BEHANDLING MED ADACOLUMN ved inflammatorisk tarmsykdom www.adacolumn.net
INNHOLD Mage-tarmkanalen...4 Ulcerøs kolitt...6 Crohns sykdom...8 Immunforsvaret ved IBD...10 Slik fungerer Adacolumn...12 Behandling med Adacolumn...13 Viktig før din behandling...14 2
Denne folderen henvender seg til deg som diagnostiseres med en inflammatorisk tarmsykdom (IBD) og skal behandles med Adacolumn. Her kan du se hva som skjer i mage-tarmkanalen og hvordan Adacolumn kan gi din tarm en sjanse til å leges. Du får også vite hva som er viktig å tenke på før behandlingen. Adacolumn er ikke et legemiddel, men en medisinteknisk behandling. Behandlingen gis på sykehus og har hjulpet mange mennesker med tarmbetennelsessykdommer. www.adacolumn.net 3
MAGE-TARMKANALEN A B C D Mage-tarmkanalen strekker seg fra munnhulen til slutten av endetarmen. Ved inflammatorisk tarmsykdom er det en kronisk betennelse på ett eller flere steder i mage-tarm-kanalen, men som oftest i tarmen. Hvor betennelsen kan oppstå er forskjellig når det gjelder Ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. 4
MAGE-TARMKANALEN E G F H A. Lever. B. Magesekk. C. Tykktarm. D. Tynntarm. E. Gjennomskåret tarmslimhinne. F. Begerceller som produserer slim. G. Frisk slimhinne i tykktarm. H. Bindevevslag. 5
ULCERØS KOLITT Hos noen mennesker kan deler av eller hele kolon være betent ved ulcerøs kolitt. 6
ULCERØS KOLITT A C B A. Gjennomskåret ødelagt slimhinne. B. Verkebyll med betente celler. C. Betennelse i slimhinnen. 7
CROHNS SYKDOM Crohns sykdom kan gi betennelse i hele mage-tarmkanalen. 8
CROHNS SYKDOM B A C E D F A. Lommer av ødelagt slimhinne. B. Fett. C. Gjennomskåret fortykket tarmvegg. D. Betennelse i hele tarmveggen. E. Verkebyll med betente celler. F. Sprekk som kan gi fistel. 9
IMMUNFORSVARET VED IBD Immunforsvarets celler forsvarer kroppen mot infeksjoner. De følger med blodet i jakt på infeksjoner og kalles ofte hvite blodlegemer. Ved IBD er flere av disse cellene for aktive. De samles i tarmveggen og gir en kronisk betennelse. Granulocytter angriper bakterier og parasitter på flere måter, blant annet ved å utsondre aktive stoffer. Ved IBD sliter cellenes aktivitet på vevet i tarmen og kan gi sår og fistler. 10
IMMUNFORSVARET VED IBD Monocytter går inn i tarmveggen og forvandler seg til makrofager som spiser opp bakterier. De kan også utsondre stoffer som stimulerer betennelse. Ved Crohns sykdom invaderer disse cellene tarmveggen i stort antall og øker betennelsen. Lymfocytter finnes i mange varianter og samler seg ved betennelser. Disse cellene er viktige for å regulere immunforsvaret, og flere varianter har som oppgave å dempe betennelser. Det er færre lymfocytter i blodomløpet ved IBD og det kan være en forklaring på hvorfor de ikke klarer å dempe betennelsen. 11
SLIK FUNGERER ADACOLUMN Adacolumn er en plastsylinder fylt med kuler av stoffet celluloseacetat. Stoffet binder betente celler som granulocytter og monocytter, men slipper lymfocytter videre. Når blodet føres gjennom Adacolumn blir granulocytter og monocytter sittende fast i sylinderen, mens resten av blodet går tilbake inn i kroppen. Det betyr at det blir færre betente celler som går inn i tarmveggen fra blodet. Tarmen får dermed sjanse til å leges. 12
BEHANDLING MED ADACOLUMN Behandling med Adacolumn tar ca. en time og gis vanligvis en til to ganger per uke i flere uker. Antall behandlinger og behandlingsfrekvens kan variere avhengig av for eksempel sykdomsaktivitet og tilgang til behandling. Oppfølging og vurdering av behandlingen foretas vanligvis 12 uker etter behandlingsstart. Forbedring skjer suksessivt. Man kan for eksempel oppleve at man får mindre vondt og ikke behøver å besøke toalettet like ofte. Bivirkningene av Adacolumn-aferesebehandling er milde til moderate, f. eks. midlertidig hjerteklapp, rødme, hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet og feber. Disse opptrer vanligvis i begynnelsen av behandlingen og er oftest forbigående. 13
VIKTIG FØR DIN BEHANDLING Det er viktig at du forteller legen din før behandling om du: har problemer med blodkoagulering du er allergisk/reagerer på heparin eller andre antikoagulanter har eller nylig hatt feber er behandlet med ACE-hemmere kan være eller er gravid. 14
VIKTIG FØR DIN BEHANDLING Fordi man mister mye væske som følge av diaré med hyppige toalettbesøk, kan kroppen fort bli litt uttørket. Det er derfor viktig at du drikker rikelig døgnet før behandlingen. Karene blir da fylt godt opp med væske, og det blir lettere å gjennomføre behandlingen. Det hjelper også at du er varm i kroppen siden blodkarene ikke trekker seg sammen like lett, noe som skjer hvis man er kald og frossen. Kle deg gjerne varmt, og hvis det er mulig, ta gjerne en spasertur rett før behandlingen da det bidrar til økt blodsirkulasjon. 15
Otsuka Pharma Scandinavia AB, Birger Jarlsgatan 27, 111 45 Stockholm, Sweden. Tel: +46 8 545 286 60, Fax: +46 8 545 286 69. E-mail: info@otsuka.no. www.otsuka.no Nordics/0613/ADA/1026b NO 130920 856-2211