Når barn har det travelt og fødes for tidlig Informasjon til foreldre med premature barn

Når barn har det travelt og fødes for tidlig Informasjon til foreldre med premature barn av overlege dr. med. Teresa Farstad 1

Gratulerer med det nye barnet! Selvom verden raser sammen fordi svangerskapet ikke forløp som ønsket, spørsmålene står i kø og ingen har tid til å svare, og i tillegg bruker helsepersonalet et uforståelig språk en slags sjargong og en knapt kan forstå hva de sier... Studér dette heftet på egenhånd og lær litt om sykehusspråket. Kanskje det kan gjøre ting lettere. En takk til kolleger ved barneavdelinger for kommentarer til heftet. Utgivelsen er støttet av AbbVie AS. 2

Hvorfor trenger premature barn spesialomsorg? Premature barn og særlig de som er født før 35. svangerskapsuke og de som er veldig små, vil trenge spesialomsorg for å overleve og utvikle seg best mulig. Premature barn har ofte problemer med temperaturregulering, pusting og spising/suging. Ofte må barnet: kobles til scoop (utstyr som overvåker livsfunksjoner) plasseres i kuvøse for å kunne sikre tilfredsstillende temperatur behandles i respirator for å få hjelp med pustearbeidet gis næring; enten gjennom plastslange i magen eller direkte i blodårene Når barnet ditt er innlagt i avdelingen Det kan være skremmende med alle apparater som blinker og alarmerer. Be helsepersonalet om forklaring på hva de forskjellige apparatene overvåker og hva alarmene betyr. Du kan be de andre barna i familien lage tegninger som dere kan "pynte" kuvøsen med. Før du koser med barnet ditt, må du huske å ta av deg ringer og vaske hendene. Kanskje bør du bruke maske? Hvis du er forkjølet, bør du så absolutt bruke maske. På avdelingen praktiserer vi NIDCAP-metoden, det vil si at aktiviteten rundt barnet skjer på barnets premisser, men trygghet kommer først. Vi prøver å skjerme barnet mot unødig lyd og lys ved å dekke til kuvøsen. "Sengen" i kuvøsen formes som en myk støtte rundt barnet som om det skulle være livmorens vegger. Noen ganger kan du bli bedt om å innskrenke den fysiske kontakten med barnet. Du kan hjelpe til med mating, bleieskift og andre rutiner etter som barnet utvikler seg. 3

Helsepersonalet vil oppmuntre deg til å holde barnet på brystet. Dette kalles for "kengurumetoden" og den virker avslappende, bedrer pustefunksjonen og stimulerer til suging. Når barnet er 48-72 timer gammel blir det tatt en rutine blodprøve (screening) som kan påvise noen av de sykdommene som er viktig å opptage tidlig og behandle (Følling prøven). I Norge tester vi på 21 forskjellige sykdommer. Dere får beskjed om resultat kun når prøven gir signal om at noen kan være galt (intet nytt er godt nytt) På et tidspunkt etter fødselen blir mamma utskrevet fra sykehuset, mens barnet fortsatt må være innlagt. For å bli bedre kjent med barnet, er det likevel viktig å være så mye sammen med barnet ditt som mulig, spesielt i den siste tiden før barnet skal hjem. Bor du langt unna vil du vanligvis kunne få overnatte på sykehuset. Foreldre får stort sett være i avdelingen hele døgnet. Den nærmeste familie er også velkommen, men for sikkerhets skyld, be dem holde seg hjemme hvis de har symptomer på sykdom som forkjølelse, hoste og magetarminfeksjon. I noen tilfeller vil barnet bli overflyttet til lokalsykehuset før det endelig kan komme hjem. En slik overflytting kan vekke sterke følelser hos foreldrene, som for eksempel angst for at personalet på det nye stedet ikke er så flinke. Slike tanker er helt naturlige, men du kan likevel stole på at personalet på den nye avdelingen er godt kvalifisert til å yte den hjelpen du og barnet ditt har behov for. En slik overflytting er jo alltid et tegn på at det går fint med barnet og hjemreise nærmer seg. Nesten alle barn går ned i vekt før de legger på seg, også de som er født til termin. Derfor bør dere ikke engste dere unødig når det også skjer med barnet deres. Like før hjemreise vil det også bli tatt hørselstest av barnet. For å bli bedre kjent med barnet er det viktig å være så mye sammen som mulig. 4

Hva trenger barnet ditt av næring? Premature barn trenger imidlertid ofte hjelp til å spise, fordi sugerefleksen ikke er utviklet tilfredsstillende og koordineringen mellom suge- og svelgefunksjonen er dårlig. Barnet ditt vil derfor den første tiden kunne få næring (stort sett morsmelk) gjennom en sonde ført ned til magesekken, gjennom barnets nese eller munn. Veldig syke eller veldig små barn, vil også ofte trenge kontinuerlig tilførsel av næringsstoffer rett i blodet gjennom en blodåre (intravenøs). Denne type næring er spesiallaget for slik bruk og gir barnet ditt en fullverdig ernæring. Morsmelk er likevel den viktigste kilde til næring også for det premature barnet. I tillegg inneholder morsmelk stoffer som beskytter barnet mot infeksjoner. Premature barn vokser imidlertid mere enn fullbårne, og trenger derfor av og til flere kalorier enn det som finnes i morsmelk. I slike tilfeller kan morsmelken berikes med ekstra protein (Nutriprem), eller sukker og fett (Caloren), eventuelt bare fett (olivenolje) eller annet type spesial laget morsmelkeerstatning. Mødrene oppfordres til å bruke melkepumpe for å kunne sette i gang melkeproduksjon fordi morens melk er skreddersydd til barnets behov. Noen premature barn (med vekt < 1000 g) vil også få tilsetning med gode tarm bakterier (lactobacillus) som hjelper på fordøyelsen Premature barn vokser imidlertid mere enn fullbårne, og trenger derfor av og til flere kalorier enn det som finnes i morsmelk. Ved ca. 34 ukers alder, dvs. omtrent en og halv måned før den egentlige fødselsterminen, vil barnet vanligvis begynne å suge selv slik at det tar til seg litt næring. Men det trengs ofte en god porsjon tålmodighet før barnet kan klare hele måltider alene. Dersom du av en eller annen grunn ikke får til eller ønsker å brysternære barnet ditt, behøver du ikke fortvile av den grunn. Uansett hvilken type ernæring du bruker (bryst eller flaske med morsmelkerstatning) er den kontakten og kjærligheten som du gir til barnet gjennom måltidet, like viktig. 5

Spesielle helsetemaer Premature barn har økt risiko for spesielle sykdommer og problemer. Her finner du en liste over de vanligste symptomer og problemer og hvor ofte de oppstår: Premature barn har økt risiko Transitorisk takypne (hurtig pust) Gulsott Forekommer hos de aller fleste premature Starter og går over før barnet utskrives Symptom eller problem Forekomst Tidspunkt og varighet for spesielle Lavt blodtrykk sykdommer. Lavt blodsukker Anemi (blodmangel) Apné (pustestans) Åndenødsyndrom (RDS) Sepsis (blodforgiftning) Forekommer særlig hos de minste premature barna Starter og går over før barnet reiser hjem, men kan av og til kreve behandling etter utskrivelsen Kuvøseblindhet (ROP) Ductus (PDA) (hjertekomplikasjon) Forekommer særlig hos de aller minste premature Starter under oppholdet på avdelinger og krever oftest behandling Nekrotiserende enterokolitt (NEC) (tarmkomplikasjon) Bronkopulmonal dysplasia (BPD) (lungekomplikasjon) Hjerneblødning RS infeksjon (RSV) (viruslungebetennelse) Forekommer hos noen av de premature barna Opptrer sjelden under oppholdet på avdelingen, men ofte etter hjemkomsten 6

Transitorisk takypne hos nyfødte Dette er en tilstand hvor barnet puster hurtig. Pustemønsteret normaliseres vanligvis i løpet av noen timer eller dager. Tilstanden skyldes litt våte lunger, behandles gjerne med ekstra surstoff tilførsel og eventuelt skånsom pustehjelp, som kontinuerlig positivt luftveistrykk (CPAP) eller high flow (HF). Gulsott Mange barn blir gule i løpet av de første dagene etter fødselen. Gulsott skyldes at den umodne leveren ikke makter å skille ut det gule fargestoffet bilirubin. Dette blir laget når fosterblodet brytes ned i milten og erstattes med nytt blod. Hvis gulsotten blir for alvorlig må barnet lysbehandles (fototerapi). Med denne behandling ønsker vi å forebygge skade på sentralnervesystemet. Lavt blodtrykk Premature barn kan få lavt blodtrykk etter fødselen. Grunnen til det kan være blodtap ved fødselen, væsketap etter fødselen, infeksjon eller medikamenter som er gitt til mor før fødselen. Behandlingen inkluderer erstatning av den tapte væsken, medikamenter som øker blodtrykket eller blodoverføring. Blodsukkerproblemer Sukkernivået i blodet kan bli for høyt eller for lavt. Premature barn utvikler oftere episoder med lavt blodsukker. Blodsukkernivået kan reguleres ved å øke eller senke sukkerkonsentrasjonen i den næringen barnet får. Blodsukkerproblemer hos nyfødte har ikke sammenheng med muligheter for utvikling av sukkersyke senere i livet. 7

Anemi Premature barn utvikler ofte en anemi eller lav blodprosent. Årsaker til anemi: barnets røde blodlegemer har kortere levetid enn de voksnes røde blodlegemer barn produserer ikke nok røde blodlegemer i løpet av de første ukene etter fødselen blodprøvetagning bidrar til å øke blodtapet hos premature barn Lav blodprosent behandles oftest med å gi barnet en blodoverføring. Hos barn med stor risiko for å utvikle anemi, kan det av og til brukes medisiner som stimulerer til produksjon av røde blodlegemer. For å kunne produsere fullverdige røde blodlegemer, trenger kroppen også jern. Premature barn har ofte lave jerndepoter og trenger av den grunn jerntilskudd helt frem til ettårsalder. Pustestopp og bradykardier Pustestopp som varer lengre enn 20 sekunder kalles for apné. Barnet kan samtidig forandre hudfargen til blek, rød eller blå, i tillegg til å være slapp og få lav pulsfrekvens (bradykardi). Pustestopp og lav pulsfrekvens forårsakes av umodne reguleringsmekanismer i hjernen. Ettersom barnet vokser til og modnes, vil også reguleringsmekanismene stabilisere seg og sikre regelmessig respirasjon. Pustestopp kan behandles på forskjellige måter: hudstimulering av barnet ved å stryke barnets hud bruk av medisiner som stimulerer respirasjonen (Caffein) kontinuerlig positiv overtrykksbehandling (CPAP) eller HF respiratorbehandling (i alvorlige tilfeller) 8

Respiratorisk distress syndrom (RDS) Respiratorisk distress syndrom er en akutt lungesykdom som forekommer hovedsaklig hos premature, og da særlig hos de aller minste og mest umodne barna. De mest premature er også oftest de som blir mest syke. Symptomene starter vanligvis raskt etter fødselen med: hurtig pust, pressing, inndragninger, nesevingespill og behov for ekstra surstoff. Sykdommen skyldes at lungene ikke er fullt utviklet og dessuten mangler surfaktant (lungemodningsstoff). Dette fører til at lungene folder seg for dårlig ut. Tilstanden behandles med: tilførsel av surfaktant surstoff tilskudd respirator/cpap/hf Hjerneblødning Hjernemassen hos det premature barnet gir mindre støtte til blodårene som inngår i hjernesirkulasjonen. I visse situasjoner kan det derfor hende at barnet får hjerneblødning. De minste barna er mest utsatt. Symptomene kan være vage og uspesifikke. Derfor har hver avdeling en plan når hjernen til barnet skal undersøkes. Dette gjøres ved hjelp av ultralyd (CUL), på avdelingen med barnet liggende i seng/kuvøse. Den vanligste typen av hjerneblødning gir ingen varige mèn. Kroppen bearbeider hjerneblødning på samme måten som den bearbeider andre blåmerker. Noen barn kan allikevel få større blødning som kan føre til komplikasjoner. I slike tilfeller vil barnet kunne få hjelp av nevrokirurgi. RDS forekommer særlig hos de allerminste og mest umodne premature. Den vanligste typen hjerneblødning gir ingen varige mén. 9

Prematuritets retinopati = kuvøseblindhet = ROP Normalt skjer utviklingen av blodårene til øyebunnen de siste fire måneder av svangerskapet. Ved prematuritet er det risiko for at denne uviklingen fører til at det dannes unormale blodårer i netthinnen. Dette kan gi varierende grad av synsproblemer. Derfor undersøkes alle barn født før 32. uke av øyelegen for å vurdere om barnet vil kunne utvikle denne komplikasjonen og eventuelt trenge behandling. Alvorlig ROP kan uten behandling føre til alvorlig synshemning eller blindhet. Behandlingen er kirurgisk med laser.... i dag er det faktisk liten risiko ved denne typen operasjoner. Ductus arteriosus (PDA) Den blodåren som forbinder lungepulsåren med hovedpulsåren i fosterstadiet, skal normalt lukke seg i løpet av noen timer eller dager etter fødselen. Hos små premature kan denne forbindelsen imidlertid forbli åpen og i noen tilffeler føre til symptomer som: forverring av RDS kraftig puls hjertesvikt Når legene får mistanken om at ductus kan være fortsatt åpen vil de gjøre ulltralyd av hjertet for å bekrefte det. I slike situasjoner kan legen velge å observere uten å behandle, foreskrive et medikament for å fremskynde lukking av ductus, eller å anbefale kirurgisk operasjon. Dette kan høres foruroligende ut, men i dag er det faktisk liten risiko ved denne typen operasjoner. 10

Nekrotiserende enterokolitt (NEK) Noen få premature barn kan utvikle betennelse i tarmveggen som i verste fall kan føre til hull i tarmen. Symptomene er: generelle sykdomstegn utspilt mage og gallefarget mage innhold diare og/eller blod i avføringen NEK er en veldig alvorlig tilstand. Når legen mistenker NEK vil maten bli stoppet, og barnet vil få intravenøs ernæring. Barnet vil også få antibiotika. Noen barn vil trenge kirurgisk behandling, særlig dersom det går hull på tarmen. Den syke del av tarmen må fjernes. I slike tilfeller kan det også oppstå tarmproblemer senere i livet. Kronisk lungesykdom (CLD) eller bronkopulmonal dysplasi (BPD) Bronkopulmonal dysplasi (BPD) er en kronisk lungesykdom (CLD). Den starter i nyfødtperioden, hovedsakelig hos barn som har vært behandlet for alvorlig respiratorisk distress syndrom i respirator. Tilstanden fører til: hurtig, overfladisk pust inspiratoriske- og ekspiratoriske pipelyder, som ved astma Vanligvis stilles diagnosen hos de barna som fortsatt trenger ekstra surstoff omkring fødselstermindato. Noen barn vil trenge ekstra surstoff også etter at de reiser hjem. 11

Gastroøsofageal refluks (GØR) Etter at maten har kommet ned i spiserøret, vil ringmusklene som befinner seg langs spiserøret trekke seg sammen og muskelbevegelser vil danne bevegelsesbølger (peristaltikk). På den måten vil maten vi spiser skyves ned i magesekken. Hos premature barn er disse muskelbevegelsene svakere. Barnet kan ha følgende symptomer: brekninger, vanligvis etter måltid irritabilitet og dårlig tilvekst Tilbakestrømning (refluks) i spiserøret er regnet nærmest som normalt i en periode av barnets liv. Ved svært milde symptomer vil råd om mageleie eller hevet seng etter mating være nok. Ved sterke symptomer kan medikamentell behandling forsøkes. Sepsis Premature barn har som regel nedsatt immunforsvar. Dette kan føre til at barna for lettere en andre betegnnelse tilstander som kan være livstruende. Derfor kan dere oppleve at barnet i noen perioder vil få behandling med antibiotika (sepsis behandling). Behandlingen gis direkte i blodårene (intravenøs). 12

Respiratorisk syncytialt virus (RSV) Respiratorisk syncytialt virus, ofte kalt RS virus, er en av de viktigste årsakene til luftveisinfeksjoner hos små barn. Sykdommen opptrer særlig i tempererte strøk og er hyppigst i vintermånedene fra slutten av november til begynnelsen av april. Nesten alle barn har gjennomgått en infeksjon med RS virus før to års alder. Hvilke symptomer har barn med RSV infeksjon? ofte som en litt kraftig forkjølelse hos mindre barn: astmatisk pustebesvær med anstrengt respirasjon Diagnosen RSV infeksjon stilles ved å påvise virus i slim fra barnets nese og hals. Hvor alvorlig kan en infeksjon med RS virus være? Barn i første leveår trenger ofte sykehusinnleggelse i forbindelse med en RSV infeksjon. De barn som blir spesielt hardt angrepet, er ofte barn som har svekket motstandskraft fra før, for eksempel barn som har vært født svært for tidlig, og barn som kan ha en svekket lungefunksjon av andre grunner. Å få et prematurt barn kan være en stor påkjenning. Hvordan behandles en RSV infeksjon? Behandlingen er først og fremst symptomatisk med tilførsel av surstoff dersom barnet trenger det. Dessuten får barnet inhalasjoner for å løse opp slimet. Denne behandlingen må oftest gis på sykehus. Små barn som på grunn av pustebesværet har vanskeligheter med å spise, trenger også ofte intravenøs væske og ernæring. Kan barnet beskyttes mot RSV infeksjon? Vanlig hygieniske forebyggende tiltak minsker risikoen for smitte. I tillegg har forebyggende tilførsel av antistoff mot RSV til barn med økt risiko, vist at antall innleggelser i sykehus blir redusert. Barnet må imidlertid behandles før det utvikler sykdommen. Vurdering av om barnet kan trenge forebyggende behandling, gjøres av den barnelegen som følger barnet de første leveår. 13

Hjelp fra familie og venner Det kan ofte være vanskelig for foreldre til premature barn å forholde seg til venner og familie. Oftest vet de ikke hvordan de skal reagere på nyheten om at dere har fått et prematurt barn. Dere vil kanskje gi dem dette heftet, så de også kan lære seg å forstå bedre det premature barnet og dets plager og symptomer. Å få et prematurt barn kan også være en stor påkjenning for foreldrene. Dere bør derfor planlegge hvordan dere skal ta hånd om barnet hjemme i god tid før barnet blir skrevet ut fra sykehuset. Hva er viktig å passe på etter at barnet har kommet hjem? Dere vil sannsynligvis oppleve sterke og motstridende følelser (kanskje både fryd og redsel) når dere tenker på at barnet skal komme hjem. Dere kan være redde for at dere alene skal ta vare på barnet etter at det har blitt overvåket døgnet rundt av helsepersonell. Men legene vil ikke sende dere hjem uten at de er sikre på at barnet deres: greier å holde stabil temperatur tar til seg nok mat, enten ved amming eller flaskeernæring går fint opp i vekt har anfall med pustestans eller ustabil puls ikke ikke har behov for ekstra oksygen. Hvis barnet trenger ekstra oksygen, vil dere få opplæring i det utstyret dere trenger hjemme 14

Premature barn er veldig utsatt for luftveisinfeksjoner, og da spesielt i vintermånedene. Det er derfor best at dere den første tiden etter hjemkomst: ikke tar med barnet på store kjøpesentra i forskjølelsessesongen holder barnet unna store folkeansamlinger og steder det røykes. ikke inviterer hjem folk som er forkjølet forsikre dere om at besøkende har vasket hendene ber andre holde barna sine på avstand (ca. 2 m) fra deres barn, særlig hvis de er snørrete eller hoster Luftveisinfeksjon kan føre til at premature barn må innlegges på barneavdelingen. Det er flere typer virus (RSV, influensa, parainfluensa, metapneumovirus) som kan forårsake lungebetennelse eller pustestopp. Hos eldre barn og voksne er symptomene meget sparsomme, og kan ligne på en vanlig forkjølelse. Premature barn er veldig utsatt for luftveisinfeksjoner. Barnets vekst og utvikling Hva fremtiden vil bringe for ditt barn, er det vanskelig å spå. Bare tiden kan vise om vekst og utvikling vil være påvirket av at barnet var født for tidlig. Noen barn vil trenge i en periode ekstra tilskudd med proteiner (energi bomber) for å vokse. Alle barn med vekt < 2500 g vil trenge ekstra vitaminer og jern frerm til 1 års alder. Mange for tidlig fødte barn vil helt til to-tre-års alder kunne ta igjen det de ligger etter i lengde og vekt sammenliknet med et barn født til termin. Noen vil imidlertid vokse langsommere og noen kan også forbli små som voksne. Husk at barnet ditt er født for tidlig og derfor ikke uten videre kan sammenliknes med barn født til normal tid (termin). Derfor bruker vi "korrigert alder" når vi skal vurdere utviklingen, dvs. vi regner barnets alder fra den dagen det skulle vært født. Premature barn viser som oftest den samme utviklingsstigen med de samme milepælene som barn født til termin, bare at utviklingen kan gå noe senere. Gjennom å kjenne ditt barns behov og vaner, kan du hjelpe det til best mulig å utnytte de potensialene som er der. Premature barn viser som oftest den samme utviklingsstigen som barn født til termin. 15

Å bevare helsen til barnet ditt Vaksinasjoner er viktig for fremtidig helse. Vanligvis kan premature barn få de samme vaksinene og til samme tid som andre barn. Hvis dette ikke er tilfelle, vil barnelegen som følger barnet gi deg råd. Disse møter du på sykehuset: barnehjelpepleier Pleiepersonell med spesialkompetanse i pleie av barn. barnelege Generell spesialist i barnesykdommer. ernæringsfysiolog Helsearbeider med spesialkompetanse i ernæringsbehov. fysioterapeut Person med spesialkompetanse i muskel- og bevegelsesproblemer. intensivsykepleier Sykepleier med spesialkompetanse i intensivmedisin. neonatolog Barnelege med spesialkompetanse i behandling av premature barn. nevrolog Lege med spesialkompetanse innen sykdommer i hjernen og nervesystemet. oftalmolog Øyelege, spesialkompetanse i øyesykdommer. primærsykepleier Sykepleier med hovedansvaret for ditt barn. kardiolog Lege som er spesialist i hjertesykdommer. 16

De vanligste forkortelsene og uttrykk som brukes på sykehuset A alveolene (lungeblærer): Druelignende strukturer ytterst på lungetreet. Omkring alveolene ligger kapillærene (et nettverk av små blodkar). Hver gang vi puster inn fylles alveolene med luft som er rik på oksygen. Oksygenet suges gjennom alveolenes tynne vegger og inn i blodårene og derfra transporteres det videre til hele kroppen. Alle kroppens celler er avhengige av oksygenet for å kunne utføre oppgaver. Det blodet som kommer tilbake til lungene fra kroppen er rik på karbondioksid. Dette er et avfallsprodukt som kroppen fjerner ved å puste ut. anemi: Blodmangel. antistoffer: Produseres av forsvarscellene (hvite blodlegemer) Er viktige i kampen mot inntrengere som f.eks. bakterier og virus aorta: hovedpulsåren som har sitt utløp fra venstre hjertehalvdel. atelektase: Sammenfall av lungeblærer. apné: Pustestopp som varer lengre enn 20 sekunder. Ofte med påfølgende hemning i hjerteaksjonen (lavere puls). B bilirubin: Gult pigment, dannes ved nedbryting av hemoglobinet i de røde blodlegemene. Store mengder av dette stoffet avleires i huden og forårsaker gulsott med den karakteristiske gule hudfargen. BiPAP: Apparat til skånsomt pustehjelp med to nivåer av positiv luftveistrykk. Luftstrøm leveres gjennom stikk-kontakt i nesen eller nesemaske. blodtrykk: Det trykket som blodet strømmer med gjennom blodårene. Blodtrykket bestemmes særlig av hjertet. Hvis hjertet slår svakt vil trykket være lav. Vi skiller mellom overtrykket (det systoliske) og undertrykket (det diastoliske). blodsukker: Konsentrasjon av glukose i blodet. Blodsukkernivået reguleres av insulin. Hvis blodsukkernivået er lavt, vil kroppen mangle energi til å utføre forskjellige oppgaver. Hvis blodsukkeret er høyt, vil sukker kunne skilles ut i urinen. blodtransfusjon: Intravenøs tilførsel av røde blodlegemer fra en frisk giver. bradykardi: Langsom hjertefrekvens. bronkiolitt: Betennelsesprosess i de små luftveiene i lungene, oftest forårsaket av virus. bronkopulmonal dysplasi (BPD): Lungesykdom som fører til pusteproblemer med behov for ekstra tilførsel av oksygen. Ligner til forveksling på astma og er en kronisk lungesykdom (CLD). C CPAP: Kontinuerlig, positivt luftveistrykk. Luftstrøm som gis gjennom en "stikkontakt" i nesen for å holde lungene utspilt og lette pustearbeidet. Gir også mulighet til å tilføre barnet ekstra surstoff ved behov. CUL (Cerebral ultralyd): Ultralyd undersøkelse av hjernen. Lyd bølger fra ultralyd apparatet sendes gjennom fontanellen (naturlig åpning i hodeskallen) og fanges tilbake. På skjermen dannes det ekko bilde av indre strukturer. D diabetes: Sykdom som oppstår når bukspyttkjertelen svikter i sin funksjon og ikke produserer nok insulin. Uten insulin kan ikke glukose (sukker) komme inn i kroppens celler og blodsukkernivået blir derfor høyt. duktus arteriosus (PDA): Blodåre som i fosterlivet leder blodet utenom lungene og som skal lukkes innen noen få dager etter fødselen. B A C 17

H F feber: Forhøyet kroppstemperatur, mer enn 38 grader målt i endetarmen. fototerapi: Behandling med ultrafiolett lys for å redusere mengden av bilirubin i blodet føtal lungevæske: væske produsert i lungene før fødselen. G gestasjon: Tiden tilbrakt "in utero" (i livmoren) mellom befruktningen og fødselen. gulsott: gul misfarging i huden forårsaket av billirubin avleiringer. H Hjerneblødning: Blødning i hjernen. Blødning kan deles inn i grader (1-4), avhengig av alvorlighet. HF (high flow): Apparat til puste hjelp. Luft strøm levres gjennom nesekateter og luften er fuktet og kan berikes med ekstra oksygen om nødvendig. I Immunisering: Vaksinasjon, behandling som gis for å stimulere immunsystemet til å produsere antistoffer og beskytte mot infeksjon. intensiv nyfødtenhet: Spesialavdeling for behandling av syke nyfødte. intravenøs (IV): Gitt direkte i blodårene. K komputer tomografi (CT): Datastyrt røntgenteknikk som brukes til å ta bilde av innvendige strukturer Bevegelser under undersøkelsen skaper bilder som kan være vanskelig å tolke. korrigert alder: Alder beregnet ut i fra fødselstermin (ikke fødselsdato). kronisk lunge sykdom (CLD): Lungesykdom med pusteproblemer også kalt for bronkopulmonal dysplasi (BPD). kuvøse: "Hus" for premature barn med temperatur-, fuktighets- og oksygenregulering kengurumetoden: stimulering gjennom hudkontakt ved at barnet plasseres på foreldrenes bryst. M magnetisk resonans (MR): Teknikk som bruker magnetiske felt for å lage et bilde av innvendige strukturer. Krever absolutt ro for å kunne skape teknisk tilfredsstillende bilder. mekonium: Barnebek, den første avføringen. N nekrotiserende enterokolitt (NEC): Betennelsesprosess i deler av tarmsystemet. O oksygenkateter: Tynn plastslange som brukes for å tilføre konsentrert oksygen. otoakustiske emisjoner (OAE): Undersøkelse metoden for hørseltest. P prematuritetsretinopati (ROP): Sykdom i blodårene i øyebunnen. Kan i verste fall føre til blindhet. pneumoni: lungebetennelse. prematur: For tidlig født, født før fullgåtte 37 uker, dvs. mere enn 21 dager før beregnet termin. profylakse: Forebyggende behandling. pulmonal arterie: Blodåren som leder blod fra høyre hjertehalvdel til lungene. pulmonal hypertensjon: Tilstand hvor trykket i lungekretsløpet er høyt og derfor begrenser surstoff diffusjon (overgang) fra lungeblemmer til lungeblodkar. 18 KO

R røde blodlegemer: Blodceller som frakter oksygen rundt i kroppen. respirator: Pustemaskin som sørger for luftbevegelse inn og ut av lungene. respirasjons distress syndrom (RDS): Pusteproblemer som oftest oppstår i umodne lunger med surfaktant mangel. refluks: Lekkasje av surt mageinnhold opp i spiserøret. røntgen: Teknikk som bruker røntgenstråler for å fremstille et bilde av innvendige strukturer. S sepsis: Blodforgiftning forårsaket av bakterier. scoop: Monitor der man registrerer og avleser utvalgte parametere som blodtrykk, pustemønster, hjertefrekvens o.s.v. sonde: Tynn plastslange som føres gjennom nese eller munn ned i magesekken for å tilføre næring til de som ikke kan suge selv. surfaktant: Lungemodningsstoff som reduserer overflatespenningen i lungeblærene og forebygger sammenklapning. T terminbarn: Barn født mellom 37 og 41 svangerskapsuke. transient takypne: Rask respirasjon hos nyfødte som gradvis bedres etter fødselen. trakeostomi: Kirurgisk laget hull i luftrøret bl.a. for å behandle kronisk lungesykdom. tube: Plastrør f.eks. brukt til å koble barnet til respirator, såkalt endotrakeal tube. U ultralyd: Undersøkelses metode hvor indre organer vises på fremstilles ved hjelp av lydbølger. utviklingsmilepælen: Utviklingsstigen; viktige trinn i barnets utvikling som å rulle, sitte, krabbe og å gå. V ventilator: Se respirator. Ø ødem: Hevelse Ø 19

Lykke til! Ødegaard reklame & design as - 3158-2015