngangsport til å ha sex mot gjenytelse. - Er ensomme og har dårlig kontakt med voksne. - Opplever familiens økonomi som dårlig. - Er på rømmen eller er blitt kastet ut hjemmefra. I denne utsatte situasjonen kan unge bytte til seg mat og et sted å sove mot seksuelle handlinger. - Har tilgang til penger på en måte de ikke har hatt før. - Har et ekstra stort behov for å få seksuell bekreftelse. Det gjelder spesielt unge som er i ferd med å forstå at de er homofi le, biseksuelle eller transpersoner. I prosessen med å komme ut kan de være spesielt sårbare. 36 37
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? OBS! Samtidig som det er viktig å se etter risikofaktorer, er det også svært viktig å ha i bakhodet at mange barn og unge som har vært utsatt for seksuelle overgrep, ikke viser noen tegn på det. Varselssignaler menneskehandel For å identifi sere barn og unge som er utsatt for menneskehandel, bør man være ekstra oppmerksom når: spørsmålene før han eller hun befi nner seg i en trygg situasjon og er sikker på at de voksne i omgivelsene er til å stole på. En egen enhet i politiet jobber med disse sakene, Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. De har laget en veileder til identifi sering av barn som er ofre for menneskehandel. Her får man råd om indikatorer som kan tyde på at barn utnyttes i menneskehandel, og hvor man melde fra med sin bekymring. Veilederen kan lastes ned her: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/vedlegg_38.pdf - Barnet er kommet til Norge på egen hånd, i en gruppe med andre barn eller sammen med noen som hevdes å være en slektning. - Barnets oppgitte alder ikke ser ut til å stemme. - Flere barn som kommer til Norge oppgir samme historie. - Barnet er mye borte fra bostedet sitt. - Barnet har reist fra bostedet uten forklaring. - Noen har hentet barnet fra bostedet og oppgitt slektskap eller vist attest fra forelder/foreldre. Relasjonen mellom barnet og den voksne ikke kan dokumenteres eller ikke representerer et akseptabelt omsorgsforhold. Barn som er utsatt for menneskehandel, gir ofte innøvde svar på spørsmål om navn, alder, nasjonalitet, språk og bakgrunnen for oppholdet i Norge. Det er en del av gjerningsmennenes strategi å binde den unge til seg. Den unge kommer ikke til å gi andre svar på disse Det fi nnes også en veileder som tar for seg menneskehandel for utnyttelse i prostitusjon eller andre seksuelle hensikter: https://www.politi.no/vedlegg/rapport/vedlegg_39.pdf Hvordan spør man? Å snakke om sex generelt, uten å moralisere og undervise, kan være en god måte å starte en samtale om seksuelle overgrep. Tips kan være å: - Spørre om barnet eller den unge personen har sex, når og hvorfor. - Spørre om positive og negative erfaringer og hvordan det føles i seksuelle situasjoner og forhold. - Diskutere hva gjensidighet betyr og hvordan det kan oppleves når det fi nnes og ikke fi nnes i en relasjon. - Lytte til den unge personens egne tanker og opplevelser, og la samtalen styres av det. 38 39
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Barn og unge forteller nesten aldri det mottakeren ikke TIPS! er følelsesmessig eller mentalt klar for å høre. Det kan derfor være bra å forberede seg gjennom å tenke over sine egne forestillinger, fordommer og følelser både rundt seksuelle overgrep og sex generelt. En god idé kan være å øve, enten alene eller med kolleger, på å fi nne ord og spørsmål som føles komfortable i samtaler om sex. Når man snakker med en ung person om seksualitet, forhold og seksuell risiko, er det viktig å ikke gå ut fra at han TIPS! eller hun er heteroseksuell. Still åpne spørsmål som: har du sex med gutter eller jenter eller både og? Det kan også være viktig å stille spørsmål som: blir du forelsket i eller tiltrukket av gutter, jenter eller både og? Jeg pleier å være spesielt nøye med å stille spørsmål når det gjelder gutter, for jeg synes at ofte snakker man så utrolig mye om sex med jenter, men så glemmer man bort gutter som knuller rundt. De er players og de er kjempetøffe, liksom. Jeg synes det er viktig å ta det opp med dem også. Det trenger man aldri å tenke på med jenter, for det kommer liksom alltid opp i en eller annen sammenheng, det er gjerne del av dette arsenalet med spørsmål man tar fram når man snakker. Men med gutter må man tenke på at man skal spørre om det. Karin, feltarbeider (Abelsson & Hulusjö 2008 ) Unngå vanskelige ord Få unge ville svare ja på spørsmål om de har prostituert seg. Flere ville svare ja på om de noen gang har fått en gjenytelse for sex. Få unge ville svare ja på spørsmål om de er blitt utnyttet i barnepornografi, mens fl ere ville svare ja på spørsmål om de noen gang vært med i seksuelle bilder eller fi lmer. TIPS! Bare spør! Bruk gjerne ord som den unge selv bruker for å unngå en følelse av fremmedgjøring. Få unge bruker for eksempel ord som samleie, vagina og kjønnsorgan. Hvis man har kunnskap eller mistanke om at en ung person er utsatt for seksuelle overgrep, er det viktig å være tydelig på hva man er bekymret over. Man bør stille direkte spørsmål, for eksempel: Jeg er bekymret for at du har... (hva man er bekymret over)? Har det noen gang skjedd at du har fått noe for å ha sex? Hvis det handler om en ung person som har et rusproblem, og som dermed kan befi nne seg i risikosonen for seksuelle overgrep, kan en inngang være: Hvordan får du penger til alkohol/stoff? Hender det at du får alkohol/narkotika av noen? Hender det at noen som gir deg alkohol/narkotika vil ha eller krever å få sex som betaling? Seksuelle overgrep og seksuell utnyttelse henger ofte sammen. Når seksuelle overgrep mistenkes eller oppdages, er det viktig å også stille spørsmål om seksuell utnyttelse. 40 41
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Har du opplevd å bli tatt bilde av eller fi lmet, for eksempel med webkamera? Har det vært flere personer innblandet? Har du fått noen form for gjenytelse for de seksuelle handlingene? skaffe deg grunnleggende kunnskap om ulike nettsteder og funksjoner, kan du også spørre andre voksne som kanskje har bedre oversikt enn du selv har. Et tips er også å besøke populære nettsteder. I individuelle samtaler med barn og unge kan åpne spørsmål om internettvaner lede over til mer følelsesmessige spørsmål. Husk bare på å ikke være fordømmende og moraliserende. Spør fordi du er interessert og bryr deg. Dette er jo et vanskelig tema. Men ungdommene har lært meg at jeg må, det må jeg virkelig si. Når jeg begynte å treffe de første ungdommene, satt jeg der og tenkte: Hvordan skal jeg gjøre dette? Jeg visste jo at slike ting skjedde, men jeg holdt på å slå knute på meg selv for å fi nne ut hvordan jeg skulle stille spørsmålene uten å stille den. Når jeg endelig fi kk i gang samtalen med en ungdom, kunne jeg av og til spørre: Hvordan skulle jeg ha sagt det? Og alle sa konsekvent Bare spør meg, da vel! Mats, psykolog i den svenske rusomsorgen (Abelsson & Hulusjö 2008) Hvilke sider pleier du å være inne på? Har du venner på Internett? Hvordan pleier du å få kontakt med dem? Har du blitt kjent med noen via Internett som du ikke kjente tidligere? Fortell! Har du snakket på telefon med eller truffet noen i virkeligheten som du har fått kontakt med på nettet? Hvordan var det? Har dere fortsatt kontakt? TIPS! Du behøver ikke bare stille spørsmål om seksuelle overgrep til unge som du mistenker er utsatt. Spørsmål om seksuelle overgrep kan inngå i de kartleggingsrutiner og standardiserte intervjuguider som du bruker i møtet med alle unge. Har du hatt sex med noen du har truffet på nettet? Hvordan skjedde det? Hvordan opplevde du det? Pleier du å legge ut bilder av deg selv på nettet? Spørsmål om internettbruk Voksne kan føle seg fremmedgjort overfor unges seksualitet i dag. Den teknologiske revolusjonen Internett har medført, innebærer at mange føler seg både kunnskapsløse og hjelpeløse. Men selv om man ikke har så stor erfaring med blogger og chatting, er det viktig at man interesserer seg og viser at man bryr seg gjennom å stille spørsmål. For å Har du lagt ut bilder av noen andre? Har noen lagt ut bilder av deg? I hvilken sammenheng? Hvordan føltes det? Har du opplevd at noen har utgitt seg for å være noen de egentlig ikke er? 42 43
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Mange har opplevd ubehagelige ting på Internett, som for eksempel å få tilsendt ekle bilder, at noen har kommet med seksuelle henvendelser eller gjort noe annet som ikke har føltes bra. Har du opplevd noe slik? Hva var det som skjedde? Fortalte du det til noen? Vet du at man kan blokkere og anmelde personer som har gjort ubehagelige ting? Ikke moraliser Vær nøye med ikke å stille spørsmål som kan oppleves som skyldinduserende eller moraliserende. I blant kan man i beste mening formidle skyld gjennom for eksempel å fokusere på personens alkoholforbruk, risikoatferd eller hvorfor den unge har gjort det han eller hun har gjort, i stedet for på de lovbruddene hun eller han har vært utsatt for. OBS! Det fi nns mange måter å stille spørsmål rundt seksuelle overgrep. Det viktigste er at man tør spørre! Hvordan håndterer man svaret? Når man har stilt spørsmål og fått et bekreftende svar, er det viktig å ha den unge personens opplevelse i fokus. Lytt til historien. Fokuser ikke på hva den unge personen har gjort, men på hans eller hennes opplevelser og følelser. Still oppfølgingsspørsmål og bruk de samme ordene som den unge velger for å beskrive det som har skjedd. Respekter om den unge sier nei eller setter grenser for hva samtalen skal handle om. Lytt til hans eller hennes egne ønsker for hvordan samtalen skal utvikle seg. Ikke omformuler eller så tvil om den unge personens opplevelser. Forsøk heller ikke å kategorisere hans eller hennes erfaringer ut i fra din egen forståelse. Det er viktig å fortelle den unge hvordan du kommer til å gå videre med det du har fått vite. Ikke gå ut fra at det har vært brukt tvang Ikke gå ut fra at personen som får betaling for seksuelle handlinger, er blitt tvunget til det. Hun eller han kan oppleve at dette er et eget valg, og kan selv være den som har tatt initiativ til handlingene. Å gå ut fra at den unge personen er blitt tvunget, kan øke skammen eller følelsen av å være misforstått. Da kan det bli vanskeligere å få vite hva som har hendt og kunne arbeide for en forandring. Vær forsiktig med å vise egne følelser Det er viktig ikke å vise avsky eller forskrekkelse over det den unge personen forteller. Den unge kan da oppleve at man ikke holder ut hans eller hennes historie eller at avskyen handler om ham eller henne. Gjennom å være medfølende men saklig viser du at du kan ta imot historien. Når man forteller om en voldtekt, vil man ikke forklare seg eller bli utfordret. Man vil heller ikke ta imot fordommer eller vurderinger. Jeg vil ikke ta imot og belastes med den andres følelser om det som faktisk hendte meg. Jeg vil bli akseptert og respektert og lyttet til. Emelie (Grände 2007) 44 45
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Vis forståelse og gi anerkjennelse Aksepter at den unge ikke husker eller ikke kan fortelle. Vis at du forstår hvor vanskelig det er å fortelle, og bekreft den unge gjennom å legge vekt på hvor sterkt/modig/bra det er å kunne si så mye som han eller hun har gjort. Gi den unge kontrollen Det kan være bra å spørre om du skal spørre mer eller mindre, om dere skal sitte et annet sted, hvor den unge vil at du skal se når han eller hun forteller. Vis også at du er klar for å høre resten når den unge føler seg klar for å fortelle. Vær forberedt på å treffe den unge ved et senere tidspunkt, og gjør avtale om et nytt møte. Hvordan går man videre? Meld fra til barnevernet, selv om du ikke er helt sikker Alle som utfører arbeid for offentlige instanser og hjelpetjenester som gjennom arbeidet sitt får kunnskap om barns situasjon (barnehage, skole, helsevesen med fl ere), har opplysningsplikt til barnevernet. Det innebærer at alle som i arbeidet sitt oppdager eller mistenker at en person under 18 år er utsatt for seksuelle overgrep eller andre former for alvorlig omsorgssvikt, er pålagt å snarest melde fra til barnevernet. Man trenger ikke være sikker i sin sak eller ha bevis for å melde fra. Det er deretter barnevernets ansvar å utrede barnets behov for beskyttelse og omsorg. Hjelp unge å forstå og skille ut Unge som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, vet ofte ikke hva som er lovlig og ulovlig. Ofte har de heller ingen klar forståelse av hvorvidt det som har hendt, er noe som de fl este andre ville mene var i orden. De kan også føle seg usikre på om det som har hendt, er bra eller dårlig for dem selv. Det er viktig å kunne gi klare og tydelige svar og forklare med enkle ord når den unge har behov for å få klarhet i dette. Som vedlegg til slutt i denne veiledningen fi nner du et verktøy utviklet av Bengt Söderström, psykolog fra BUP Vasa i Stockholm. Bruk gjerne dette som inspirasjon, og lån de formuleringene som passer barnet eller ungdommen du arbeider med. Verktøyet kan også brukes som en faktaoversikt som man kan kikke i alene eller sammen med den unge. Det kan være bra å sørge for at det fi nnes tydelige rutiner på arbeidsplassen for hvordan man skal reagere ved mistanke om seksuelle overgrep. Les mer i Sosial- og helsedirektoratets veileder Seksuelle overgrep mot barn: En veileder for hjelpeapparatet eller Barne- og likestillingsdepartementets Veileder om barnevernets rolle ved mistanke om overgrep under samvær. Det er politiets ansvar å etterforske lovbrudd Om det fi nnes mistanke om at en ung person utsettes for seksuelle overgrep, bør det reageres med en politianmeldelse. Du behøver ikke selv spørre ut den unge personen om detaljer, det er politiets oppgave å etterforske hva som har skjedd. Hvordan politianmeldelsen og rettsprosessen går til kan man lese mer om på www.tips.kripos.no 46 47
Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Hvordan oppdager man seksuelle overgrep? Vær tydelig Når du møter unge som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, er det viktig at du er tydelig. Fortell at du må gå videre med det du hørt. Informer om hva som kommer å skje på en konkret, tydelig og forståelig måte. Selv om unge kan reagere kraftig på dette, pleier de fl este likevel å oppleve det som en lettelse at det som har hendt, kommer fram og stoppes, spesielt på lang sikt. Den unge kan trenge beskyttelse Det kan fi nnes personer som truer unge hvis de forteller. Trusselen kan også være å spre billedmateriale og lagrede samtaler på nettet. Hvis man mistenker at en ung person har avslørt noe som kan innebære fare, skal man anmelde dette til politiet og umiddelbart koble inn barnevernet. Men det er også viktig at den som har gjort en anmeldelse, forvisser seg om at offeret har fått beskyttelse. barne- og ungdomspsykiatri. Også frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for å fange opp unge som utsettes for seksuelle overgrep. Det samme gjelder barnehage, skole, skolehelsetjeneste og ungdomsinstitusjoner. Vær oppmerksom på gjeldende bestemmelser om taushetsplikt for respektive myndighet eller virksomhet. Barnehus Barnehusene er et tilbud til barn og voksne psykisk utviklingshemmede som kan ha vært utsatt for seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner. Formålet er at barn og unge som utsettes for overgrep skal slippe å sluses rundt mellom ulike myndigheter for å gjenta historien sin. I stedet kan medisinsk undersøkelse, dommeravhør og behandling tilbys på samme sted. Hvert barn får en kontaktperson som følger dem i hele saksgangen. Mer informasjon fi nnes på www. barnehuset.com Gi støtte til pårørende Når seksuelle overgrep oppdages, innebærer det også ofte en krise for pårørende. Også disse kan behøve ulike hjelpetiltak, ikke minst for å unngå at offeret rammes av de pårørendes krisereaksjoner. De pårørende kan trenge hjelp for i sin tur på beste måte å kunne se, tolke og støtte den unge i hverdagen. Foreldre kan trenge hjelp til å forstå hvordan manipulasjon via Internett fungerer for ikke å legge skylden over på den unge. Du kan ikke være ekspert på alt Selv om det er viktig at kunnskapen om seksuelle overgrep øker, kan ikke alle være eksperter på alt. Det er derfor viktig at man, hvis man mistenker eller oppdager seksuelle overgrep, søker kunnskap der den fi nnes. Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) er et forskningssenter med ekspertkompetanse på seksuelle overgrep mot barn og unge. Det fi nns også regionale ressurssentre i hver landsdel. Linker til andre organisasjoner og myndigheter fi nner du lengst bak i denne veiledningen. Samarbeid For å gi utsatte unge best mulig beskyttelse, omsorg og behandling er det viktig med et bra samarbeid mellom barnevern, politi, helsevesen, Støtte og hjelp til de utsatte En ung person som er blitt utsatt for overgrep, har ofte behov for å bearbeide det som har skjedd. I blant kan det ta lang tid før han eller 48 49