Vind på land i Norge og Sverige En sektor med milliard investeringer fram til 2020? Anne-Grete Ellingsen Direktør strategi og forretningsutvikling, SAE Vind
Statkraft Agder Energi Vind DA Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft i Norge Norges ledende innen landbasert vindkraft Mål 2020: 1500 MW installert effekt 4 TWh produksjon Vil kreve: 20 mrd NOK 22
Innhold Et svensk-norsk sertifikatmarked hva og hvordan? Markedet og priser Har det svenske systemet levert? Et vindmarked i milliardklassen Noen utfordringer på veien Hvordan posisjonere seg riktig
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Ulike ordninger for ny fornybar i EU
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan?
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? 1 sertifikat = 1 MWh for alle teknologier
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Sertifikatpliktige Alle som leverer strøm til sluttbruker Sertifikatplikt Plikt til å ha et bestemt antall sertifikater hvert år etter forbruk Sertifikatkvoter Årlige kvoter fastsatt gjennom forskrift. Opptrapping og nedtrapping. Hvem er kvotepliktige: 1) Alle leveranser av elektrisitet er relevant 2) All leveranser av el, bortsett fra leveranse til produksjon i kraftkrevende industri
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Fordeler med et sertifikatmarked: Styringseffektivt det politiske målet i TWh vil bli nådd Kostnadene ikke avhengig av årlige bevilgninger over statsbudsjettet Ingen konflikt med EUs statsstøtteregler Lokalisering der kostnadene er lavest
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Regjering/Storting Setter rammer. Lovvedtak, mål, varighet og perioder Tilsynsmyndighet, NVE Kontroll og godkjenning av nye anlegg Kontroll av sertifikatinnløsning og oppfylt kvoteplikt Informasjon Kontofører, Statnett Register, sertifikattildeling, utregning av volum og prosenter
Et svensk-norsk sertifikatsystem hva og hvordan? Overgangsordninger fornybar energi Hvem skal få bli en del av sertifikatsystemet? Alle anlegg som settes i drift etter 7.9.09 Alle anlegg der investeringsbeslutning tas etter 7.9.09 Alle anlegg som settes i drift etter 1.1.2012 Hvordan skal overgangsordningen bli? Enova-ordning fram til 1.1.2012 Enova-ordning som konverteres til sertifikater fra 2012 Sertifikater fra idriftsettingstidspunktet (svensk pris fram til 2012), men utbetaling først etter 1.1.2012 Sertifikater fra 1.1.2012
Marked og priser Hvordan oppstår markedet? Staten vedtar en lov som krever at leverandørene av kraft skal levere en viss andel av kraften som ny fornybar politisk bestemt etterspørsel Leverandørene må da etterspørre slik kraft fra produsenter Markedspris kraft Øre/kWh Grønne sertifikater Etterspørselskurven Politisk målsetning TWh
Marked og priser Eksempel Sverige referanse Energimyndigheten 2010 1 sertifikat = 1 MWh for alle teknologier
Marked og priser Hvem betaler og hva koster dette? Forbrukerne betaler? Eksisterende el produsenter betaler? Sertifikatpris Kvoteplikt snitt svensk TWh elcert siste år øre/kwh Økt kraftpris pga sertifikatplikt øre/kwh Økt årlig kostnad gitt 20000 kwh kroner 2012 1,3 24,2 0,48 96 2020 11,7 24,2 4,43 885 Kilde: OED
Marked og priser Hva påvirker prisene: Kraftprisen Sertifikatprisen Konsumentutvikling Produksjonskapasitet Overføringskapasitet Alt. energikilder/co2 Kabler/Omkringliggende områder Marginalkost Teknologi Markedskompetanse Finansieringsløsninger
Marked og priser
Har det svenske systemet levert? Kilde: Energimyndigheten 2010
Har det svenske systemet levert? Kilde: Energimyndigheten 2010
Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Målsetning: 25 TWH ny fornybar energi innen 2020 8 år fra 2012 til 2020 Mulige show stopere: Anleggsbidrag Lave priser på el Nettforsterkninger Kabler
Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for ny fornybar energi Sverige Vindkraft 510 TWh/år på land 46 TWh/år til havs Ca 10% vurdert til å være praktisk/økonomisk mulig Vannkraft Nybygging 6TWh/år Oppgraderinger 3TWh/år Biomasse 40TWh/år treprodukter 5 TWH/år søppel Kilde: Energimyndigheten, Norsk Energi, NVE Norge Vindkraft NVE 2005: 250 TWH/år i kystnære områder Store ekstra ressurser på land og lenger ut til havs Vannkraft (Småskala 10 MW) NVE 2004: 37 TWh/år Oppgraderinger: 2 TWh/år Biomasse 30TWh kan brukes til energiformål.
Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for fornybar energi Norge Sverige Mål for sertifikatordningen 2012-2020 13 13 Vannkraft i pipeline Norge ref NVE 14? Vindkraft i pipeline Norge (tom søkt konsesjon) 16 (+1)? Det er nok ressurser på land til å dekke målene for fornybar kraft i Norge og Sverige fram til 2020, men konsesjonsprosessen kan redusere tallet vesentlig sertifikatmarkedet vil øke potensialet vesentlig Landbasert vindkraft vil ligge på marginalen Offshore vindkraft først etter 2020? Kommer ikke uten ekstraordinære tilskudd Kilde: Energimyndigheten, Norsk Energi, NVE
Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Potensial for fornybar vindenergi i Norge: Gitt konsesjon: Produksjon: 9 154 GWh Effekt: 3 576 MW Under behandling: Produksjon: 62 579 GWh Effekt: 20 458 MW Kilde: NVE/SAE Vind Potensial vindkraft Norge og Sverige 2012-2020: Produksjon: 8 + 6 TwH vindkraft med 2 700 timer produksjon = 5 185 MW Utbyggingspris 12 mill NOK/MW = 62 mrd i investeringskost. I tillegg kommer driftskostnader og andre ringvirkninger i servicenæringene
Et norsk-svensk vindmarked i milliardklassen Drift av vindparker Driftkostnader er i området: 10-15 øre/kwh Norsk andel varierer fra 50% til 70% Andel varierer med type driftkontrakt etter anlegget er satt i drift. Dagens vindparker - Viktige næringsvirksomheter i vertskommunene. Viktige bidrag utover eiendomsskatt Tilleggstjenester: Varehandel, hotell og restaurant, transport og mindre bygg og anleggsoppdrag.
Noen utfordringer Avklaringer: Målsetning: 12 eller 13,2 TWh * 2? Varighet: 2035 Lenge på sertifikat: 15 years Verdi av sertifikat: 1 sertifikat = 1 MWh for alle teknologier Valuta: Euro, NOK, SEK? Definisjon av fornybar: Skal torv inkluderes? Måloppnåelse: Hvert land for seg(12/13,2twh) eller felles mål (26,4 TWh) Hva skal inkluderes? Ny vs oppgraderinger av gamle vannkraftverk? Tak på vann XX MW? 23
Noen utfordringer Avklaringer: Hvem skal inkluderes i det obligatoriske systemet: Dersom svensk definisjon på kraftintensiv industri følges gir det : Sverige : 96 TWh Norge: 78 TWh Skatt : To nasjonale beregningssystemer eller felles system Fakturering: Inkludert i elprisen eller egen linje på faktura? Avregningsdato for sertifikater: 1 mars og 1 april? ++++++ 24
Noen utfordringer Vi er på kritisk tidslinje De norske forhandlinger med EU om fornybardirektivet ikke startet En rekke vanskelige detaljer må avklares med Sverige flere svenske studier under arbeid Teknologi nøytralitet under press? Valg i Sverige til høsten den rødgrønne koalisjonen ønsker høyere mål for 2020. Endringer i norsk energilov må sendes Stortinget før påske 2011. 25
Hvordan posisjonere seg riktig? God innsikt og forståelse av Markedsdesign Prisdannelse Kraftmarked Sertifikatmarked Risiko Markedsmessig Finansielt Politisk Finansiering
www.saevind.no anne-grete.ellingsen@saevind.no 27