Lydteknisk premissrapport

Lydteknisk premissrapport Sunnaas sykehus - Nytt Tverrbygg Revisjon 3 01.03.2013 2012-12-10 Oppdragsnr.: 5102493

Innhold 1 BAKGRUNN 3 2 GRENSEVERDIER 3 3 BYGNINGSMESSIGE TILTAK 6 3.1 Generelt 6 3.2 Dekker 6 3.3 Pasientrom 7 3.4 Behandlingsrom 8 3.5 Møterom 8 3.6 Teamkontor og vaktrom 9 3.7 Korridorer og fellesarealer 9 3.8 Garderober og WC 9 3.9 Gymsal 10 3.10 Ventilasjonsrom 11 3.11 Sjakter 11 4 EKSTERNSTØY 11 4.1 Trafikkstøy 11 4.2 Støy fra helekopterlandingsplass 11 Side 2

1 BAKGRUNN Det nye Tverrbygget ved Sunnaas sykehus skal i hovedsak inneholde nye pasientrom, men vil i tillegg også gi plass for noen behandlingsrom, personalgarderober og nødvendige støtte rom som kontor, lager etc. Det er i tillegg planlagt en gymsal i 2. etasje. Som etasjeskillere er det tenkt benyttet hulldekkeelementer. Bygget skal ha tre etasjer, hvor den underste etasjen er en sokkeletasje. 2 GRENSEVERDIER Lydkravene som gjelder for sykehus er gitt i NS 8175 "Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper". Standarden gir også krav til kontorer, møterom etc. Som et minimum skal klasse C i standarden tilfredsstilles, ref. veiledninge til TEK 10. Et utdrag med aktuelle krav fra standarden er gitt i tabell 1-7. Tabell 1 Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w for sykehus R w (db) Mellom senge- eller beboerrom Mellom senge- eller beboerrom og fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l. ) uten dørforbindelse. Mellom senge- eller beboerrom, felles oppholdsrom, o.l. og nærings- og servicevirksomhet. Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, og lignende, med dørforbindelse med terskel. Mellom senge- eller beboerrom og korridor, felles bad, toaletter, og lignende, med dørforbindelse uten terskel. 48 60 39 34 Side 3

Tabell 2 Laveste grenseverdier for veid feltmålt lydreduksjonstall, R w for kontorer og møterom Mellom kontorer Mellom kontorer og fellesarealer (fellesgang, korridor) uten dørforbindelse Mellom vanlige kontorer som foran, og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom møterom og andre rom/korridor uten dørforbindelse Mellom møterom og fellesgang/korridor med dørforbindelse Mellom samtalerom, legekontor, o.l. kontor med behov for konfidensielle samtaler og andre rom Mellom rom som foran, med behov for konfidensielle samtaler, og korridor med dørforbindelse R w (db) 37 24 44 34 48 34 Tabell 3 Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for sykehus L n,w (db) Mellom senge- eller beboerrom I senge- eller beboerrom fra fellesarealer (felles oppholdsrom, korridor, trapperom, trapper o.l. ) uten dørforbindelse. I senge- eller beboerrom fra nærings- og servicevirksomhet, takterrasser, felles svalgang og utvendige trapper, garasjeanlegg o.l. I senge- eller beboerrom fra bad, toaletter, balkong o.l. 58 53 63 Side 4

Tabell 4 Høyeste grenseverdier for feltmålt veid normalisert trinnlydnivå, L n,w for kontorer og møterom L n,w (db) Mellom kontorer Mellom kontorer og møterom 63 I kontorer fra fellesarealer /fellesgang/korridor I møterom fra fellesgang / korridor 58 Tabell 5 Høyeste grenseverdier for etterklangstid, T T (s) Kommentarer I trapperom 1,3 I fellesareal / korridor 1,0 I kontorer, møtelokaler 0,8 Kravet gjelder til hvert oktavbånd i frekvensområdet 500 Hz til 2000 Hz. Kravet gjelder til hvert oktavbånd i frekvensområdet 125 Hz til 2000 Hz. I tillegg er det i veiledningen til Teknsik forskrift gitt krav til at etterklangstiden ikke skal overskride 0,2 h (romhøyden i meter) i alle arbeidslokaler og rom for publikum. Tabell 6 - Grenseverdi for innendørs maksimalt lydtrykknivå fra tekniske installasjoner Lydtrykknivå innendørs Kommentarer I senge- eller beboerrom og felles oppholdsrom fra tekniske installasjoner i samme bygning eller i annen bygning L p,max 32 dba L p,max 50 dbc Gjelder f. eks. ventilasjonsstøy og røranlegg i leiligheter, heis, o.l. Side 5

Tabell 7 - Grenseverdi for innendørs lydtrykknivå fra utendørs støykilder I senge- eller beboerrom fra utendørs lydkilder Lydtrykknivå innendørs L p,ekv,24h 30 dba L p,max 45 dba Kommentarer Krav for maksimalt lydtrykknivå gjelder for natt, kl. 23-07 Kravet til maksimalnivå gjelder for steder med stor trafikk om natten og ikke enkelthendelser. 3 BYGNINGSMESSIGE TILTAK 3.1 Generelt Forslag til bygningsmessige løsninger for forskjellige konstruksjoner og romtyper er gitt i de påfølgende kapittelene. Utover kravet til oppbygging av de forskjellige konstruksjonene må man i tillegg påse at utettheter o.l. ikke medfører at lydisolasjon blir tilfredsstilt. Det er derfor viktig at alle overganger mot tilstøtende konstruksjoner blir fuget med elastisk og aldringsbestandig fugemasse. Dette gjelder også rundt gjennomføringer i vegger og dekker med lydkrav. Videre må platekledningen på flankerende vegger i alle rom hvor det er stilt lydkrav brytes ved skilleveggene for å unngå flanketransmisjon. 3.2 Dekker Med hulldekker som etasjeskiller er der flere varianter som kan benyttes. Med tynne hulldekker er det behov for et oppbyggd overgulv, mens man med å benytte tykkere dekker kan ivareta både trinnlydkrav og luftlydisolasjon bare med et med banebelegg lagt direkte på avrettet dekke. For hulldekker med tykkelse 320 mm og egenvekt større enn 450 kg/m 2 ferdig fuget og avrettet vil krav til både luftlyd og trinnlyd være ivaretatt hvis det benyttes belegg som tilfredsstiller Ln,w 17 db. Hvis man velger tynnere dekker, 265 mm eller tynnere må man benytte et flytende gulv for å kunne ivareta trinnlydkravet. Et flytende gulv kan f.eks. være 20 mm trinnlydmatte og 40 mm avrettingsmasse. Med denne løsningen er det ikke krav til de trinnlydisolerende egenskapene til belegget. Løsningen kan også benyttes med fliser. Hvis man velger løsningen med et flytende gulv må avrettingsmassen brytes rundt aller rom hvor det stilles lydkrav. Dekke i gymsal Rett under gymsalen i 2. etasje ligger et område merket med Buffé og Oppvask/lager. Rett ved siden av disse rommene ligger treningsleilighetene. Overføring av støy og lyd fra gymsalen vil derfor være kritisk med tanke på bruk av rommene i 1. etasje, spesielt treningsleilighetene. Side 6

For å sikre tilstrekkelig både trinnlyddemping og luftlydisolasjon fra gymsalen og ned til underliggende arealer anbefales det at man i tillegg til sportsgulvet også legger et tungt flytende gulv for å oppnå bedre effekt også i det laveste frekvensområdet. Anbefalt løsning er at det benyttes HD 320 med 100 mm tung mineralull og 80-100 mm påstøp. I tillegg kommer sportsgulvet. Hvilket type sporstgulv som velges, vil med et det tunge flytende gulvet ikke være avgjørende. Skissert løsning vil kreve at dekket senkes med om lag 300 mm for å oppnå et plant gulvnivå i 2. etasje. Løsningen vil sikre at forholdene vil bli bedre enn kravene som gjelder for undervisningsrom, men ved hard bruk oppe i gymsalen i form av ballspill slik som basketball o.l. vil man måtte forvente at aktiviteten er godt hørbar i etasjen under. For å oppnå en bedre lydisolasjon sideveis inn til barnerommene både med tanke på luftlydisolasjon og trinnlydnivå er det bestemt å splitte dekket og bæresystemet i overgang mot lager. Splitten må være gjennomgående fra ytterveggg til yttervegg. Dette tiltaket medfører at det må etableres dobblet bæresystem i denne aksen slik at det ikke blir strukturell forbindelse på tvers av denne splitten. Gulv på grunn Gulv på grunn i underetasjen må splittes rundt alle beboerrom i tillegg til møterom og behandlingsrom for å kunne ivareta kravet til trinnlyd og luftlydisolasjon. Med en splitting av gulvet som angitt stilles det ingen krav til trinnlyddempende egenskaper for belegget. 3.3 Pasientrom Vegger og dører Skilleveggene rundt alle pasientrommene inkl. treningsleilighetene bygges opp med følgende oppbygging: 100 mm stålstender m/ mineralull Samme skillevegg benyttes både mellom rommene og fra bad ut mot korridor. I de tilfeller hvor det er betongvegger er tilstrekkelig tykkelse 180 mm. For interne skillevegger stilles det ingen spesifikke lydkrav. Dør inn til pasientrommene må tilfredsstille Rw 38 db for å ivareta det strengeste kravet til lydisolasjon. Dørene må utstyres med rullestolterskel. Både lave teskler med anslag eller en kobinasjon av gummiterskler og slepelister kan benyttes. Side 7

Himling Hvis det er ønskelig med ekstra støydemping i pasientrommene på grunn av støyene eller utagerende beboeren kan man benytte direktemonterte lydabsorberende plater i himlingen. Dette kan være 40 mm tykke mineralullplater. 3.4 Behandlingsrom Vegger og dører Vår vurdering er at dette er rom som kommer inn under begrepet "samtalerom, legekontor og kontor med behov for konfidensielle samtaler". Nødvendig oppbygging av vegger vil da være den samme som for pasientrommene: 100 mm stålstender m/ mineralull Dør inn til rommene må tilfredsstille Rw 33 db. Himling For å ivareta kravet til etterklangstid i behandlingsrommene er det behov for akustiske absorbenter. Kravet vil bli ivaretatt ved å benytte en heldekkende himling som minimum tilfredsstiller klasse B i hht ISO 11654. 3.5 Møterom Vegger og dører Skilleveggene for møterommene kan bygges opp på følgende vis: 1 13 mm gips 100 mm stålstender m/ mineralull For vegger mot korridor med dør er det tilstrekkelig med et lag gisp på hver siden. Dør inn til møterom må tilfredsstille Rw 33 db. Det store møterommet i plan u. er tenktå kunne deles opp med en foldevegg. Slike vegger vil normalt ha begrensede lydisolerende egenskapre, særlig etter en tids bruk. Man kan derfor ikke påregne at man oppnår forhold som fult ut tilfredsstiller kravene som gjelder til lydskille mellom to møterom. Som et minimum må det benyttes foldevegger som har en lab.målt luftlydisolasjon på 46-48 db. Himling For å ivareta kravet til etterklangstid som er gitt for arbeidslokaler i møterommene er det behov for akustiske absorbenter. Kravet vil bli ivaretatt ved å benytte en heldekkende himling som minimum tilfredsstiller klasse B i hht ISO 11654. Dette kravet tilfredsstilles av både mineralullplater og de enkelte typer perforerte gipsplater med innlagt mineralull over. Side 8

For større møterom (større enn ca. 30 m 2 ) bør den sentrale delen av himlingen, ca. 30 %, være lydreflekterende for å oppnå bedre talekommunikasjon i rommet. I dette tilfellet må de lydabsorberende himlingsplatene tilfredsstille absorpsjonsklasse A. Dette vil i praksis si at det må benyttes mineralullplater. Den sentrale delen av himlingen kan da utføres med plater som tilfredsstiller klasse E. Disse platene har samme overflate som plater i klasse A for å oppnå en ensartet himlingsoverflate. 3.6 Teamkontor og vaktrom Vegger og dører Teamkontorene ligger to og to i bakkant av vaktrommene. Mellom teamkontorene er det inntegnet en dør. En slik dør vil svekke lydisolasjonen mellom rommene. Normalt ville vi ha anbefalt å sette samme krav til lydisolasjon mellom to romme av denne typen som det som gjelder for møterom. Hvis man imidlertid prioriterer enkel kommunikasjon mellom rommene må man akseptere en svekket lydisolasjon. Med en dør i veggen anbefaler vi følgende oppbygging av veggene: 1 13 mm gips 100 mm stålstender m/ mineralull 1 13 mm gips I tillegg må døra tilfredsstille Rw 33 db. De samme kravene settes til vegg og dør mot vaktrom. Himlinger I både vaktrom og teamkontor må det benyttes himlinger som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A. 3.7 Korridorer og fellesarealer Vi anbefaler at de i korridorer og fellesarealer benyttes heldekkende himlinger som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A, dvs. en mineralullhimling, men kravet til etterklangstid vil være tilfredsstilt så lenge himlingen som minimum tilfredsstiller klasse C. Forbindelsesgangen til bygg H er å betrakte som en korridor og må lydmessig behandles på samme måte. 3.8 Garderober og WC Vegger og dører Det er ikke gitt myndighetskrav med hensyn til lydisolasjon for denne type rom. Vi anbefaler likevel at det også settes lydkrav for skillevegger rundt denne type rom. Som minimum bør veggene få en oppbygging som følger: 1 13 mm gips 100 mm stålstender m/ mineralull Side 9

Himlinger I garderober anbefaler vi at det benyttes himlinger som tilfredsstiller absorpsjonsklasse A. Inne i dusjrom anbefales normalt ikke lydabsorberende himlinger på grunn av høy fuktbelasting. 3.9 Gymsal Vegger og dører Det er gitt krav til lydisolasjon for gymsaler i kapittelet om skoler i NS 8175. For skillevegger uten dørforbindelse er kravet R'w 60 db og korridor med dørforbindelse er kravet R'w 50 db. Skilleveggen i bakkant mellom lagrene og barnerommet inkl. bad må ha følgende oppbygging: 200 mm betongvegg min 20 mm luftspalte 100 mm stålstender m/ mineralull Tykkelsen på stenderverksveggen må være så stor at vindkrysset kan integrees i veggen. I tillegg vil lagrene fungere som en buffer slik at man i praksis vil kunne oppnå en forventet luftlydisolasjon i overkant av 70 db. Støyoverføringen fra gymsalen og inn til barnerommene vil derfor normalt bli svært begrenset. De øvrige veggene mot korridor og garderobe bygges opp med følgende oppbygging: 70 mm stålstender m/ mineralull 20 mm luftspalte 70 mm stålstender m/ mineralull Dør fra gymsal til korridor må tilfredsstille Rw 47 db for at man skal unngå å ha en sluse, mens døra inn til garderoben må tilfredsstille Rw 38 db. Himlinger Kravet til etterklangstid i gymsaler er maks 1,5 sekunder. For å ivareta dette kravet må minimum 80 % himlingen dekkes med en mineralullabsorbent. Hvis mineralullen monteres direkte mot undertaket må tykkelsen være minimum 40 mm. Hvis det skal monteres en mekanisk beskyttelse utenpå mineralullen kan dette f.eks. være en åpen spilepanel med et åpent areal på minimum 40 %. Side 10

I tillegg anbefales det å montere 20-30 m 2 med veggabsorbenter i felter på langveggene. Dette kan være i form av 50 mm tykke mineralullplater montert direkte på gipsplatene. Som mekanisk beskyttelse kan man benytte en åpen spilepanel. 3.10 Ventilasjonsrom Vi anbefaler at veggene inn til ventialsjonsrom bygges i tunge materialer for å oppnå best mulig lydisolasjon i bassområdet. En mulig løsning er 250 mm leca lydblokk som pusses utvendig. Hvis det ikke lar seg gjøre med en tung vegg kan følgende lettvegg benyttes: 70 mm stålstender m/ mineralull 20 mm luftspalte 70 mm stålstender m/ mineralull Dørene inn til de tekniske rommene må tilfredsstille Rw 43 db. 3.11 Sjakter For å ivareta kravet til støy fra sjakter må alle sjaktvegger isoleres med 100 mm mineralull og kles med 2 lag 13 mm gips. Rør kan ikke festes til stenderne. Hvis det er behov for innfesting av rørene mellom etasjeskillerne må det settes opp egne stendere til dette formålet. 4 EKSTERNSTØY 4.1 Trafikkstøy Det nye Tverrbygget ligger så langt fra nærmeste vei at utendørs støy ikke er vurdert nærmere. 4.2 Støy fra helekopterlandingsplass Vest for bygg H er det anlagt en helikopterlandingsplass. Avstanden til det nye Tverrbygget er ca. 100 m. Vi har ikke tilgang til trafikkdata for landingsplassen. Som underlag for støyvurderingene er det derfor forutsatt inntil fem landinger og avganger per uke. Dette er trolig noe mer en virkelig trafikk på stedet. Fra sykehuset blir det opplyst at det i hovedsak er helikopter fra luftambulansen. Nærmeste base er Lørenskog hvor Norsk luftambulanse operer to helikoptre, et EC 135 P2 og et EC 145. Vi har lagt til grunn at hovedvekten av trafikken til Sunnaas foregår med disse to helikoptrene. Side 11

Med en såpass begrenset trafikk vil det ekvivalente støynivået fra helikoptertrafikken bli så lav at den vil ligge langt lavere enn aktuelle støygrenser i T-1442. Vi har derfor begrenset våre vurderinger av støy til å omfatte maksimalnivåene fra de enkelte hendelsene. Vi har tilgang til målte støydata for tilsvarende helikoptre som benyttes av Norsk luftambulanse. Støynivået varierer både mellom ankomst og avgang og mellom hvilke siden man befinner seg. Vi har tatt utgangspunkt i støynivået ved ankomst som er det høyeste. På 60 m avstand er målt støynivå ca. 90 dba. Hvor stor avstanden til den ny Tverrbygget vil være ved ankomst og avgang er avhengig av hvilke trasse som benyttes, men vi antar at hovedtyngden av flytrafikken vil komme inn fra fjorden på grunn av det fallende terrenget og det at det ikke er noe bebyggelse her. Det betyr at avstanden til det nye Tverrbygget i de fleste situasjoner vil være minimum 100 m. Forventede maksimale støynivået utenfor pasientrommene vil da være 85-88 dba inkludert fasaderefleksjon. Med standard fasadeoppbygging og normale isolerglassvinduer kan man forvente at innendørs maksimalnivå vil kunne komme opp i om lag 55 dba ved mest ugunstige situasjon. Kravet til maksimalnivå gjelder imidlertid kun på natt (kl. 23-07) på steder med stor trafikk. Kravet er Lmax 45 dba. Stor trafikk er normalt definert som mer enn 10 hendelser per natt. Med dimensjonerende trafikk på fem ankomst og avganger per uke er antall støyhendelser på Sunnaas svært langt under kravet i standarden. Det vil derfor ikke ut fra myndighetskravene være behov for særskilte tiltak med hensyn til helikopterstøy. Hvis man likevel ønsker å gjennomføre tiltak for å redusere støynivået innendørs i beboerrommene kan dette skje ved at det settes strengere krav til de lydisolerende egenskapene til vinduene og balkongdørene. Typisk krav for vindu og dører i beboerrom vil da kunne være Rw + Ctr 35 db. Dette er i størrelesorden 5-7 db mer en standard to-lags isolerglassvinduer og vil redusere maksimalnivåene innendørs til ca 50 dba. Sandvika, 2013-02-19 Rune Harbak Utført/godkjent Ingvald Desserud Kontrollert Side 12